HOVEDPRINSIPPER FOR UTFORMING AV SKOLESTRUKTUR I VEST-AGDER

Arkivsak-dok. 14/00217-5 Saksbehandler Arly Hauge Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for kultur og utdanning 11.03.2014 HOVEDPRINSIPPER FOR UTFORMING AV SKOLESTRUKTUR I VEST-AGDER Fylkesrådmannens forslag til vedtak A) Hovedprinsippene legges til grunn for videre arbeid med skolebruksplanene. Skolestørrelse og fordeling av programområder og sammensetning av elevgrupper Videregående skoler bør ikke ha mindre enn 300 elever, eller flere enn 1200 elever. Skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram bør ha minst 3 paralleller. Det bør legges til rette for skoler med en god blanding av jenter og gutter. Det bør legges til rette for kombinerte skoler Kombinerte ungdoms- og videregående skoler kan vurderes der forholdene ligger til rette for det. Fagmiljø (sammensetning av fagtilbud og kollegium) Fagtilbud og fagmiljø bør styrkes ved at de konsentreres til færre skoler Dimensjonering av fagtilbud bør samsvare med arbeidslivets behov i fylket og egen region. Programområdene BA, HO, TIP, ST, SS, RM, EL og DH bør være representert i alle regioner. Programtilbud bør fordeles slik at naboskoler i større grad fremstår som positive alternativer enn som konkurrenter Fagtilbudet bør legge til rette for at elevene kan få et helhetlig opplæringsløp på samme skole. Geografisk lokalisering Elever på VG1 (16 år) bør kunne bo hjemme Det bør legges til rette for gode kollektive løsninger innen skoleskyss og elever bør ikke ha mer enn 1 time reisetid fra hjemsted til skole. Skolestrukturen bør samsvare med nåværende og planlagte endringer i infrastrukturen og regionsentra strukturen (By/tettsted) 1

Skoletomt og skolebygg Gode eksisterende skolearealer bør utnyttes Det bør arbeides for at skoler kun har 1 lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuelle sammenslåing) Skolebygg bør eies. (Idrettsanlegg og andre samlingsarealer kan leies) Skolene bør ha god funksjonalitet med god kobling mellom pedagogikk og arkitektur. Skolene bør være fleksible og ta høyde for elevtallsendringer. Vedlegg: Høringssvar fra - Utdanningsforbundet i Vest-Agder - Utdanningsforbundet, Vågsbygd videregående skole - Ungdommens fylkesutvalg i Vest-Agder - Elev- og lærlingeombud i Vest-Agder - Hovedverneombudet i Vest-Agder - Vennesla vgs - Tangen vgs - Kristiansand katedralskole Gimle - Kvadraturen skolesenter - Vågsbygd vgs - Søgne vgs - Mandal vgs - Byremo vgs - Lister vgs 2

1 Sammendrag Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Det er ventet at regionen har et økende behov for både fagarbeidere og høyere utdannet arbeidskraft i fremtiden. Det vil være et mål at dimensjonering og plassering av fagtilbud bør samsvare med arbeidslivets behov både lokalt og regionalt. Hovedprinsippene for utforming av skolestruktur må bygge opp om disse målsettingene samtidig som de skal sikre en bærekraftig, økonomisk, fremtidsrettet og stabil skolestruktur. De overordnede prinsippene har en prinsipiell tilnærming. Hva sikrer god opplæring i et langsiktig perspektiv både faglig og med tanke på drift. Prinsippene vil ikke dekke alle forhold ved en skolestruktur. Noen vil stå motsetning til hverandre og noen må vektlegges ulikt i ulike regioner. Hovedprinsippene skal være veiledende når strukturalternativer skal vurderes. I arbeidet med overordnede prinsipper ser en ikke grunn for å vurdere endring av inntaksmodell karakterbasert inntak innenfor de fire inntaksregionene Kristiansand, Vennesla, Lindesnes og Lister. En legger derfor til grunn at denne videreføres. Når det ellers i dokumentet henvises til regioner menes det her tredeling i Kristiansandsregionen, Lindesnesregionen og Listerregionen. Forslaget som legges fram har vært på høring. Alle tilbakemeldinger er lagt ved som vedlegg. I hovedsak gir høringssvarene stor grad av tilslutning til dokumentets innhold. Noen presiseringer er tatt inn i dokumentet, andre er innarbeidet i forslag til prinsipper. I tillegg er det løftet frem generelle tema som forutsigbar og tidlig involvering av ansatte og elever i arbeid med skolestruktur. 1.1 Prinsipper for vurdering av skolestruktur i Vest-Agder 1.1.1 Skolestørrelse og fordeling av programområder og sammensetning av elevgrupper Videregående skoler bør ikke ha mindre enn 300 elever, eller flere enn 1200 elever. Skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram bør ha minst 3 paralleller. Det bør legges til rette for skoler med en god blanding av jenter og gutter. Det bør legges til rette for kombinerte skoler Kombinerte ungdoms- og videregående skoler kan vurderes der forholdene ligger til rette for det. 1.1.2 Fagmiljø (sammensetning av fagtilbud og kollegium) Fagtilbud og fagmiljø bør styrkes ved at de konsentreres til færre skoler Dimensjonering av fagtilbud bør samsvare med arbeidslivets behov i fylket og egen region. Programområdene BA, HO, TIP, ST, SS, RM, EL og DH bør være representert i alle regioner. 3

Programtilbud bør fordeles slik at naboskoler i større grad fremstår som positive alternativer enn som konkurrenter Fagtilbudet bør legge til rette for at elevene kan få et helhetlig opplæringsløp på samme skole. 1.1.3 Geografisk lokalisering Elever på VG1 (16 år) bør kunne bo hjemme Det bør legges til rette for gode kollektive løsninger innen skoleskyss og elever bør ikke ha mer enn 1 time reisetid fra hjemsted til skole. Skolestrukturen bør samsvare med nåværende og planlagte endringer i infrastrukturen og regionsentra strukturen (By/tettsted) 1.1.4 Skoletomt og skolebygg Gode eksisterende skolearealer bør utnyttes Det bør arbeides for at skoler kun har 1 lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuelle sammenslåing) Skolebygg bør eies. (Idrettsanlegg og andre samlingsarealer kan leies) Skolene bør ha god funksjonalitet med god kobling mellom pedagogikk og arkitektur. Skolene bør være fleksible og ta høyde for elevtallsendringer. 2 Bakgrunn Fylkestinget har vedtatt å igangsette en større utredning i forbindelse med nybygg og ombygging av skoler i Kristiansandsregionen for å imøtekomme den forventede vekst fra 2020. En kartlegging av mulighetene i Kristiansandsskolene viser at det foreligger utbyggings- og ombyggingsmuligheter ved alle skolene som kan gi økt kapasitet. Dette må sees i sammenheng med alternative planer for Søgne. I listerregionen er det vedtatt å igangsette en vurdering av skolestruktur og antall undervisningssteder. Før videre arbeid ønsker Hovedutvalg for kultur og utdanning å få nedfelt noen hovedprinsipper som skal ligge til grunn for hvordan man bygningsmessig og innholdsmessig best utformer de videregående skolene i Vest-Agder, og som kan danne grunnlag for utvikling av en skolebruksplan. Lister, Lindesnes og Kristiansand utgjør tre regioner som særlig med hensyn til befolkningsgrunnlag og geografisk utbredelse, fremstår som svært ulike. Alle regionene har sentrums- og distriktsproblematikk. Disse kan illustrere med følgende spørsmål: Hva er sentrum i Lister? Hvilken rolle spiller Byremo videregående skole for lokalmiljøet? Hvordan skal Søgne og Vennesla samspille med sentrumsskoler og eventuelle nye bydelsskoler i Kristiansand? Foreliggende saksdokument legges frem som et grunnlag for en slik debatt. I tillegg til en generell omtale av skolebygg og lokalisering av skoler, problematiseres sammensetning av elevmassen på en skole, sammensetning av et kollegium på en skole og de rammene som følger av at man bare skal planlegge for et begrenset antall elever og at disse skal fordeles på mange store og små utdanningsprogram. Vedtak om geografisk eller karakterbasert inntak vil kunne påvirke effekten av beslutningene. 4

3 Elevtallsprognoser 1. Figur 1 Elevprognosene fram til 2030 viser at vi får en topp i elevgrunnlaget rundt 2012 14, før antall elever synker ned mot et minimum rundt 2020. I strategisk sammenheng må en imidlertid være oppmerksom på at etter 2020 vil antall elever i aldersgruppen 16 18 år igjen øke både i Lindesnes- og Kristiansandsregionen. I Listerregionen får vi en forbigående økning før kurven igjen peker noe nedover. Samlet sier prognosen at elevgrunnlaget vil øke med ca. 550 personer i perioden fra nå til 2030. Figur 2 I Kristiansandsregionen ser vi de største endringene. Fra et utgangspunkt med elevgrunnlag på 4360 i 2012 går utviklingen først nedover til 4030 i 2020, før det igjen stiger opp til nesten 4800 i 2030. De samme utviklingstrekkene finner vi også i inntaksregion Vennesla og Lindesnes, selv om tallene der er mindre. I begge disse inntaksområdene sier prognosen at elevgrunnlaget vil være i underkant av 100 personer høyere i 2030 enn i dag. I Listerregionene ser vi en tilsvarende reduksjon i den samme perioden, ca. 100 færre. 1 Strategisk plan for videregående opplæring i Vest-Agder 2012 2020. 5

4 Skolestruktur Denne skolestrukturplanen skal danne et grunnlag for beslutninger om hvordan skolene kan fordeles geografisk i Vest Agder, hvordan utdanningsprogrammene bør fordeles for hele-, og i ulike deler av fylket, hvilke tilbud som gis på den enkelte skole og eventuelt hvordan skolene skal være sammenliknet med hverandre. I prosessen må det tas stilling til hvor store skolene skal være, om det er noe som bør være felles for alle skoler og i hvilke grad skolene eventuelt må, eller bør være forskjellige fra hverandre. Beslutninger om en slik skolestruktur påvirker både elevmassen og sammensetningen av kollegiet på den enkelte skole. Dette er faktorer med betydning for lærings- og arbeidsmiljø og må derfor tas hensyn til i strukturdebatten. Trenden i Norge synes å være sammenslåing av skoler 2 og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer og sammenliknet med tidligere bygges det i dag forholdsvis store videregående skoler. Eksempelvis i skolebruksplan for Hordaland og Aust-Agder 3, pekes det på 12-1500 elever som en øvre grense, mens andre fylker som Vestfold har elevtall rundt 2000. Videregående skole har til sammen et sammensatt tilbud av programområder. Innen studiespesialisering og brede yrkesfaglige programmer pekes det fra flere hold, på at fire paralleller er tilstrekkelig, men nødvendig, for å kunne tilby tilstrekkelig bredde innen et programområde. Dette gir store skoler. Noen programmer er imidlertid i seg selv betydelig smalere og krever derfor færre paralleller. Store skoler viser seg å være økonomisk gunstig, så også i vårt fylke. Ledergruppene blir større og mer robuste og kan opprette spesialister, noe som letter kompetansespenn for avdelingslederne. Dette er begge faktorer som peker i retning av større enheter. Bosettingsmønsteret i Vest-Agder og andre distriktshensyn, kan peke i retning av et behov også for mindre enheter. Vest-Agder fylkeskommune har nedfelt politisk beslutning om robuste bærekraftige skoler som bygger opp om mangfold, samhandling, kompetanse, læringsmiljø og fleksibilitet og som er store og heterogene nok til å være robuste for endringer. Elevsammensetning, sammensetning av kollegiet samt fordeling av programområder og samspill mellom disse internt og eksternt, fremsettes som viktige faktorer for å oppnå dette. Disse faktorene belyses derfor i det følgende. 4.1 Sammensetning av elevgruppe Både internasjonal forskning og Utdanningsdirektoratet fremhever at elever lærer best i heterogene elevgrupper og at nivådifferensiering ikke er et virkemiddel for å oppnå bedre læringsresultater (Hattie 2009, Nordahl 2012). Derfor fordeles elevene normalt etter andre kriterier enn evnenivå og skoleprestasjoner. Skolens formål om å utligne forskjeller og utvikle toleranse (L93) peker også i retning av at et skolemiljø bør gjenspeile samfunnet for øvrig med hensyn til kjønn, etnisitet, religion osv. Dette er faktorer som kan ha betydning for hvordan en planlegger sammensetningen av en elevgruppe på en skole. Skal hver skole gjenspeile samfunnet, eller er det forhold som peker i retning av at skolene skal være ulike på 2 Endringer i landskapet: http://www.udir.no/upload/statistikk/statistikknotater/statistikknotat_13_2.pdf?epslanguage=no 3 Skolebruksplan Aust-Agder: http://www.austagderfk.no/pagefiles/64990/skolestruktur%20og%20utfordringer.pdf Skolebruksplan Hordaland: http://www.hordaland.no/global/forside/dokument/12/skolebruksplan201225.pdf 6

dette området og ivareta ulike yrkesgrupper eller andre grupperinger av befolkningen? 4.1.1 Gjennomføringsevne Slik videregående skole fungerer i dag viser statistikken at en elevs grunnskolepoeng i stor grad predikerer sannsynlighet for muligheten til å gjennomføre videregående skole. Figur 1 viser at med karakteren 3 i snitt ut fra grunnskolen er det bare 3 eller 4 av 10 som oppnår fullført og bestått i løpet av 5 år, avhengig av om de søker yrkesfaglige eller studieforberedende utdanningsprogram. Dette er imidlertid en markert forbedring fra 2005 kullet. 4 Gjennomføring i videregående skole: Figur 3 Prosentandel av elevgruppa som består innen 5 år på nasjonalt nivå delt inn etter programområde, yrkesfag eller studieforberedende, og antall grunnskolepoeng. Omfatter 2007 kullet, fullført og bestått innen 2012. Andel elever med lave grunnskolepoeng fordeler seg ikke likt mellom de ulike utdanningsprogram. For 2007-kullet i Norge var det ti ganger flere elever med 50 grunnskolepoeng eller mer som begynte på studieforberedende utdanningsprogram sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram, og det var seks ganger flere elever med mindre enn 35 grunnskolepoeng som begynte på yrkesfag enn studieforberedende utdanningsprogram (figur 3). Figur 4 viser fordeling av elevene etter inntakspoeng på ulike utdanningsprogram i Vest-Agder skoleåret 2012-2013. Mens Idrett og Musikk, dans og drama har under 1 % i laveste kategori, har program som Salg og service, Teknikk og industriell produksjon, Restaurant og matfag, Bygg og anleggsfag godt over 30 %. Forutsetningene i et elevmiljø vil derfor i stor grad varierer i tråd med hvilke utdanningsprogram skolen tilbyr. 4 Gjennomføringsbarometeret: http://www.udir.no/upload/statistikk/gjennomforing/gjennomforingsbarometeret_2013_2.pdf?epslanguage=no 7

Elevenes forutsetninger skoleåret 2012-2013 ( Vest-Agder ). Andel er oppgitt i prosent. ID MD ST BA DH EL HO MK NA RM SS TP Gjennomsnitt karakter poengsum 45,0 47,0 44,5 32,5 34,3 40,0 34,7 42,8 36,2 32,7 32,0 31,8 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 17,1 31,8 20,6 0,2 1,5 1,6 0,8 7,7 3,4 0,8 0,0 1,2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 68,4 57,7 58,6 13,7 18,8 52,3 21,7 68,4 31,8 17,5 10,0 11,7 Grunnleggende komp. (30 - < 40 poeng) 14,2 10,0 19,6 51,2 56,9 41,9 55,4 21,2 42,0 47,6 56,2 48,7 Enkel kompetanse (< 30 poeng) 0,3 0,5 1,2 34,9 22,8 4,2 22,1 2,7 22,7 34,1 33,8 38,4 Figur 4 Andel av elever fordelt etter grunnskolepoeng på de ulike utdanningsprogram. Det viser seg også at det er flere gutter som kommer ut av grunnskolen med lave grunnskolepoeng og at de fleste av disse søker til yrkesfaglige utdanningsprogram (figur 5). Elevenes forutsetninger skoleåret 2012-2013 (Vest-Agder) Gutter Jenter Gjennomsnitt karakterpoengsum 38,2 41,8 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 6,5 % 16,4 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 39,7 % 47,0 % 3 Grunnleggende kompetanse (30- < 40 poeng) 37,3 % 29,0 % 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) 16,5 % 7,6 % Figur 5 Andel gutter og jenter fordelt etter grunnskolepoeng. 4.1.2 Kjønnsfordeling Gutter og jenter fordeler seg ulikt mellom utdanningsprogrammene. Bygg og anlegg, Elektro og Teknikk og industriell produksjon har tett på eller over 90 % gutter, mens Helse og oppvekst og Design og håndverk har over 90 % jenter (figur 6). Kjønnsfordeling, videregående skole i Vest-Agder 2012-2013 Programområde Andel gutter Andel jenter Idrettsfag 54,68 % 45,32 % Musikk, dans og drama 25,70 % 74,30 % Studiespesialisering 43,88 % 56,12 % Bygg- og anleggsteknikk 96,81 % 3,19 % Design og håndverk 3,13 % 96,88 % Elektrofag 95,28 % 4,72 % Helse- og oppvekstfag 9,83 % 90,17 % Medier og kommunikasjon 38,23 % 61,77 % Naturbruk 29,63 % 70,37 % Restaurant- og matfag 45,00 % 55,00 % Service og samferdsel 58,98 % 41,02 % Teknikk og industriell produksjon 87,88 % 12,12 % Figur 6 Fordeling av gutter og jenter på programområder i Vest-Agder skoleåret 2012-2013 8

Både kjønnsfordeling og elevenes gjennomføringsevne avhenger derfor av hvilke utdanningsprogram en skole tilbyr. 4.1.3 Kontinuitet Flere av utdanningsprogrammene har få elever og kan derfor ikke tilbys med alle retninger på alle skolene. Studieforberedende utdanningsprogram er med få unntak utbygd med et fullstendig løp på den enkelte skole, mens på yrkesfaglige utdanningsprogram er det vanlig at elevene må skifte skole mellom Vg1 og Vg2. I stor grad er det de største skolene i de sentrale områdene som tilbyr flest Vg2 tilbud. Dette medfører at elevmassen på yrkesfag har større utskiftning hvert år som følge av at mange bare går to år i skole og i tillegg må bytte skole mellom hvert år. Mens de treårige løpene inne MDD, ID og ST normalt bare skifter ut en tredel av elevene hvert år, vil tilsvarende tall for yrkesfag kunne bli 3/4 hvis halvparten av elevene til Vg2 tilbudet skifter skole. Den store utskiftning av elever er en utfordring for utvikling av elevmedvirkning, en faktor som er viktig for skoleutvikling (Hattie 2012, Nordahl 2012). Bytting av skole utfordrer også systemet for tett oppfølging av de elevene som trenger det mest. Skolens identitet svekkes ved at elevene ikke opparbeider seg tilhørighet i samme grad. På sikt vil dette trolig påvirke den enkelte skoles attraktivitet og renommé. 4.2 Sammensetning av kollegium Utvikling av et profesjonelt samarbeidende kollegium og det å ta i bruk og tilegne seg ny kunnskap om ledelse, formidling og læring, beskrives som en av skolens hovedutfordringer (Roald 2012, Nordahl 2012, Ogden 2012). Skolen presterer svært ujevnt (Hargreaves 2012, Roald 2012) og det sies at hvis alle hadde gjort det samme som de beste lærerne, ville resultatene i Norsk skole vært svært gode. Hvordan kan vi øke læringen internt i skolen slik at det vil omfatte alle? Skal sammensetningen av et kollegium være mest mulig likt, eller er det et poeng at det skal være ulikt fra skole til skole? Andel elever på studieforberedende utdanningsprogrammer ser ut til å være positivt korrelert med skolekvalitet, noe som peker i retning av at kombinerte skoler gir best løsning totalt (Falch og Strøm 2013). Erfaringen fra Mandal er at selv om det den gang var mange som uttrykte stor motstand mot sammenslåing av gymnaset, handelskolen og yrkesskolen, er det vel få som ville ha reversert denne prosessen i dag. Rektorgruppa i VAF mener en kombinert skole forutsetter minimum 40 % av elevene fra hver av hovedretningene yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. Ut fra rapporten om skolekvalitet ser det ut til at andel studieforberedende er mest kritisk (Falch og Strøm 2013). 4.2.1 Samarbeid innen- eller mellom fagmiljøer? Ved sammensetning av et kollegium kan det bli spørsmål om i hvilke grad en skal prioritere størrelse på det enkelte fagmiljø eller bredde i total kompetanse ved skolen. Hvis en vil prioritere størrelse på fagmiljø er antall paralleller i utdanningsprogrammene viktig. Eventuelt kan man sette sammen utdanningsprogram med overlappende kompetansebehov slik som flere 9

studieforberedende utdanningsprogram på samme skole eller yrkesfag som på ulike vis er beslektet, eksempelvis Elektro og Teknikk og industriell produksjon. Samarbeid på tvers av fag kan bygges opp rundt fag som også samarbeider i samfunnet for øvrig, eksempelvis Byggfag og anleggsfag og Elektro innen tekniske fag eller Design og håndverk og Musikk, dans og drama innen kunstfagene. På den annen side kan en prioritere en sammensetning av programområder som utfyller hverandre. Eksempelvis vil Elektro og Helse og oppvekstfag bidra til å utligne skjeve kjønnsfordelinger både i personal og elevgruppe, mens Studiespesialisering og tekniske fag vil åpne for sammenknytning av realfag og teknologifag og gi mulighet for utvikling av typiske ingeniørfag. Hvis en ser videregående skole i fylket under ett, er vi da tjent med å ha et stort fagmiljø lokalisert på en skole? Det kunne hevdes at dette da kunne drive utviklingsarbeid til det beste for hele fylket. I så fall, hvilke forutsetninger må være tilstede for at dette skal fungere? Mye tyder imidlertid på at utviklingen i skolen er av mer tverrfaglig karakter. Ved konstruksjon av de ulike fag- og tverrfaglige miljøer må en ta hensyn til at tilbudet skal bli best mulig for flest mulig og at skolene skal eksistere parallelt og gis samme mulighet for utvikling. 4.2.2 Yrkeserfaring og kompetanse Lærere i videregående skole rekrutteres fra mange ulike yrkes- og utdanningsbakgrunner. Lærere ved yrkesfag rekrutteres fra yrkeslivet, mens fellesfaglærere og lærere i programfag på studiespesialisering i stor grad rekrutteres fra de ulike lærerutdanningsprogrammene. Disse ulikhetene medfører både aldersforskjeller og forskjeller i erfaringsbakgrunn. Lærere med bakgrunn utenfor skoleverket har i mange tilfeller deltatt i tverrfaglige prosjekter og utviklingsoppdrag sammen med andre kolleger. Dette er verdifullt også for et skolekollegium. Det bør derfor stilles spørsmål om hva den enkelte faggruppe tilfører et kollegium og om totalen blir bedre ved at dette blandes eller segregeres. 4.2.3 Rekruttering Rekruttering synes lettere til store fagmiljøer. Dette taler for større miljøer. Hvis en skole i samme område er markert større enn andre, vil dette kunne forskyve søkningen fra de mindre mot det store. For å rekruttere til alle skolene bør dette momentet tas med. Både av hensyn til rekruttering, stabilitet og utvikling, må alle miljø være av en viss størrelse. 4.3 Skolestørrelse og fordeling av programområder Internasjonal forskning gir ikke entydige svar på hva som er mest gunstig skolestørrelse. Hva som oppfattes som en stor skole varierer fra land til land, men det synes å være dokumentert at skoler mellom 600 og 900 er en god størrelse med moderat positiv effekt på elevenes læring (Hattie 2009). Generelt er skoler for yngre barn mindre enn for eldre og det kan synes som om skoler med store utfordringer kan ha nytte av å ikke være for store. Norge har i internasjonal sammenheng mange små skoler. En skole består av flere parameter som kan knyttes til størrelse: elevtall, økonomi, antall ansatte og kompleksitet i programtilbud. Økonomi, antall ansatte og elevtall 10

henger nøye sammen med fordeling av studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Mye studieforberedende medfører at en skole får mange elever, mens mye yrkesfag medfører at en skole får mange ansatte. Fordeling på Programområder i Vest-Agder Programområde Antall Vg1 i VAF Elevtall Vg1 BA Bygg- og anleggsteknikk 16 240 5 DH Design og håndverk 7 105 3 EL Elektrofag 10 150 6 HO Helse- og oppvekstfag 21 315 7 ID Idrettsfag 5 150 3 MD Mus/dans/drama 2,5 75 2 MK Medier og kommunikasjon 7 210 3 NA Naturbruk 2 30 1 RM Restaurant- og matfag 6 90 3 SS Service og samferdsel 6,5 98 4 ST Studiespesialisering 34 1020 9 TP Teknikk og ind. produksjon 17 255 7 Sum 134 2738 4,42 Figur 7 viser antall Vg1 innen de ulike utdanningsprogrammene i Vest-Agder. Antall skoler som tilbyr Studiespesialisering er det desidert største utdanningsprogrammet fulgt av HO, TP og BA som nummer to (figur 7). Disse programmene lar seg derfor spre på de fleste skolene. De minste programmene slik som MDD, NA, MK og ID kan ikke tilbys mange steder. Sentralisering av tilbud trekker elever ut fra distriktene. Omfang og effekten av dette må derfor vurderes. Antall elever setter en øvre grense for hvor stor en skole i et område kan være. I tettsteder der det kan være rom for mer enn en skole, kan diskusjonene om ønsket skolestørrelse bli reel. I denne vil en sammensetning av elevgruppe og kollegium være viktige moment. Kompleksiteten i utdanningsprogram kan sees på ulike måter. På ett vis blir skolen mer kompleks hvis den tilbyr mange utdanningsprogram, men samtidig medfører utdanningsprogrammene naturlige avdelinger som skaper tilhørighet innen en større helhet. Dersom hver avdeling i seg selv er stor nok til å utgjøre en slik enhet, medvirker dette til struktur. Hvis hver avdeling er for liten slik at den må slås sammen med andre programområder, medvirker dette til økt kompleksitet. Med andre ord, i små enheter skaper bredde større kompleksitet, mens i større enheter skaper avdelingsstrukturen orden. Dette kan ha betydning for ledelsesevnen. 11

4.4 Geografisk lokalisering - distrikt- og sentrumshensyn Det har vært et ønske at flest mulig skal få et rimelig bredt Vg1- tilbud nær sitt hjemsted, slik at de fleste kan bo hjemme minimum første år på videregående skole. 4.4.1 Distriktsskolene En skole som er enerådende i sitt distrikt får gjerne en annen posisjon enn der det eksiterer flere parallelle skoler. Eksempler på det første er Vennesla, Byremo og Mandal. I Kristiansand kunne dette vært typiske bydelsskoler, slik som for eksempel Vågsbygd kunne vært. En bydelsskole forutsetter trolig et bredere tilbud enn det Vågsbygd har i dag slik at skolen blir representativ for et tverrsnitt av lokalbefolkningen. Skolebyggene kan tilføre distriktene og bydelene viktige personer og arenaer også på kveldstid. Det å opprettholde distriktsskolene synes viktig særlig med hensyn på bosetting og lokal rekruttering. Tilbudet ved skolen bør dekke mest mulig av de lokale behovene både for elever og næringsliv. Det å trekke elever fra tettsteder ut i distriktet har vært prøvd flere steder, men har nok vist seg vanskelig. Eksempler er idrettsfag i Åmli. Et slikt tilbud bør derfor være godt gjennomtenkt og følges opp med hensiktsmessige virkemidler. Sirdal med sitt fagtilbud, sine anlegg, internat og samarbeid med kommunen er et eksempel på at dette lar seg gjøre. Generelt må vilkårene for distriktsskolene være annerledes enn for sentrumsskolene. Tilbud må kunne opprettholdes for et lavere antall elever, eller det må gjøres avtaler for større fleksibilitet for å kunne ta opp i seg den naturlige variasjon som forekommer i mindre utvalg. 4.4.2 Bydels- og randsoneskolene Randsoneproblematikk oppstår særlig der ungdom mot eget ønske sendes bort fra sentrum. Siden offentlig transport i stor grad er rettet mot sentrum, vil kapasiteten bort fra sentrum være god, men tidspunktene ofte ugunstige. Dette kan medføre forlenget skoledag for elever som må reise ut. Randsoneproblematikken forebygges ved tilpasset dimensjonering. Bydelsskolene kan på samme måte som distriktsskolene, skape en positiv tilhørighet og innta en viktig rolle i lokalsamfunnet. 4.4.3 Sentrumsskolene Av hensyn til kommunikasjon er det hensiktsmessig å legge spesielle tilbud i sentrum. Slik strukturen i videregående skole er lagt opp med brede Vg1- kurs og mer spesialiserte Vg2/3 - kurs kombinert med ønske om at flest mulig skal kunne ta Vg1 i egen region, medfører dette at mange elever bare går ett år på sentrumsskolene. Dette skaper en omskiftende elevmasse. Dette bør forebygges ved at de samme sentrumsskolene har noen forholdsvis store og stabile tilbud i tillegg til spesialiseringene. Dette kan danne grunnlag for et godt elevmiljø med god elevmedvirkning. Dette betyr at sentrumsskolene naturlig må bli ganske store. 12

Hvis det foreligger flere sentrumsskoler, rekrutterer disse naturlig både elever og ansatte fra samme område. Det betyr at disse skolene står i forhold til hverandre på en annen måte enn bydelsskoler og distriktsskoler som er del av eget lokalsamfunn. Det er derfor viktig at det avklares på hvilke måte sentrumsskolene skal sameksistere. På hvilke områder skal de være like og på hvilken måte ulike? Skal skolene konkurrere eller utfylle hverandre? Likeverdighet må være et mål. Lindesnesregionen med Mandal utgjør den midtre regionen, mens Kristiansand er sentrum for befolkningen. Hvilke strukturelle konsekvenser gir dette? 5 Skoletomt og skolebygg I en ideell verden kunne en se for seg et skoleanlegg med utearealer som inviterte til fysisk aktivitet, og som hadde nærhet til en natur som ivaretok både estetikk og naturvitenskapelige perspektiver, og samtidig hadde en fysisk nærhet og et samspill med aktuelle opplæringskontor og lokalt næringsliv (jfr. L93). Særlig innen yrkesfag kan det være urealistisk å skulle kunne tilby alle praksissituasjoner innen skolens ramme, eksempelvis pleie og omsorg, store betongkonstruksjoner eller nyvinninger innen teknologi. Nærhet og prioritering ved utplassering i næringslivet, bør sees i denne sammenheng. 5.1 Tomteareal Hvor stor bør en tomt være? Ulike programområder har ulike behov for bakkeareal med kjøreporter og utendørs areal. Noen programmer kan bygges i høyden, mens andre både av hensyn til logistikk, støy og støv, bør ligge på bakkeplan og kanskje mer avskjermet fra andre. 5.2 Skolebyggene Aktivitetene i videregående skole er svært ulike. På den ene siden har vi teoriundervisning, noe som er lite arealkrevende, mens programfag innen yrkesfag til dels krever store arealer. Disse lokalene varierer mye, eksempelvis elektronikkverksted, frisørsalong, storkjøkken, byggfagshall og mekanisk verksteder. Noen trenger kjøreporter og truck tilgang, stor takhøyde og transverskran, det kan være spesielle utfordringer knyttet til avsug, støvutskilling og gassanlegg. Noen har stor maskinpark, mens andre skal ha plass til å ta inn store objekter eller konstruere og bygge store objekter. De sistnevnte blir ofte stående å oppta plass over lengre tid og mye av dette kunne godt fungert i et industribygg slik det ville vært på en sammenlignbar arbeidsplass. Sentrumsskolene i Kristiansand, Tangen og Kvadraturen, har små tomter. Det er to store skoler med kompakte skolebygg der teorilokaler, fellesarealer og verkstedlokaler er innlemmet i samme bygningskropp. Det er kostbare bygg og derfor planlagt ut fra en forutsetning om å være arealeffektive, hvilket betyr stort belegg og lokaler uten ekstra areal. Dette legger strenge begrensninger for brukerne både i tid og areal. Hvilke trekk ved bygningene er viktige for å lage god undervisning? Hva er fleksibilitet i et skolebygg? Ønsker vi signalbygg, eller er industribygg akseptert eller til og med ønskelig? Kan et moderne skolesenter trenge begge deler til sine ulike formål? Dette er spørsmål som i stor grad må ivaretas ved planlegging av den 13

enkelte skole, men i en overordnet plan har det betydning for hvor, og på hvilken tomt, en planlegger med ulike utdanningsprogram. 5.3 Utnyttelse av skolebygg For en del yrkesfaglige utdanningsprogram vil det være slik at en gruppe trenger rom og utstyr som de bare bruker en begrenset tid i løpet av uka/året. Investeringen vil derfor bli tilnærmet lik om du skal ha en eller flere klasser, men hvis du skal ha enda flere må du øke kapasiteten. På den måten går investeringene i hopp og er ikke lineært med elevtall. Dette kan være et viktig moment for hvordan det enkelte programområde fordeles mellom skoler. Noe av samme problemstilling vil alle skolene ha i forhold til utnyttelse av auditorier, bibliotek og boksamlinger, idrettsanlegg mm. 6 Oppsummering og konklusjon Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Det er samtidig ventet at regionen har et økende behov for både fagarbeidere og høyere utdannet arbeidskraft i fremtiden. Det vil være et mål at dimensjonering og plassering av fagtilbud bør samsvare med arbeidslivets behov både lokalt og regionalt. Den offentlige skolen skal være et tilbud til alle og skal arbeide for å utjevne forskjellene i samfunnet. Skolene i Vest-Agder må imidlertid bli forskjellige. Noen utdanningsprogram er for små til å splittes opp og noen områder og regioner har for få elever til å kunne tilby alt. De fysiske rammene på allerede eksisterende skoler gir både muligheter og begrensninger. Hovedprinsippene for utforming av skolestruktur må bygge opp om disse målsettingene samtidig som de skal sikre en bærekraftig, økonomisk, fremtidsrettet og stabil skolestruktur. De overordnede prinsippene har en prinsipiell tilnærming. Hva sikrer god opplæring i et langsiktig perspektiv både faglig og med tanke på drift. Prinsippene vil ikke dekke alle forhold ved en skolestruktur. Noen vil stå motsetning til hverandre og noen må vektlegges ulikt i ulike regioner. Hovedprinsippene skal være veiledende når strukturalternativer skal vurderes. I arbeidet med overordnede prinsipper ser en ikke grunn for å vurdere endring av inntaksmodell karakterbasert inntak innenfor de fire inntaksregionene Kristiansand, Vennesla, Lindesnes og Lister. En legger derfor til grunn at denne videreføres. Når det ellers i dokumentet henvises til regioner menes det her tredeling i Kristiansandsregionen, Lindesnesregionen og Listerregionen. Økonomigjennomgang viser at Vest-Agder fylkeskommune bruker mindre ressurser per elev en mange andre fylker. Fylkeskommunen har i dag 11 skoler som varierer fra under 100 til over 1400 elever. Dette viser at dagens skolestruktur er effektiv med 14

tanke på drift, men det bør være fokus på ytterligere å effektivisere strukturen for å omdisponere fra drift til økt faglig innsats. Forslaget som legges fram har vært på høring. Alle tilbakemeldinger er lagt ved som vedlegg. I hovedsak gir høringssvarene stor grad av tilslutning til dokumentets innhold. Noen presiseringer er tatt inn i dokumentet, andre er innarbeidet i forslag til prinsipper. I tillegg er det løftet frem generelle tema som forutsigbar og tidlig involvering av ansatte og elever i arbeid med skolestruktur. Prinsipper for vurdering av skolestruktur i Vest-Agder Skolestørrelse og fordeling av programområder og sammensetning av elevgrupper Videregående skoler bør ikke ha mindre enn 300 elever, eller flere enn 1200 elever. Skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram bør ha minst 3 paralleller. Det bør legges til rette for skoler med en god blanding av jenter og gutter. Det bør legges til rette for kombinerte skoler Kombinerte ungdoms- og videregående skoler kan vurderes der forholdene ligger til rette for det. Dagens gjennomsnittlige størrelse bør økes noe for å ha flere fagmiljø på samme skole. Det er viktig at skolene har flere utdanningsprogram for at skolen skal kunne håndtere variasjoner i søkertall. En skole med færre enn tre paralleller på studiespesialisering vil ha problemer med å tilby et variert tilbud på VG2 og VG3. I Kristiansandsregionen er det ønskelig å ha flere enn 3 paralleller. Mangfold er i stor grad avhengig av utdanningsprogram og peker i retning av at det skal arbeides mot å videreutvikle den kombinerte skole. For å være kombinert bør yrkesfaglige utdanningsprogram, men særlig studieforberedende utdanningsprogram, være representert med minimum 40 % av elevmassen. I kunnskapsløftet er det gode faglige og pedagogiske grunner for å etablere kombinerte ungdomsskoler og videregående skoler. Elever på ungdomsskolen kan ta fag i videregående. Det vil gi økt fleksibilitet i bruk av lærerens kompetanse. Fagmiljø (sammensetning av fagtilbud og kollegium) Fagtilbud og fagmiljø bør styrkes ved at de konsentreres til færre skoler Dimensjonering av fagtilbud bør samsvare med arbeidslivets behov i fylket og egen region. Programområdene BA, HO, TIP, ST, SS, RM, EL og DH bør være representert i alle regioner. Programtilbud bør fordeles slik at naboskoler i større grad fremstår som positive alternativer enn som konkurrenter 15

Fagtilbudet bør legge til rette for at elevene kan få et helhetlig opplæringsløp på samme skole. Skolene og fagmiljøene må være store nok til å ivareta kompetanse, kontinuitet og utvikling. Alle disse punktene krever at det enkelte fagmiljø og den enkelte skole har en viss minimumsstørrelse. Skolens primære ansvar er elevene. Samtidig har fylkeskommunen et ansvar som kunnskapsleverandør til et lokalt og regionalt arbeidsliv i endring. Distriktskolene kan spille en viktig rolle som regional utvikler for lokalt kultur- og næringsliv. De har en ekstra utfordring ved at elevtall og ønsker varierer forholdvis mer fra år til år. Totalt innen Vest-Agder er volumet innen noen utdanningsprogram for lite til å kunne fordeles likt på de tre regionene. Det må derfor foretas en prioritering ut fra elevenes og regionens ønsker og behov. Dagens skolestruktur er bygd opp etter en geografisk inntaksmodell. Med karakterbasert inntak ser vi at skolene i større grad konkurrerer med hverandre. For å unngå negativ innbyrdes konkurranse bør programtilbud bør fordeles slik at naboskoler i større grad fremstår som positive alternativer enn som konkurrenter Skolebytte underveis i utdanningsløpet kan ha negative konsekvenser på gjennomføringen for elevene. Det bør derfor legges til rette for at elevene kan fullføre utdanningen på den videregående skolen der eleven startet på VG1. Geografisk lokalisering Elever på VG1 (16 år) bør kunne bo hjemme Det bør legges til rette for gode kollektive løsninger innen skoleskyss og elever bør ikke ha mer enn 1 time reisetid fra hjemsted til skole. Skolestrukturen bør samsvare med nåværende og planlagte endringer i infrastrukturen og regionsentra strukturen (By/tettsted) For de fleste elevene er skoleskyssen ivaretatt ved ordinær kollektivruter eller egne skolebusser. Ikke alle elever kan få tilbud innen 1 times reisetid, men de aller fleste vil få et utvalg av tilbud. Søgne og Vennesla er distriktskoler i forhold til Kristiansand. Det må avklares om disse skolene skal dimensjoneres for henholdsvis Søgne og Vennesla eller om de også skal dimensjoneres for å ta imot elever fra Songdalen og Kristiansand Det er viktig at skolene er plassert i regionsentra og at skoletilbudet er med på å bygge opp om regionsentertankegangen som finnes i regionale planer. Skoletomt og skolebygg Gode eksisterende skolearealer bør utnyttes Det bør arbeides for at skoler kun har 1 lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuelle sammenslåing) Skolebygg bør eies. 16

Skolene bør ha god funksjonalitet med god kobling mellom pedagogikk og arkitektur. Skolene bør være fleksible og ta høyde for elevtallsendringer. De nåværende skolebygg med tilhørende tomter og utbyggingsmuligheter inneholder både muligheter og begrensninger som kan påvirke resultatet av de følgende vedtak. Dette må derfor betraktes som retningslinjer for hvordan skolene på sikt bør utvikle seg. Tidligere vedtak peker på god byggekvalitet og robuste bærekraftige skoler som skal kunne motstå normale konjunkturendringer, normale årvisse endringer i søkemønster og eventuelt mindre planendringer for utdanningsprogrammene. Fylkeskommunen bør eies, men idrettsanlegg og andre samlingsarealer kan leies. Ofte er slike arealer en del av kommunens utleiesystem. Kristiansand, 27. februar 2014 Arly Hauge Fylkesutdanningssjef Litteratur Falch, T. og B. Strøm. 2013. Kvalitetsforskjeller mellom videregående skoler?. Hargreaves, A. og D.Shirly. 2012. Den fjerde vei. En inspirasjon til endring i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2012. Hattie, J. 2009. Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Oxon: Routledge, 2009. Hattie, J. 2012. Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. Oxon: Routledge, 2012. Jakobsen, D.I. 2012. Organisasjonsendringer og endringsledelse. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget, 2012 L-93. Generell del av læreplanverket. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo 1993. Nordahl, T (red). 2012. Bedre læring for alle elever. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2012. Ogden, T. 2012. Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2012. Roald, K. 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. 17