Læringstorget som strategi for erfaringslæring

Like dokumenter
Læringstorget: Utvikling, status og framtid. Evalueringsnotat Frode H. Haaland

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Forandring det er fali de

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Bygging av mestringstillit

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Coachende trenerstil

Mann 21, Stian ukodet

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Jan Gunnar Skogås, kull 16

-den beste starten i livet-

HOVEDTRENERFORUM TEAMBYGGING NSF, OSLO

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

«Å beskrive det ubeskrivelige»

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

Evalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort

Barnehagen som lærende organisasjon

Organisasjonsutvikling, endringsprosesser og medarbeiderdrevet innovasjon (MDI)

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Erfaringslæring Haga-seminar. Kontor for erfaringslæring

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Innføring i sosiologisk forståelse

Teamutvikling. Hvordan unngår vi å demotivere?

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Visdommen i følelsene dine

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Ledelse forankret i verdier

Pårørendeskole vår 2015

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Pendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Lederforum USIT. 30. januar 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Forvandling til hva?

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Formidling av hva til hvem?

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Studier av. rådgivningstjenester. - noen resultater. Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni Foto: Ruralis

Bli venn med fienden

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Forord av Anne Davies

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Traumebevisst omsorg i praksis

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Veileder i økonomiplanlegging med kommuneplanperspektiv for folkevalgte

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Introduksjon Bokens oppbygning DEL I AKSJONSFORSKNING SOM LEDELSESSTRATEGI

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Videreutvikling av likemannsarbeidet

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Læring, problemløsning, nytte og inspirasjon; gi og få i et nettverk Industrivernkonferansen desember 2016

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Endrings- og forbedringsarbeid og leders rolle

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

Transkript:

Læringstorget som strategi for erfaringslæring Evaluators tanker om læring gjennom erfaring og ikke minst alt strevet for å få det til Tanumstrand 4.-5. desember 2002 Førstelektor Frode H. Haaland Seksjon for lederutvikling Avdeling for Samfunnsfag og Fremmedspråk Høgskolen i Østfold

Hva jeg vil snakke om: Først en teoridel: 1: Hva i all verden er erfaringslæring (URK! skal vi nå snakke om det enda en gang?) 2: Læring som kommunikasjon mellom aktør og omgivelser (hmmm det var litt mer interessant ) 3: Hvordan kan vi hjelpe til slik at folk virkelig lærer? (endelig noe viktig og nyttig) 4: Hvordan man unngår å lære (er nå det noe å streve etter da?) deretter en empiridel: 5: Om Læringstorget og hva som har skjedd så langt (Læringstorget? der har jeg vært med!!!) 6: Læringstorget: Hvor er vi og hvor går vi? (ooopppps må vi gjøre noe annerledes?) og til sist skal dere tenke selv: 7: Læringstorget: Quo Vadis (hmmm og jeg som syns at alt egentlig var kult & helt OK )

Teoridel: Hva i all verden er læring gjennom erfaring, og hvordan kan vi få det til?

Hva er erfaringslæring? Egentlig foregår all læring gjennom erfaring (alternativet måtte i så fall være læring gjennom DNA ) Skolelærdom er altså egentlig også erfaringslærdom men er preget av å lese, lytte, tenke, tolke, forstå, analysere osv. mer enn å gjøre. Dvs. beskriver en annen form for aktivitet. Er sjelden nok til å skape læring Er sjelden nok til å skape forandring hjemme Med erfaringslæring mener vi vanligvis læring som: Ikke er boklig lærdom, som man ikke har lest seg til, blitt fortalt, hørt om Ikke-kognitiv lærdom: Som ikke har utgangspunkt i teori eller i modeller, som man ofte ikke kan forklare, men som man likevel kan gjøre Kropp og følelser: At erfaringen er følelsesmettet og del av egen kropp Er selvopplevd: At man selv har vært del av det som skulle læres Har forsøkt: At man har forsøkt å gjøre, har arbeidet med det, prøvd å få det til, prøve-feile = På et eller annet vis har vi lært å gjøre noe ved å oppleve og erfare det Fokus på førstehåndserfaring. Problem: Vi har mange erfaringer vi ikke har lært noe av (10 års erfaring eller ett års erfaring 10 ganger???) Vi lærer oss også unoter ikke bare det ønskelige : Erfaringen er en farlig læremester. - Hvordan sikre at læring skjer? - Hvordan sikre at forandring skjer? og hvordan kan Læringstorget organisere dette for 50 personer?

Læring gjennom erfaring - den viktigste praktisk konsekvens: Hvis man lærer av å gjøre, må man gjøre det man skal lære Ergo: Hvis man skal lære å drive organisatorisk utviklingsarbeid, må man drive utviklingsarbeid Hvis man skal lære å motivere, må man drive med motivasjon Hvis man skal lære teamarbeid og teamutvikling, må man drive med teamarbeid og teamutvikling Man må arbeide med det man skal lære og forsøke å møte de vansker som oppstår og justere tanker og handlinger ihht til det man erfarer

Læringsprosessen i erfaringslæring Hvordan man lærer ved å gjøre (1) (Kolb) Forutsetter abstrahering/generalisering/teoridanning for at læring skal finne sted Gjør læring gjennom erfaring til en slags vitenskapelig prosess En kognitiv teori om erfaringslæring Modellen er kanskje ikke helt god : Beskriver læring som vi tenker bevisst omkring og snakker om Mye og viktig læring finner sted nokså ubevisst Vi kan ikke alltid sette ord på det som skjer og hva vi kan og hvorfor vi gjør det men vi har lært

Læringsprosessen i erfaringslæring Hvordan man lærer ved å gjøre (2): Et enklere bilde av læring gjennom erfaring: Læring som kommunikasjon: påvirkning og feedback: Gjøre Skape effekt Se hva som skjer Justere/prøve på ny Gjøre Se hva som skjer Å gjøre er så mangt å se er så mangt: Man er oftest kun opptatt av saken/problemet: prøver å få til noe, løse et problem Ofte ikke bevisst på at vi ser, observerer resultatet Ofte ikke bevisst at vi har lært, men ofte bevisst på hva vi har oppnådd og hva som skjedde Læring skjer indirekte, som del av å gjøre noe Alt kan gjøres annerledes og bedre Vi er ofte mer opptatt av å prøve oss fram, enn av å tenke oss fram dvs. se saken på nye måter, vurdere og fundere Vi ser ofte problemer på begrensede og begrensende måter Andre kan sette en på tanker, kan henlede oppmerksomhet Ofte nyttig å få hjelp til å lære kan også være helt nødvendig

Læringsprosessen i erfaringslæring Hvordan hjelpe fram læring? Hjelpe til å gjøre : - gi utfordringer, gi oppgaver, gi muligheter, gi ansvar - definere ansvar, stille krav, formidle forventninger - støtte opp om arbeid, bidra til arbeid, hjelpe med arbeidet - sørge for at jobber blir gjort - Hjelpe til å se : - gi tilbakemeldinger - snakke om, diskutere, forklare, analysere, drøfte, reflektere - veilede - gi eksempler - forklare - peke på, henlede oppmerksomhet - gi begreper, teori, modeller -

Vår evne til å unngå å lære er særdeles velutviklet : Det hender vi snubler i sannheten, men stort sett kommer vi oss raskt på beina igjen, og går videre som om ingenting skulle ha skjedd! Sir Winston Churchill

Man lærer ikke alltid av erfaring Having an experience and missing the meaning Eksempler på barrierer mot læring ved å gjøre : Ikke ta del i de aktiviteter som skal læres Snakke om, men ikke gjøre Ikke møte nye/uvante/varierende/utfordrende situasjoner Repetere vante og kjente løsninger framfor å prøve noe nytt Uten krav/forventninger/ambisjoner Eksempler på barrierer mot læring ved å se : For stort handlingspress lite tid/rom for oppdage/legge merke til Tidligere læring stenger for ny læring: passer ikke med etablerte fortolkninger Kulturelle stengsler: Nei, det er ikke slik ; Brukerne krever alltid mer ; Medarbeiderne er alltid mot forandringer ; Har aldri gjort det slik tidligere Uoppmerksom, ikke åpen/læringsvillig, fordommer, blind spots Uten ambisjoner/krav Vurderer ikke kritisk, slår seg til ro for tidlig, aksepterer en for enkel forklaring, etterspør ikke

Empiridel: Hva har skjedd, hva kan/bør fokuseres og gjøres annerledes?

Utgangspunkt for Prosjekt Læringstorget: 1) Gjøre en jobb mht kvalitetsutvikling i Østfold: Skape konkret utvikling ute i virksomhetene 2) Gjøre dette på en mer spennende og langsiktig måte enn tidligere: bruke erfaringslæring Ønske om å gjøre noe mer/noe annet enn å innføre nye prosedyrer eller fortelle folk hva de fra nå av skal gjøre annerledes. Ønske om å skape langsiktige resultater gjennom folks kompetanse. Ønske om å finne nye måter å utvikle praktisk kompetanse på Mål: 1) Forbedringer der ute (mht kvalitetsarbeid) 2) Erfaringsbasert kompetanse i utviklingsarbeid Strategi: Utnytte og utvikle kompetanse i utviklingsarbeid gjennom erfaringslæring Det praktiske problem: og hvordan i all verden får man så til det da???? hva gjør man for å få det til??? (lett nok å snakke om erfaringslæring, men hvordan får man det realisert for så mange mennesker?)

Hva har egentlig skjedd i 2001 og 2002? (deskriptivt) 14.3.2001 6.6.2001 12.9.2001 5-6.12.2001 13.3.2002 5.6.2002 11.9.2002 Quality Hotell Badeland, Sarpsborg Festiviteten, Sarpsborg Victoria Hotell, Fredrikstad Tanumstrand Victoria Hotell, Fredrikstad Victoria Hotell, Fredrikstad Rakkestad Kulturhus Grupper Grupper Postersesjon Nettverk Nettverk Nettverk Nettverk Egil Hjertaker Egil Hjertaker Anna Edquist Beate Karlsen Arve Britt Slagsvold Wiggo Hustad Endringsarbeid Erfaringslæring: Hva er forutsetningene for å lykkes? Nettverk Motstand mot forandring Negaard Motstand mot forandring Kvalitetsmålinger Teamarbeid i et læringsperspektiv

Hva har egentlig skjedd i 2001 og 2002? (tolkning) Lente seg mye mot konsulent i starten Mange deltakere svak forpliktelse/ansvar Prosjekt Læringstorget i stor grad selve torget som fellesforum Lignet mye på en kursrekke eller seminarrekke Etter hvert: Økt vekt på nettverk Etter hvert større fokus på utviklingsarbeid hjemme Økt ansvarlighet og forpliktelse Forsøk på å knytte kontekster: Hjemme + Nettverk + Torget Fase 1: Kurs- og konsulentfasen: Torget den sentrale arena Fase 2: Nyorientering: forsøk på bruk av nettverk. Knytte sammen nettverk og torgmøte. Nettverk får økt betydning. Fase 3???: Økt vekt på arbeid hjemme. Knytte trådene: torg, nettverk og konkret utviklingsarbeid???? De ulike prosjektarenaene har endret betydning kan bildet se omtrent slik ut når vi ser tilbake på det om et år eller to?

Læringstorget: Problem og utfordringer Gjøre: Krav/ideal/ønske: Hvis man skal lære utviklingsarbeid, må man også drive utviklingsarbeid Ideelt sett gjøre (erfare) alt som hører til utviklingsarbeidet: oppdage endringsbehov, planlegge, forankre, politisere, budsjettere, strukturere..evaluere..gjøre bedre neste gang..? For mye orientert mot forståelse for lite mot handling?? For mye diskusjon og snakk for lite utviklingsarbeid?? Begrenset omfang på arbeidet får ikke brukt feedback-sløyfa?? For mye orientert om det som skjer på torget, mer enn mot hva som skjer hjemme? Se: Krav/ideal/ønske: Skjerpe blikket: Kunne se klarere hva som (ikke) fungerer, hva som er lurt/dumt osv. Oppdage hva man (ikke) kan Gå utover eksisterende kunnskap, utvide meningshorisonten Bygge på det som er gjort riktig og galt tidligere for å gjøre det bedre i framtiden? For lite kritisk med hverandre?? Reproduserer eksisterende tanker og tro, mer enn å skape noe nytt og gå utover det kjente?? Mer diskusjon enn å lete og oppdage noe nytt?

Læringstorget: Hva man prøver å gjøre: (tolkning av prosjektets læringsfilosofi) Prosjekt Læringstorget organiserer tre læringskontekster og to ulike typer input og forsøker å knytte disse sammen til en helhet. Dette utgjør en infrastruktur for læring : To typer input for læring: A: Teori/modeller/begrep/ overleverte erfaringer B: Egne erfaringer Lære av å prøve og oppleve å (mis)lykkes, raffinere tilnærminger Uten erfaringer sitter man igjen med teori, modeller og begrep. Teori/modeller/begrep hjelper oss først og fremst til å se, slik at vi kan justere hva vi gjør. Kan hjelpe oss å trekke mer lærdom ut fra erfaringene. Tre læringskontekster: 1: Hjemme 2: Nettverk 3: Torget Hjemme: drive utviklingsarbeid, jobbe og slite og prøve å gjøre ting bedre ( tryner og får suksess ) Nettverkene: diskutere utviklingsarbeid, hjelpe hverandre å se muligheter, utvikle konkrete løsninger (felles eller individuelle), høre om andres erfaringer, teste tanker i en trygg ramme, osv. Bryne seg mot hverandres fortolkninger, og skjerpe blikket Torget: tilføre begrep, ferdigheter, modeller som kan være nyttige. Tvinge til å tenke i bestemte baner, jobbe med konkrete ting, høre på visse tanker, diskutere visse problemstillinger, osv.

Læringstorget: Hvordan dyrker man en læringsprosess?

Quo Vadis? Har fyren stort sett rett i det han sier? ( og hvor tar han feil?) Hva vil jeg gjøre annerledes? ( og hva bør jeg fortsette med?) Hva bør nettverket gjøre annerledes? ( og hva bør vi fortsette med?) Hvordan bør torgmøtene endres? ( og hva bør vi fortsette med?)