Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08
Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse Sannsynligheten for en kvalitativ god opplæringen øker ved å realisere en forskningsbasert praksis. Praksis bør så langt som mulig være basert på kunnskap om hva som gir gode resultater Hovedproblemet er ikke at vi mangler forskningsbasert kunnskap. Problemet er at lærere og skoleledere ikke anvender denne kunnskapen. Troen står sterkt.
Hva kjennetegner praksis i dagens grunnopplæring? Vi har mange skoler som gir en kvalitativ god opplæring der flertallet av elever får realisert sitt potensial for læring Men spredningen eller variasjonen i resultater er for stor. Vi har for mange elever som har et dårlig læringsutbytte
Hva kjennetegner praksis i dagens grunnopplæring? Vi har mange skoler som gir en kvalitativ god opplæring der flertallet av elever får realisert sitt potensial for læring Men spredningen eller variasjonen i resultater er for stor. Vi har for mange elever som har et dårlig læringsutbytte Her er det en overvekt av gutter, barn av foreldre med lavt utdanningsnivå, minoritetsspråklige og elever som viser problematisk atferd. De fleste elever trives og har en positiv sosial utvikling Men vi har også mange elever som mistrives, er ensomme, utsatt for mobbing og utvikler en lite hensiktsmessig sosiale kompetanse
Vanske sosial kompetanse 30,00 27,50 25,00 22,50 Mean of Faktilpnorn1 20,00 17,50 ADHD-diagnose Synsvansker Hørselshemming 8,00 Andre vansker Generelle lærevansker Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli Atferdsproblem, men ikke ADHD Kryss av for om eleven har en av følgende problem eller...
Sumskåre karakterer
Variasjon Det er stor variasjon i gjennomsnittsresultater mellom skoler. Enkelte skoler har svært dårlige resultater innen både faglig læring og elevenes sosiale utvikling. I de samme skolene kan det også være relativt store forskjeller mellom ulike klasser. I observasjonsstudier ser vi store forskjeller i elevenes atferd og arbeidsinnsats i de samme klassene når de skifter lærer. Systematikk og kvalitetssikring på skoleeier og skolenivå ser ikke ut til å være tilfredsstillende.
Utfordringer og LP-modellen En bedring av kvaliteten på opplæringen må ta utgangspunkt i den kompleksiteten som eksister i all opplæring. Det eksisterer ingen enkle løsninger. Forskning viser at det primært bør arbeides med: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Flere forhold i læringsmiljøet i skolen som relasjoner mellom elever og relasjon mellom lærer og elev Lærerens anvendelse av fagdidaktisk kunnskap i de ulike fagene i skolen (Nordenbo 2008). LP-modellen forsøker å ivareta kompleksiteten i undervisningen og den forskningsbaserte kunnskapen vi har.
Systemanalyse (LP-modellen) Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring læring/atferd Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Evaluering 104 skoler 2006 2008 (LP 1 i Norge) Kartlegging av læringsmiljø, atferd og læringsutbytte november 2006 og april 2008. Informanter; elever, kontaktlærere og lærere Sammenligningsgruppe for eksempel 6. klasse 2008 (T2) er 6. klasse 2006, mens T1 for 6. klasse 2008 er 5. klasse 2006. Evaluering av implementeringsarbeid i skolene ved intervjuer, observasjon og spørreskjema i et utvalg skoler. Informanter; lærere, skoleledere og veiledere i PPT
Noen resultater Områder Sign. forskjell fra t1 til t2 Atferdsproblemer * Motivasjon og arbeidsinnsats * Struktur i undervisningen * Sosial kompetanse, selvkontroll * Sosial kompetanse, empati *
Noen resultater 2006 2008 Andel elever med vansker 23 % 20,3% Andel elever med spesialundervisning 7,4 % 7,0 %
Vurdering av resultater Vi kan dokumentere positive endringer i gjennomsnittsresultater fra T1 til T2 i både elevers atferd, sosiale kompetanse, motivasjon og undervisningen. Dette innebærer at LP-modellen gir resultater også ved anvendelse av den kompetanse som kun skoleeier selv disponerer. Det er relativt stor forskjell mellom de 104 skolene, og ikke alle har like gode resultater. Det ser ut til å være en nær sammenheng mellom kvaliteten på implementeringsarbeidet og skolenes resultater knyttet til læringsmiljø og læringsutbytte.
Utfordringer i arbeidet med LPmodellen Systematikk, lojalitet og integritet i arbeidet Ca 25 % av skolene ligger under de krav en bør stille til å følge modellen i samsvar med de prinsipper for implementering som er utarbeidet. Disse skolene har også de dårligste resultatene på elev- og lærernivå Prosjektperioden bør være lengre enn to år LP-modellen blir i de fleste skolene ikke tilstrekkelig lært og forankret i organisasjonen i løpet av to år Dette fører også til reduserte muligheter for varig forankring i skolens kultur og praksis.
Utfordringer i arbeidet med LP-modellen Skoleledelsens rolle og ansvar Skoleledelsen framstår som avgjørende for kvaliteten på arbeidet med LP-modellen blant lærere I LP-modellen er skolelederens rolle undervurdert Veiledning og kommunikasjon i lærergrupper Det er variasjon i kvaliteten på veiledning fra PPT, og noen veiledere ser ikke ut til å være tydelige nok. Kommunikasjonen i lærergruppene framstår som avgjørende for de analyser og de tiltak som blir utformet. Lærere må utfordre hverandre. Lærergruppeleder viktig
Viktige betingelser i arbeidet med LPmodellen og generelt endringsarbeid i skolen Det er avgjørende for endringsarbeid i skolen at utgangspunktet er lærernes egne pedagogiske praksis. Lærere må i fellesskap til å analysere og reflektere om pedagogiske tema relatert til egen undervisningspraksis. Det må eksistere en forpliktelse for lærerne i den enkelte skole til å utvikle og endre egen praksis. Hvis det ikke skjer noe planmessig nytt i klasserommet, vil beskrivelser av hvordan det har vært være den beste måten å forutsi hvordan det vil bli.