Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Transkript

1 Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1

2 2

3 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3

4 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning sier ofte ja til det personalet sier Mennesker med utviklingshemning er avhengig av at personalet er flinke i jobben sin Det å gi hjelp i hjemmet betyr at personalet må tenke seg nøye om De må skjønne at dette er brukeren sitt hjem De må huske på at når man er hjemme hos seg selv så bestemmer man hva som skal skje der De må også huske på at de skal hjelpe der det trengs, de har ansvar for at den som bor der skal ha det bra Det å gi hjelp i hjemmet betyr at personalet må tenke seg nøye om 4

5 MÅL FOR PROSJEKTET Bestemme selv i sitt eget hjem Få den hjelpa man trenger Personalet tenker over hvordan de gir hjelp og når de skal gi den Den som får hjelp skal si ifra når de ikke er enige i måten personalet hjelper på

6 SELVBESTEMMELSE TIL BESVÆR? Våre forberedelser Prosjektgruppa var enige om at besvær betyr at noe kan være vanskelig eller brysomt. Det handler om flere ting: Om personer med utviklingshemming får bestemme nok Om personer med utviklingshemming må ta for vanskelige valg alene, - det kan være vanskelig å bestemme Det er noen som ikke kan si ifra hvordan de vil ha det Prosjektet vårt handler om begge deler Besvær kan også handle om at det ikke er folk eller penger til å få bestemme selv, for eksempel å dra på svømming

7 Våre forberedelser - fortsettelse Det kan være vanskelig for alle å bestemme, også de som ikke får hjelp hjemme Det er vanlig å diskutere med familie og venner før man bestemmer seg for noe, men det er forskjellig når den du skal bestemme sammen med ikke er familie eller venn, det handler om forholdet du har til den personen «Det er forskjell på ei kone og en hel base!» Det kan også være vanskelig for personalet å komme med råd eller forslag Det finnes lover og regler og folkeskikk som alle må følge

8 SLIK ARBEIDER VI PROSJEKTMØTER: PROSJEKTGRUPPE May Østby Ole Magnus Oterhals Åse Asmyhr Sissel Moe Magnus Sten Marit Haugenes Ove Hellzen TEAMMØTER Team Stjørdal TEAMMØTER Team Namsos TEAMMØTER Team Molde PLANLEGGINGSMØTER Forskergruppa

9 DETTE HAR VI GJORT SÅ LANGT SNAKKET OM SITUASJONER SOM KAN VÆRE VANSKELIGE NÅR MAN FÅR HJELP HJEMME BLITT ENIGE OM HVILKE SITUASJONER VI SYNES ER VIKTIGST TEATER nonstop HAR LAGET SMÅ TEATERSTYKKER AV SITUASJONENE SPILT INN SITUASJONENE PÅ FILM INTERVJUET PERSONALE, BRUKERE OG STUDENTER, BÅDE INDIVIDUELT OG I GRUPPER ANALYSERT INTERVJUENE

10 DETTE HAR VI GJORT SÅ LANGT, forts. LAGT INN EN FORTELLER PÅ FILMENE FORDI DE KUNNE VÆRE VANSKELIGE Å FORSTÅ LAGET ARBEIDSHEFTE TIL FILMENE, SLIK AT ANDRE KAN LÆRE AV DET VI HAR GJORT FILMENE OG ARBEIDSHEFTET ER PUBLISERT PÅ NETT FORTALT OM PROSJEKTET PÅ KONFERANSER OG MØTER

11 Dette har vi forsket på Hvordan kan filmer som handler om valg i hverdagen være en hjelp til å reflektere for personale og vernepleierstudenter? Hvordan kan samtaler om filmer få brukere til å si fra om hvordan de vil ha det? Hvordan må det ordnes for at medforskere med utviklingshemning skal være med på ordentlig i forskningen? Er det viktig at personer med utviklingshemming er med i forskningen? 11

12 HVORFOR FORSKER VI SAMMEN? DET ER VI MEDFORSKERE SOM ALLE FÅR HJELP HJEMME, SOM VET BEST HVORDAN DET OPPLEVES DET ER VÅRT LIV DET HANDLER OM DE SOM ER FORSKERE VET MEST OM HVORDAN PERSONALET KAN LÆRE OM DET SAMMEN KAN VI FINNE UT AV DET DET ER Å TA BRUKERMEDVIRKNING OG DELTAKELSE PÅ ALVOR 12

13 Eksempel på en filmvignett Før selskapet 13

14 Kort om de andre filmene Arbeidsklærne Når personalet har lagt fram arbeidsklær. Bruker tar på seg kjole, men må skifte til arbeidsklærne uten at det forklares «Avtalen» Når tjenesteyterne avtaler en tid for en oppgave og så bryter avtalen uten å forklare eller spørre om det passer «Ukepengene» Når tjenesteyter gir lommepengene til en person, hun bruker noen av dem og blir etterpå rettet på bruken. Hun må levere tilbake et ukeblad hun har kjøpt «Primærkontakten» Når primærkontakten slutter og brukeren ikke får beskjed

15 Spørsmålene i intervjuet Hva er dine første tanker om denne situasjonen? Hvordan tror du dette oppleves for han eller henne? Hva ville du gjøre i denne situasjonen? Hvorfor ville du gjøre det slik? Hva tenker du om personalet? Hva tror du hadde hendt om han eller hun hadde protestert? Hvordan ville det ha vært for han/henne å si nei? Har du opplevd lignende situasjoner? 15

16 ANALYSE Vi analyserte det studentene, personalet og brukerne sa Det var vanskelig å analysere Her kommer det vi mener det handler om, og noen eksempler på hva de sa: 16

17 Hva sier studentene De snakker om verdiene det handler om i situasjonene De er opptatt av at personalet ikke forholder seg til retten til å bestemme selv De snakker om makt og tvang De snakker om hva personalet burde ha gjort De reflekterer mer i gruppe enn individuelt 17

18 Sitat studenter Det der med selvbestemmelse i heimen sin da, som blir overtrampa litt da.... ja, og det blir lett tvang og makt i slike situasjoner, ja, kaller det maktmisbruk jeg.... vi er der for å veilede, vi skal ikke ta alle avgjørelser,.... Nei, det hadde vært vanskelig å si nei, i hvertfall når det er sånn som hun hjelperen som var der, da er det ikke lett å si nei. det er ikke noen fasit, det handler om å være fleksibel da 18

19 Hva sier personalet De snakker om verdiene det handler om i situasjonene De har opplevd lignende situasjoner De er opptatt av måten personalet er på og hvordan de snakker til tjenestemottaker - de synes måten er nedverdigende ydmykende krenkende å trampe på den andre De snakker mye om avtaler, flere spør om avtalene er evaluert De har forslag til andre måter å løse situasjonen på, flere sier de må snakke med brukeren Flere tenker på hvordan de selv ville hatt det, og hvordan de ville ha reagert De fleste tror ikke at det hadde nyttet for bruker å si nei 19

20 SITAT PERSONALE --- det er jo det en blir sittende igjen med, at bor du sånn så er det bare til en viss grad du får lov til å bestemme over livet ditt selv» «Det så nesten ut som at hun var vant til det, hun protesterte liksom ikke» «Det der er jo filmer, men det skjer jo helt sikkert at uansett hva som er intensjonen du trenger ikke å trampe ned personen likevel» «Egentlig så er det vanskelig for meg å si hva som ligger til grunn for at reglene er som de er, men det var tydelig at hun hadde et regelverk i bakhodet» Så synes jeg det er veldig rart at han ikke kan få lov til å bestemme selv, du så liksom glimtet i øynene hans, jeg har lyst til å spare til skjegg, du ser at han har lyst til å gjøre det, og at han da skal skyve han fysisk inn på badet for at han måtte ta skjegget!! 20

21 Hva sier de som får hjelp hjemme Spørsmålene måtte gjentas og forklares for at de skulle forstås Det kan se ut som det var enklere å se og fortelle om de følelsene som filmene viste. For eksempel trist, ekkelt og lei seg. De var opptatt av at en må høre etter, og ikke motsette seg personalet. De har jo en jobb å gjøre. Det var viktig for den som bor der å være snill 21

22 SITAT BRUKERE «Det er forskjell på å gå i butikken å bytte noe du angra på at du kjøpte, og at personalet sier du må levere noe tilbake og må få pengene igjen». «Når en hjelper er inne hos en bruker skal han ikke være sint» «Jeg liker ikke alle hjelperne» «Dersom en hadde sagt nei, hadde det blitt huskestue. Det er ikke lett dette» «Jeg er snill. Jeg sier ja, jeg sier ikke nei» 22

23 Fungerte filmene og spørsmålene som vi håpet? De fungerte som forventet overfor personale og studenter Ja, og da tror jeg sånne filmer kan være veldig bra, det kom veldig godt fram problemet ja, tankevekkende Filmene måtte være mer konkrete for at flere brukere skulle forstå Det kan virke som om spørsmålene vi stilte var vanskelig å forstå for noen De skjønte ikke fullt ut hvilke verdier som sto på spill For eksempel filmen «Før selskapet»: Vårt mål var å få en diskusjon om selvbestemmelse, men det var lettere å diskutere om det var pent med skjegg eller ikke Denne filmen var også vanskelig å forstå for damene vi intervjuet. Derfor måtte vi lage en ny film som passet bedre for damer Alle filmene fikk lagt inn en forteller som sier hva som skjer 23

24 Eksempel på en filmvignett med forteller Festen 24

25 MATERIALET VI HAR LAGET Laste ned: Kjøpe: 25

26 OPPSUMMERING Vi mener at filmene og arbeidsheftet kan være en hjelp for personalet og studenter til å snakke sammen om det som er vanskelig med å gi hjelp o Det kan brukes til å øve seg på å bli bedre hjelpere Vi må prøve ut filmene og arbeidsheftet mer for å se om de kan brukes for at personer med utviklingshemming kan bli bedre til å si fra om hvordan de vil ha hjelpa 26

27 DETTE HAR VI LÆRT OM Å ARBEIDE SAMMEN I PROSJEKT

28 Noe var lett og noe var vanskelig Det var lett å finne situasjoner Det var lett å bli enige om hvilke situasjoner vi skulle filme Det var artig å intervjue Det var veldig vanskelig å analysere Det er artig og kjekt å fortelle om prosjektet til folk, mange er veldig interessert

29 SÅNN HAR VI ANALYSERT Når vi bestemte oss for situasjonene hadde vi tenkt ut hva de handler om, for eksempel det å bestemme selv og ha et privatliv det at personalet har et ansvar og mange andre ting Team Molde har brukt tallkoder i analysen, team Namsos brukte fargekoder og team Stjørdal brukte en kombinasjon av tegn og fargekoder Vi leste det personene hadde sagt og sjekket mot tallene/fargene For å ha eksempler skrev vi ned hva de vi intervjuet hadde sagt som stemte med tallene/fargene 29

30 SÅNN HAR VI ANALYSERT forts. Vi delte slik at de forskjellige teamene analyserte forskjellige ting Team Namsos studenter Team Stjørdal de som får hjelp hjemme Team Molde - personalet Så møttes vi for å se hva som var likt og hva som var forskjellig Da sorterte vi etter noen ord mange av teamene hadde funnet, vi brukte fargelapper for å gjøre det lettere å se hva som var likt Her er noen bilder fra det arbeidet: 30

31 31

32 32

33 33

34 Dette er viktig for å jobbe sammen i prosjekt Hva vi har funnet ut

35 NOK TID Hvis vi skal være med på ordentlig må vi ha nok tid, vi må forberede oss til møtene ha god tid i møtene ha nok pauser ha tid til å bli kjent med hverandre ha nok tid til å tenke ha nok tid til å svare, ikke bli avbrutt

36 VI MÅ TREFFES Vi må være i samme rom når vi har møter slik at vi kan se hverandre se om den andre får med seg det vi snakker om se om den andre vil si noe se om noen trenger en pause Vi må også treffes i teamene mellom prosjektmøtene for å snakke om sakene flere ganger

37 VI MÅ BLI GODT KJENT Forskere og medforskerne må kjenne hverandre for å vite når noe er vanskelig å forstå, og for å få frem alles meninger Det må skapes et godt arbeidsmiljø ved å fortelle hverandre at vi sier viktige og bra ting Vi må snakke så vi forstår hverandre Vi må passe på at alle forstår de spørsmålene vi stiller Alle må få slippe til i diskusjoner Forskerne må høre godt på det medforskerne forteller, for de vet best om det å få hjelp hjemme

38 TYDELIGE BESKJEDER Det kan være lett å misforstå beskjeder Det er ikke lett å si at man ikke forstår Det er lett å glemme ting, så da må vi minne hverandre på det Alt med møter og reiser må være godt planlagt, slik at vi ikke trenger å lure på det under møtet

39 VI ER ET TEAM Dette er vårt prosjekt Vi arbeider sammen så mye som mulig Vi har det fint sammen Vi støtter og hjelper hverandre Vi kan litt forskjellige ting og det er helt greit Det vi gjør er viktig for andre, vi gjør et viktig arbeid!

40 SKRIVING Det vi bestemmer sammen må vi skrive på en måte som alle forstår Når vi skal fortelle om prosjektet vil de som skal trykke det i blader at det skal skrives på en vanskelig måte. Da kan det være vanskelig å forstå. De som skal gi penger til prosjekt vil at søknader skal skrives på en vanskelig måte. Det betyr at vi må skrive alt på to måter, en vanskelig og en som alle kan forstå

41 Prosjektarbeid handler om å utforske. Planlegge Gjennomføre Avslutte

42 HVORDAN ER DET Å VÆRE MED I PROSJEKTET? Det er artig å jobbe sammen i prosjekt! Det er artig å gjøre et viktig arbeid! Det er spennende å få til et resultat! Det er artig at andre er interessert i det vi gjør!

43 OPPSUMMERING MEDFORSKNING Det at det er både medforskere og forskere i prosjektet har vært veldig viktig for prosjektet Det har gjort prosjektet slik det ble Uten medforskerne ville det blitt et mindre spennende prosjekt Det er noe annet å få enn å gi hjelp! De med utviklingshemming tørr ikke vise motstand Vi må huske at det er ikke alle som kan si hvordan de vil ha det, noen kan ikke snakke! 43

44 VI GJØR EN VIKTIG JOBB! SAMMEN FÅR VI DET TIL!

45 KONTAKT INFORMASJON Førstelektor May Østby (prosjektleder) Høgskolen i Molde P.box 2110 N-6402 Molde Norway Tel.: Mob.: may.ostby@himolde.no 45