Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI"

Transkript

1 Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01

2 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å forebygge bruk av snus og røyk. Metodene elevene lærer seg handler om hvordan de kan ta selvstendige valg og sette egne grenser. Ti gode grunner til å velge FRI: hjelper lærerne å nå kompetansemålene i læreplanen FRI-verdier: handler om trygge valg Selvstendighet, mestring handler om sosial mestring og frihet til å ta egne valg kan være et godt verktøy for bedre miljø i klassen er effektivt på forebygging av røyk og snus er det største tobakksforebyggende programmet er enkelt å bruke krever lite tid for å ha effekt (ca 5 timer per år) er anbefalt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er gratis Hvordan melder du på klassen? Lærerne melder på klassen på Dette gjøres som regel på 8. trinn og klassen er med ut ungdomsskolen. Det er også mulig å melde seg på både på 9. og 10. trinn. Hva består FRI av? undervisningsperm med DVD Internett med elevoppgaver elevmateriell tobakksfrikontrakt (snus og røyk) 2.

3 Allsidig og interaktiv undervisning Leksjonene i FRI er pedagogisk beskrevet og klare til bruk. Læreren trenger ikke å bruke mye tid på å forberede undervisningen. I undervisningsopplegget inngår følgende: en undervisningsperm for alle tre ungdomsskoletrinn (fem leksjoner per trinn). I permen ligger en dvd med filmsnutter, som inneholder utfordrende og underholdende elementer. De fleste filmsnuttene finnes også digitalt på Internett. programmets nettside hvor det blant annet ligger utdypende oppgaver til elevene, spill, quiz, informasjon og konkurranser. premier og diverse temaeffekter. Det holdes konkurranser med fortløpende premieringer. en tobakksfrikontrakt (FRI-kontrakt) elevene kan signere sammen med sine foresatte for ett år av gangen. Elever som holder seg tobakksfrie i ett år, har mulighet til å vinne en premie på slutten av skoleåret. Mer informasjon og tips om undervisningsopplegget, elementene, FRI-kontrakten og premieringen finner du ved å besøke FRI spennende undervisningstimer for elevene En tydelig kobling til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) FRI bygger direkte på LK06, og undervisningsprogrammet kan brukes som en konkretisering av hovedmomentene i flere fag. FRI er et undervisningsopplegg som ikke kommer i tillegg til, men i stedet for annen undervisning. Ved å gjennomføre FRI, oppnås flere kompetansemål i LK06. Eksempel på kompetansemål som er knyttet til FRI er: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne analysere utviklinga av rusmidler og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel (Samfunnsfag, emne samfunnskunnskap). Mål for opplæringen er at elevene skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Naturfag, Kropp og helse). Hva, hvem og hvorfor FRI? 3.

4 FRI dekker flere kompetansemål i Kunnskapsløftet Læring også til bruk på andre områder Elevene kan benytte den kompetansen de opparbeider seg gjennom FRI på andre områder. Gjennomføringen av programmet har vist seg å virke samlende på elevene og ha positiv innvirkning på skolemiljøet. I særlig grad er den sosiale, digitale og muntlige kompetansen ivaretatt gjennom undervisningsopplegget. FRI et program med mange medspillere Hvem er med i FRI? Programmet legger opp til et samspill mellom lærere, helsepersonell, foreldre og lokalmiljø med eleven naturlig i sentrum. FRI bygger direkte på Kunnskapsløftet, LK06 Lærerne som tilretteleggere av FRI FRI bygger på sosial læringsteori og tilrettelegges av lærerne på ungdomsskolen. De har pedagogisk bakgrunn, representerer kontinuitet og kjenner elevene godt. Vi anbefaler skolene, og spesielt lærerne, å samarbeide med skolehelsetjenesten ved gjennomføringen av FRI. Gjennom FRI kan læreren være med på å skape en tobakksfri generasjon Skolehelsetjenesten kan ha en viktig rolle i FRI Skolehelsetjenesten er en viktig ressurs i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på skolen. Alle skolehelsetjenestekontorer får tilsendt FRI-permen, slik at de kan sette seg inn i den rollen de kan ha i programmet. Det er viktig at lærerne inviterer skolehelsetjenesten med på gjennomføringen, og at skolehelsetjenesten selv er en aktiv pådriver i forbindelse med programmet. 4.

5 Engasjement og involvering fra foresatte er viktig for å lykkes Foresatte tar aktivt del Undersøkelser viser at der foresatte engasjerer seg, blir resultatene langt bedre. Dette gjelder selv om de voksne røyker eller snuser selv. Det viktigste er å vise et klart standpunkt mot tobakk. Hvert år får foresatte tilsendt en informasjonsbrosjyre der de blir oppmuntret til å snakke med sine barn om tobakk. Brosjyren inneholder en FRI-kontrakt og praktiske råd om håndtering av ulike situasjoner. FRI-sekretariatet sender ut informasjon til de organer som foresatte og elever deltar i. FRI på lag med lokalmiljøet FRI-nettverk organiseres av Fylkesmannen i hvert fylke. FRI har potensiale til å bli en sak som engasjerer og samler ulike grupper i lokalmiljøet. Et slikt FRI-nettverk kan omfatte lærere, elevråd, foreldreutvalg (KFU/FAU), helsepersonell, tidligere VÆR røykfri-kursledere, folkehelsekoordinatorer, ressursgrupper innen tobakk, ungdommens fylkesting o.a. FRI et fellesprosjekt for hele lokalmiljøet Elevene i sentrum Elevene er aktive i gjennomføringen av programmet, både gjennom FRIstedet.no og selve undervisningsopplegget. Det er viktig at læreren åpner for elevmedvirkning i FRI, og bidrar til at den er knyttet opp mot FRI-programmets verdier som selvstendighet, mestring og frihet til å ta egne valg. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre (Læringsplakaten). Hva, hvem og hvorfor FRI? 5.

6 FRI et program som fungerer! Hvorfor FRI? Tobakk er en av de faktorene som i størst grad bidrar til helseskader og dødsfall i samfunnet. Tobakksavhengighet kan utvikles i tidlig alder, ofte allerede i ungdomsskolen. Erfaring viser at det er enklere å forebygge at ungdom begynner å bruke tobakk enn å hjelpe dem til å slutte senere. Størst i Norge noensinne VÆR røykfri ble landsomfattende høsten Over , eller mer enn 60 prosent av alle ungdomsskoleelever, deltar i programmet årlig. VÆR røykfri (nå FRI) er dermed det mest omfangsrike og systematiserte tobakksforebyggende tiltak for ungdom i Norge noensinne. FRI-sekretariatet ligger i Sosial- og helsedirektoratet. Programmet distribueres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Blant elever som deltar i FRI, er det omtrent halvparten så mange som røyker og snuser, sammenliknet med elever som gjennomfører annen type tobakksundervisning. FRI, tidligere VÆR røykfri: FRI til: er et treårig undervisningsprogram om tobakk for ungdomsskolen - å ta egne valg bygger direkte på Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) - å være den du er er tverrfaglig - å tenke selv har temaer og arbeidsmetoder som kan overføres til andre områder kan vise til dokumentert effekt er gratis anbefales i Rapport om forebyggende innsatser i skolen (2006) anbefales av Helse- og omsorgsdepartementet anbefales av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er det største systematiserte tobakksforebyggende tiltaket for ungdom noensinne 6.

7 Elevenes kunnskap nøkkelen til å lykkes Her følger en kort oversikt over kjernepunktene for hvert FRI-år. Hva skal elevene kunne etter 8. trinn? verdsette personlig frihet og selvstendighet se Barnekonvensjonens betydning for sin klasse/gruppe argumentere for at et stort flertall velger tobakksfrihet, og forstå hvorfor færre røyker i dag enn tidligere se at de påvirker andre, og at de selv blir påvirket utvikle personlige alternativer til å bruke tobakk i konkrete situasjoner si nei til tobakk på konstruktive måter se at det er mange mulige måter å oppnå det en ønsker seg på forstå kortsiktige konsekvenser av tobakk etter 9. trinn? bli bevisst på ulike pressituasjoner og diskutere tiltak for å redusere press forstå internasjonal tobakksindustris motiver for markedsføring forstå at det er vanskeligere å slutte med tobakk enn mange tror forstå at tobakksbruk har mange konsekvenser se enda flere fordeler ved å være tobakksfri og etter 10. trinn? se at de har forandret seg siden 8. trinn oppdage at de kan påvirke andre til tobakksfrihet gjennomskue og skjerme seg mot internasjonal tobakksindustris forsøk på påvirkning forstå at snus er sterkt avhengighetsskapende drøfte ulike handlingsalternativer og konsekvenser av ulike valg forstå at lungekreft bare er én av mange helsemessige konsekvenser av tobakksbruk se at de selv kan påvirke sin egen helse sette egne grenser være bevisst sin rolle som forbilde for yngre ungdom Hva, hvem og hvorfor FRI? 7.

8 Vil du vite mer? For mer informasjon om FRI kan du gå inn på FRIstedet.no er FRI-programmets eget nettsted med spennende informasjon og interaktive ressurser for elever, lærere og andre med interesse for tobakksforebyggende arbeid.

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Kva er FRI? Siktemålet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017 Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017 Mål med sesjonen Å vise lærere at, og hvordan, teknologien skal effektivisere arbeid og støtte undervisning gjennom å vise konkret eksempel knyttet

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Hvordan markedsføre Det er mitt valg Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan

Detaljer

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Rusarbeidet i skolen Marikollen skole

Rusarbeidet i skolen Marikollen skole Føringer i læreplan l for fag: Rusarbeidet i skolen Marikollen skole Naturfag: Emne; Kropp og helse Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre f til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Naturfag:

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post: Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Hjernesprett 4.-5. trinn 90 minutter Hjernesprett er et skoleprogram der elevene får lære om hvordan hjernen, kroppen, humør og læring henger sammen. Målet er å øke

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post: Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram der elevene får lære om hjertet vårt. Hjertets anatomi blir presentert ved

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Tobakksfri ungdom i videregående skole

Tobakksfri ungdom i videregående skole Tobakksfri ungdom i videregående skole. Kreftforeningen. Prosjektnummmer HR 2010/1/0182 Prosjektleder Anne Rui Forord «Tobakksfri ungdom i videregående skole» er et prosjekt knyttet til forebyggende arbeid,

Detaljer

TRINN 10 OPPGAVETEKSTER OG -FORKLARINGER

TRINN 10 OPPGAVETEKSTER OG -FORKLARINGER TRINN 10 OPPGAVETEKSTER OG -FORKLARINGER Leksjon 1 Side 1 av 5 LEKSJON 1: FORTSATT FRI! Mål for leksjonen: Bli bevisst på hvordan man endrer seg over tid og hvordan man kan påvirke andre. Reflektere over

Detaljer

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger. 2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Sammen skaper vi håp:

Sammen skaper vi håp: < kreftforeningen.no Sammen skaper vi håp: Kreftforeningen vil bidra til at flere unngår å få kreft. Hvordan stimulere til helsefremmende livsstil - tobakk Forebygging eller helsefremming? Hva er en helsefremmende

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Forsøkslæreplanene for FVO En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Innhold Formålsparagrafen Struktur og innhold i forsøkslæreplanene Kompetansebegrepet Lokalt læreplanarbeid Forsøkslæreplanene

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.

Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under. REFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE Tid: 24.09.2018 kl. 18.00 20.00 Sted: Sandgotna skole Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under. 8A 8B 8C 8D * 9A

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor

Drammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Velkommen til Nordseter

Velkommen til Nordseter Oslo kommune Utdanningsetaten Nordseter skole 29.05.16 Velkommen til Nordseter Skolestart 2016/2017 Nordseter skole Ungdomsskole fra 1969 Kombinert barne- og ungdomstrinn fra 2016 140 elever fra 1-3, 560

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Ellingsrudåsen skole 20.08.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg

Detaljer

Til foreldrene/foresatte Adresser/telefoner. Eksamen skriftlig Eksamen muntlig/avsluttende prosjektarbeid Avslutning av skoleåret Info fra sosiallærer

Til foreldrene/foresatte Adresser/telefoner. Eksamen skriftlig Eksamen muntlig/avsluttende prosjektarbeid Avslutning av skoleåret Info fra sosiallærer Nr. 2 skoleåret 2006 2007 1 INNHOLD Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Til foreldrene/foresatte Adresser/telefoner Rådgivernytt Eksamen skriftlig Eksamen muntlig/avsluttende prosjektarbeid

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Førskoledag

Førskoledag Førskoledag 05.06.2018 Hvordan kan vi styrke "læringsmusklene"? Hvis ikke man lærer noe nytt så lærer man ikke noe. Vår oppgave er ikke å gjøre skolen lett for elevene, men å gjøre den passe vanskelig

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Rusforebygging på 9. trinn

Rusforebygging på 9. trinn Rusforebygging på 9. trinn Sted: Dato: Kursnr.: Hva er Fristil? Fristil er et veletablert og effektivt rusforebyggende program for skolens 9. trinn. Fristil engasjerer elevene selv i rusforebyggingen,

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Min fantastiske kropp

Min fantastiske kropp Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min fantastiske kropp 1.og 2.trinn 60 minutter Min fantastiske kropp er et alderstilpasset program, variert og involverende. Gjennom bruk av spennende rekvisitter,

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer

Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon Et av målene er å forebygge hjerte- og karsykdommer gjennom

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Planlegge for læring

Planlegge for læring Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Brandbu ungdomsskole Elever 2011 241 2012 257 2013 265 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer