Kristiansandregionen

Like dokumenter
Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Er Aust-Agder attraktivt?

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Glåmdal og Kongsvinger

Tranemo - en attraktiv kommune?

Bosetting. Utvikling

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Hva gjør et sted attraktivt

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Suksesskommunen Lyngdal

Sør-Trøndelag. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 26. April 2013 Trondheim

Bosetting. Utvikling

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Konkurransedyktige steder

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Bosetting. Utvikling

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Nærings NM og attraktivitet.

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Bosetting. Utvikling

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kristiansandregionen

Bosetting. Utvikling

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?


Bosetting. Utvikling

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Bosetting. Utvikling

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Bosetting. Utvikling

Regional analyse Lister 2017

Bosetting. Utvikling

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Bosetting. Utvikling

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

NHOs NæringsNM. Resultater for Søre Sunnmøre

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Innlandet sett utenfra

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Transkript:

Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks

Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft

Først litt om befolkningsutviklingen i Kristiansandregionen (KR)

Befolkningsvekst i KR 1,8 1,6 Årlig vekst Kristiansandregionen Årlig vekst Norge Kristiansandregionen 120 115 Høy vekst siden 2000 2011 er første gang på 2000-tallet at befolkningsveksten er under landsveksten 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 Norge 110 105 100 0,4 95 0,2 0,0 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i KR og Norge i perioden 2000-2012.

KR har stort fødselsunderskudd Innflytting fra andre norske regioner Og innvandring fra utlandet, men litt lavere innvandring enn landet ellers i 2011 1900 1400 900 400 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsoverskudd 10081079 906 937 757 261 136 616 504 192 579 317 317 329 372 213 171 451 352 211 1 78 13 632 670 792 705 698 534 518 588 473 428 467 340-6 -100 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen i KR, dekomponert. 2010 2011

125 120 Søgne Ganske jevn vekst i kommunene i regionen 115 110 Iveland Kristiansand Songdalen 105 Birkenes Lillesand 100 Vennesla 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.

Arbeidsplasser

140 KR årlig vekst 7,0 140 KR årlig vekst 10,0 135 130 125 Norge årlig vekst Norge Kristiansandregionen 6,0 5,0 4,0 135 130 125 Norge årlig vekst Norge Kristiansandregionen 8,0 6,0 120 115 110 3,0 2,0 120 115 110 4,0 2,0 105 1,0 105 0,0 100 95 0,0-1,0 100 95-2,0 90-2,0 90-4,0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling i KR og Norge Arbeidsplassutvikling i næringslivet i KR og Norge. Arbeidsplassutviklingen i KR har vært høy Og det skyldes næringslivet (Men ikke i 2011)

Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 2 Stavangerregionen 3,0 0,2 0,4 0,9 1,0 3,6 2,2 1,5 1,1 1,1 2,5 1,7 5 Kristiansandregionen -0,6 2,4 0,8 1,7 0,4 0,8 2,3 2,1 0,0 1,2-0,2 0,9 7 Ryfylke -0,1-0,9 2,5 0,9 0,5-1,5 1,0-0,5 2,1 4,2-2,8 0,6 17 Haugesundregionen 0,1 1,5 0,8 1,5-0,2 1,2 0,8-0,5 0,0-0,4 0,5 0,3 34 Mandalsregionen 0,5 4,1 2,1 1,9-0,4 0,2 0,9-1,3-1,5-1,0-0,6-0,3 35 Dalane -0,4-0,4-0,2 0,4-0,3-2,2 1,7 1,0-0,1-0,6-1,9-0,4 40 Arendalregionen 0,9-2,8 0,0 0,8-0,6-0,4 1,2-0,1-0,3-0,9-1,5-0,4 43 Setesdal -5,3-1,7 4,2-1,3 1,0-1,4-1,8-1,1 0,1 1,0-1,6-0,5 51 Midt-Telemark -3,1 1,5 0,5-0,9 0,0-1,0-2,7-0,7-0,5-0,7 0,1-0,7 60 Vest-Telemark -2,3 0,7-0,4 0,3-1,7 2,4-5,1 0,3 0,2-0,8-1,9-0,8 61 Grenland -0,9-0,7-0,7-0,2-0,2-0,8-0,5 0,2-1,0-1,5-1,6-0,9 63 Lister -0,2 1,6 2,4 0,4-0,9-2,5-0,5-2,0 0,1-0,8-1,9-0,9 82 Øst-Telemark 0,0-2,0 0,2-2,9-0,8-2,6-3,0-1,0-1,4 0,5-2,5-1,5 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. KR er nummer 5 av de 83 regionene i landet når det gjelder arbeidsplassvekst selv med lav vekst i 2011.

Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 2475 2533 6122 5597 2 21 5 7 21 10 6 12 8 0 Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering 1528 1572 2162 2133 4678 4964 2011 2008 1 1,3 1,3 1,1 35 0,9 1,1 0,7 1,0 0,8 1,0 42 Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 0 493 713 2000 3280 3450 4000 6206 5857 6000 8000 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i KR i 2008 og 2011 10246 10141 9764 10010 10000 12000 0 80 0,3 Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske LQ Rangering LQ Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Jevn bransjefordeling ikke spesielt mye eller lite av noen bransjer, utenom primærnæringer.

Befolkning og arbeidsplasser i KR: Befolkningsutvikling Høy vekst etter 2000, men ikke i 2011 Arbeidsplasser Svært sterk vekst fra 2000 til 2010, men lav vekst i 2011

NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 Median av regioner Kristiansandregionen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 8,1 5,6 74 72 70 68 66 64 62 60 58 56 2000 2001 2002 2003 Median av regionene Kristiansandregionen 2004 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 67,4 66,1 75 70 65 60 55 50 45 40 2000 2001 Median av regionene Kristiansandregionen 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 56,6 55,7 NæringsNM 2012: 28. plass Av 83 regioner - 10 20 30 40 13 18 9 7 2 4 2 2 5 14 19 28 50 Nedgang de siste fire årene 60 70 80 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 23.05.2013 19

Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 22 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Attraktivitetspyramiden anvendt på Kristiansandregionen

Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

120 Norge Sterk vekst fra 2005 til 2007. 115 110 Kristiansandregionen 114,2 Nedgang etter 2007. 105 100 101,2 95 90 85 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i KR vog Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Vekstimpulser: Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 2 Stavangerregionen 3,1-0,2-1,1-0,1 0,3 3,3 1,9 1,2-0,2 0,3 2,1 1,1 6 Kristiansandregionen -1,3 0,9-1,5 0,2 0,1 1,8 1,2 1,8-0,4-0,2-0,1 0,4 11 Ryfylke -0,8-0,8 0,7-0,6 0,5 0,4 0,3-0,5-0,1 0,7 0,5 0,2 15 Haugesundregionen 0,5 0,2-1,2-0,3 0,5 1,5 1,0 0,4-0,8-0,3 0,2 0,1 28 Vest-Telemark -1,3 0,3 0,8-0,3 0,6 1,6-0,5 0,5-0,9-0,9 0,2 0,0 29 Midt-Telemark -1,6 0,0-0,3 0,1 1,0 1,1-0,4 0,7-1,7-1,0 0,8 0,0 41 Setesdal -3,4 0,1 0,2 0,2 2,8 0,9 0,0-0,7-0,1-1,0-1,1-0,1 56 Arendalregionen 0,0-1,5-0,8-0,6 0,6 0,5 0,5-0,1-0,8-1,1-0,2-0,3 57 Dalane 0,9-1,7-0,2-1,1 0,9 0,5 0,1-1,1-1,3 0,0 0,1-0,3 63 Mandalsregionen 0,3 1,4 0,9 0,5 1,3 0,9-0,4-0,3-1,9-1,2-0,3-0,3 68 Lister 0,0-0,9-1,2 0,6-0,1-0,8 0,7-0,7-1,3-0,2-0,3-0,4 70 Grenland -0,7-0,7-2,2-0,4 0,0-0,3-0,5 0,7-1,0-0,8-0,1-0,4 80 Øst-Telemark -1,3 0,3-1,1-1,4 0,9 0,5-1,0-0,3-0,7-1,4-0,9-0,6 Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene i Agder og nabofylker i perioden 2001-2011, samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Ikke vekstimpulser fra basisnæringene de siste 3 årene

10 000 Basisnæringer i KR mest industri, men også mange innen teknologiske tjenester. 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 8525 Industri Natur 9318 4 000 Tekn tjenester 3 000 2 000 1485 2295 1 000 507 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i KR i perioden 2000-2011.

Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011

125 KR har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. Men nedgang i 2011 120 115 110 105 121,1 115,0 100 Norge Kristiansandregionen 95 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i KR og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.

12 000 Aktiviteter Handel Overnatting Servering KR har hatt vekst i alle typer besøksnæringer. 10 000 8 000 1104 768 1357 570 Høy vekst i folketallet har bidratt til dette. 6 000 4 000 5754 7164 2 000 0 1170 1555 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i KR i perioden 2000-2011.

Aktiviteter Handel Overnatting Servering 1000 185 Stort og økende besøksoverskudd i KR på lang sikt. 800 600 400 200 108 40 116 180 118 169 31 95 6 91 252 45 184 308 147 101 265 114 102 5 132 55 362 290 332 187 203 610 765 678 0 80 56 102 105 43 62 143 146 109 144 107 32-41 -14-33 -37-108 -200 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i KR i perioden 2000-2011.

5 Det er Kristiansand som er besøkskommunen i regionen. 0-5 -10 Kristiansand Lillesand Søgne Vennesla Songdalen Iveland Birkenes -15 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Besøksoverskudd som andel av samlet sysselsetting i kommunene i Kristiansandregionen i perioden 2000-2011.

Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010

Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

Bostedsattraktivitet 2 1 y = 0,3955x - 0,2094 R² = 0,3489 KR er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. 0-1 -2 2011-3 Alle regioner Kristiansandregionen Lineær (Alle regioner) -3-2 -1 0 1 2 3 Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. KR er markert i rødt.

2 Bostedsattraktivitet Alle kommunene i KR er attraktive Relativ nettoflytting i prosent av folketallet 1 0-1 Iveland Lillesand Venneslal Songdalen Birkenes Kristiansand Søgne -2 y = 0,207x - 0,3018 R² = 0,1421-3 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 Relativ vekst i antall arbeidsplasser Bostedsattraktiviteten i kommunene i KR.

Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer 2003 2004 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

KR er en besøkskommune Bidrar til at naboregionene kan bli bostedsregioner 33 Bosted 78 18 Bedrift Besøk 2008 2011 Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.

Median av regionene 40 Kristiansandregionen Mye av det meste av arbeidsplasser i KR. Netto innpendling, veksten i næringslivet i KR har vært viktig for bosetting i naboregionene. 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 18,6 17,2 14,4 16,3 23,8 32,6 8,6 12,7 21,1 18,2 6,5-3,5 Andel av samlet sysselsetting i Kristiansandregionen, sammenliknet med middelverdier (median) av regionene.

Framtia?

210 000 Avhengig av hvordan KR lykkes med: 200 000 190 000 198130 Begge + MMMM 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted 180 000 170 000 160 000 164274 Att + Arb + Basis Kan befolkningen øke til nesten 200 000 innbyggere i 2040 150 000 140 000 130 000 133953 Arb - Att - Begge - Eller øke litt først, for deretter å synke til 134 000 120 000 2039 2036 2033 2030 2027 2024 2021 2018 2015 2012 Mulige vekstbaner for KR

Oppsummering KR er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Bedre kommunikasjoner i regionen vil øke attraktiviteten, naboregioners vekst vil øke attraktiviteten. Bosetting Utvikling Industri og teknologiske tjenester fremdeles viktig å skape vekst i disse næringene. Bedrift KR har besøksunderskudd, videre økning krever økt besøk utenfra. Besøk

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking