Frøavl Forgrødevirkning av frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks i økologiske omløp Trygve S. Aamlid, Åge Susort og Anne A. Steensohn, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Trond Petter Ristad, Buskerud forsøksring trygve.aamlid@planteforsk.no, trond.petter.ristad@lfr.no Innledning Selv på gårder uten drøvtyggere er økologiske kornprodusenter vanligvis nødt til å inkludere ei kortvarig eng i vekstskiftet. Siden det i kornområdene er liten etterspørsel etter økologisk grovfôr, blir ofte disse kortvarige engene avpussa flere ganger i sesongen, og det avpussa materialet blir liggende på feltet (grønngjødslingseng). Erstatning av slike grønngjødslingsenger med eng til frøproduksjon gir mulighet for inntjening også i engåra. Men kan vi egentlig regne med like god forgrødevirkning av frøeng som av grønngjødslingseng? Det er flere årsaker til den positive forgrødevirkningen av eng i ellers reine kornomløp. I tabell 1 er de viktigste momentene opplista, og det er gitt noen synspunkter på om den positive virkningen også gjelder for frøeng. Det er liten tvil om frøenga tilfører jorda organisk materiale og at den dermed fører til Tabell 1. Momenter ved vurdering av forgrødeeffekt av frøeng Enga bedrer humusbalansen i jorda Enga fører til bedre jordstruktur Enga skaffer nitrogen til etterfølgende kulturer Enga reduserer ugrasproblemene Enga reduserer problemene med sjukdommer og skadedyr Gjelder også frøeng bedre jordstruktur. Gras er vanligvis bedre enn kløver når det gjelder å skape gunstig grynstuktur med stabile aggregater (Dufey et al. 196), men rødkløver er flinkere enn de fleste grasarter til å løsne jorda i djupere lag. Når det derimot gjelder nitrogenvirkning, vil rein grasfrøeng som regel komme dårligere ut enn eng til fôrproduksjon eller grønngjødsling. I gjødslingsprogrammet «Vestfoldplan» er det tatt høyde for at gjødslingsbehovet til korn etter timoteifrøeng er ca. 1 kg N/daa større enn ved ensidig korndyrking. Dette skyldes at planterestene etter timoteifrøenga har høyt C/Nforhold og dermed binder nitrogen ved nedbrytning. Også rødsvingel, bladfaks og hundegras inneholder lite nitrogen i røtter, utløpere (bladfaks) og stubb, mens engsvingel og raigras kan ha positiv nitrogenvirkning ifølge eldre tyske undersøkelser (Se Simon 1991 for oversikt). Også for kløver er det nødvendig å skille mellom ulike arter, og i fjorårets utgave av Jord og Plantekultur (s.22231) rapporterte vi at frøeng av kvitkløver frigjorde mer nitrogen til etterfølgende kornåker enn frøeng av rødkløver eller alsikekløver. Ja Ja Nei/Ja Nei Ja/Nei 13 Planteforsk Grønn forskning 12003
Avling kg/daa 400 350 300 250 200 150 100 50 7 6 5 4 3 2 1 MineralN, kg/daa 0 T T+RK E E+RK H H+RK B B+RK RK 0 Avling av vårhvete Nmin Figur 1. Virkning av treårig slåtteng av timotei (T), timotei og rødkløver (T+RK), engsvingel (E), engsvingel og rødkløver (E+RK), hundegras (H), hundegras og rødkløver (H+RK), bladfaks (B), bladfaks + rødkløver (B+RK) og rein rødkløver (RK) på innhold av mineralnitrogen i jorda og avling av vårhvete i ettervirkningsåret. Middel av ledd med to eller tre slåtter pr. år (etter Grønnerød & Høberg 1996). Ved økologisk korndyrking vil vi ofte få problemer med rotugras som kveke, åkertistel og åkerdylle. Forutsatt avpussing til riktig tid vil ei grønngjødslingseng være med å bekjempe disse ugrasa. I økologisk frøeng av gras eller kløver vil derimot ugrasa få rikelig anledning til å oppformere seg. Eldre norske omløpsforsøk viste at hveteavlingene jamt over var lavere etter ettårig frøeng av rødkløver enn etter potet eller oljevekster, og det skyldtes først og fremst at kløverfrøenga førte til mye kveke i omløpet (Wølner et al. 197). Dersom vi ikke er påpasselig med luking, kan den økologisk frøenga også bli et oppformeringssted for balderbrå og andre frøugras. Når det gjelder plantesjukdommer, vil frøeng som regel ha positiv virkning i omløpet. Men det finnes unntak, for eksempel vil bladfaks oppformere rotdreper og derfor være en dårlig forgrøde for hvete og bygg. Kveke vil Planteforsk Grønn forskning 12003 også være med å opprettholde rotdrepersmitte i jorda, mens timotei, engsvingel, raigras, hundegras og engrapp er resistente mot denne sjukdommen (Hansen 1964). For noen år siden ble forgrødevirkningen på vårhvete av vanlig treårig slåtteng (to eller tre slåtter pr år) av timotei, engsvingel, hundegras og bladfaks, alle grasarter med og uten rødkløver, sammenliknet i forsøk på Institutt for Plantefag, Norges landbrukshøgskole (Grønnerød & Høberg 1996). Disse forsøka viste at engsvingel og timotei hadde bedre forgrødevirkning på hvete enn hundegras og bladfaks (figur 1). Hveteavlinga i ettervirkningsåret var gjennomgående bedre på ruter med gras + rødkløver enn på ruter med gras i reinbestand, men avlinga var likevel ikke stort bedre etter rein rødkløvereng enn etter kombinasjonseng av engsvingel og rødkløver. Målinger av Nmininnholdet i jorda i kornåret viste 139
at forgrødevirkningen i disse forsøka hovedsakelig var en nitrogeneffekt. Metoder Som en videreføring av prosjektet «Økologisk engfrøavl» (Se Jord og plantekultur 2002 s. 222227) undersøkte vi i 2002 ettervirkningen av to eller treårig frøeng av timotei (Grindstad), engsvingel (Fure) og bladfaks (Leif), alle arter med og uten kvitkløver (Milkanova) som underkultur. Forsøka gikk på Planteforsk Landvik og i Buskerud forsøksring. I tråd med vanlig praksis ble frøhalmen i siste engår kutta ved tresking, og deretter fikk den oppkutta halmen ligge på forsøksrutene fram til pløying i begynnelsen av november 2001. Etterkulturen var havre, Roope på Landvik og Lena i Buskerud. Havreåkeren ble ikke gjødsla. Resultater og diskusjon Resultatene i tabell 3 viser at havreavlingene i ettervirkningsåret gjennomgående var lave, i middel 226 kg/daa på Landvik og 196 kg/daa i Buskerud. På Landvik skyldes dette først og fremst at åkeren ble kraftig angrepet av havrebladlus i varmeperioden i begynnelsen av juni. Disse lusa førte med seg gul dvergsjukevirus som seinere gav åkeren et rødgult og vissent preg (bilde 1). I Buskerud var det også lusangrep, og i tillegg var det 2530 % ugras (hovedsakelig kveke og åkertistel) på mange av rutene. Kornet ble derfor dårlig mata, og tusenkornvekt og hektolitervekt ble lavere enn vi vanligvis opererer med i økologiske forsøk (tabell 3). Før pløying høsten 2001 var kløverinnholdet på rutene med engsvingel gjennomgående større enn på rutene med timotei og bladfaks Tabell 2. Kløver i % av plantebestand i 2001 (siste frøengår) og nitrogen i jord og planter i ettervirkningsåret. Middel av tre gjødselnivåer 2001 Ettervirkning i 2002 % Kløver i frøenga MineralN i jorda v/ Z 30, kg/daa % N i plantetørrstoff v/z 50 Middel Landvik Buskerud Middel Middel Type frøeng 3 felt 2 felt 2 felt 4 felt 3 felt Timotei Timotei + kvitkløver Engsvingel Engsvingel + kvitkløver Bladfaks Bladfaks + kvitkløver 14 25 25 34 12 15 0,6 1,3 1,5 1,5 2,3 1,4 1, 0,9 1,4 1,2 1,26 1,31 1,26 1,42 1,30 1,34 P% LSD 5% 7 20 11 Tabell 3. Virkning av ulike typer frøeng på avling og kvalitet av havre i ettervirkningsåret. Middel av tre gjødselnivåer Avling, kg/daa (15% vann) Hlvekt 1000frøvekt Proteininnhold Landvik Buskerud Middel Vann% kg g % Type frøeng 2 felt 2 felt 4 felt 4 felt 4 felt 4 felt 4 felt Timotei Timotei + kvitkløver Engsvingel Engsvingel + kvitkløver Bladfaks Bladfaks + kvitkløver 225 21 204 21 253 240 19 193 12 192 207 209 207 205 193 205 230 224 1,5 1,3 1,7 19,0 1,1 1,0 45,0 44,4 44,4 44,7 45,0 45,1 2,9 29,2 2,2 29,1 29,3 2,9 14,0 14,2 14,3 14,3 14,1 14,0 P% LSD 5% 5 29 <5 14 <0,01 13 <5 0,3 140 Planteforsk Grønn forskning 12003
Bilde 1. Gul dvergsjukevirus i den økologiske havreåkeren på Landvik. Foto: Trygve S. Aamlid Bilde 2. Ringleder Johan Warlo på feltet i Buskerud. Til venstre havre etter bladfaks; til høyre havre etter timotei. Foto: Trygve S. Aamli Planteforsk Grønn forskning 12003 (tabell 2). Særlig i engsvingel hadde det i løpet av engperioden kommet inn en god del kløver (ulike arter), også på ruter der graset var sådd i reinbestand. I ettervirkningsåret viste forskjellene i kløverbestand seg i form av høyere innhold av Nmin i jorda ved begynnende strekningsvekst (bare i Buskerud) og høyere konsentrasjon av nitrogen i plantetørrstoffet ved skyting (tabell 2). Seinere var også proteininnholdet i kornet større, og modninga litt seinere, på ruter der det hadde vært engsvingel med mye kløver enn på ruter der det hadde vært timotei og bladfaks (tabell 3). Til tross for disse forskjellene i nitrogentilgang var avlinga av havre, både på Landvik og i Buskerud, signifikant større etter bladfaks enn etter timotei og engsvingel (tabell 3). Dette viser at forskjeller i forgrødevirkningen av de ulike grasartene i disse forsøka, i motsetning til i forsøka på NLH, ikke først og fremst skyldtes ulik nitrogenfrigjøring, men sannsynligvis heller at grasartene hadde ulik virkning på jordstrukturen. Bladfaks utvikler normalt et djupere og mer varig rotsystem enn timotei og engsvingel, og i motsetning til de andre artene har bladfaks dessuten et nett av underjordiske utløpere som løsner det øverste jordlaget. På grunn av mye nedbør og utvasking 141
gjennom vinteren var det på Landvik svært lite nitrogen i jorda om våren uansett forgrøde (tabell 2), og i dette feltet er det rimelig å anta at forgrødevirkningen nesten utelukkende var en struktureffekt. Det er viktig at disse resultatene tolkes i lys av at kornarten i ettervirkningsåret var havre. Sammenliknet med hvete og bygg har havren et djupt rotsystem og et relativt seint nitrogenopptak om våren. Den er heller ikke utsatt for rotdreper som kan overføres fra bladfaks. Med bygg eller hvete som etterkultur ville trolig nitrogeneffekten og sjukdomseffekten ha vært mer framtredende, og det er da sannsynlig at kløverrik frøeng av timotei, og særlig engsvingel, ville ha kommet bedre ut. På Landvik var det like ved siden av ettervirkningsfeltet etter toårig frøeng et annet økologisk forsøksfelt der det i 2002 ble dyrka havre etter havre. I dette feltet var gjennomsnittlig havreavling bare 129 kg/daa, mot 226 kg/daa i middel for feltet etter frøeng. Dette understreker nytten av å ha med frøeng i vekstskiftet, men vi skal altså være nøye med å sette sammen de rette kombinasjonene av forgrøde og etterkultur. Ved siden av ulike grasarter / blandinger inngikk også de tre ulike gjødselnivåene 0, 3 og 6 kg totaln/daa (ca 0, 1 og 2 tonn blautgjødsel fra storfe) i de økologske frøavlsforsøka fra 1999 til 2001. I 2002 kunne det ikke registreres ulik ettervirkning etter disse ulike gjødselnivåene. Dette er heller ikke å vente, da total tilførsel over tre engår aldri utgjorde mer enn 6 tonn blautgjødsel pr daa. Konklusjon På jord som er fri for rotugras vil et vekstskifte med grasfrøeng være med å øke avlingsnivået i den økologiske korndyrkinga. Forskjellig forgrødevirkning av ulike typer frøeng skyldes både ulik nitrogenfrigjøring og ulik virkning på jordstruktur og plantesjukdommer. Ved frøavl av de tre grasartene timotei, engsvingel og bladfaks avtar forgrødevirkningen overfor havre i rekkefølgen bladfaks>timotei> engsvingel. Med hvete eller bygg som etterkultur vil trolig rekkefølgen være motsatt. Litteratur Dufey, J.E., Halen, H. & Frankart, F. 196. Stabilisation of soil structure by the roots of clover and ryegrass. Effects during and after cropping. Agronomie 6: 1117. Grønnerød, B. & J. Høberg 1996. Ettervirkning av grasarter og kløver. Informasjonsmøtet i Plantekultur 1996. Faginfo nr 1/1996, s.563. Hansen, L.R. 1964. En sammenlikning av Ophibolus graminis Sacc var graminis og Ophibolus graminis Sacc var avenae E.M. Turner. Meldinger fra Norges landbrukshøgskole 43(). 11 s. Simon, U. 1991. Einfluss des Grassamenbaus auf die Nachfrucht. s. 4657 i: Progress in Grass Seed Production. Proceedings of International Conference, Roznov pod Radhostem, Czechoslovakia, 1417 May 1991. Wølner, K., Sogn, L. & N.H. Hauge. 197. Omløpsforsøk på Bjørke, Hagan, Hellerud og Staur, 19511975. Forskning og forsøk i landbruket Supplementshefte 4, 315361. 142 Planteforsk Grønn forskning 12003