Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI"

Transkript

1 Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01

2 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Kva er FRI? Siktemålet med undervisningsprogrammet FRI er å medverke til at færre elevar i ungdomsskulen begynner å røykje eller snuse. FRI er ei revidert utgåve av VER røykfri, som har eksistert sidan 1994 og er blitt brukt over heile landet. Programmet kom ut i revidert utgåve hausten Den tidlegare utgåva av programmet kan vise til svært gode resultat frå fleire evalueringar. Det har i dei siste åra vore ein kraftig nedgang i røyking blant elevar på ungdomsskuletrinnet. Blant dei elevane som har delteke i programmet, er det berre halvparten så mange som røykjer som det er blant elevar som har vore igjennom andre undervisningsopplegg om tobakk. FRI eit steg på vegen mot ein tobakksfri generasjon FRI eit gratis program for ungdomsskulen FRI blir tilrettelagt av lærarane og er enkelt å ta i bruk. Grunntanken er å skape gode holdningar blant ungdom og gi dei styrke til å gjere sjølvstendige val og mot til å vere den dei er. FRI-verdiar: Sjølvstende, meistring og fridom til å gjere eigne val FRI på tre år Lærarar som gjennomfører programmet, rapporterer om auka trivsel blant elevane! Undervisningsprogrammet FRI varer i tre år frå og med 8. trinn. Det er lagt vekt på å utvikle eit spennande og engasjerande opplegg. FRI set søkjelyset på det å vere fri til å gjere eigne val, og har fokus på at det finst ulike måtar å oppnå det ein ønskjer seg på. Elevane øver seg i å takle situasjonar der dei kan føle seg pressa eller blir freista til å prøve røyk eller snus. Elevane får også ei innføring i arbeidsmetodane til den internasjonale tobakksindustrien. Det er viktig å diskutere FRI med dei føresette allereie på det første fellesmøtet om hausten. Temaet bør takast opp på møte med føresette gjennom alle dei tre åra. Allsidig og interaktiv undervisning Leksjonane i FRI er forklarte pedagogisk og klare til bruk. Læraren treng ikkje bruke mykje tid på å førebu undervisninga. I undervisningsopplegget høyrer dette med: ein undervisningsperm for alle dei tre ungdomsskuletrinna (fem leksjonar per trinn). I permen ligg det ein DVD med filmsnuttar som inneheld utfordrande og underhaldande element. Dei fleste filmsnuttane finst også på Internett. ei eiga nettside for programmet: Her finst det mellom anna utdjupande oppgåver til elevane, spel, quizar, informasjon og konkurransar. premiering og diverse temaeffektar. Det blir arrangert konkurransar med premiering undervegs. ein tobakksfrikontrakt (FRI-kontrakt) som elevane kan signere saman med sine føresette for eitt år om gongen. Elevar som held seg tobakksfrie i eitt år, kan vinne ein premie på slutten av skuleåret. Meir informasjon og tips om undervisningsopplegget, elementa, FRI-kontrakten og premieringa finn du ved å gå inn på FRI spennande undervisningstimar for elevane Ei tydeleg kopling til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) FRI byggjer direkte på LK06, og undervisningsprogrammet kan brukast som ei konkretisering av hovudmomenta i fleire fag. FRI er eit undervisningsopplegg som ikkje kjem i tillegg til, men i staden for anna undervisning. Ved å gjennomføre FRI oppnår ein fleire kompetansemål i LK06. Eksempel på kompetansemål som er knytte til FRI: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel (Samfunnsfag, Samfunnskunnskap). Mål for opplæringa er at elevane skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Naturfag, Kropp og helse)

3 FRI dekkjer fleire kompetansemål i Kunnskapsløftet Læring også til bruk på andre område Den kompetansen elevane skaffar seg gjennom FRI, kan dei også nytte på andre område. Gjennomføringa av opplegget har vist seg å verke samlande på elevane og ha ein positiv innverknad på skulemiljøet. I særleg grad er det den sosiale, digitale og munnlege kompetansen som blir oppøvd gjennom undervisningsopplegget. FRI eit program med mange medspelarar Kven er med i FRI? Programmet legg opp til eit samspel mellom lærarar, helsepersonell, foreldre og lokalmiljøet med eleven naturleg i sentrum. Lærarane er tilretteleggjarar for FRI FRI byggjer på sosial læringsteori og blir lagt til rette av lærarane på ungdomsskulen. Dei har pedagogisk bakgrunn, representerer kontinuitet og kjenner elevane godt. Vi vil rå skulane, og spesielt lærarane, til å samarbeide med skulehelsetenesta ved gjennomføringa av FRI. Gjennom FRI kan læraren vere med på å skape ein tobakksfri generasjon FRI byggjer direkte på Kunnskapsløftet, LK06 Skulehelsetenesta kan ha ei viktig rolle i FRI Skulehelsetenesta er ein viktig ressurs i det helsefremjande og sjukdomsførebyggjande arbeidet på skulen. Alle skulehelsetenestekontor får tilsendt FRI-permen, slik at dei kan setje seg inn i den rolla dei kan ha i programmet. Det er viktig at lærarane inviterer skulehelsetenesta med på gjennomføringa, og at skulehelsetenesta sjølv er ein aktiv pådrivar i samband med programmet. Engasjement og involvering frå føresette er viktig for å lykkast Føresette deltek aktivt Undersøkingar viser at der dei føresette engasjerer seg, blir resultata mykje betre. Det gjeld jamvel om dei vaksne røykjer eller snusar sjølve. Det er viktigaste er å ta eit klart standpunkt mot tobakk. Kvart år får føresette tilsendt ein informasjonsbrosjyre der dei blir oppmuntra til å snakke med borna sine om tobakk. Brosjyren inneheld ein FRI-kontrakt og praktiske råd om korleis ein bør handtere ulike situasjonar. FRI-sekretariatet sender ut informasjon til dei organa som føresette og elevar er med i. FRI på lag med lokalmiljøet FRI-nettverk blir organiserte av Fylkesmannen i kvart fylke. FRI har potensial til å bli ei sak som engasjerer og samlar ulike grupper i lokalmiljøet. Eit FRI-nettverk kan omfatte lærarar, elevråd, foreldreutval (KFU/FAU), tidlegare kursleiarar for VER røykfri, folkehelsekoordinatorar, ressursgrupper som arbeider med spørsmål knytte til tobakk, ungdommens fylkesting o.a. FRI eit fellesprosjekt for heile lokalmiljøet Elevane i sentrum Elevane er aktive i gjennomføringa av programmet, både ved å gå inn på og gjennom sjølve undervisningsopplegget. Det er viktig at læraren opnar for ein god elevmedverknad og syter for at medverknaden frå elevane si side er knytt opp mot verdiane i FRI-programmet: sjølvstende, meistring og det å vere fri til å gjere eigne val. Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre (Læringsplakaten)

4 FRI eit program som fungerer! Kvifor FRI? Tobakk er ein av dei faktorane som i størst grad medverkar til helseskadar og dødsfall i samfunnet. Ein kan bli avhengig av tobakk i tidleg alder; mange blir det allereie i ungdomsskulen. Erfaring viser at det er enklare å førebyggje at ungdom begynner å bruke tobakk, enn å hjelpe dei til å slutte seinare. Størst i Noreg nokon gong VER røykfri blei landsomfattande hausten Over ungdommar, eller over 60 prosent av alle ungdomsskuleelevar, deltek i programmet kvart år. VER røykfri (no FRI) er dermed det mest omfangsrike systematiserte tobakksførebyggjande tiltaket retta mot ungdom som nokon gong er blitt sett i gang i Noreg. FRI-sekretariatet ligg i Sosial og helsedirektoratet. Programmet blir distribuert i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Blant elevane som deltek i FRI, er det om lag halvparten så mange som røykjer og snusar, samanlikna med elevar som gjennomfører annan type tobakksundervisning. FRI (tidlegare VER røykfri) er eit treårig undervisningsprogram om tobakk for ungdomsskulen byggjer direkte på Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er tverrfagleg inneheld tema og arbeidsmetodar som kan overførast til andre område kan vise til dokumentert effekt er gratis blir tilrådd i Rapport om forebyggende innsatser i skolen (2006) blir tilrådd av Helse og omsorgsdepartementet blir tilrådd av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er det største systematiserte tiltaket mot tobakksbruk retta mot ungdom som nokon gong er blitt lansert FRI til: - å gjere eigne val - å vere den du er - å tenkje sjølv Kunnskap hos elevane nøkkelen til å lykkast Her følgjer ei kort oversikt over kjernepunkta for kvart FRI-år. Kva skal elevane kunne etter 8. trinn? verdsetje personleg fridom og sjølvstende forstå kva Barnekonvensjonen inneber for si klasse/gruppe argumentere for kvifor eit stort fleirtal vel å vere fri frå tobakk, og forstå kvifor færre røykjer i dag enn tidlegare vere medvitne om at dei påverkar andre, og at dei sjølve blir påverka utvikle personlege alternativ til tobakk i konkrete situasjonar seie nei til tobakk på konstruktive måtar sjå at det er mange moglege måtar å oppnå det ein ønskjer seg på vere medvitne om kortsiktige konsekvensar av tobakksbruk etter 9. trinn? vere medvitne om ulike pressituasjonar og diskutere tiltak for å redusere press forstå kva motiv som ligg bak tobakksindustrien si marknadsføring forstå at det er vanskelegare å slutte å bruke tobakk enn det mange trur forstå at bruk av tobakk har mange konsekvensar sjå endå fleire fordelar ved å vere tobakksfri og etter 10. trinn? sjå at dei har endra seg sidan 8. trinn oppdage at dei kan påverke andre til å vere tobakkfri gjennomskode og skjerme seg mot forsøk på påverknad frå tobakksindustrien si side forstå at ein blir sterkt avhengig av snus drøfte ulike handlingsalternativ og konsekvensar av ulike val forstå at lungekreft berre er éin av mange konsekvensar tobakksbruk har for helsa sjå at dei sjølve kan påverke si eiga helse setje eigne grenser vere medvitne om den rolla dei har som førebilete for yngre ungdommar 6. 7.

5 Vil du vite meir? For meir informasjon om FRI kan du gå inn på FRIstedet.no er ein eigen nettstad for FRI-programmet. Her ligg det spennande informasjon og interaktive ressursar til bruk for elevar, lærarar og andre med interesse for tobakksførebyggjande arbeid.

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI

Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å forebygge

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

Barnerettane i SKULEN

Barnerettane i SKULEN Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Kafédialog Ungdommens kommunestyre Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdomsskuleelevar i Granvin kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata er eit spørjeskjemabasert verktøy som gir eit breitt bilete av korleis ungdom har det og kva

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn

Detaljer

Medie og informasjonsplan. Utarbeidd januar 2016 av TIBE Samfunn as i tett samspel med Fylkesmannen Møre og Romsdal

Medie og informasjonsplan. Utarbeidd januar 2016 av TIBE Samfunn as i tett samspel med Fylkesmannen Møre og Romsdal Medie og informasjonsplan Utarbeidd januar 2016 av TIBE Samfunn as i tett samspel med Fylkesmannen Møre og Romsdal Medie og informasjonsplan, mal og struktur Medie- og informasjonsplan Dette notatet inneheld

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Læringsmål frå LK06: Gjennom arbeidet med heftet kjem du til å arbeide med følgjande læringsmål: Norsk: * delta i diskusjoner med begrunnede

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Vaksenopplæringa i Sula

Vaksenopplæringa i Sula Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Førde kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Førde kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema

Detaljer

felles fag på 6. og 7. årssteget

felles fag på 6. og 7. årssteget Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Møtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing.

Møtereferat Orstad FAU Dato Til stades Møteleiar Referent Saker Sak Omtale Evaluering av Temakveld. Temakveld med Barnevakten nettmobbing. Møtereferat Orstad FAU Dato 17.4.2018 kl. 18.30 Til stades Bente Thingbø-Støldal Jone Aasland Sigurd Svela Silje Husveg Nerheim John Lende Inger Johanne R. Bøe Jan Harald Forsmo Kamilla Eikrem Nordmark

Detaljer

Trafikksikringsplan Hillestveit skule

Trafikksikringsplan Hillestveit skule Trafikksikringsplan Hillestveit skule 1. 7. trinn 8. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 4 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:...

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal REVISJON 22032010 Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Vedteke av fylkestinget i møte 22.03.2010. T-sak 11/10 (U-sak 32/10). 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Ungdommens

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar

Detaljer

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa BTI - verktøy 1 Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa Alle kjem i kontakt med førebyggjande helse og dei avdelingar som ligg under førebyggande helse på ulike tidspunkt

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse Årsplan i samfunnsfag 9.klasse 2016-17 Veke Veke 37-43 Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -bruke samfunnsfaglege omgrep i (..) presentasjonar med ulike digitale verktøy (..) - vise korleis hendingar

Detaljer

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: 2017 2018 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen Veke Heile Året Kompetansemål I opplæringa skal elevane: -formulere

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Trafikksikringsplan Hillestveit skule

Trafikksikringsplan Hillestveit skule Trafikksikringsplan Hillestveit skule 8.- 10. trinn 8. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 4 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:...

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI) Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

Trafikksikringsplan Moster skule

Trafikksikringsplan Moster skule Trafikksikringsplan Moster skule 8. 10. trinn 6. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 3 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:... 4

Detaljer

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det? Korleis har ungdommen i Hordaland det? Eva Vinjevoll Utgangspunkt Spørjeskjema til ungdom 17 kommunar var med i 2017 Omfattar tema som > Åtferdsproblem > Foreldre og lokalmiljø > Framtid > Helse og trivsel

Detaljer

Skjema for eigenvurdering

Skjema for eigenvurdering Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Elev- og lærlingombod i HFK

Elev- og lærlingombod i HFK OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/22610-3 Saksbehandlar: Laila Christin Kleppe Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Y-nemnda 25.05.16 Utval for opplæring og helse 02.06.16 Fylkesutvalet 23.06.16

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Vigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar

Vigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar PROSEDYRE FOR TIDLEG SAMHANDLING OM ELEVAR MED BEKYMRINGSFULLT FRÅVÆR Gjeldande lovverk: Opplæringsloven, Forvaltningsloven, Barnevernloven BESKRIVING AV PROSEDYREN Ansvar FORMÅL Målet med prosedyren er

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole

Alle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring. Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Opplæringslova 2-15 om rett til gratis offentleg grunnskuleopplæring Kvinnherad kommune Husnes ungdomsskule 1 Innhold 1. Innleiing... 3 2. Rettsleg grunnlag for tilsynet... 3 3. Tema for

Detaljer

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga

Detaljer

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer