Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg... 3 Læringsprodukt...3 Organisering...4 Arbeidsmåter...4 Kilder...6 i
Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Innledning: I Kunnskapsløftets generelle del, under Det samarbeidende menneske skrives det; Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del av skolens læringsmiljø. De unge henter på egen hånd impulser og erfaringer herfra som undervisningen må knyttes an til og berike (Udir.no1) Ellers sier den generelle delen av læreplanen mye om hvordan elevene skal lære seg ansvar, respekt og samarbeid. Jeg mener at den generelle delen av læreplanen er like viktig som selve kompetansemålene. Dette fordi at sosiale kunnskaper og ferdigheter også er veldig viktig å være innehaver av når man skal ut i samfunnet. Nettopp derfor er det så viktig å legge opp undervisningen på en slik måte at også den generelle delen blir ivaretatt på kontinuerlig basis, ofte kan denne læringen kombineres med annen læring i skolefagene. 1
Kunnskapsløftet: Med bakgrunn i dette sitatet fra Kunnskapsløftet mener jeg også at man må ta i bruk de ressursene man har tilgjengelig. For elevene å arbeide og undersøke natur og arbeidsliv i sitt lokalsamfunn tror jeg kan gi dem mer eierskap til den aktuelle læringen, og også dermed være med på å utvikle et større læringsutbytte. Om elevene vet at de skal arbeide med noe som befinner seg i deres lokale kretser kan det nok også skape større interesse. På Læringsplakaten i Kunnskapsløftet skrives det; - leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte - gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre (Udir.no2) Med bakgrunn i Læringsplakaten, mener jeg at et undervisningsopplegg for politikk, og spesielt politikk på lokalt nivå kan være en god ide. Her får elevene se og lære nærmere om styringen og planene for sitt lokalmiljø. Det kan gjøre at de føler større eierskap til et slikt prosjekt da det dreier seg om noe som er kjent for elevene. Det andre punktet jeg har tatt med fra Læringsplakaten dreier seg om å tilrettelegge undervisningen til alle elevene, uansett hvilket nivå de befinner seg på. Dette kan mange ganger være en utfordring for lærere, spesielt om det er liten lærertetthet. Ved å arbeide i grupper kan elevene fordele og samarbeide om oppgavene, og veilede hverandre. Elever som kanskje sliter litt med bruk av datamaskin kan derfor få hjelp av andre, eller lete etter info i ulike læreverk og bøker. At alle elevene skal bidra på presentasjonen av oppgaven betyr heller nødvendigvis ikke at alle må si akkurat like mye. Elevene har ulike forutsetninger, og dette vet en lærer om. Elevene må derfor løse oppgaven ut fra sine forutsetninger, med både lærer og medelever som støttende stillas. Til mitt undervisningsopplegg har jeg tenkt å ta utgangspunkt i Samfunnsfag på 6/7. trinn. Ut fra LK06 vil jeg bygge undervisningsopplegget fra følgende kompetansemål i Samfunnsfag: Gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg. (Udir.no) Kompetansemål jeg har valgt å bruke til dette undervisningsopplegget er mål fra 5-7. trinn i samfunnsfag. Jeg mener at bruk av IKT kan være et positivt innslag til det meste i skolen, og 2
derfor også tema om politikk. Kompetansemålet ligger under samfunnskunnskap og lyder følgende; gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg (Udir.no3). Beskrivelse undervisningsopplegg: Som en innledning til undervisningsopplegget skal klassen ha en innføring i temaet, med sentrale begreper og ord som kan hjelpe elevene til å forstå hva politikk er. Jeg vil gjøre elevene oppmerksomme både på kompetansemål fra LK06, samt de læringsmålene jeg har satt, slik at de selv vet hva de skal lære, og hva de kan forvente. Her blir det også kort gjennomgang av de største politiske partiene i Norge. Elevene blir aktive aktører her, da det blir en samtale/ diskusjon om emnet. Vet ikke elevene noe om politikk, kan lærer stille ledende spørsmål for å få elevene interesserte. Er det noen faglige sterke elever, kan disse brukes som en ressurs for resten av klassen. På denne måten får også de sterke elevene en utfordring. Videre går elevene i grupper som lærer på forhånd har bestemt. De skal nå bestemme ett eller to politiske partier som de skal samle informasjon om. De kan bruke internett, lærebøker, leksikon eller andre læremidler. Deretter skal de bruke Word eller Open Office (standardprogram) for å skissere ned den informasjonen de har samlet og vil bruke. Videre skal de lage en presentasjon av partiet/ene de har valgt. De kan her bruke Power point, Prezi, Photostory eller andre aktuelle programmer. Til slutt skal hver gruppe presentere dette for resten av klassen, ved hjelp av den produserte presentasjonen. Læringsprodukt: Elevene skal, som beskrevet tidligere, lage en presentasjon ved hjelp av et dataprogram. Ting som skal være med i presentasjonen og fremføringen er: - Hvilket parti/ partier gruppa har valgt, og hvem som er partiets/enes frontperson(er). - Hvilke saker partiet/ene vil kjempe for i lokalmiljøet/ nærheten. - Hva gruppa mener om saken(e). - Bilder 3
- Eventuelt film/ lydklipp - Er partiet/ene i regjering? - Hvordan gjorde partiet/ene i valget 2013? - Eventuelt ulike diagrammer for valgresultat eller lignende. - Kilder til hvor elevene har hentet informasjon og bilder fra Utover dette kan elevene velge selv hva de vil ha med i presentasjonen. Faglig sterke elever kan bruke film/ lyd, eventuelt spille inn egne lydspor og bruke i presentasjonen. Ellers er det kriterier som skal være overkommelige for elever på 5-7. trinn. Organisering: I starten vil undervisningen foregå i plenum med hele klassen. Deretter blir elevene som beskrevet organisert i grupper på 3-4 elever. Elevene vil få muligheten til å bruke datamaskin, men hver gruppe må nok dele på en datamaskin, noe som kommer an på antall maskiner som er til rådighet. Noen grupper kan velge å ikke bruke datamaskin til å samle informasjon, og heller buke kun bøker. Disse elevene får bruke et eventuelt bibliotek på skolen, samt lærebøker og andre bøker som er til rådighet. Lærer vil etter innføringen om politikk, fungere som støttende stillas og veileder for elevene. Noen vil trenger mer veiledning enn andre. Til et slikt opplegg vil elevene få lov til å vandre noe rundt mellom datarom, bibliotek og klasserom, så lenge dette fungerer. Arbeidsmåter: Jeg vil først bruke tradisjonell tavleundervisning og samtale/ diskusjon med elevene, samt vise de presentasjonen jeg har laget til emnet. Dette for å prøve å få elevene interesserte, forklare sentrale begreper og ord og få en antydning til hvor mye elevene kan om emnet fra før. Jeg vil prøve å få elevene interesserte på bakgrunn av at vi bruker politikk i deres nærmiljø, altså noe som angår dem og som ligger dem nært. Deretter vil elevene arbeide i grupper, og veilede og lære av hverandre. Noen grupper vil nok arbeide tett sammen hele veien, mens andre heller velger å fordele oppgavene hvor noen leter etter info på internett og andre går på biblioteket. 4
Av egen erfaring, både i praksis og egen skolegang, synes jeg gruppearbeid er en god arbeidsmetode. Elevene får noe frihet, men kan også lære mye av hverandre. Faglige samtaler/ diskusjoner kan føre til stort læringsutbytte. Som lærer kjenner man elevene sine, og må også derfor sette sammen grupper med omhu- elever man tror/ vet kan fungere sammen i et slikt arbeid- dette handler om relasjoner. Å lære av hverandre, som jeg mener er en meget god arbeidsmetode, kan også støttes opp av teoretikeren Vygotsky. Hans sosiokulturelle læringsteori bygger på at man lærer i samhandling med andre mennesker. Dette gjelder ikke kun i skolesammenheng, men også videre i samfunnet og arbeidsliv. Elever stiller opp på skolen med ulike forutsetninger, bakgrunn og noen ganger ulike språk. Dette kan man utnytte på en positiv måte ved å få flere ulike synspunkter på en og samme sak, forklare ting på en annen og kanskje en lettere måte og se en sak i et nytt lys (Skaalvik og Skaalvik: 2009). 5
Kilder: - Utdanningsdirektoratet1 (udatert): Prinsipp for opplæringa- Læringsplakaten. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/prinsippfor-opplaringa/laringsplakaten/ [Lest 12.12-13] - Utdanningsdirektoratet2 (udatert): Generell del av læreplan- det samarbeidande menneske. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/generell-del-av-lareplanen/detsamarbeidande-mennesket-/ [Lest 10.12-13] - Utdanningsdirektoratet3 (udatert): Læreplan i samfunnsfag- kompetansemål. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/kl06/saf1-03/kompetansemaal/?arst=372029323&kmsn=-632498266 [Lest 09.12-13] - Skaalvik, Einar.M og Sidsel Skaalvik (4. opplag 2009): Skolen som læringsarenaselvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. 6