Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2014

Grunnskolekontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 23.03.2015 22459/2015 2013/3207 200 Vedlegg Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2014 Innholdsfortegnelse Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2014...Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.0 Sammendrag...2 1.1 Skolestrategien så langt...2 2.0 Tilstanden i Bodøskolene...4 2.1 Kvalitet og resultater i skolen...4 2.2 Grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer...5 2.3 Nasjonale prøver 2014...7 2.4 Oppfyllelse av kompetansemål svømming...10 2.5 Resultater voksenopplæring...11 2.6 Flerspråklige elever i grunnskolen...12 2.7 Læringsmiljøet...13 2.8 Innsatsteamet...16 2.9 Elever som sluttet i videregående skole...17 2.10 Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene 2014...18 2.11 Etter og videreutdanning...19 3.0 Ressurser i grunnskolen...20 3.1 Økonomiske rammevilkår...20 3.2 Økonomisk resultat 2014...24 3.3 Budsjettet for skoleåret 2014-15 og 2015-16...25 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur...27 4.0 Vurderinger og anbefaling...28 4.1 Læringsarbeidet...28 4.2 Pedagogisk ledelse...28 4.3 Økonomisk ledelse...29 4.4 Utviklingsbesøk/Tilsyn...29

1.0 Sammendrag Med utgangspunkt i opplæringsloven 13-10 og skoleeiers ambisjoner om stadig utvikling av Bodøskolene, utarbeider OK-avdelingen hvert år en politisk sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. I denne saken belyses skolenes faglige utvikling, læringsmiljøet til elevene og skolenes økonomiske rammebetingelser i skoleåret 2014-2015. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og det anbefales tiltak for kommende skoleår. Det er viktig å være oppmerksomme på at «kvalitet i skolen» i stor grad også favner om opplæringslovens målsetting om dannelse. Dette framkommer da også i skolestrategien for Bodø Kommune. Deler av målene i både den kommunale skolestrategien og opplæringsloven vil derfor være vanskeligere å måle måloppnåelse for, enn f.eks. eksamenskarakterer og nasjonale prøver.. I forslaget til innstilling tas det til orde for at Skolestrategiens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) legges til grunn for den videre utvikling av Bodøskolene. Da fortsatt med vekt på utvikling av en skole med gode resultater og elevmiljø som fremmer læring. Som støttende faktorer til dette, vil økonomistyring, oppfølging, støtte og kontroll av at skolene være viktige elementer. Dagens skolestrategi vil videreføres, bl.a. gjennom en pågående prosess hvor både brukere (elever og foreldre), ansatte og skoleeier involveres i arbeidet. 1.1 Skolestrategien så langt Skolestrategien 2012-2015 ble vedtatt av bystyret juni 2012. Strategiplanens overskrift er Bodø skolen er i medvind en skole for fremtiden. Kommunens visjon for skolen er: «Bodøskolen utvikler i samarbeid med heimen kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn de er med på å bygge». Videre gjøres det tydelig at Bodøskolen fortsatt setter seg høye mål for: Læringsutbytte Læringskompetanse Ansvar for fellesskapet gjennom økt bruk av elevaktive arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. gjennom økt bruk av problemorienterte læringsmetoder og digitale verktøy. gjennom økt samhandling på ulike læringsarenaer. Det er tre satsingsområder: Livslang læring/ledelse/foreldresamarbeid Her nevnes noen tiltak som er gjennomført og som forsetter er - Samarbeidsmøter med skolenes FAU-ledere og rektorene. Politiske representanter fra komitéen/representanter i skolenes SU (samarbeidsutvalg) inkluderes også i disse møtene. - Regelmessige møter mellom KFUB og undervisningssjefen. - Styrkning av strukturen for ledernettverk, faglige nettverk og skolenes plangrupper, herunder egne fagsamlinger for skolenes teamledere.

- Skolebasert kompetanseheving, med fokus på å øke elevenes motivasjon og mestring gjennom å styrke arbeidet med klasseledelse og grunnleggende ferdigheter i skriving/lesing og regning. Bodø kommune er deltaker i den nasjonale satsingen «Skolebasert kompetanseutvikling (SKU)» i regi av Utdanningsdirektorater til og med 2017, og det vil derfor være naturlig å ha en ny skolestrategiplan ferdig ved utgangen av 2017. Det betyr at dagens strategiplan videreføres. Administrasjonen opplever skolestrategien og deltagelse i nasjonal satsning som god forankring av arbeidet med å utvikle Bodøskolen i en felles retning til beste for våre elevers faglige og sosiale læring. Forsking fra bl.a. vellykket skoleutvikling i Canada/Ontario, viser viktigheten av at man i hele skoleeierskapet (politisk og administrativt), og ute på skolene gis mulighet til å prioritere samme utviklingsområde over lengre tid, samt inkludere hele skolepersonalet i kompetanseutvikling basert på hva skolen trenger ut fra egne behov. Denne figur viser noen av de «verktøyer» som tas i bruk for å fremme skolestrategien.

2.0 Tilstanden i Bodøskolene 2.1 Kvalitet og resultater i skolen I stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, står det at «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet men presiserer også at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. I vår rapport om tilstand og ressursbruk, er det i hovedsak målbare resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen som presenteres. Det er viktig å være oppmerksomme på at kvalitet i skolen også favner om Bodø kommune sin skolestrategi, «En skole for fremtiden» og formålsparagrafens målsetting om dannelse som rent praktisk ikke er like lett å måle/kvantifisere. Det samme kan nevnes i forhold til skolenes kvalitetsside. Kvalitetstiden er å finne på skolens hjemmeside på Borgerportalen/internett. Du finner den i menyen på venstre side. Her vil man bl.a. finne skolenes resultater på nasjonale prøver og elevundersøkelsen som «måler» elevenes læringsmiljø. Man må i lesingen av dette samtidig holde fokus på de målsettinger som ikke er like målbare. Skolene beskriver noe av dette i punktet «annet kvalitetsfremmende arbeid». For å sikre kvaliteten i Bodøskolen, gjennomfører grunnskolekontoret årlige utviklingsbesøk på skolene. Her deltar representanter fra grunnskolekontoret, en rektor og en inspektør. Fokus er da bl.a. rettet mot satsingsområdene i skolestrategien, elevenes læringsmiljø og utviklingsprosjektet Skolebasert Kompetanse Utvikling (SKU). Som en tredje del av vår kvalitetssikring av tilbudet elevene, ble det i skoleåret 2014-15, etablert et felles støttesystem. Gjennom årshjul, rutiner og oppfølging ute på den enkelte skole, skal det sikres at alle skoler følger samme standard i sitt tilbud til elevene. Rent konkret er dette en tjeneste/verktøy som grunnskolekontoret kjøper av 13.10.no. Gjennom verktøyet og årshjul får skolene månedlige oppdateringer om rutiner og gjøremål som gjennom året skal bidra til at skolen ivaretar krav som framkommer av opplæringsloven. Det følger også oppdaterte linker til aktuelt lovverk og interne dokumenter/rutiner tilknyttet det enkelte gjøremål. Det er imidlertid i det enkelte klasserom, den enkelte undervisningssituasjon og i møte med elevene, vi skaper muligheter for elvenes utbytte av opplæringen. Gjennom de fire hovedelementer i klasseledelse (støttende relasjoner/ læringskultur/ struktur og regler / motivasjon og forventinger), forventes det at alle voksne som jobber i bodøskolene bidrar aktivt. Med dette som utgangspunkt, er nettopp klasseledelse, et felles satsingsområde for alle bodøskolene.

2.2 Grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av grunnskolekontoret og skolene, med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Tabell nr. 1 og nr. 2 viser karakterutviklingen i eksamen og standpunkt. Her ser vi at eksamenskarakterene for matematikk og norsk hovedmål er stabile, mens det er en nedgang i engelsk og norsk sidemål. Standpunktkarakterene er stort sett stabile, med en øking i matematikk. Samtidig som vi her ser en stabilisering i noen fag og nedgang i noen fag, ser vi ut fra tabell nr. 3, at elevene i Bodøskolen fortsatt gjør det relativt godt sammenlignet andre. Eksamenskarakterer og standpunktkarakterer danner grunnlag for inntakspoeng/grunnskolepoeng til videregående skole. Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng fortsatt veldig bra. Elevene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen. Det er for 2015, og perioden framover, iverksatt tiltak for spesielt å endre utviklingen i realfag. Bodø kommune har kommet med i satsingen på realfagkommuner og vi har fått med ca. 50 lærere på videreutdanning. Av disse lærerne er det ca. halvparten som tar videreutdanning innen realfag. Det er etablert et nettverkssamarbeid med videregående skole, som vil ha fokus på overgangen og den reelle mattekunnskapen elevene må inneha i møtet med videregående skole. Videre vil skolenes deltagelse i Skolebasert Kompetanse Utvikling (SKU) bidra til økt fokus på både klasseledelse og skolens valgte satsingsområde. Her får skolen støtte og hjelp fra ressurslærer, utviklingsveileder og Universitetet i Nordland. Tabell 1;Karakterutvikling, skriftlig eksamen, 10.trinn Tabell 2; Karakterutvikling standpunkt 10. trinn Tabell 3: Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Bodø kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Kommunegruppe 13 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nordland fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 41,0 41,2 41,6 41,9 42,4 39,7 40,0 40,0 40,1 40,5 39,8 39,8 39,9 39,9 40,3 Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3

Ut fra tabellen nedenfor, ser vi at elever i Bodøskolen i 2013-14 jevnt over gjorde det ganske bra på eksamen. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, ligger vi stort sett over på alle eksamener dette skoleåret. Tabell 4, Eksamen 2013-14, sammenlignet med andre.

2.3 Nasjonale prøver 2014 Formålet med alle de nasjonale prøvene er «å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevene sine ferdigheter. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeier og på regionalt og nasjonalt nivå, samt styrke arbeidet med underveisvurdering» (Udir.no). Resultatene er ikke egnet for å sammenligne skoler opp mot hverandre Tabell 5: Resultater 5. trinn Høsten 2014 ble det avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. / 8. og i regning og lesing på 9. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. Resultater/utvikling Tabell 5 7 viser resultater fra nasjonale prøver, sammenlignet med kommunegruppe 13, fylke og nasjonalt. Her ser vi at elevene i Bodøskolene på 5. trinn ligger på nivå i lesing, men litt under de øvrige i engelsk og regning. 8. trinn ligger på nivå eller litt over de øvrige. 9. trinn er på nasjonalt nivå i regning, men litt under på lesing. Tabell 6: Resultat 8. trinn Resultatene fra nasjonale prøver og eksamen, vil selvsagt være et viktig grunnlag for den videre satsting i arbeidet med å utvikle bodøskolene. Herunder både vår deltagelse i nasjonalt utviklingsprosjekt (SKU), opprettelse av regneveiledere på skolene og videreutdanning av ansatte. Tabell 7: Resultater 9. trinn Hvordan fordeler elevene seg På de neste sidene vil Tabell 8 10 vise hvordan elevene i Bodøskolene fordeler seg på de ulike nivåene. Dette er både nyttig og viktig kunnskap for skolenes videre arbeid med å utvikle vårt tilbud til elevene. 7

Regning Tabell 8: Regning, mestringsnivå, 5. trinn Tabell 8-10 viser hvordan elevene i bodøskolene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i nasjonale prøver i regning. Vi ser at det for årets prøve på 5. trinn er flere elever på laveste mestringsnivå og færre på øverste mestringsnivå. Det var også slik de to foregående år og vi ser derfor igjen på hvilke tiltak som må iverksettes for å endre utviklingen. Her vi bl.a. kommunens deltagelse i «realfagkommune» i stor grad rettes mot småtrinnet i barneskolene. Tabell 9: Regning, mestringsnivå, 8. trinn For bodøelevene på 8. og 9. trinn ser vi at bildet er noe annet. Her har vi litt færre på de to lavest mestringsnivåene og litt flere på de to øverste mestringsnivåene. Tabell 10; Regning, mestringsnivå, 9. trinn 8

Lesing Tabell 11: Lesing, mestringsnivå, 5. trinn Tabell 11-13 viser hvordan elevene i bodøskolene fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i nasjonale prøver i lesing. For 5. trinn ser vi at vi har noen flere på nivå 1 og noen færre på nivå 3. På 8. trinn har vi litt færre elever på de to laveste mestringsnivåene og like mange på de øverste nivåene, mens vi på 9. trinn har flere elever på de to laveste mestringsnivåene og noe færre på de to øverste nivåene. Tabell 12: Lesing, mestringsnivå, 8. trinn Tabell 13: Lesing, mestringsnivå, 9. trinn 9

2.4 Oppfyllelse av kompetansemål svømming I PS 12/69 er det lagt og redegjort for kriterier når det gjelder kompetansemål i svømming. Disse er nærmere konkretisert. Tabell 12 KOMPETANSEMÅL Trinn 1-4 Trinn 5-7 Trinn 8-10 Eleven tåler å få vann/vannsprut i ansiktet Eleven er trygg i vannet Kan utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen (Brystsvømming/krålsvømming) Eleven er trygg i vannet Eleven klarer å dykke under vann Eleven flyter/klarer å holde seg flytende i vannet Eleven klarer å gli Eleven klarer å lage fremdrift Eleven er svømmedyktig Eleven klarer å svømme 25 meter på magen uten å berøre bunnen. Eleven er svømme-dyktig Eleven klarer å svømme 25 meter på magen uten å berøre bunnen. Kan utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen (Brystsvømming/krålsvømming) Kan utføre grunnleggende teknikker i svømming på ryggen(ryggkrål /ryggbrystsvømming) Kan svømme ned til 1.4 meter Klarer å orientere seg under vann Kan svømme 200 meter uten å stoppe Kan utføre grunnleggende teknikker i svømming på ryggen(ryggkrål /ryggbrystsvømming) Kan grunnleggende teknikker i svømming Sidesvømming Kan svømme ned til 1.4 meter Klarer å orientere seg under vann Kunne forklare og utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp. Kan svømme 500 meter uten å stoppe. Skolene har meldt tilbake i forhold til måloppnåelse skoleåret 2013/14 og måloppnåelse rundt mars/april 2014/15. Tilbakemeldingene er fremdeles ikke gode nok til å kunne danne oss et godt nok bilde av måloppnåelsene for alle skolene. Målet er at systemet skal være godt tatt i bruk skoleåret 2014/15 slik at det vil være mulig å følge utviklingen i løpet av 2 skoleår dvs 2014/15 og 2015/16. Det betyr at i juni 2016 skal det rapporteres inn for 2 skoleår. For mange av skolene er det lavere måloppnåelse i kravene på 1-4. trinn på «svømme 25 meter», 5-7 trinn «svømme 200 meter» og 8-10 trinn «svømme 500 meter» hvor det på spesielt på småtrinnet er en måloppnåelse på ca 50-60 %. En del skoler har også lave andeler svømmedyktige på små og mellomtrinnet. En del ungdomsskoler har lave andeler når det gjelder å mestre førstehjelp/livberging i vann. Resultatene på måloppnåelse varierer sterkt fra skole til skole og årstrinn til årstrinn på hvor god måloppnåelsen er. På de fleste av kompetansemålene som er satt ligger måloppnåelsen ofte opp i mot 90% og noen har helt oppi 100%. 10

2.5 Resultater voksenopplæring Tabell 14 Norskprøveresultater for innvandrere fordelt på landsbasis og Bodø kommune 2014 Ferdighet Sted Antall totalt Prosent andel på nivå B1 Prosentan del på nivå A2 Prosentan del på nivå A1 Prosentan del under nivå A1 Muntlig Landet 11953 38 52 8 0 0 Bodø 111 47 38 13 0 5 Lytteforståelse Landet 15241 60 33 8 0 - Bodø 112 67 25 9 0 - Leseforståelse Landet 15073 64 23 12 2 - Bodø 113 63 19 18 1 - Skriftlig fremstilling Beskrivelse Landet 15705 23 56 20 1 1 Bodø 115 37 38 25 2 2 Prosentan del Ikke vurdert Tabellen viser hvor mange personer som tok en norskprøve og resultatet på de ulike delprøvene for muntlig og for lesing, lytting og skriftlig. Resultatene er fordelt på Landet og Bodø kommune. Fra og med sommeren 2014 er det nye prøver i norsk. Dette innebærer at resultatene ikke kan sammenliknes med tidligere resultater. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå B1, A2, A1, om resultatet var under nivå A1 eller om det ikke var grunnlag for å vurdere nivået. En beskrivelse av språknivåene er tilgjengelig på vox.no. Tabellen oppgir hvor mange personer som har gått opp til prøve i Bodø kommunen uavhengig av personenes bostedskommuner. Foruten Bodø kommune, gjelder dette også Hamarøy, Steigen, Meløy og Gildeskål kommune. Noen kommuner velger å bruke Bodø voksenopplæring som prøvested. Siden resultatene kommer pr prøvested er det komplisert å skille ut den enkelte deltaker fra den enkelte kommune. Av personvernhensyn er resultatene fjernet der det var ni eller færre personer som tok en prøve. Tabellen viser da en strek i stedet for andel. Der det står en null for andelen betyr det at ingen tok prøven. Måleverdier Prosentandel per språknivå: hvor mange prosent av personene som ende opp på de ulike språknivåene for hver delprøve. Antall personer: antall personer som har tatt en prøve 11

2.6 Flerspråklige elever i grunnskolen I bodøskolene var det i 2014/2015 totalt 25 tospråklige lærere som, iht. 2-8 i Opplæringsloven, jobbet med de 247 elevene som fikk tilbud om tospråklig fagopplæring på 27 ulike språk. De tospråklige lærere har vært samlet i et nettverk ( møter en gang i mnd) der de har vært med på pedagogisk utvikling og SKU arbeid med fokus på vurderingspraksis og leseopplæring for de yngste tospråklige elever i skolen. Deltakelse på kurs og kompetansehevingsnettverk i samarbeid med NAFO (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) har vært i fokus hele det skoleåret. Bankgata u skole har arrangert og vært vertskap for to fagdager (en dag i mai 14 og en dag i januar15) i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring der lærere og skoleledere fra alle grunnskolene i Bodø samt de tospråklige lærere var invitert. Oppslutningen på begge dagene hadde vært enormt bra. Fokusskole i Bodø (Bankgata) og skoleeier representert ved koordinator for tospråklig opplæring i Bodø kommune har deltatt i nasjonale nettverk for forholdsvis fokusskoler og skoleeiere. Tospråklige lærere har fått tilbud om å delta på en årlig nasjonal konferanse «Tema morsmål». 10 stk. reiste til Sandnes i november 2014. Mottaket av nyankomne elever har vært kontinuerlig gjennom hele skoleåret( om lag 40 nye elever i løpet av skoleåret 2014/15). Koordinator for tospråklig opplæring har gjennomført veiledning/besøk på flere av skolene ved behov for å se på praksis og rutiner i forhold til ivaretakelse av 2-8. 12

2.7 Læringsmiljøet Hvert år gjennomføres den sentrale elevundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Ut fra årets elevundersøkelse ser vi at elevene i Bodøskolene på 7. trinn (tabell nr. 15, neste side) ligger omtrent på nivå med eller litt over nasjonalt, og kommunegruppe 13 på de fleste temaene i undersøkelsen. I forhold til mobbing er færre elever som melder de har blitt mobbet. For elever på 10. trinn (tabell 15, neste side) ser vi at de for nesten alle temaene/områdene ligger omtrent på samme nivå som resten av landet og sammenlignbare kommuner. Her ser vi også at det er færre elever som melder om at de har blitt mobbet. Selv om dette er en positiv utvikling, er det selvsagt ikke akseptabelt at henholdsvis 4,7% i 7. trinn og 4,2% i 10. trinn melder om at de har blitt mobbet. I 2014-15 er det innført felles rutiner for hvordan Bodøskolene skal jobbe både med det forebyggende arbeidet, verdier og holdninger, hvordan avdekke mobbing og hvordan det aktivt skal jobbes dersom det oppdages mobbing. Dette arbeidet vil følges opp av grunnskolekontoret, rektorer og gjennom de system som er beskrevet i politisk sak «Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling» som ble politisk behandlet april 2014. I løpet av 2015-16 vil det i tillegg etableres et kommunalt beredskapsteam mot mobbing, samt en brukervennlig og nettbasert tjeneste hvor foresatte kan melde om mobbing til skolens ledelse. Fig. fra politisk sak om læringsmiljø. 13

Forklaring til skalaene (1-5) som benyttes i tabell 15 : Høy verdi betyr positive resultater. Unntaket er «mobbing på skolen» hvor lav verdi er positiv og «andel elever som opplever mobbing» som viser andelen elever i prosent. Tabell 15, Elevundersøkelsen 7. trinn 10. trinn Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015 2013-2014 2014-2015 Bodø kommune skoleeier - Trivsel 4,3 4,3 4,2 4,2 Kommunegruppe 13 - Trivsel 4,4 4,4 4,2 4,2 Nordland fylke - Trivsel 4,2 4,3 4,1 4,1 Nasjonalt - Trivsel 4,4 4,4 4,2 4,2 Bodø kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 4,3 4,5 3,9 4,0 Kommunegruppe 13 - Støtte fra lærerne 4,3 4,5 3,9 4,0 Nordland fylke - Støtte fra lærerne 4,2 4,4 3,9 4,0 Nasjonalt - Støtte fra lærerne 4,3 4,4 3,9 4,0 Bodø kommune skoleeier - Støtte hjemmefra 4,3 4,4 3,8 4,0 Kommunegruppe 13 - Støtte hjemmefra 4,3 4,4 3,9 4,0 Nordland fylke - Støtte hjemmefra 4,2 4,3 3,8 3,9 Nasjonalt - Støtte hjemmefra 4,3 4,4 3,9 3,9 Bodø kommune skoleeier - Faglig utfordring 3,9 4,0 4,1 4,3 Kommunegruppe 13 - Faglig utfordring 3,9 4,1 4,1 4,2 Nordland fylke - Faglig utfordring 3,9 4,0 4,1 4,2 Nasjonalt - Faglig utfordring 3,9 4,0 4,1 4,2 Bodø kommune skoleeier - Vurdering for læring 3,8 3,8 3,2 3,1 Kommunegruppe 13 - Vurdering for læring 3,8 4,0 3,2 3,2 Nordland fylke - Vurdering for læring 3,8 3,9 3,2 3,2 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,8 4,0 3,2 3,2 Bodø kommune skoleeier - Læringskultur 3,6 4,0 3,4 3,7 Kommunegruppe 13 - Læringskultur 3,8 4,1 3,4 3,7 Nordland fylke - Læringskultur 3,6 4,0 3,3 3,7 Nasjonalt - Læringskultur 3,8 4,1 3,4 3,7 Bodø kommune skoleeier - Mestring 4,0 4,1 3,9 3,9 Kommunegruppe 13 - Mestring 4,1 4,1 4,0 4,0 Nordland fylke - Mestring 4,0 4,0 3,9 3,9 Nasjonalt - Mestring 4,0 4,1 3,9 4,0 Bodø kommune skoleeier - Motivasjon 3,9 3,9 3,4 3,5 Kommunegruppe 13 - Motivasjon 4,0 4,0 3,6 3,5 Nordland fylke - Motivasjon 3,8 3,9 3,5 3,4 14

Nasjonalt - Motivasjon 3,9 4,0 3,5 3,5 Bodø kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning Kommunegruppe 13 - Elevdemokrati og medvirkning Nordland fylke - Elevdemokrati og medvirkning 7. trinn 10. trinn 2013-2014 2014-2015 2013-2014 2014-2015 3,6 3,8 3,2 3,2 3,7 3,9 3,2 3,2 3,6 3,7 3,1 3,2 Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,8 3,2 3,2 Bodø kommune skoleeier - Felles regler 4,2 4,3 3,8 3,8 Kommunegruppe 13 - Felles regler 4,3 4,3 3,8 3,9 Nordland fylke - Felles regler 4,2 4,3 3,8 3,8 Nasjonalt - Felles regler 4,3 4,3 3,8 3,8 Bodø kommune skoleeier - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,2 Kommunegruppe 13 - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 1,2 Nordland fylke - Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 1,3 Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 1,2 Bodø kommune skoleeier - Utdanning og yrkesveiledning Kommunegruppe 13 - Utdanning og yrkesveiledning Nordland fylke - Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,7 Nasjonalt - Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,8 Bodø kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Kommunegruppe 13 - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nordland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,8 4,7 5,1 4,2 5,0 4,3 4,4 4,4 7,0 4,9 5,3 5,4 5,3 4,7 5,0 4,7 15

2.8 Innsatsteamet Innsatsteamet tilbyr tjenester til alle grunnskolene i Bodø kommune. Teamet bistår skolene i saker hvor elevene eller gruppe av elever av ulike grunner ikke får et forsvarlig skoletilbud. Innsatsteamet samarbeider med elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre offentlige instanser. Det er rektor som ber innsatsteamet om bistand for råd og veiledning. I skoleåret 2014-15 har innsatsteamet jobbet med 26 enkeltelever, 6 forskjellige grupper (hele trinn eller klasser). Teamet har også hatt innlegg på ulike skoler ifm personalmøter/fagdager. I tillegg er det avsluttet 6 saker i løpet av september 2014. 16

2.9 Elever som sluttet i videregående skole En av indikatorene på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av elever som sluttet/ikke fullfører den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen. Statistikken fra fylkeskommunen gir oversikt over fylket som helhet. Tabell 16 (nedenfor) viser at andelen av elevkullet fra 2008 som har fullført og bestått på normert tid, gikk opp med 3,1 prosentpoeng sammenlignet med foregående årskull. Andelen som har fullført og bestått i løpet av fem år, gikk opp med 1,3 prosentpoeng og andelen som sluttet gikk ned med 1,5 prosentpoeng. Selv om dette er en fin utvikling, ligger Nordland fortsatt noe lavere enn landet for øvrig. Tabell 16, frafall på videregående skole Tabell 17: Frafallsprosent Nordland elever som slutter i løpet av skoleåret Tallene i tabellen over er hentet fra tilstandsrapporten for Nordland fylkeskommune, og elevtallet inkluderer elever med ungdomsrett, fullføringsrett, voksenrett og de uten rett. Elever som flyttet, byttet skole eller utdanningsprogram er ikke med i tallet, det er heller ikke elever som slutta før 1. oktober. 17

2.10 Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene 2014 Utviklingsbesøkene gjennomføres som en del av kvalitetssystemet i Bodøskolene. Erfaringene fra besøkene brukes i videre det utviklingsarbeid på den enkelte skole og bodøskolens som fellesskap. Årets utviklingsbesøk på skolene gjennomføres med utgangspunkt i den kommunale skolestrategien og av bystyrets vedtak i sak «PS 14/112 Tilstand og ressursbruk i skolen 2013-14». Vi gjennomfører utviklingsbesøk på skolene hvert andre år, og da med ekstra fokus på de skoler som ikke får den tette støtte og oppfølging gjennom deltagelse i SKU («Skolebasert kompetanseutvikling»). Her kan det nevnes at også de skoler som i år ikke fikk utviklingsbesøk, leverte forarbeidet på lik linje med de øvrige skoler. Utviklingsbesøkene ble gjennomført av en representant fra grunnskolekontoret, en rektor fra en annen skole og en inspektør fra en tredje skole. Vi ser at en slik sammensetting bidrar til økt innsikt og kompetansedeling skolene i mellom. På utviklingsbesøkene blir det gjennomført intervjuer med både skoleledelsen, lærere, tillitsvalgte, elever og foreldre. I etterkant av utviklingsbesøkene, får den enkelte skole en rapport som oppsummerer forarbeid, observasjoner og som samtidig gir råd i forhold til skolens videre utvikling. Skolens ledelse legger fram og drøfter denne med ledergruppe/plangruppe, medbestemmelse, elevråd og FAU. Helhetsvurdering - de generelle inntrykkene er: I Bodøskolene er det mange gode praksiseksempler som kan bidra til inspirasjon og utvikling på de andre skolene i kommunen. Skolenes plangrupper (rektor, inspektør, teamledere og leder for sfo) får en stadig mer aktiv rolle i som skolens «pedagogiske lokomotiv». Engasjerte ansatte, elever og foresatte. Trivsel og forebyggende arbeid blir tatt på alvor. Bodøskolene har god kontroll på sine rammefaktorer og økonomi. I forhold til faglig utvikling, ser vi at det for nasjonale prøver på 5. trinn er et klart forbedringspotensial. Veien videre Grunnskolekontoret og den enkelte skole, tar med seg innspill og erfaringer fra både utviklingsbesøk og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) når vi evaluerer og planlegger justeringer for stadig å forbedre vårt tilbud til elevene. I skoleåret 2015-16 vil vi fortsatt ha høye krav og forventinger til hele organisasjonen. Som en stor skolekommune skal vi fortsatt forbedre elevenes utbytte av skoletilbudet. Gjennom SKU, utviklingsbesøk, nettverksjobbing, videreutdanning, samarbeid med Universitetet i Nordland og tett samarbeid med elevenes foresatte, vil alle våre skoler både få tett støtte og tilstrekkelig med utfordringer som hjelp i utviklingsarbeidet. 18

2.11 Etter og videreutdanning Ut i fra kommunens erfaringer og forskning på skoleutvikling, ser vi at kompetanseheving i langt større grad bør foregå i en kollektiv prosess. Små enkeltkursdager med faglig påfyll der noen lærere fra hver skole deltar, gir relativt lavt utbytte for skolen som organisasjon og forblir gjerne et løft kun for den enkelte ansatte. Skolering/kurs og prosessarbeid der hele personalet på en eller flere skoler deltar, viser seg å gi mer effekt. I perioden 2013 2017 er bodøskolene deltagere i en nasjonal storsatsing på ungdomstrinn, der klasseledelse, lesing/skriving og regning har hovedfokus. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) er et av hovedtiltakene. Bodø kommune har imidlertid valgt å inkludere alle skolene i kommunen også de skoler som ikke har ungdomstrinn. Hver enkelt skole, med alle ansatte, skal utvikle seg med utgangspunkt i skolens egen praksis. Alle ansatte deltar i kartlegging og analyse, hvor målet er at skolen skal bli mer praktisk, variert og relevant for våre elever - som igjen skal føre til økt motivasjon og bedre læring for elevene. Med tiden skal dette også gi utslag på gjennomføringsprosenten i videregående skole. Skoler med ungdomstrinn vil i løpet av satsingsperioden få tre semestre med tett oppfølging av egen utviklingsveileder og Universitetet i Nordland. Universitetet vil, sammen med de nasjonale kompetansesentrene, være tilbydere i forhold til faglig kompetanseheving på skolene Grunnskolekontoret vil være tett på skolene i form av støtte, faglig påfyll, veiledning og kompetanseheving. I tillegg til at vi fra høsten 2015 får 51 lærere med på videreutdanning, er det samtidig etablert nasjonal rektorutdanning også her i Bodø. Her har vi med 6 deltagere som vil bidra til at vi også i tiden fremover har veldig godt skolerte og kompetente skoleledere i Bodø kommune. Av de 51 lærere som deltar i videreutdanning i 2015, vil ca. halvparten av lærerne studere innen realfag. 19

3.0 Ressurser i grunnskolen 3.1 Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr 15.06.2015, og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2014, samtidig som nivået i 2014 sammenlignes med kommunene i gruppe13, og et utvalg av kommuner i tråd med KOSTRA-analyse PS 38/2015. Tabell 18, Andel av befolkningen for delt på aldersgrupper i 2014 KOSTRA-tall pr 15.06.2015. Vi ser at Bodøs andel i skolealder (12,1%) er litt lavere enn gruppe 13(12,5%), men på samme nivå som de fleste av de kommuner vi sammenligner oss med. I barnehagealderen og videregående alder ligger Bodø likt med gruppe 13. I tabell 19 ser vi at det er en trend at skolen tar mindre enn kommunenes samlede inntekter i de fleste av kommunene i 2014 enn i 2014. Kun i Drammen, Arendal og Haugesund har skolen en mindre andel av kommunebudsjettet enn Bodø. Tabell 19 Netto driftsutgifter (202,215,222,223) i % av samlede netto driftsutgifter. (KOSTRA-tall pr 15.06.2014) Tabell 20 viser andelen som går i kommunal skole i aldersgruppen 6-15. Det er stor forskjell på kommunene og dette gjør at tall som beregner nettoutgifter til skole (se tabell 21) ikke blir helt sammenlignbar når elever i kommunene i varierende grad går i kommunale skoler. Bodø har en andel 6-15 år på 12,1% og hele 98,2% av disse går i kommunal skole. Arendal har en andel 6-15 år på 12,2% og kun 91% av disse går i kommunal skole. Drammen en andel 6-15 år på 11,7% og 97,3% av disse går i kommunal skole. I tabell 19 ser vi at Drammen og Bodø bruker forholdsvis lite på skole tiltross for at det har en forholdsvis stor andel av elevene i kommunal skole, mens Arendal burde brukt mindre på skolesiden de har en forholdsvis lav andel elever i kommunal skole. 20

Tabell 20 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år (KOSTRA-tall 15.06.2014) I tabell 20 ser vi at selve grunnskoleundervisningen i mange kommuner inkludert Bodø at får stadig litt mindre av det totale skolebudsjettet. Det brukes mer på private skoler. Gruppe 13 er stabil og forskjellen mellom kommunene Arendal på 91% og Bodø 98,2% er ganske stor. Sammenfatning av tabellene 18, 19 og 20: Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år dvs 12,1% (jfr tabell 18) mot 12,5% i snitt for gr 13.så kan det også forklare at grunnskolens i Bodøs andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø (22,8%) enn gruppe 13 (23,9%) (jfr tabell 19). Men tar vi hensyn til at Bodø kommune har en høyere andel av elever som går i kommunale skoler (88,2%) enn gruppe 13 (96%) (jfr tabell 20), er det ikke naturlig at Bodø kommune skulle bruke mindre enn snitt gruppe 13 (jfr tabell 19). Forklaringen må være at grunnskolesektoren i Bodø kommune er effektiv. Midlene brukes til å få en best mulig voksentetthet, selv om grunnskolen i Bodø bruker en lik andel av de totalt kommunale lønnsutgiftene (se tabell 21) ift gruppe 13 på lønn. Drammen kommune skiller seg ut med svært lave utgifter både på lønn og totalt, mens de øvrige Tabell 21 Korrigert bruttolønn funksjon 202, 222 og 223. (KOSTRA-tall pr 15.06.2015) 90000 2013 2014 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 21

For å få en best mulig oversikt over voksentettheten har vi brukt tallene fra Skoleporten som går på skoleår og hvor det vises voksentetthet basert på årsverk til undervisning, lærertetthet i ordinær undervisning og lærertetthet på trinnene. Vi har markert med rødt der trenden over tid har vært lavere voksentetthet, grønn for høyere voksentetthet og gul for uforandret. På årsverk til undervisning så er det ikke stor forskjell mellom Bodø og andre kommuner, med unntak av Drammen. På lærertetthet i ordinær undervisning er forskjellene blitt mindre mellom Bodø og de andre kommunene, med unntak av Ålesund. Siden Bodø har lav andel med spesialundervisning (se tabell 23) sammenlignet med de andre kommunene, kan en høy voksentetthet i ordinær undervisning langt på vei opprettholdes. Vi ser at Ålesund har en stor andel timer til spesialundervisning samtidig de har lav lærertetthet i ordinær undervisning. Skedsmo derimot har en lav andel av timer til spesialundervisning, men har allikevel relativ lav voksentetthet i ordinær undervisning. Vi ser også at innstramningene i voksentettheten har fått større konsekvenser for voksentettheten på ungdomsskolen. Tabell 22 Lærertetthet (Skoleporten) Antall elever per årsverk til undervisning 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Bodø 11,3 11,6 12,1 12,3 12,3 Skedsmo 14,5 14,2 13,9 13,9 13,5 Arendal 12,8 12,7 12,7 12,2 13,0 drammen 13,9 14,5 14,4 14,8 15,0 Ålesund 12,5 12,4 12,9 12,8 13,2 Haugesund 13,4 13,6 13,0 12,5 12,4 Tromsø 13,0 12,6 12,4 12,3 12,4 Fredrikstad 12,4 12,1 12,0 12,5 12,3 Sandefjord 13,1 13,0 13,6 13,5 12,7 Lærertetthet i ordinær undervisning 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Bodø 15,1 15,8 16,4 16,3 16,6 Skedsmo 18,7 18,5 17,8 17,6 18,1 Arendal 17,9 17,3 17,4 16,7 17,2 drammen 19,2 19,8 19,5 19,8 20,1 Ålesund 17,6 17,4 19,1 18,4 19,5 Haugesund 19,6 19,8 19,3 18,3 17,8 Tromsø 18,1 17,9 17,9 17,4 17,8 Fredrikstad 18,6 18,6 18,4 17,5 17,5 Sandefjord 18,0 18,0 18,5 19,0 17,0 Lærertetthet 1.-7. trinn 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Bodø 11,8 12,1 12,9 13,2 13,6 Skedsmo 15,8 15,5 15,1 15,1 14,9 Arendal 13,5 13,3 13,1 13,5 14,5 drammen 14,5 15,0 15,0 15,7 16,0 Ålesund 13,7 13,4 13,8 13,7 13,9 Haugesund 14,3 14,6 14,2 13,6 13,9 Tromsø 14,2 13,9 13,5 13,7 13,9 Fredrikstad 13,3 13,3 13,1 13,4 13,2 Sandefjord 13,1 13,1 13,7 14,6 13,6 22

Lærertetthet 8.-10. trinn 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Bodø 13,6 13,7 14,0 14,0 13,5 Skedsmo 15,8 15,3 15,5 15,4 14,9 Arendal 15,5 15,2 15,8 13,7 14,5 drammen 16,7 17,5 17,3 17,1 17,0 Ålesund 13,8 14,2 15,0 15,2 15,9 Haugesund 16,0 16,3 15,1 14,9 14,1 Tromsø 14,9 14,2 14,3 13,7 13,6 Fredrikstad 14,1 13,1 13,5 14,4 14,4 Sandefjord 17,5 17,3 18,1 16,6 14,9 Tabell 23 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 25 2013 2014 20 15 10 5 0 23

3.2 Økonomisk resultat 2014 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøring inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av det siste året. Resultat i 2014 var mer jevnt fordelt enn i 2013, siden at de som gikk med underskudd ikke gikk med så store underskudd. Det var 8 skoler i 2014 mot 7 i 2013 som gikk med underskudd, men for de fleste er 2014-resultatet håndterlige underskudd som det bør være mulig å rette opp i 2015. De med overskudd har muligheter for å utjevne reduserte budsjetter på inventar, skolemateriell og personell gjennom å ha en buffer i 2014. Bodø voksenopplæring har hatt flere gode år med gode resultater som har kommet Bodø kommune som helhet til gode, men i 2014 ble det underskudd på grunn av det er få flykninger med tilskudd for undervisning 1. og 2. år. På grunn av at ikke disse pengene ble satt på fond til å kunne brukes når utgiftene til undervisning kommer ble det underskudd. Bodøsjøen og Misvær skole har gjort en god jobb med å snu minus til pluss i 2014. Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2013 til 2014 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Tabell 24 Betegnelse Resultat 2013 Resultat 2014 Før 2% disp Etter 2% disp Før 2% disp Etter 2% disp FELLES GRUNNSKOLE 967 535 881 000 268 311 268 300 BODØ NATURSKOLE 127 227 41 800 237 763 43 100 ALBERTHAUGEN SKOLE 24 174 24 200 70 281 70 300 KULTURSKOLEN 358 676 358 700 117 944 117 900 ALSTAD BARNESKOLE 172 783 172 800 504 679 504 700 ASPÅSEN SKOLE 677 195 550 700 173 422 173 400 GRØNNÅSEN SKOLE 75 035 75 000 782 131 606 300 HUNSTAD BARNESKOLE 28 791 28 800 58 467 58 500 LØDING SKOLE -185 313-185 300-156 979-157 000 LØPSMARK SKOLE 271 028 271 000 368 736 368 700 MØRKVEDMARKA SKOLE 240 458 240 500 176 429 176 400 RØNVIK SKOLE 659 788 659 800 70 265 70 300 SKAUG OPPVEKSTSENTER 150 299 150 300-36 519-36 500 STØVER SKOLE 254 848 254 800 270 237 270 200 ØSTBYEN SKOLE 294 517 294 500 378 061 378 100 BODØSJØEN SKOLE -533 987-530 600 196 908 196 900 ALSTAD UNGDOMSSKOLE 265 026 265 000-272 437-272 400 BANKGATA SKOLE -154 213-154 200-276 043-276 000 HUNSTAD UNGDOMSSKOLE -749 155-648 100-384 943-384 900 SALTVERN SKOLE 776 194 776 200 1 810 284 1 201 000 TVERLANDET SKOLE 562 356 562 400 1 575 631 656 600 MISVÆR SKOLE -113 231-113 200 63 906 63 900 SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER -105 060-105 100-217 888-169 500 SKOLEN I VÆRAN 91 671 91 700 33 378 33 400 KJERINGØY SKOLE -102 620-102 600-289 585-158 600 24

SALTSTRAUMEN SKOLE 322 280 320 900 348 778 320 500 BVO 4 767 288 420 300-371 427-371 400 Totalt 9 143 590 4 601 300 5 499 790 3 752 200 3.3 Budsjettet for skoleåret 2014-15 og 2015-16 I økonomiplandokumentet 2015-18 side33 står det: Grunnskolekontoret vil informere bystyret om hvordan disse utfordringene er håndtert i egen sak om tilstand og ressursbruk i skolene. Vi tok utgangspunkt i at estimert elevtall 2015/16 blir på 6049 elever (pr nå har vi 6042 elever), og forutsatt at det skal være samme voksentetthet i skolen som skoleåret 2014/15, vil det være behov for 8,3 nye årsverk. Skoleårene 2014/15 og 2015/16 er det store kull med 6-åringer som begynner i skolen som det går fram av følgende figur og som gjør at det er nødvendig med rammeøkning: Hvert lærerårsverk koster rundt kr 600.000, og utgjør totalt cirka 5. mill kr for skoleåret 2015/16. Alternativet ville vært at skolen klarte seg uten disse 8,3 nye årsverkene og har flere elever i klassene. I PS 14/180 Økonomiplan 2015-2018. Årsbudsjett 2015. i møte 11.12.2014, ble det vedtatt følgende styrking av ramma til grunnskole utover det som allerede lå inne i rådmannens forslag. Tabell 25 2015 2016 2017 2018 Økt lærertetthet 2 500 3 500 3 500 3 500 Dette lå inne i rådmannens forslag: Tabell 26 25 T

Tilleggsbevilgningen gjorde at det var mulig å gjennomføre en slik styring. Rektorene har i budsjettprosessen blitt holdt løpende orientert om utviklingen av budsjettrammene. Rektorene ble orientert om budsjettsituasjonen i begynnelsen av desember etter budsjettvedtaket i formannskapet det vil si i forkant av bystyrebehandlingen. Rektorene utarbeidet i desember og fram til 10. desember 2015 en ressurssøknad til grunnskolekontoret. En gruppe rektorer har i samarbeid med grunnskolekontoret samarbeidet om utviklingen av ressurssøknaden. Dette bidrar til at søknadsprosessen og tildelingen blir mer forståelig og mer transparent for lederne. Konklusjonen etter tildelingen er at vi er kommet ytterligere et stykke på vei med dette systemet, men det trenges mer utprøving blant rektorene før vi får en søknad som er utarbeidet på samme grunnlag. I tillegg er det kanskje elementer som kan forbedres. På ressursmøtene i januar / februar kunne grunnskolekontoret styrke de skolene som hadde behov for midler til tiltak rettet mot å opprettholde voksentettheten og barn med omfattende tilretteleggingsbehov. Her var behovet for nye klassedelinger avgjørende for hva som kan tas innenfor rammen. I tabell 27 (på neste side) vises: Tetthet pedagog Tetthet når vi tar hensyn til både pedagog og hjelpepersonell Hvor stor stilling SFO-leder på skolene Hvor stor stilling rektor/inspektør på skolene Hvor stor stilling sekretær og driftsleder på skolene Når vi har sammenlignet skolene har vi tatt ut personale som har en fellesfunksjon som server flere /alle skolene som f.eks. Newton og svømmeinstruktørene, spesielle tiltak som Saltvern Fellesskap og innføringsklasser for minoritetsspråk f.eks. De forskjellene som nå fremkommer i tetthet elever pr pedagog/hjelpepersonell er forklarbare. Alberthaugen har færre elever 2,08 enn Saltvern / Alstad B på 12 elever pr pedagog/hjelpepersonell. Som vi ser så er det totalt økt med 9,2 pedagogiske årsverk og 1,7 andre årsverk, dvs mer enn de 8,5 årsverkene som det var behov for hvis vi skulle opprettholde voksentetthet for 2014/15. Det er spesielt Saltvern, Mørkvedmarka og Støver med 2 årsverk pedagog hver, samt Bodøsjøen og Aspåsen med 1,5 årsverk hver i økte pedagogiske årsverk som er styrket. Både elevtallsutvikling og pedagogiske utfordringer er forklaringen på at disse øker mer enn andre skoler i årsverk. Ut fra hvor stor stilling SFO-leder, sekretær, driftsleder, undervisningsinspektør og rektor skolene har ser vi at det har vært behov for styrking på Hunstad U, Rønvik og Bodøsjøen, mens Østbyen har fått mer tilført til innføringsklassene. 26

Tabell 27 Pedagog og hjelpepers Rektorer og Underv, insp av leder Sekretærer og driftsledere SFO-ledere Endring Ped Endring annet tildelt Alberthaugen 2,08 53 0 Skole i Væran 3,60 26 0,36 Kjerringøy 6,73 28 0,2 Skjerstad 6,92 41 82 0,17 Misvær 8,39 60 120 0,45 Hunstad U. 9,49 192 256 0 0,5 Saltstraumen 8,91 104 149 70 % 1 Tverlandet 9,69 148 178 0 Bankgata 10,47 140 279 0 Østbyen 11,53 153 407 100 % 1 0,5 Alstad U. 10,63 160 320 0 Grønnåsen 11,52 145 307 50 % -1,5 Støver 11,63 129 277 30 % 2 Løpsmark 11,15 154 337 96 % 0,5 Rønvik 11,09 188 432 80 % 0 0,2 Skaug 9,32 78 78 25 % 0,5 0 Løding 11,24 135 360 100 % -1 0 Hunstad B. 11,35 140 307 80 % -1 Aspåsen 12,23 172 405 100 % 1,5 Bodøsjøen 11,06 170 408 50 % 1,5 0,5 Mørkvedmarka 11,68 179 275 100 % 2 0 Alstad B. 11,93 170 373 80 % -0,5 Saltvern 12,20 218 396 50 % 2 9,2 1,7 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur Det er ikke blitt utarbeidet noen nye prognoser. Samfunns- og utviklingsavdelingen vil få ansvaret for å forsyne oss med slike prognoser. 27

4.0Vurderinger og anbefaling 4.1 Læringsarbeidet Skolestrategien for 2012-2015, «En skole for fremtiden setter høye mål bl.a. for elevenes læringsutbytte gjennom bruk av relevante, varierte og praktiske arbeidsmåter som fremmer faglig og sosial læring. Videre er målsettingene store for både læringskompetanse og ansvar for fellesskapet. For å nå våre målsettinger vil satsingsområder for denne perioden være livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid. Resultatmessig ser vi at Bodø kommune kommer ganske godt ut når vi sammenligner oss med fylket og landet for øvrig. Selv om vi i 2014 har en liten nedgang i noen eksamensresultater, viser statistikken at vi over flere år har en positiv utvikling av grunnskolepoengene som danner grunnlaget for inntak til videregående skole. Her får elevene fra Bodø kommune et godt utgangspunkt. Ut fra årets elevundersøkelse ser vi at elevene i Bodøskolene på 7. trinn ligger omtrent på nivå med eller litt over nasjonalt, og kommunegruppe 13 på de fleste temaene i undersøkelsen. I forhold til mobbing er færre elever som melder de har blitt mobbet. For elever på 10. trinn ser vi at de for nesten alle temaene/områdene ligger omtrent på samme nivå som resten av landet og sammenlignbare kommuner. Her ser vi også at det er færre elever som melder om at de har blitt mobbet. Selv om dette er en positiv utvikling, er det selvsagt ikke akseptabelt at henholdsvis 4,7 % i 7. trinn og 4,2% i 10. trinn melder om at de har blitt mobbet. Samarbeid på tvers av skoleslagene, NAV og Karrieresenteret vil være viktig i tiden som kommer. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Ungdomstrinn i Utvikling» (blir i Bodø omtalt som Skolebasert Kompetanse Utvikling SKU) og en fortsatt utvidelse av valgfag har som mål å øke gjennomføring av videregående. Variert og relevant i undervisning etterstrebes og vektlegges som en avgjørende faktor for god undervisning. I dette bildet har SKU en sentral plass. I tillegg vil First Scandinavia, Newton, programmene til Ungt Entreprenørskap og andre entreprenørielle aktiviteter være en naturlig del av undervisningen. 4.2 Pedagogisk ledelse Grunnskolekontoret er opptatt av at skolelederne og de ansatte har og skal ha stor frihet til å utforme og utøve sitt profesjonelle skjønn innenfor de nasjonale og kommunale rammer. Det er stor forskjell på skoleledelse fra den minste skole med 15 elever til den største med over 700 elever. Som en del av tiltakene i skolestrategien, har vi videreført strukturen hvor skoleledere møtes regelmessig i faste nettverk. Hvert nettverk har en koordinator som representerer nettverket i undervisningssjefens plangruppe. I nettverkene legges det opp til erfaringsdeling og innspill i forhold til problemstillinger skolelederne har med seg fra egen skole og undervisningssjefen. Her har skolestrategien og dens satsingsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) selvsagt vært sentral. I nettverkene deles det også erfaringer i forhold til leders rolle i skolens pedagogiske utviklingsarbeid. I ledernettverk og på ledermøter har det også vært temapunkter med fokus på grunnleggende ferdigheter, bruk av resultater fra prøver og kartlegginger, pedagogisk entreprenørskap og fagsamling med fylkesmannen. Det oppleves at både ledernettverk og temamøter har bidratt til økt fokus på pedagogisk ledelse. Etter som at alle skolene er med i utviklingsprosjektet SKU, får skolene, i periode over fire år, støtte og utfordringer fra dedikerte ressurslærere, utviklingsveileder og staben på grunnskolekontoret. 28

Dette er et spennende, og forskningsmessig forankret utviklingsprosjekt, som gir gode muligheter til å utvikle hele skoleorganisasjonen i arbeidet med å gi økt læringsutbytte for våre elever. Det stiller samtidig store krav til skolens ledelse, plangruppe, tillitsvalgte og alle ansatte. Vi har siden 2013 hatt spesielt fokus på å støtte opp under og videreutvikle skolenes plangrupper. Plangruppene består av skolens ledelse (rektor/inspektør/sfo-leder), teamledere/avdelingsledere og evt. øvrige ressurspersoner. Man kan gjerne si at plangruppa skal fungere som skolens pedagogiske lokomotiv. Gjennom faglig oppdatering og felles faglig fokus, skal plangruppa sammen med rektor, lede skolens felles innsats for å videreutvikle skolens totale kompetanse og praksis. Målsettingen er at elevene skal møte en variert og motiverende undervisning, oppleve mestring og utfordringer, samt gode muligheten til å være aktiv i sin egen læring og i samhandling med andre. Skolelederne har samtidig gitt uttrykk for at det er viktig å opprettholde et grunnskolekontor som gjennom kompetanse og kapasitet både kan bidra og utfordre skolene i arbeidet med å videreutvikle det tilbud som vi gir våre elever. 4.3 Økonomisk ledelse OK-avdelingen har tett oppfølging og støtte av skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte skole har månedlig levert rapport inkl. fremtidsprognose, samtidig som resultatene har blitt fulgt opp og veiledning gitt etter behov. Vi ser at den tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. 4.4 Utviklingsbesøk/Tilsyn OK-avdelingen har for 8. året gjennomført utviklingsbesøk/tilsyn med alle kommunale grunnskoler. Både skolene og undervisningssjefen opplever tilsynene som et nyttig verktøy i arbeidet med å videreutvikle Bodøskolene. Oppsummering og funn fra tilsynsbesøkene har gitt føringer for skolenes og grunnskolekontorets videre tiltak og utviklingsplaner. Tema for utviklingsbesøkene knyttet tett opp mot satsingsområdene i skolestrategien: «Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid», som legges til grunn for å oppnå gode resultater og et læringsmiljø som fremmer læring. Ved gjennomføring av utviklingsbesøkene, gås det i dybden innenfor målene som framkommer under de tre satsingsområdene, samt faglige resultater og læringsmiljø. Skolene får utviklingsbesøk hvert 2. år, men samtlige skoler leverer årlig inn rapporter som brukes i arbeidet med å støtte opp rundt skolens utvikling. I tillegg følger skolenes tett opp gjennom SKU. 29