Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide
Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks Høyanger er nå med!
Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft
Først litt om befolkningsutviklingen i Høyanger
Befolkningsvekst i Høyanger Nedgang på nesten ti prosent siden 2000 Nedgang hvert år unntatt 2010 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Norge Høyanger Høyanger Norge 112 110 108 106 104 102 100 98 96-0,9-1,2 94 92 90-1,5 88-1,8 86 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i Høyanger og Norge i perioden 2000-2012.
60 Netto innvandring Netto flytting innenlands Høyanger har fødselsunderskudd Må har innflytting for å få vekst, men har netto utflytting til andre kommuner i Norge Har noe innvandring, men ikke nok til å kompensere for innenlands netto utflytting 30 0-30 -60-90 Fødselsbalanse 8 17 18 21 9 8 0 0-1 -23-39 -30-60 -51-54 3 6-65 8-9 -29 41 34 27 16-6 -5-15 -8-26 -43-47 -108 23-14 -73-120 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen i Høyanger, dekomponert.
112 Andre kommuner i regionen har snudd nedgang til vekst etter 2007, da innvandringen til Norge økte. 109 106 103 100 97 94 91 Sogndal Luster Lærdal Årdal Høyanger 88 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.
Arbeidsplasser
8 6 116 112 6 112 108 4 2 0-2 -4 108 104 100 96 92 1-4 -9 104 100 96 92 88 84-6 -8-10 -12-14 2000 2001 2002 Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 88 84 80 76 72-14 -19-24 2000 2001 2002 Årlig vekst Høyanger Årlig vekst Norge Norge Høyanger 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 80 76 72 68 64 60 Arbeidsplassutvikling i Høyanger og Norge Arbeidsplassutvikling i næringslivet i Høyanger og Norge. Arbeidsplassutviklingen i Høyanger har vært dårlig Og det skyldes næringslivet
Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 53 Leikanger -3,1-1,5 66,6-8,5-35,4-3,9 0,9-0,3 0,8 11,4 1,8 1,4 59 Balestrand -8,3 6,8-4,6-4,4 3,6-7,6-2,6-0,8 10,5 2,2 2,7 1,3 91 Aurland -1,9-11,8 5,6 1,6-3,6-1,2-3,7 1,6 2,6 3,7 1,5 0,8 92 Gulen 1,1 2,7 0,5 1,4-1,5-4,1-5,4 0,5 4,0 7,8-1,4 0,8 149 Flora -2,0 1,6-6,7-2,5 9,4-6,4-0,8 2,9 1,4-2,2 0,3-0,1 160 Førde -0,6-0,7 0,8-1,7 0,5 0,1-0,7-2,7 4,0-0,6-1,4-0,2 167 Solund 2,4-6,8-8,2-7,1 1,9 4,0 1,7-1,4-4,9 7,4-2,8-0,3 191 Luster -1,1-2,1 6,0-1,1-0,8 1,0-1,1-3,2-0,9-0,4 0,4-0,5 199 Sogndal -2,9 0,7 0,6 1,7-1,6-2,8-2,7-3,1-2,3 4,8-0,4-0,6 200 Fjaler -1,9 1,7 1,3-2,2-7,2-2,5 6,4 1,3-5,0 3,1-2,4-0,6 242 Stryn -2,9-0,6 1,1 3,5-1,6-8,0-2,7-4,7 2,9 0,7 0,4-0,9 252 Eid 0,6-2,0 2,9-1,8 5,2 0,7-1,9-3,5-3,4 0,1-1,5-1,0 264 Gloppen -3,1 2,6 10,0-1,1-1,1-5,4-2,5-3,0 1,7-2,0-0,9-1,1 266 Årdal 1,2-1,6-1,3-4,1-6,0-5,1-3,3 5,4 3,3-4,8 0,3-1,1 275 Vågsøy -3,3 2,6-2,3-5,6-4,3-6,3-1,9-3,4 2,7 2,5-0,7-1,2 295 Jølster 0,2 5,0-3,3 2,5-4,9-1,5-0,3-8,7-1,0 1,8 0,3-1,3 310 Gaular -9,2 2,8 6,1-8,6-1,1 0,7-2,6 4,2 3,3-0,2-10,7-1,5 311 Askvoll -5,1 4,4-2,8-5,8 1,9 1,2 0,3-6,8-1,4-0,2-1,6-1,5 336 Naustdal 1,6 10,5-2,5-15,7-2,8 4,2-13,0 2,5 7,0-1,1-5,0-1,7 351 Hyllestad -6,8-5,0 5,7-28,2 25,6-2,2-3,3-5,2 3,9-1,9-7,9-2,0 356 Vik -9,2 4,3 3,1-4,3-2,0-2,9-1,7-3,4 0,5-1,8-4,0-2,0 359 Selje -6,1-10,3-7,7-2,8-2,2-5,5 1,8-7,1 5,1-3,8-1,2-2,1 371 Hornindal -7,1-5,6 6,1-3,4-1,6-7,6 2,3-2,9 0,3-3,6-4,1-2,3 379 Bremanger -6,6-3,2 2,0-11,0-4,2-8,3 1,1 1,9-3,6 1,4-5,0-2,5 389 Lærdal 1,4 1,1 1,3-1,9-3,4-2,2-3,9-4,0 1,6-1,5-7,0-2,7 429 Høyanger -0,3 3,1-1,9-1,5-7,1-2,3-0,9-7,9-20,1-4,1-10,5-7,4 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2001-2011, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. Høyanger har den sterkeste nedgangen i næringslivet av alle kommunene i landet de siste årene
Personlig tjenesteyting 45 49 Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 18 25 Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel 19 13 56 54 30 27 98 134 137 154 2011 2008 Høyanger har tapt mange arbeidsplasser i industrien, men er fremdeles en industrikommune. Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 0 103 81 100 93 95 200 300 313 400 500 600 713 800 700 Høyanger er nummer 50 av de 429 kommunene i landet med hensyn til konsentrasjon av industri Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Høyanger i 2008 og 2011
700 600 Sterk økning i 500 468 utpendling fra 400 Høyanger 386 300 200 100 Innpendling Utpendling 598 261 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Pendling ut og inn av Høyanger
Førde 82 102 Balestrand 56 73 Oslo 22 95 2011 2008 Gaular 37 72 Hyllestad 43 72 2004 2000 Hyllestad 21 29 Sokkelen 67 117 Førde 21 25 2011 2008 Bergen 40 56 Bergen 16 19 2004 2000 Gaular 9 22 Gulen 11 17 0 50 100 150 Antall som pendler ut av Høyanger. Utpendling 0 20 40 60 80 100 Antall som pendler inn til Høyanger. Innpendling
Befolkning og arbeidsplasser i Høyanger: Befolkningsutvikling Sterk nedgang Arbeidsplasser Størst nedgang i næringslivet at alle kommuner i landet.
Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen
Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon
Sårbarhet i Høyanger Rangering: 1 mest sårbar i landet til 429 minst sårbar 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Arbeidsmarkedsintegrasjon 139 122 85 84 70 77 93 85 99 125 117 138 Bransjespesialisering 87 60 79 82 55 65 64 46 80 165 173 363 Hjørnesteinsfaktor 31 19 24 20 16 25 28 13 28 64 61 60 Sårbarhet 37 26 29 26 21 21 25 15 29 74 69 137 Høyanger var nummer 15 av 429 kommuner med hensyn på næringsmessig sårbarhet i 2007 Bare nummer 137 i 2011.
Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar -1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i 2000. Høyanger var en av de mest sårbare kommunene så sent som i 2007. Nå i gruppen nest mest sårbar.
Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker
NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen
9 80 70 8 7 6 5 4 3 2 1 0 7,2 5,2 Median Høyanger 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 75 70 65 60 55 50 45 40 2000 2001 2002 2003 2004 67,1 59,3 Median Høyanger 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 65 60 55 50 45 40 35 30 64,7 57,1 Median Høyanger 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM 2012: 220. plass Av 429 kommuner Oppgang de siste tre årene 0 50 100 150 200 250 300 350 400 373 2000 306 321 2001 2002 132 159 2003 2004 38 2005 185 2006 349 2007 405 2008 340 336 2009 2010 220 2011
Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 11.02.2013 24
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 27 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Attraktivitetspyramiden anvendt på Høyanger
Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.
110 Mer enn halvparten av arbeidsplassene i basisnæringene har blitt borte 100 90 80 70 Norge 101,2 Høyanger 60 50 46,2 40 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
1200 Industri Natur Tekn tjenester Basisnæringer i Høyanger stort sett industri. 1000 800 2 1 2 113 95 104 2 2 102 89 2 92 13 96 14 102 14 93 600 400 790 840 865 812 812 784 739 788 710 18 89 14 92 14 93 200 429 408 310 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Høyanger i perioden 2000-2011.
Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 34 Gulen 0,3-0,5 1,4-2,5 0,3 0,4-2,2 1,8-2,9 6,2 0,1 0,6 96 Solund 2,7-4,0-5,2-2,5 0,5 2,6 1,6 0,4-0,9 1,1-0,2 0,1 116 Førde -0,4-0,1-1,1-2,1 1,7-0,3 0,5-1,1 1,4-0,4 0,3 0,0 126 Leikanger -0,2-0,7-0,9-1,3 0,2 0,3 0,2-0,9 0,9 0,7-0,4 0,0 127 Aurland 0,1-1,1-0,7 0,2 0,3 0,6-0,7 0,2 0,2 0,3-0,3 0,0 139 Hornindal -0,8-5,6 2,6 0,7-1,1 0,2 1,6-0,5-1,5 0,6 0,2 0,0 182 Gloppen -1,2 0,7 1,5-1,4 0,1-0,2 0,2 0,7 0,1-0,5-0,7-0,1 185 Vik -0,9-1,2 1,4-1,9 1,4 2,0-1,4 1,7-0,8-1,0-0,7-0,1 188 Flora -1,4 0,6-4,3-2,8 2,5 1,3 0,4 1,2-1,1-2,9 1,8-0,1 189 Årdal 1,2-3,0-2,5-2,5-2,5 0,8 0,2 6,4 0,3-2,9-0,7-0,1 226 Luster 0,4-2,0-1,4-0,8 0,9-0,2 0,7-0,5 0,3-0,5-0,5-0,2 245 Sogndal -0,6-1,5 0,7 0,1 0,1 0,7-0,6 0,3-1,2-1,0 0,2-0,3 262 Balestrand -0,3 1,2 1,6-2,6 1,9-0,6-2,1 1,6 1,4-1,7-1,3-0,3 270 Naustdal 0,5 0,5-0,9-0,9-0,8-0,7 0,2-0,1-0,9-0,7-0,3 275 Fjaler -0,9-0,9 0,3-1,0 0,7 1,5 0,9-1,0-1,1-1,3-0,4-0,3 301 Hyllestad -3,0-2,2-1,1-16,7 14,1 0,1 6,0 2,1-2,8-2,7-2,8-0,4 307 Stryn -1,5-0,6 0,1 0,8 0,3 0,4 0,4-1,9 0,6-0,9-1,3-0,4 328 Selje -4,0-7,1-5,5-1,0 0,6-1,5 0,8-1,4 1,5-1,9 0,9-0,5 346 Eid 0,6-2,8-1,0-1,4 1,8-0,1-0,4 0,1-2,3-0,4-0,4-0,5 364 Lærdal 0,7 4,5 1,1-1,7-6,9-0,2-0,9 - -0,4 1,4-1,1-0,6 369 Jølster -0,2-1,1-1,3-1,4-1,7 1,8-0,9-0,2-0,7-1,3-0,7-0,6 383 Gaular -2,1 0,9-0,5-4,0 1,1 1,1-0,6-0,7 1,4-2,3-2,1-0,8 384 Vågsøy -1,8 1,5-2,8-5,8-1,7-5,4 4,3-1,0 0,1 1,2-1,7-0,8 392 Bremanger -2,9-3,5 1,0-4,4-0,9-2,4 2,0 1,5-4,8-0,2 0,2-0,8 411 Askvoll -0,3-0,4-1,4-2,0 3,1 2,3-6,5-0,8-1,6-1,9 0,1-1,1 429 Høyanger 1,2 1,5-2,3-0,6-1,1-1,3 2,5-3,9-12,7-1,1-4,8-3,4 Høyanger har hatt de sterkeste negative impulsene fra nedgang i basisnæringene av samtlige kommuner i landet.
Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011
120 Høyanger har hatt sterk nedgang i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har sunket med 14,8 prosent fra 2000 til 2011. 115 110 105 100 95 90 Norge Høyanger 115,0 Men vekst i 2011 85 80 85,2 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
250 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Høyanger har hatt nedgang i alle typer besøksnæringer. 200 150 19 34 20 22 25 27 21 28 20 29 17 31 18 11 6 30 27 19 3 26 4 25 5 24 Synkende folketall har bidratt til dette. 100 135 141 132 148 136 121 137 139 151 130 124 132 50 0 27 22 28 29 29 29 34 32 29 25 25 23 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden 2000-2011.
20 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 0 4 1 2 6 5 3 2 1 Stor besøkslekkasje fra Høyanger. Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 150 ekstra arbeidsplasser i kommunen. -20-40 -60-80 -100-120 -140-18 -24-18 -16-17 -18-14 -19-22 -26-25 -28-78 -92-85 -96-93 -94-107 -100-84 -93-94 -84-5 -22-21 -19-19 -2-6 -20-22 0-22 -30-34 -34-35 -34-160 -180 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Høyanger i perioden 2000-2011.
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?
Bostedsattraktivitet Høyanger er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting 4 3 2 1 0-1 -2-3 2011 2003-4 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-5 -10-5 0 5 10 Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Høyanger er markert i rødt.
y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0,1488 Bostedsattraktivitet 2 Høyanger har den svak arbeidsplassutviklingen. Dårlige flyttetall skyldes arbeidsplassnedgang alene. 1 0-1 Høyanger Lærdal Vik Årdal Luster Sogndal Aurland Balestrand Leikanger Bostedsattraktiviteten er normal. -2-3 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Bostedsattraktiviteten i kommunene i Sogn.
Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer 2003 2004 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.
Høyanger var en bedriftskommune Er i ferd med å bli en «allround-kommuner» 157 Bosted 0 50 100 150 191 200 250 300 350 345 400 272 250 Bedrift 42 Besøk 2000 2011 Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.
Framtia?
Avhengig av hvordan Høyanger lykkes med: 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted 7000 6000 5000 4000 3000 6509 5743 5221 4544 3952 3591 2989 Begge + Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Att - Begge - Kan befolkningen øke til over 6 500 innbyggere i 2040 2000 1000 0 Eller synke til under 3 000. 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 Mulige vekstbaner for Høyanger
Oppsummering Høyanger er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Bedre kommunikasjoner i regionen vil øke attraktiviteten Bosetting Viktig å beholde institusjoner, videregående og andre Utvikling Industrien fremdeles viktig. Viktig å unngå mer nedgang, og skape mer vekst. Bedrift Høyanger har et stort besøksunderskudd, potensial for vekst via egne innbyggere Besøk
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking