Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

Like dokumenter
Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Konsekvenser for kommunene?

KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen,

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Verden er urettferdig. Månedsbrev 5/16

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET?

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER NORGE OG VERDEN

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk Konklusjon... 9

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Hvordan vil det virke på arbeidsmarkedet?

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB Hans Aasnæs

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

Europa og Norge etter den store resesjonen

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Årsaken til den norske bankkrisen på tallet

Makrokommentar. Januar 2018

Rammebetingelser for norsk økonomi

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Den Nye Normalen. Juni 2010

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PENGEPOLITISK HISTORIE

Markedsrapport. Februar 2010

Fra finanskrise til gjeldskrise

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Pengepolitikk etter finanskrisen

Finanskrisen om regjeringens grep

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Professor Arne Jon Isachsen 10. Juni 2004 Kundeseminar for EDB UTVIKLINGSTREKK I INTERNASJONAL ØKONOMI HVA BETYR DETTE FOR DEN NORSKE ØKONOMIEN?

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Makrokommentar. Juli 2017

Norges Bank skriver brev

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Gjennomføringen av pengepolitikken

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Hovedstyret. 14. desember 2011

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedskommentar P.1 Dato

Martin Mjånes Studid: Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Løsningsforslag kapittel 11

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Makrokommentar. Januar 2017

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

GLOBALE UTFORDRINGER

Norges Bank Norges Bank

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft

Makroøkonomi. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 22. april 2009

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

Makrokommentar. September 2015

Renter og finanskrise

Hva skjer i økonomien?

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Jan Petter SISSENER \\\ Sissener AS 2014 Presentasjon mars/april Sissener AS - Presentasjon Desember 2016

Makrokommentar. Mars 2016

Gjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017

Deliveien 4 Holding AS

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Transkript:

Grieg Investor Fredag 26. juni 2009 Arne Jon Isachsen Pengemengde, inflasjon og aktivapriser i 1. Kort hva som har hendt 2. Historisk tilbakeblikk 3. Strukturelle problemer 4. Hvor langt er vi kommet i forløpet av krisen? 5. Virkemidler 6. Konsekvenser 7. Strategi for exit 1

1. Kort hva som har hendt August 2007: BNP Paribas kan ikke regne ut hva andeler i fond er verd. Subprime lån til amerikanske boligeiere som ikke skulle hatt dem Mishkin: Mismanagement of financial innovations Mars 2008: Bear Stearns reddes September 2008: Lehman Brothers i Chapter 11. Krisen starter for alvor. 2

G-20 i november 2008: Proteksjonisme, nei takk, vi husker 1930-årene G-20 i april i år: Rekapitalisering av IMF og det internasjonale finansielle systemet fungere bedre enn mange hadde ventet Mr. Sarkozy avlegger Mr. Hu Jintao en høflighetsvisitt under G-20. Åpner opp for toppmøte mellom EU og Kina. Som var blitt avlyst fordi Sarkozy hadde hatt møte med Dalai Lama. 3

2. Historisk tilbakeblikk Denne krisen kraftigere enn noen annen vi har opplevd etter den andre verdenskrigen. Global i sin natur og derfor ikke så enkelt å eksportere seg ut av den. Reinhart og Rogoff sett på om lag 20 tilsvarende, store kriser. Kan oppsummeres slik: 4

Realpris på åboliger ned d35 prosent over 5-6 6år og aksjekurser faller 55 prosent på 3-4 år Arbeidsløsheten stiger med 7 prosentpoeng over 4 år og samlet produksjon ned 9 prosent over 2 år Realverdi på statens gjeld stiger 86 prosent. Redde bank- og finansvesen Skatteinntektene faller Motsyklisk finanspolitikk 5

3St 3. Strukturelle problemer Store, globale l utfordringer UTEN krisen: Klimautfordring (København i desember) Eldrebølge i mange land Strukturelle problemer MELLOM Kina og USA Kinas eksportoverskudd gått fra 2 prosent av BNP til 11 prosent på seks-syv år. Ikke holdbart USA får finansiert sine underskudd i utenriksøkonomien altfor lett. Skaper dårlige vaner Sammenheng med fremvoksende økonomiers ønske om større valutareserver, etter Asiakrisen 1997-1999 6

INNEN land USA har store, strukturelle utfordringer: Helsereform Am. helseutgifter = Norske + Am. forsvarsbudsjett Obama: Største problem for sunne, statlige finanser Infrastruktur, finansiert ved egen sparing Riktig pris på bensin En cent økt avgift gir en mrd $ til staten Bedre utdanning i fattige områder Hvorfor har USA så store problemer med å gjøre hva som åpenbart er fornuftig på en del områder? 7

KINA har også sitt å slite med. Eksisterende modell for økonomisk vekst må byttes ut. Innenlandsk etterspørsel må bli driveren, dvs. privat og offentlig konsum må opp Fordel Kina er handlingsføre. Politikerne skal ikke gjenvelges. Kombinasjon av marked og statskapitalisme med sunne finanser i bånn. Behov for økt statlig engasjement i helse, skole og pensjon. Økende trygghet på disse områdene og private vil øke sitt konsum Problem med dåfå statseide foretak til ilåb betale utbytte 8

4. Hvor langt er vi kommet i forløpet? Basert på gjennomsnittstallene til R & R: Boligprisene skal et stykke til ned i USA Hvorfor ikke boligmarkedet i Norge har fått kjørt seg mer, skjønner jeg ikke Aksjekurser ferdige med å synke i USA Arbeidsledigheten skal enda et stykke opp i USA Tall for april i Norge arbeidsledigheten SANK Statens gjeld vil stige kraftig i USA. På nettobasis fra 41 prosent av BNP til det dobbelte 9

G-8 finansministre nylig i Italia. Oppsving mot slutten av året. Vel optimistisk? Dessuten store forskjeller mellom land. India og Russland er det ytterpunktene? EU hardt rammet. Problem med å ta skikkelig tak i opprydding av dårlige lån i bankene. Felles valuta, men ikke felles regelverk 10

5Vik 5. Virkemidleridl Pengepolitikk Renten til sentralbanken USA mellom 0 og 0,25 % Norge ned til 1,25 % Se til at likviditeten i bankvesenet er der USA med kraftig økning av Feds balanse, fra rundt 800 mrd. dollar til langt over to tusen milliarder Gullkort i Norge fungert bra 11

Financial intermediation fra myndighetenes side Fed kjøper pantelån m.m. direkte fra private 50 mrd kr til obligasjoner og like mye til Statens Finansfond Fordel Norge som lite land lager GENERELLE retningslinjer som ser ut til å fungere godt. USA går diskresjonært til verks redder Bear Stearns men ikke Lehman Brothers 12

Finanspolitikk USA med pakke på nær 800 milliarder dollar og Kina med 586 mrd (over 27 måneder) Norge bruker friskt av oljepengene Fremskynde infrastrukturinvesteringer er bra Likeledes bedre vedlikehold av offentlige bygninger g Midlertidig lettelse i avgifter virker bedre enn permanente Skattelettelse liten effekt folk sparer pengene 13

6. Konsekvenser Høyere rente Statlig lånebehov i USA nær 2.000 mrd dollar neste 12 måneder. Hvor lett blir det da evt. å skulle trekke inn 1.000 mrd dollar i likviditet? idit t? Kan rentene gå annet enn opp? Mr. Geithner goes to China. Takere av flere statspapirer? RMB (eller rubler) langt, langt frem før disse valutaene aktuelle som internasjonal valuta. Kina vil ha styrt valutakurs og må derfor ha kontroll på kapitalbevegelser 14

Høyere inflasjon Warren Buffett: A country that t continuously expands its debt as a percentage of GDP and raises much of the money abroad to finance that, it s going to inflate its way out of the burden of that debt. That becomes a tax on everybody that has fixed-dollar investments Kenneth Rogoff: 5-6 prosent inflasjon over noen år ville vært bra. Gjør at deleveraging går raskere MEN: Fed tviholder på at de har kontrollen 15

Høyere skatter Økt statlig gjeld skal betjenes. Tyngre å bære om økonomisk vekst blir lavere. Men det er ikke sikkert Default? Restrukturering av statlig gjeld Kan ikke utelukkes heller ikke for USA. Vil heller velge dette enn hyperinflasjon 16

Financial repression Forlange at finansinstitusjoner skal kjøpe statlige papirer pp for på den måten å lette statens finansiering, kfr Norge frem til slutten av 1980-tallet Exchange rates another wild card Synes det er underlig at NOK holder seg så svak. Men det skal vi være glade for 17

7. Strategier for exit Bernanke for tiden mest opptatt av å unngå deflasjon. Vil reversere tiltakene så snart oppturen kommer. Lettere legge på reservekrav og ta ned bankenes utlånsevne nå som de mottar renter på innskudd i Fed. MEN: Vil han lykkes her? Stor utfordring flink fyr Gjelder å få bank- og finansvesen på plass Buiter: Recoveries without healthy banks are possible, but much more difficult 18

Finanspolitikken vil man neppe stramme inn på for tidlige, kfr erfaringer i Japan på slutten av 1990-tallet G8-landene bedt IMF se nærmere på ways of ending economic stimulus policies 19