Innovasjon og entreprenørskap

Innovasjon og entreprenørskap - kilder til fremtidige konkurransefortrinn The Boston Consulting Group 2014

Innovasjon og entreprenørskap - kilder til fremtidige konkurransefortrinn

10 HOVEDBUDSKAP Globale trender 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover 3 Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye forretningsmodeller Norge i et globalt perspektiv 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser 5 Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge 6 Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant de ansatte 7 Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter 8 Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus Noen refleksjoner for Nord-Norge 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter 10 Nord-Norge har flere næringsklynger som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i fremtiden

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 4 Sammendrag N orge er et av verdens rikeste land med et velferdsnivå som er helt i verdenstoppen. Likevel har vi en konkurranseevne som er rangert som nummer 11 1, godt bak land det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel Finland (3. plass) og Sverige (6. plass). I tillegg utgjør petroleumssektoren og leveranser til sektoren fra fastlandsøkonomien rundt 35 % av total verdiskapning i 2013, og vi må forberede oss på avtagende aktivitet innen denne sektoren. En hovedkonklusjon fra SIKT 2013-konferansen var at humankapital er vår viktigste eiendel, og at den har betydelig høyere verdi enn vår realkapital og våre naturressurser. Hvordan vi forvalter vår humankapital er derfor viktigere enn hvordan vi utvinner våre naturressurser. Betydelig vekst og verdiskapning fra innovasjon og entreprenørskap er dermed en forutsetning for vår fremtidige konkurranseevne. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom tre linser: 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge Første linse: Globale trender Tre hovedtrender peker seg ut som viktige for utviklingen av innovasjon og entreprenørskap. Disse innebærer både utfordringer og muligheter for Norge. 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder Det er anslått at Kina kommer til å passere USA og EU i investeringer i forskning og utvikling (FoU) i løpet av ti år. Fremvoksende markeder har de siste årene stått for en stadig større del av nyskapningen, og det har oppstått nye innovative næringsklynger i en rekke regioner. I tillegg har en økende andel selskaper flyttet FoU-aktivitetene til lavkostland. Videre har økende globalisering i etterspørselen ført til at selskaper i større grad må tilpasse innovasjoner til de ulike markedenes behov. Samtidig kan globale selskaper teste innovasjoner i utvalgte markeder før de rulles ut i stor skala. Norge og Norden blir stadig mer interessante for globale aktører. 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover Det har gradvis blitt vanligere å trekke på interne og eksterne ressurser utover intern FoU-avdeling i innovasjonsarbeidet. Beste praksis for innovasjonsprosesser har en strukturert tilnærming for involvering av ansatte, leverandører, kunder og bredere befolkningsgrupper. Ifølge en undersøkelse blant toppledere ansees ansatte og kunder som de viktigste partnerne i innovasjonssamarbeidet,. Åpenhet gir også nye muligheter for finansiering gjennom folkefinansiering, også kalt crowdfunding, hvor befolkningen generelt står for finansiering gjennom en rekke småinvesteringer. 3 Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye forretningsmodeller Gründerbedrifter og etablerte selskaper mottar tilbakemeldinger fra kunder på et stadig tidligere stadium, slik at de kan gjennomføre forbedringer raskere og på denne måten effektivisere innovasjonen. En utfordring for selskapene er å redusere tiden fra idé til produkt, ettersom dette er en viktig driver av salget av innovative produkter. Videre utfordres mange bransjer av radikalt nye forretningsmodeller, og selskaper er nødt til å være årvåkne og utvikle nye forretningsmodeller for å ligge i forkant. 1 Global Competitiveness Report 2013-2014, World Economic Forum

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 5 Andre linse: Norge i et globalt perspektiv Ifølge EUs innovasjonsindeks ligger Norge på 17. plass, langt etter de andre nordiske landene. Det er et mye diskutert paradoks at et land med så høy produktivitet som Norge, underpresterer når det kommer til innovasjon. Næringsstrukturen kan forklare noe av forskjellen, men ikke alt. I et globalt perspektiv vurderes Norge gjennom tre hovedkilder til innovasjon og entreprenørskap: a) gründere, b) etablerte bedrifter og c) næringsklynger. Av dette trekkes det ut fem hovedbudskap. Gründere Vekstorientert gründervirksomhet er viktig for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst gjennom innovasjon. Nye selskaper er også viktige for dynamikken i økonomien gjennom at de utfordrer etablerte selskaper og tvinger dem til å innovere og forbedre seg. 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser Norge er relativt gode til å etablere nye virksomheter, med en nyetableringsrate 2 på 14 %, fire prosentpoeng over snittet i OECD. Det anses som relativt ukomplisert å starte en bedrift i Norge, men rigide arbeidsreguleringer og relativt tunge byråkratiske prosesser er en hindring for norsk gründervirksomhet. Norge har en relativt høy andel unge vekstbedrifter (gaseller), men det er få innovative nyetableringer, og majoriteten av vekstbedriftene forblir små. En manglende kultur for innovasjon og nyskapning samt begrenset kunnskap og erfaring er vurdert som de viktigste forklaringsvariablene for at det er få store globale kommersielle suksesser. Et attraktivt arbeidsmarked og lite behov for og villighet til å ta risiko kan forklare noe av den lave innovasjonstakten. 5 Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge Investeringene fra venture capital 3 i Norge i 2013 var lavere enn snittet i Europa og under en tredjedel av nivået i Finland og Sverige. Det er spesielt vanskelig å innhente risikokapital i en mellomfase for oppstartsselskaper i Norge. Noe av årsaken til dette kan være at det er få uformelle investorer (businessengler), som er en viktig investorgruppe i denne vekstfasen. Sett i lys av norske gründeres begrensede vekstambisjoner, kan det lave nivået på venture capital også skyldes begrenset etterspørsel fra gründerne og få investeringsmuligheter for investorene. Offentlig sektor spiller en viktig rolle for venture capital i Norge, spesielt i såfrø- og oppstartsfasen. I 2011 var andelen offentlige investeringer i Norge på 36 %, som er høyere enn i både Sverige (25 %) og Finland (19 %). Flere land, blant annet Storbritannia og Sverige, har innført skatteinsentiver for investeringer i oppstartsselskaper for å øke tilgangen på risikokapital fra kunnskapsrike og erfarne investorer ("smart kapital"). 2 Følger OECDs definisjon av nyetableringsrate: Andelen nyetablerte selskaper med minst én ansatt dividert på totalt antall selskaper med minst én ansatt. Som referanseår brukes siste tilgjengelige data, her 2009. 3 Selskaper som investerer i unge bedrifter i oppstartsfasen.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 6 Etablerte bedrifter Hoveddelen av innovasjonsaktiviteten i næringslivet skjer i etablerte bedrifter. Innovasjon er en sentral driver for vekst, konkurransedyktighet og verdiskapning og er viktig for at de etablerte bedriftene skal lykkes. 6 Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant ansatte De totale FoU-investeringene 4 i Norge på 1,7 % av BNP ligger noe under snittet for EU på 2,4 % og betraktelig lavere enn de øvrige landene i Norden på 3-4 %. Videre står næringslivet i Norge for 44 % av de totale FoU-investeringene i Norge, mens tilsvarende andel er rundt 60 % i Finland og Sverige. Også når det gjelder innovasjonsinvesteringer utenom FoU havner norsk næringsliv langt bak i forhold til andre europeiske land. Imidlertid legger den norske arbeidslivsmodellen til rette for medarbeiderdrevet innovasjon, i tråd med trenden mot økt bruk av åpen innovasjon. Norske bedrifter er gode til å engasjere de ansatte ved innovasjonsaktiviteter i bedriften. 58 % av norske bedrifter med produkt- og prosessinnovasjon har kurset ansatte innenfor innovasjon, og det er mer enn dobbelt så høyt som snittet i EU på 28 %. 7 Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter Til tross for høy produktivitet er innovasjonsaktiviteten lav i norske bedrifter. Kun 44 % av norske bedrifter defineres som innovative, noe som er et godt stykke bak EU-snittet på 53 % og dårligst i Norden. Videre er andelen av norske bedrifters omsetning fra innovative produkter og tjenester bare 6 %, noe som plasserer oss tredje sist i Europa, langt bak EU-snittet på 14 %. Både andel innovative foretak og andel omsetning fra innovative produkter og tjenester har hatt en fallende trend i Norge siden 2008. Den særpregede næringsstrukturen i Norge kan delvis forklare den lave andelen innovative foretak, men ikke alt. Liten grad av markedsorientering, lav risikovillighet og manglende kultur for prøving og feiling samt den norske velferdsmodellen er også viktige forklaringer på de tilsynelatende svake resultatene. Næringsklynger Næringsklynger 5 og innovasjonsnettverk har blitt stadig viktigere for økonomisk utvikling og innovasjonsstrategier i Europa. Norge er et lite land med et næringsliv som i all hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. Gitt en krevende internasjonal konkurransesituasjon, er samarbeid viktig for å ivareta Norges konkurranseevne og innovasjonskraft. 8 Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus Norske klynger har høy teknologisk og forretningsmessig konkurransekraft, er spesialiserte samt godt organiserte, og blir ledet godt ifølge enn større benchmark-studie av tyske og nordiske klynger. I Norge er rundt 40 % av de som jobber i næringslivetansatt i bedrifter innenfor "klyngerelaterte miljøer", og Norge har flest sterke klynger i forhold til antall bedrifter i Nord-Europa. De norske næringsklyngene er imidlertid sterkt regionalt konsentrert (f. eks industriklyngen på Raufoss og frukt- og bærklyngen i Sogn og Fjordane), med mindre fokus på internasjonalt samarbeid og geografisk utstrekning. Kun i overkant av 30 % av de norske klyngene deltar i tett internasjonalt samarbeid, mot 60 % av de tyske. 4 Normaliserte FoU-investeringer. 5 En næringsklynge er en samling bedrifter som er gjensidig avhengige av hverandre, og som befinner seg innenfor et begrenset geografisk område,

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 7 Tredje linse: Noen refleksjoner for Nord-Norge Nord-Norge har de siste årene hatt en sterkere vekst i BNP enn Norge sett under ett, med 3,1 % årlig vekst fra 2008 til 2013 mot 2,1 % for hele landet. På grunn av sterk vekst og det rike ressursgrunnlaget i landsdelen anses Nord-Norge som en viktig region for den fremtidige veksten i Norge. 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter I Nord-Norge står næringslivet kun for 15 % av de totale FoU-investeringene, mot 44 % på landsbasis. Nord-Norge har en relativt større andel av verdiskapningen fra sjømat, reiseliv og fornybar energi. Korrigert for ulik næringsstruktur er investeringer fra nordnorsk næringsliv fortsatt 42 % lavere. Samtidig er andelen bedrifter med omsetning fra nye produkter lavere enn på landsbasis i nesten alle næringer, og kun 20 % av bedriftene karakteriseres som prosess- og produktinnovative, mot 25 % på landsbasis. 10 Nord-Norge har flere næringsklynger som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i fremtiden På bakgrunn av klyngenes størrelse, omfang og spesialisering, har fire 6 klynger i Nord-Norge blitt rangert som stjerneklynger. Klyngene bringer næringslivet og forskningssektoren sammen og bidrar til å fremme innovasjon. Reiselivsklyngen i Tromsø er et eksempel på dette. Samtidig er det kun 31 % av de sysselsatte i nord som har høyere utdanning, mot 35 % på landsbasis, og stadig mindre årskull er på vei inn i arbeidslivet. Dette, samt en høy BNP-vekst i landsdelen, indikerer at det kan bli vanskelig å få tak i tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. 6 Den maritime klyngen i Bodø, en klynge innen bygg og anlegg, en klynge innen transport og logistikk og en klynge innen forskning og utdanning. Til sammen sysselsetter disse klyngene 31 000 personer (European Cluster Observatory, 2011).

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 8 De viktigste utfordringene for Norge Hovedkilder til innovasjon og entreprenørskap Gründere Etablerte bedrifter Næringsklynger Kommersialiseringsprosess Utvikle kreativitet og skape ideer Prioritere og videreutvikle ideer Realisere kommersiell suksess Relativt mange nyetableringer, men få av disse er innovative Manglende kunnskap og begrenset tilgang på risikokapital Lave vekstambisjoner og majoriteten forblir små Involvering av ansatte, men begrenset bruk av nye metoder som åpen innovasjon Lav andel innovative bedrifter Lav andel av omsetning fra innovasjon Samarbeidspartnere er en viktig kilde til informasjon og idéskapning Mange sterke klynger i Norge Få klynger med internasjonalt fokus, men offentlig initiativ for å styrke dette Det er mange ideer og nyetableringer i Norge, men radikale endringer i hvordan innovasjon foregår globalt vil kreve økt investering i FoU og innovasjon, mer samarbeid og sterkere markedsorientering for å lykkes i fremtiden Mangel på risikokapital, og lite behov for å skape egen arbeidsplass kan føre til begrenset vilje til å ta risiko og utnytte mulighetene dersom man mislykkes i første omgang Kommersialiseringsprosessen må effektiviseres, og det må åpnes opp for hurtigere markedslanseringer og mer prøving og feiling Norge mangler kultur og kompetanse fra seriegründere og bedrifter med erfaring fra internasjonal kommersialisering Nord-Norge er en mulig vekstmotor for fremtiden, men forsterket innsats og fokus er nødvendig for å sikre fremtidig innovasjon og entreprenørskap

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 9 Rapportens formål Denne rapporten er en forlengelse av SIKT 2013-rapporten som ga en oversikt over noen av de utfordringene Norge står overfor de neste tiårene. Hensikten er å gi deg som deltaker en innføring i temaer som vil stå sentralt under konferansen, og danne et felles utgangspunkt for arbeidet som vil finne sted under SIKT. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom de tre linsene 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge. Deretter vil vi oppsummere de viktigste utfordringene som norsk næringsliv står overfor innen innovasjon og entreprenørskap. Rapporten er skrevet med sikte på at også personer uten inngående kjennskap til temaene skal kunne forstå og dra nytte av den. Vi håper du finner innholdet interessant og ønsker lykke til med lesningen og konferansen. Oslo, juni 2014 På vegne av Boston Consulting Group: Adam Saga Ikdal Liv Elise Saue Tøftum Ole Christian Sveen Beate Steen Michael Bodd Johannes Mella Griffin Connor Spørsmål om rapporten kan rettes til: ikdal.adam@bcg.com.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 10

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 11 Innholdsfortegnelse Globale trender 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil utfordres av innovasjoner fra fremvoksende markeder... 14 1.1 Sterk FoU-vekst i fremvoksende markeder vil føre til flere betydningsfulle innovasjoner...14 2 Fra lukket til åpen innovasjon - innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover... 16 2.1 Økende bruk av åpen innovasjon med strukturert tilnærming...16 2.2 Ansatte, kunder og akademia er de viktigste samarbeidspartnerne i innovasjonsarbeidet...17 2.3 De beste selskapene er også flinke til å bringe innovasjoner ut av selskapet...17 2.4 Økt samarbeid gir nye finansieringsmuligheter gjennom folkefinansiering (crowdfunding)...17 3 Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye Forretningsmodeller... 19 3.1 Bedrifter effektiviserer innovasjonsprosessen ved å involvere kunder tidlig...19 3.2 Kortere tid fra idé til produkt bidrar til økt salg...19 3.3 Nye forretningsmodeller utfordrer etablerte markeder...20 Norge i et globalt perspektiv 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser... 24 4.1 Relativt høy nyetableringsrate, men fallende andel tidligfase-gründervirksomhet...25 4.2 Høy andel hurtigvoksende nyetableringer (gaseller), men få av disse blir store...26 4.3 Lav grad av innovasjon blant nyetableringer...27 4.4 Norge mangler kultur for entreprenørskap, spesielt med internasjonale vekstambisjoner...28 4.5 Lite behov for og manglende kunnskap om å starte egen bedrift...29 5 Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge... 30 5.1 Knapphet på privat venture capital i mellomfase...30 5.2 Færre uformelle investorer (businessengler)...31 6 Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant de ansatte... 33 6.1 Lav andel FoU-investeringer fra næringslivet...33 6.2 Høye offentlige FoU-investeringer, men begrenset overføring av forskningen til næringslivet...34 6.3 Norske bedrifter har også lave investeringer i desentralisert innovasjon...35 6.4 "Den norske arbeidsmodellen" legger til rette for medarbeiderdrevet innovasjon...35 7 Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter... 37 7.1 Lav andel innovative bedrifter og lite salg fra innovasjoner...37 7.2 Norske bedrifter er mindre markedsorienterte...38 7.3 Lav andel vitenskap - og teknologikompetanse er en utfordring for innovasjonsarbeidet...38 7.4 Bedre IP-beskyttelse og forutsigbare skatteinsentiver i Norge kan stimulere til økt innovasjonssatsning...39 7.5 Økt tilrettelegging for innovasjon av ledere og bedrifter kan fremme innovasjonssatsningen i Norge...39 8 Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus... 40 8.1 Norge har mange sterke næringsklynger...40 8.2 Begrenset internasjonalt fokus i norske næringsklynger...42 8.3 Norge har sterke komparative fortrinn innen tre hovedområder tilknyttet havrommet...42 8.4 God tilrettelegging for klyngeutvikling i Norge gjennom integrerte klyngeprogrammer...43 8.5 Næringsklynger bidrar til økt innovasjon og velferd i samfunnet...43 Noen refleksjoner for Nord-Norge 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter... 46 9.1 Høye FoU-investeringer i Nord, men næringslivets andel er lav...46 9.2 Nord-Norge har lavere innovasjonsgrad i de fleste næringer...47 9.3 Lav andel utenlandsk eierskap er en mulig medvirkende årsak til lavere innovasjonsgrad i Nord-Norge...47 9.4 Nordnorske bedrifter rapporterer betydelig innovasjonsaktivitet...47 10 Nord-Norge har flere næringsklynge som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i.. fremtiden... 48 10.1 Økt petroleumsvirksomhet i Nord-Norge gir sterk vekst i etterspørselen etter kompetanse...48 10.2 Mangel på kompetent arbeidskraft kan i bli en stadig større utfordring for innovasjonsarbeidet...48

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 12 Innledning Konkurransekraft etter oljealderen Norge er et av verdens rikeste land med et velferdsnivå som er helt i verdenstoppen. Likevel har vi en konkurranseevne som er rangert som nummer 11, godt bak land som det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel Finland og Sverige på henholdsvis 3. og 6. plass (figur 1). Norge har veldig høy produktivitet. 7 Det siste tiåret har imidlertid Norge hatt en fallende produktivitetsvekst, noe som kan være bekymringsfullt med tanke på fremtidig konkurranseevne. Figur 1. Konkurranseevne i noen utvalgte land Poeng (1-7) 5,8 5,6 5,7 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 0,0 Sveits Singapore Finland Tyskland USA Sverige Norge Danmark Frankrike Rangering 1 2 3 4 5 6 11 15 23 Kilde: Global Competitiveness Index 2013-2014 Petroleumssektoren 8 sto i 2013 for 22 % av landets verdiskapning og 52 % av landets totale eksport. I tillegg gir petroleumssektoren betydelige ringvirkninger for resten av økonomien. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde direkte leveranser til olje- og gassutvinning i 2011 17 % av fastlands-bnp. Totalt utgjorde petroleumssektoren og direkte leveranser til sektoren omtrent 35 % 9 av total verdiskapning i 2011. Ii tillegg kommer indirekte etterspørsel som rettes mot andre selskaper og næringer. Det er usikkert hvor lenge oljealderen vil vare og hvor raskt aktivitetsnedgangen vil inntreffe. Det er likevel sikkert at vi må forberede oss på avtagende aktivitet innen denne sektoren og sikre konkurransedyktige næringer og vekst også i fremtiden. 7 Det vanligste målet på produktivitet er arbeidskraftproduktivitet, som er BNP per timeverk. 8 Petroleumssektoren er her definert som utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester og rørtransport (SSB). 9 Tall for andel direkte leveranser til olje- og gassutvinning er ikke tilgjengelig etter 2011. Petroleumssektoren har vokst fra 21 % til 22 % av BNP fra 2011 til 2013, og summen av petroleumssektoren og direkte leveranser til sektoren er derfor antatt å være på samme nivå i 2013.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 13 Humankapital som grunnlag for fremtidig vekst En hovedkonklusjon fra SIKT 2013-konferansen var at humankapital er vår viktigste eiendel, med betydelig høyere verdi enn vår realkapital 10 og våre naturressurser. Ved å beregne de fremtidige inntektene til Norge 11 kan vi få et bilde av nasjonalformuen og hvordan våre ressurser bidrar til fremtidig inntekt. Humankapital utgjør 81 % av nasjonalformuen, mens naturressurser står for kun 4 %, til tross for at naturressursene i dag bidrar med over halvparten av den årlige eksportverdien (figur 2). Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats er altså langt høyere enn nåverdien av naturressursene. Hvordan vi forvalter humankapitalen er derfor viktigere enn hvordan vi utvinner naturressursene. Figur 2. Fordeling av nasjonalformuen 100 % 100 % 81 % 80 % 60 % 40 % 20 % 11 % 0 % Totalt Humankapital Realkapital 4 % Finanskapital 4 % Naturressurser Kilde: Perspektivmeldingen 2013. Finansdepartementet. For å sikre den fremtidige verdien til humankapitalen, er vi avhengige av videre vekst og produktive arbeidsplasser. Innovasjon og entreprenørskap er viktig for å ivareta og utvikle konkurransedyktige næringer samt skape fremtidig vekst. Økonomier i rask vekst endrer konkurransearenaen, slik at høykostland som Norge må differensiere seg gjennom innovasjon av nye produkter og tjenester, forretningsmodeller og nye måter å jobbe på. Innovasjon driver den relative suksessen til bedrifter og land parallelt. Landene med de mest innovative selskapene og industriene har høyere BNP per innbygger enn de som investerer mindre for fremtiden. Det er en gjensidig avhengighet mellom myndighetene og næringslivet hvor begge parter har stort behov for å lykkes med innovasjon. Begrepene innovasjon og entreprenørskap omfatter i denne rapporten relativt vide områder. Begrepet innovasjon omfatter langt mer enn teknologiske nyvinninger og inkluderer for eksempel nye tjenester, produksjonsprosesser og markeder. Innovasjonsprosessen strekker seg helt fra idégenerering til kommersialisering. Entreprenørskap er etableringen og videreutviklingen av virksomhet, og omfatter alt fra åpningen av en ny frisørsalong eller et nytt ITselskap til at en ansatt utvikler et nytt forretningsområde i et større selskap. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom de tre linsene 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge, og fokusere på ti hovedbudskap. 10 Realkapital er konkrete fysiske ting, for eksempel fabrikkbygninger og skip, som kan settes inn i en produksjonsprosess. 11 Beregninger gjort av Finansdepartementet og SSB. Perspektivmeldingen 2013.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 14 Første linse: Globale trender Innledning For bedre å forstå hvilke muligheter og utfordringer Norge står overfor de neste årene, vil vi ta for oss globale innovasjonstrender. Vi har funnet tre hovedtrender som forventes å få økende betydning i årene som kommer, og som det er viktig for norske bedrifter og gründere å ta hensyn til i innovasjonsarbeidet. 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder 1.1 Sterk FoU-vekst i fremvoksende markeder vil føre til flere betydningsfulle innovasjoner Historisk har innovasjon i stor grad foregått i modne markeder. De siste årene har imidlertid fremvoksende markeder stått for en økende andel av nyskapningen. Sørøst-Asia er blitt verdens største område for FoU-investeringer delvis drevet av Kinas kraftige investeringer. FoU-investeringer i Kina har hatt en årlig vekst på 10 % til 20 % de siste 20 årene. Kina passerte USA i antall mottatte patentsøknader i 2011, selv om verdien til disse patentene antakelig er lavere. I fremtiden er det ventet at innovasjon i økende grad vil finne sted i fremvoksende økonomier. Det er anslått at Kina kommer til å passere USA og EU i FoU-investeringer i løpet av de neste ti årene (figur 3). FoU står høyt på agendaen i flere fremvoksende økonomier og ifølge en undersøkelse utført av BCG har en større andel av toppledere i BIC (Brasil, India og Kina) innovasjon som en topp prioritet enn toppledere i mer modne økonomier. Figur 3. FoU-investeringer i Kina, USA og EU Milliarder USD 1 800 600 Kina USA EU 400 Historiske data Estimater 200 0 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 1. Tallene er kjøpekraftjustert. Kilde: Batelle and R&D Magazine (2013): 2014 global R&D funding forecast, Science and Engineering Indicators 2014

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 15 I tillegg har en økende andel selskaper med hovedkontor i vestlige land flyttet FoU til lavkostland som Brasil, Kina, Costa Rica og India ifølge The Global Innovation Index 2013. FoU-investeringene i tradisjonelle lavkostland er også i stadig økende grad knyttet til mer avansert nyskapende teknologi. Det har imidlertid vært en nedgang i direkte utenlandsinvesteringer relatert til innovasjon etter finanskrisen. I Bangalore i India ble det for eksempel skapt over 20 000 FoU-relaterte jobber i 2005-2007, mens det ble skapt 13 000 jobber i 2010-2012, knyttet til utenlandske direkteinvesteringer. Den økte innovasjonstakten i fremvoksende markeder vil føre til at nyskapninger som i utgangspunktet ble utviklet for disse markedene, i større grad bringes inn i modne markeder. Et eksempel på dette er utviklingen av et billig, mindre elektrokardiogramapparat (brukt for å måle elektrisk aktivitet i hjertet) som ble produsert med tanke på det indiske markedet. Dette apparatet, som ble utviklet av GE Healthcare, ble såpass lite og enkelt at det senere ble eksportert til en rekke vestlige markeder, blant annet for bruk i ambulanser. Økt globalisering gjør det også mulig for selskaper å teste ut innovasjoner i avgrensede områder før mer global utrulling. Telenor har for eksempel valgt å høste erfaring med nye mobiler basert på operativsystemet Firefox i Serbia, Montenegro og Ungarn, markeder i rask vekst der Telenor har sterke distribusjonskanaler, før mer utbredt lansering blant annet i Asia. Økende globalisering av etterspørselen betyr også at selskaper i større grad må tilpasse innovasjonene til de enkelte markedenes behov. Et godt eksempel er McDonald's, som har en meny som hovedsakelig er basert på oksekjøtt. De har utviklet rene indiske vegetarmenyer og åpnet sine første rene vegetarrestauranter i India i 2012 med stor suksess. Den økte globaliseringen betyr også at innovasjoner fra nye områder, inkludert lavkostland, kan forstyrre etablerte markeder. I møte med denne økende konkurransen må bedrifter i større grad samarbeide for å lykkes med innovasjon.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 16 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover 2.1 Økende bruk av åpen innovasjon med strukturert tilnærming Mens store bedrifters innovasjon frem til slutten av 1990-tallet ofte foregikk innenfor forskningsavdelingens fire vegger, ble det fra 2000-tallet gradvis vanligere å trekke på andre interne og eksterne ressurser i innovasjonsarbeidet. Dette er kjernen i samlebegrepet åpen innovasjon som det er blitt mer oppmerksomhet rundt de siste ti årene. Siden åpen innovasjon ble introdusert har det gradvis endret seg fra å basere seg på en noe usystematisk bruk av ansatte og akademia til å bli en mer strukturert og omfattende tilnærming som også vender seg mot kunder, leverandører og bredere befolkningsgrupper. Toppledere i store bedrifter angir en økt bruk av åpen innovasjon de siste tre årene (2010-2013) ifølge en større undersøkelse om åpen innovasjon foretatt av UC Berkeley og Fraunhofer Society. Også bedrifter som har brukt åpen innovasjon i over ti år, fortsetter å øke bruken, noe som indikerer at trenden vil fortsette. Legemiddelindustrien er en bransje hvor åpen innovasjon har fått økt oppmerksomhet. Fra perioden 1994-1998 til 2009-2013 har produktiviteten falt med rundt 80 % (figur 4). Redusert FoU-produktivitet i legemiddelindustrien har ført til at flere selskaper har tatt grep for å redusere risikoen ved investeringene, og åpen innovasjon er et av midlene. Figur 4. FoU-produktivitet i legemiddelindustrien FoU-produktivitet (Toppsalg av nytt legemiddel/fou-kostnader per år) -80% 6 5,7 5 4 3,4 3 2 1,7 1 1,1 0 1994-1998 1999-2003 2004-2008 2009-2013 Note: For pre-2002 er toppsalg i hovedsak basert på reelle tall. Etter 2002 er toppsalgstall i hovedsak basert på estimater av fremtidig toppsalg. Kilde: Schulze et al. R&D productivity on the comeback trail, Nature reviews drug discovery, 2014 Legemiddelselskapet AstraZeneca illustrerer noen av tiltakene som er blitt iverksatt. Som ledd i en økt satsning på åpen innovasjon, lanserte AstraZeneca i 2014 en nettbasert plattform for åpen innovasjon. Nettsiden inneholder en oversikt over preparater der forskningen er avsluttet inntil videre, men hvor AstraZeneca åpner for å støtte videre ekstern forskning. Plattformen inneholder også flere FoU-konkurranser som er åpne for allmennheten. AstraZeneca har i tillegg valgt å delta i et samarbeidsprosjekt på 230 millioner USD med ni konkurrerende legemiddelselskaper innen forskning på Alzheimers sykdom, sukkersyke og leddgikt.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 17 2.2 Ansatte, kunder og akademia er de viktigste samarbeidspartnerne i innovasjonsarbeidet En kartlegging av åpen innovasjon i store bedrifter viste at ansatte (utenfor den tradisjonelle forskningsavdelingen) ble rangert som de viktigste partnerne i det interne innovasjonsarbeidet i 2011, foran kunder og universiteter (figur 5). Crowdsourcing, der et spesifikt problem blir løst av et ukjent publikum, er fortsatt en mindre vanlig kilde til innovasjon, men har fått økt betydning de siste årene. Mange selskaper har satt opp egne nettløsninger for dette. Flere spesialiserte IT-plattformer, som samarbeider med en rekke institusjoner og selskaper, gjør det dessuten enda enklere å legge ut utfordringer som kan nå ut til et bredt og kompetent publikum. IT-plattformen Innocentive oppgir for eksempel å nå ut til over 13 millioner problemløsere via en rekke samarbeidspartnere og har 300 000 registrerte brukere fra 200 land. Figur 5. Betydning av innovasjonspartnere ifølge toppledere Poeng (1-7) 6 4 5,5 5,2 4,9 4,5 4,3 4,2 3,8 3,8 3,7 2 2,5 2,5 2,1 Ansatte Kunder Akademia Leverandører Indirekte kunder Offentlige forskningsorganisasjoner Gründerbedrifter FoU-tjenesteleverandører Eksterne konsulenter Konkurrenter Lukkede fora Åpne fora Kilde: Managing open innovation in large firms Executive survey on open innovation 2013 LEGO er et eksempel på et selskap som har vist evne til å involvere et bredere publikum i innovasjonsprosessen. Fra å i hovedsak utvikle produkter internt i forskningsavdelingen frem til slutten av 1990-tallet, har LEGO gradvis åpnet seg opp. I dag involverer LEGO systematisk den stadig større tilhengerskaren av voksne (såkalte AFOL-er, Adult Fans Of LEGO) i innovasjonsarbeidet. 2.3 De beste selskapene er også flinke til å bringe innovasjoner ut av selskapet De ledende selskapene på åpen innovasjon er også flinke til å dele innovasjonene. En undersøkelse fra BCG viser at de mest innovative selskapene genererer betydelig verdi ved å forvalte patentporteføljen aktivt. Enkelte selskaper velger til og med å gi fra seg patentene sine. I juni 2014 uttalte for eksempel Elon Musk, administrerende direktør i Tesla, at selskapet av miljøhensyn ønsker å øke andelen av elbiler ved å frigi alle patentene. Initiativet vil også kunne være positivt for forretningsvirksomheten ettersom resultatet kan bli økt utbredelse av ladestasjoner for elbiler og økt etterspørsel etter batterier, som igjen kan øke salget av batterier som er produsert i en fabrikk Tesla planlegger å bygge. 2.4 Økt samarbeid gir nye finansieringsmuligheter gjennom folkefinansiering (crowdfunding) En annen viktig trend innen innovasjonssamarbeid er folkefinansiering, også kalt crowdfunding. Crowdfunding er et relativt nytt begrep som oppstod rundt midten av 2000-tallet. Dette er finansiering ved hjelp av "the crowd", dvs. befolkningen generelt for å støtte et initiativ. Folkefinansiering gjør det mulig for mange deltakere å bidra med mindre beløp og foregår i all hovedsak via nettbaserte plattformer. Dette åpner for at risikoprosjekter kan hente inn kapital raskere, og potensielt også billigere, enn gjennom tradisjonell finansiering.

Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 18 Crowdfunding baserer seg enten på donasjoner, belønninger, lån eller eierskap i det nye prosjektet. Det totale markedet for crowdfunding har vokst raskt de siste årene og var estimert til nærmere 5 milliarder USD i 2013 (figur 6). Det tilsvarer i underkant av 1 % av finansieringen av gründerbedrifter globalt. Figur 6. Crowdfunding globalt volum siste 4 år Milliarder USD 6 +89 % 4 +81 % 5,1 x % Vekst fra foregående år 2 +64 % 2,7 0 1,5 0,9 2010 2011 2012 2013 (estimat) Kilde: Massolution (2013). The crowdfunding industry report. Det foreligger noen usikkerhetsmomenter knyttet til videre vekst av crowdfunding. Et hovedproblem er at den nettbaserte løsningen gjør det vanskelig for potensielle investorer å skaffe seg tilstrekkelig informasjon (asymmetrisk informasjon). I tillegg er det mulig at de gode ideene har god nok tilgang på finansiering gjennom andre kilder, og at det er et uheldig utvalg av gjenværende prosjekter som er tilgjengelig for crowdfunding. På den andre siden er det holdepunkter for at crowdfunding velger ut gode forretningsideer. Ifølge crowdfundingforsker Richard Swart indikerer foreløpige data at en større andel prosjekter som har mottatt over 5 000 USD i støtte ved crowdfunding, resulterer i levedyktige selskaper enn ved tradisjonelle finansieringsformer. I øyeblikket er crowdfunding fortsatt i sterk vekst. Enkelte optimistiske investorer estimerer en vekst på inntil 60 % de neste par årene, og det er estimert at industrien kan vokse til 90 milliarder USD innen 2025. Gründere bør være bevisste på crowdfunding som en alternativ finansieringskilde som sannsynligvis vil øke i betydning de neste årene.