Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4

Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 2 2 FAGETS EGENART... 2 HVA ER ARBEIDSLIVSFAG?... 2 FAGETS FORMÅL... 3 HOVEDOMRÅDER I FAGET... 4 3 PRAKTISKE TIPS OG RÅD... 5 LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER... 5 LOKALT VALG AV INNHOLD OG ORGANISERING I FAGET... 5 Eksempel 1: fordypning faget knyttes til ett utdanningsprogram:... 5 Eksempel 2: rullering faget knyttes til ulike utdanningsprogrammer som rullerer:... 5 Eksempel 3 kombinasjon faget knyttes til en kombinasjon av utdanningsprogrammer:... 6 Eksempel 4: progresjon i faget... 6 EKSEMPLER PÅ BRUK AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET... 7 Eksempel 5: bruk av muntlig ferdighet i faget:... 8 EKSEMPLER PÅ BRUK AV KOMPETANSEMÅLENE I ARBEIDSLIVSFAG... 8 Hovedområdet: Tjenester og produkter... 9 Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø... 10 Eksempel 6: bruk av kompetansemålene i faget knyttet til et arbeidsoppdrag... 11 TILPASSET OPPLÆRING...12 VURDERING...12 Eksempel 7: eksempel på å trene arbeidsprosesser i faget - produksjon av blomsterkasser... 12 Eksempel 8: mal for planlegging av innhold og vurdering av en oppgave/et arbeidsoppdrag i arbeidslivsfag... 13 VURDERING OG LOKALT GITT EKSAMEN...14 Eksempel på lokalt gitt eksamen:... 14 HMS og arbeidslivsfaget... 15 Samarbeid... 15 Overgang til videregående opplæring... 16 Tilrettelegging for faget... 16 Vedlegg 1: Eksempel på organisering av timeplan, rom og utstyr... 17 Vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag... 18 Vedlegg 3: Støttemateriell... 18 Vedlegg 4: Ofte stilte spørsmål... 19 1

Forord Denne veiledningen gir tips og råd til skoler og lærere som skal starte med arbeidslivsfaget, om hvordan de kan arbeide med læreplanen i faget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende og eksemplene dekker ikke alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd om hvordan læreren kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i arbeidslivsfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i arbeidslivsfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. 1 Innledning Arbeidslivsfaget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som i større grad tar hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring (Meld. St. 44 (2008-2009) Utdanningslinja). Fokuset på en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet følges opp i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon- Mestring- Muligheter. Ett av tiltakene som er i gang, er arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. I denne veiledningen gir kapittel 2 en presentasjon av fagets egenart med en omtale av hva arbeidslivsfaget er, og en omtale av formål og hovedområder. Kapittel 3 gir praktiske eksempler, tips og råd om valg av lokalt innhold i faget, om organiseringen av faget og praktiske tips og eksempler knyttet til bruken av grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Det er også eksempel på lokal muntlig eksamen i faget. Vedleggene inneholder støttemateriell til faget. 2 Fagets egenart Arbeidslivsfaget er et praktisk fag, der teori og grunnleggende ferdigheter blir integrert i det praktiske arbeidet. Faget er et likestilt alternativ til fremmedspråk og til engelsk, norsk eller samisk fordypning. Timetallet for disse fagene er 227 som fordeles over tre år. Elevene blir vurdert med karakter i faget, og karakteren skal telle ved inntak til videregående opplæring. Elevene kan bli trukket ut til muntlig eksamen med et praktisk innslag. Hva er arbeidslivsfag? Når elevene arbeider med praktiske oppgaver, får de erfaring med bruk av utstyr og materiell innenfor ulike yrkesområder. I mange oppgaver kan det være nødvendig å samarbeide med andre elever for å få et produkt ferdig. Det vil i mange tilfeller være naturlig å samarbeide med personer og virksomheter i og utenfor skolen. Helse, miljø og sikkerhet er et gjennomgående tema. Faget skal være praktisk og utfordre elevenes praktiske interesser og evner. Det at faget er praktisk, betyr at elevene skal produsere et produkt eller en tjeneste. Med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i arbeidslivsfaget skal de 2

praktiske oppgavene knyttes til aktiviteter inspirert av yrkesfag og yrker. En oppgave eller et arbeidsoppdrag kan for eksempel være at elevene skal produsere grønnsaker eller urter som kan brukes i matlaging og selges i elevkantina. Flere av kompetansemålene i læreplanen er aktuelle i denne oppgaven. En slik oppgave kan også hente inspirasjon fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, naturbruk og service og samferdsel. Et annet eksempel er en oppgave med matservering til SFO. Flere av kompetansemålene i læreplanen kan knyttes til denne oppgaven. Videre kan læreren hente inn aktiviteter som bygger på utdanningsprogrammene helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Aktiviteter fra design og håndverk kan trekkes inn ved at elevene lager en invitasjon, en plakat eller ulike menyer. Det er arbeidsmetoden med utvikling av produkter og tjenester som er sentral i faget. Det er derfor mulig å dekke alle kompetansemålene i læreplanen ved å arbeide med elementer fra ett fagområde innen yrkesfaglig utdanning over tre år, eller skolen kan velge å hente aktiviteter fra mange eller alle de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Målene i læreplanen kan knyttes til oppgaver fra naturbruk som går over tre år., Det kan være oppgaver om husdyrshold, planteproduksjon og utvikling av skolens utemiljø med en gradvis progresjon innen disse fagområdene. Skolene skal velge innhold i faget ved at kompetansemålene i læreplanen knyttes til praktiske arbeidsoppgaver som inneholder elementer fra ett eller flere yrkesfag, tilpasset ungdomtrinnet. De kan selv velge arbeidsoppgaver ut fra lokale forhold. Det vil i praksis si at arbeidsoppgavene kan hentes fra: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Medier og kommunikasjon og de skal tilpasses ungdomstrinnets nivå og kompetansemålene i læreplanen for arbeidslivfaget. Fagets formål I denne delen av læreplanen er det en beskrivelse av formålet med faget. Beskrivelsene i kursiv er hentet fra formålet og gir retninger og premisser for opplæringen. Formålet er kommentert i denne veiledningen for å vise hvordan det kan forstås i praksis. Formålet består av tre avsnitt. Første avsnitt setter faget i et samfunnsperspektiv, andre avsnitt i et individperspektiv som sier noe om hvordan faget skal bidra til elevens læring og mestring, mens det siste avsnittet beskriver hvordan skolen skal jobbe med faget. Selv om arbeidsoppgavene er hentet fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, er det viktig at faget er på ungdomstrinnets premisser og nivå, og at det bygger på læreplanen for arbeidslivsfaget. 3

Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker krever dette høy kompetanse og gode grunnleggende ferdigheter. Arbeidslivsfag skal bidra til at elever på ungdomstrinnet kan tilegne seg grunnleggende kompetanse innenfor utvikling av tjenester og produkter i samfunnet. Gjennom arbeidet med faget skal elevene få kunnskap om krav som stilles til yrkesutøvelse og til yrkesutøvere, samt gi praktisk trening og innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer. Utviklingen av produkter og tjenester er sentralt i samfunnet, og praktisk kompetanse er nødvendig. Samfunnet har behov for mer praktisk kompetanse. Gjennom arbeidslivsfaget skal elevene få kunnskap om hvordan deler av arbeidslivet fungerer, og hvilke krav arbeidslivet stiller. I faget skal det være realistiske arbeidssituasjoner der krav til samarbeid og yrkesetikk blir en viktig kompetanse. Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter. Faget skal legge grunnlag for gode arbeidsvaner og fremme evne til samarbeid. Elevene skal lære begreper og arbeidsmetoder innenfor lærefagene og utvikle evne til god samhandling med mennesker og godt håndlag med verktøy og hjelpemidler. I faget skal eleven gjennomføre ulike og varierte aktiviteter frem til ferdigstilt tjeneste eller produkt. Sentralt i denne delen av formålet står stimulering av elevens interesser og mestring. Kunnskap om begreper og arbeidsmetoder og praktisk trening skal bidra til mestring, motivasjon og arbeidsglede. Det er sentralt i faget at en elev får mulighet til å følge et produkt eller en tjeneste fra planlegging/forberedelse til et ferdig produkt eller en tjeneste. Gjennom det praktiske arbeidet blir eleven kjent med økonomi, HMS, materialer, verktøy, osv. som er knyttet til selve produksjonen. Opplæringen skal tilby praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Dette kan foregå i samarbeid med fagmiljøer lokalt eller regionalt og partene i arbeidslivet. Det skal videre legges til rette for å bruke varierte arbeidsformer med relevante materialer, redskaper og teknikker i et trygt arbeidsmiljø. Gjennom arbeid med tjenester og produkter skal faget bidra til å utvikle selvstendighet, samarbeid, serviceinnstilling, entreprenørskap og kreativitet. Faget skal være av praktisk art. Det er ulike rammebetingelser på de ulike skolene som påvirker arbeidet med faget. Det kan dreie seg om bygningsmasse, beliggenhet, størrelse på elevgruppen, lærerkrefter og mulige samarbeidspartnere (videregående skoler eller bedrifter/lokalt næringsliv/kommunale enheter). Det skal være mulig å gjennomføre opplæringen i faget på den enkelte skole, men samtidig kan et samarbeid med videregående skoler og bedrifter være nyttig. Hovedområder i faget Hovedområdene danner utgangspunktet for formuleringer av kompetansemål i faget, og de kan dermed forstås som fagets målområder. 9 Faget har to hovedområder: Tjenester og produkter Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdene overlapper hverandre og må ses i sammenheng. I de praktiske oppgavene i faget bør kompetansemål fra begge hovedområder være representert. Hovedområdet tjenester og produkter er knyttet til det praktiske arbeidet. Yrkesetikk og arbeidsmiljø er tettere knyttet opp mot de holdninger, ferdigheter og krav som bør være til stede i en arbeidssituasjon. Det er viktig at elevene får øve på dem i det praktiske arbeidet. 4

3 Praktiske tips og råd Dette kapittelet gir tips og råd knyttet til arbeidet med faget. Samlet sett inneholder kapittelet en idébank som kan inspirere til egen planlegging. I innledningen er det eksempler på lokalt valg av innhold og organisering av arbeidslivsfaget. Videre er det noen eksempler på hvordan elevene kan jobbe med hovedområdene knyttet til grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene. Til slutt er det eksempler på vurdering og lokalt gitt eksamen i faget. Lokalt arbeid med læreplaner Læreplanene for de enkelte fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Skolene må dermed konkretisere læreplanene gjennom lokale planer som er konsistente med kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene. (NOU:18 2009 Rett til læring) En lokal plan bør lages med et sammenhengende treårsløp i tankene. Planen bør inneholde bevisste valg av undervisningsopplegg, beskrivelser av hva som kreves av de ulike oppgavene/arbeidsoppdragene, og hvilke mål som viser progresjonen i faget. Se for øvrig lenke til den generelle veiledningen i lokalt arbeid med læreplaner: http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lk06/veiledning-i-lokalt-arbeid-medlareplaner/om-veiledningen/ Lokalt valg av innhold og organisering i faget Faget har en egen læreplan med egne kompetansemål, men ideer til praktiske arbeidsoppgaver kan hentes fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Delene i læreplanen må ses i sammenheng for å få en helhetlig forståelse av faget. Det er gjennomgående for læreplanen at den vektlegger praktisk arbeid og gir mulighet for lokale tilpasninger. Lokale forhold som skolens kompetanse, lokaler, samarbeidspartnere, timeplan, osv. er vesentlig for å kunne velge hvilken retning oppgavene skal ha. Det er mulig å dekke alle læreplanens kompetansemål over tre år ved for eksempel å arbeide med praktiske oppgaver hentet fra byggog anleggsfag. Eller skolen kan velge å jobbe med kompetansemålene knyttet til en kombinasjon av praktiske oppgaver fra restaurant- og matfag og helse- og sosialfag. Det er arbeidsmetoden og kompetansemålene som er sentrale i faget, uten at det trenger å dekke praktiske oppgaver fra alle yrkesfagene. Her presenteres tre ulike eksempler: Eksempel 1: fordypning faget knyttes til ett utdanningsprogram: Ulike oppgaver innen bygg- og anlegg kan gjennomføres over tre år. Dermed kan oppgavene gi elevene gradvis større utfordringer ved at det elevene skal produsere, blir mer avansert. En del skoler som har deltatt i forsøket med faget, har hatt reelle arbeidsoppdrag som elevene har arbeidet med. Eksempler har vært å produsere benker, plattinger, mindre bygg som gapahuk m.m. på oppdrag fra skolen, kommunen, en velforening eller andre samarbeidspartnere. Selv om skolen velger en fordypningsmodell, er det mulig å hente elementer fra andre yrkesfag inn i innholdet i faget. For eksempel kan salg og servise av produkter eller tjenester knyttes til service og samferdsel ved at elevene skal selge det de har laget, og/eller de skal lage et budsjett/regnskap som en del av oppgaven. Tilsvarende kan en kjøkkengruppe, der kompetansemålene i arbeidslivsfaget knyttes til oppgaver innen resturant- og matfag, få en gradvis progresjon over tre år ved at elevene er med i planleggingen og får ansvar for meny, handlelister, budsjett, regnskap og arbeidsfordeling. Eksempel 2: rullering faget knyttes til ulike utdanningsprogrammer som rullerer: Elever kan i løpet av et skoleår eller i løpet av ungdomstrinnet ha oppgaver i arbeidslivsfag knyttet til ulike fagområder fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette kan gjennomføres ved at gruppen har varierte oppgaver. Kompetansemålene kan for eksempel knyttes til at elevene først får praktiske oppgaver innen naturbruk i en periode, og så senere får praktiske oppgaver innen 5

ett eller flere andre fagområder. Ved rullering er det viktig at læreren tar hensyn til gruppens forutsetninger, slik at elevene beholder motivasjonen for det praktiske arbeidet. Dette kan sikres gjennom en jobbsøknad, hvor elevene får søke seg fra for eksempel en byggfaggruppe til en gruppe som har hovedvekt på restaurant- og matfag. Eksempel 3 kombinasjon faget knyttes til en kombinasjon av utdanningsprogrammer: Kompetansemålene i faget kan knyttes til oppgaver med elementer hentet fra en kombinasjon av ulike fagområder. Det kan for eksempel være å arrangere et måltid for SFO-barn. En slik oppgave kan inneholde ideer til arbeidsoppgaver fra helse- og sosialfag ved at barna blir tatt imot og ivaretatt. Her må elevene tilpasse språkbruken til barna, og ideer fra restaurant- og matfag kan komme inn ved at maten skal lages og serveres. Et annet eksempel kan være en oppgave som å arrangere et julemarked. Oppgaven kan bestå av ideer hentet fra flere fagområder når det gjelder selve produksjonen av varer eller tjenester til markedet (design og håndverk, byggfag, restaurant- og matfag, naturbruk, medier og kommunikasjon m.m.). De samme elevene kan arbeide med salgsoppgaver som er hentet fra service og samferdsel ved gjennomføringen av selve julemarkedet. En del skoler som har deltatt i forsøket med faget, har utviklet et faglig innhold i arbeidslivsfaget som kombinerer elementer fra flere av eksemplene over. En gruppe elever kan for eksempel starte en elevbedrift i faget, og arbeide med ulike oppgaver for å få realistiske arbeidsoppdrag. Eksempel 4: progresjon i faget Progresjonen i faget kan gjennomføres ved at oppgavene blir mer avanserte. I eksemplet under stilles det økende individuelle utfordringer samtidig som oppgavene blir mer krevende. Kompetansemålene i læreplanen skal konkretiseres lokalt på skolen og tilpasses elevens nivå. Planlegging Logg Grunnleggende ferdigheter 6 8. trinn 9.trinn 10. trinn Planlegging kan foregå felles i gruppen. Muntlig deltagelse. Lese arbeidstegning. Finne frem utstyr. Være på rett sted til rett tid. Ha med det som trengs. Vi tar bilder av verktøy vi bruker underveis i oppgaven. Elevene skriver liste over verktøy de har brukt, videre en setning om hva de brukte verktøyet Planlegging kan foregå i mindre grupper eller i par. Elevene må ta valg når det gjelder materialer/ råvarer og utstyr/ verktøy, velge bearbeidelsesmetoder. Vi tar bilder av verktøy og arbeid underveis i oppgaven. Elevene skriver logg etter mal, de beskriver delene i prosessen. Loggen leveres som digital oppgave på its-learning. Planlegging kan foregå individuelt. Budsjett, handleliste, velge aktivitet eller produkt. Samarbeide om arbeidsfordeling. Refleksjoner basert på erfaringer. Eleven tar bilder av verktøy og arbeid underveis i oppgaven. Elevene skriver logg etter mal (gjort, lært, lurt), de beskriver delene i prosessen. Loggen leveres som blogg. til. Å kunne utrykke seg muntlig. Deltagelse i planlegging, samarbeid i gruppen. Å kunne utrykke seg skriftlig. Handleliste, budsjett, regnskap og logg. Å kunne lese. Lese arbeidstegning Å kunne regne. Beregne bruk av materialer, råvarer og føre enkelt regnskap. Å kunne bruke digitale verktøy. Logg/blogg. Figur 1 Eksempel fra en skole, progresjon innen ett kompetanseområde Progresjonen i faget kan gjennomføres ved å trekke inn flere kompetansemål etter hvert som elevene blir bedre kjent med arbeidsmåtene. Kompetansemålene i læreplanen skal konkretiseres lokalt på skolen og tilpasses elevenes nivå.

Julemarked Grunnleggende ferdigheter 8. trinn 9.trinn 10. trinn Produksjon av produkter til salg på julemarked. Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne lese. Produksjon av produkter til salg på julemarked. Ansvar for salgsbod på julemarked. Regnskap Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne utrykke seg skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Figur 2 Eksempel fra en skole, progresjon ved utvidelse av arbeidsoppgaver. Produksjon av produkter til salg på julemarked. Invitasjoner, arbeidsfordeling, vaktlister Ansvar for salgsbod og servering på julemarked. Utarbeide meny til servering. Regnskap Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne utrykke seg skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Å kunne bruke digitale verktøy Eksempler på bruk av grunnleggende ferdigheter i faget Gjennom det praktiske arbeidet skal elevene se nytten av og behovet for å utvikle de grunnleggende ferdighetene. I arbeidslivsfag skal de grunnleggende ferdighetene integreres i kompetansemålene slik at de bidrar til utviklingen av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid. Det kan være å samarbeide med andre i arbeidssituasjoner. Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid. Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger, produkt- og arbeidsbeskrivelser. Figur 3 Til venstre: koblingsskjema som forklarer den oppgaven eleven arbeider med til høyre. 7

Figur 4 kappliste som planlegging til rastebenk. Å foreta nøyaktige beregninger er vesentlig for at resultatet skal bli bra. Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger. Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon. Eksempel 5: bruk av muntlig ferdighet i faget: HMS Fremragende Kompetent Under utvikling Begynner Arbeidsmiljø Muntlig ferdighet: Kommunikasjon å kunne utrykke seg muntlig Samarbeid Viser fremragende innsikt i temaet, og tar i stor grad ansvar for at det skal bli et godt miljø. Utrykker seg alltid klart og tilpasser språket til arbeidssituasjonen. Kommuniserer godt med alle i gruppa. Samarbeider meget godt både på teamet, og med oppdragsgiver. Viser god innsikt i temaet, og bidrar i stor grad til et godt miljø. Utrykker seg som regel klart, og tilpasser språkbruk til arbeidssituasjonen. Kommuniserer godt med de fleste. Samarbeider godt både på teamet, og med oppdragsgiver. Viser noe innsikt i temaet, og bidrar stort sett til et godt miljø. Kommuniserer med mange i gruppa, og viser evne til å tilpasse språket til arbeidssituasjonen. Samarbeider i noe grad på team og i gruppe. Figur 4 Eksempel fra en skole, grunnleggende ferdigheter og kompetanseområdet HMS Viser litt innsikt i temaet. Kommuniserer med noen i gruppa og viser interesse og vilje til å tilpasse språket til arbeidssituasjonen Viser forståelse for behov for samarbeid, Eksempler på bruk av kompetansemålene i arbeidslivsfag Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på 10. trinn. Målene er formulert på en slik måte at det går klart fram hva eleven skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper eller ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget. Læring av teori skal skje via praksis. Kompetansemålene skal konkretiseres lokalt, tilpasses de 8

ulike aldersgruppene og relateres til de valgte yrkene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Elevene når målene gjennom repetisjon og progresjon i oppgavene. Hovedområdet: Tjenester og produkter Kjernen i dette hovedområdet er det praktiske arbeidet. Det første kompetansemålet, planlegge og gjennomføre arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav, er helt sentralt for alle kompetansemålene under dette hovedområdet. Figur 6 Eksempel fra en skole, gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til bygging av drivhus Elevene deltok i planleggingen og gjennomføringen. Realistiske arbeidsoppdrag kan benyttes og knyttes til kompetansemålene i faget. Kompetansemål: planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav Målet formidler at elevene skal få arbeide med et produkt eller en tjeneste. Utgangspunktet kan være et oppdrag eller en idé innenfor et gitt yrkesområde. Større arbeidsoppdrag kan deles inn i mindre oppgaver, og elevene kan delta på deler av prosjektet. 0 Kompetansemål: velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Målet skal gi elevene mulighet til å trene på å ta valg knyttet til de praktiske oppgavene, og gjennom samtale forklare de valg som blir tatt. Å bruke relevante faguttrykk kan knyttes til dette kompetanseområdet. Videre kan elevene få trening i den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig, Kompetansemål: utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte Å utvikle et bevisst forhold til ressursbruken i de praktiske oppgavene vil gjøre arbeidet realistisk, og det er en kompetanse elevene kan få nytte av i ulike sammenhenger. Kompetansemål: beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre også digitalt Gjennom det praktiske arbeidet kan elevene få trening i å vurdere økonomi og kvalitet som naturlig kan knyttes til et ferdig produkt eller en tjeneste. De grunnleggende ferdighetene kan trenes gjennom dette arbeidet. 9

Kompetansemål: ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Kompetansemål: bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene Som en viktig kompetanse innen praktisk arbeid blir det lagt vekt på at utstyr og verktøy skal behandles riktig i daglig bruk og over tid. Riktig verktøy eller utstyr og arbeidsteknikk som er tilpasset arbeidsoppgavene, har betydning for produktet og for HMS. Kompetansemål: bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet En del av kompetansen er å kunne bruke faguttrykk som hører til det enkelte fagområdet. Det kan være faguttrykk knyttet til situasjonen, til verktøy, til arbeidsteknikker m.m. Elevene må møte slike faguttrykk gjennom de ulike produktene eller tjenestene de arbeider med. Kompetansemål: dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy Eleven bør få mulighet til å lære ord og uttrykk som hører til vurdering, for å kunne delta i samtaler om eget og andres arbeid. Det er viktig at læreren i dokumentasjonsprosessen tenker på at også denne delen av arbeidet kan gjøres praktisk. Eleven kan for eksempel ta bilder av produktet eller tjenesten mens arbeidet er i gang, eller dokumentere ved å bruke film eller intervju. Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdet yrkesetikk og arbeidsmiljø omhandler noen av rettighetene og pliktene i arbeidslivet. Arbeidslivsfaget gir også store muligheter for trening av sosiale ferdigheter. Kompetansemål: utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Etikk i arbeidslivsfaget kan for eksempel inneholde temaer som ærlighet, høflighet, taushetsplikt, språkbruk, kleskode, inkludering, mobbing, trakassering og konflikthåndtering. Kompetansemål: kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Å kommunisere og samhandle i en arbeidssituasjon er sentralt når det gjelder medelever, oppdragsgivere og brukere. I et arbeidsoppdrag må elevene ofte samarbeide om produktet /tjenesten i hele eller i deler av arbeidsprosessen. 10

Kompetansemål: Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Helse, miljø og sikkerhet kan for eksempel handle om arbeidsmiljøloven, risikovurdering, internkontroll og varsling. Videre om bruken av rett utstyr til arbeidsoppgaven. Kompetansemål: Holde orden på arbeidsplassen Å holde orden på arbeidsplassen handler ikke bare om orden mens arbeidet pågår, og når det skal avsluttes, men også om renhold, hygiene og søppelsortering. Kompetansemål: Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Å yte service kan både handle om den innstillingen eleven har til et arbeidsoppdrag, og om handlinger som eleven utfører i møte med mennesker. Eksempel 6: bruk av kompetansemålene i faget knyttet til et arbeidsoppdrag Skolekantine Planlegging Gjennomføring Dokumentasjon Oppgave Lese og prøve ut menyer Arbeidsfordelinger foregår ved jobbsøknad Bruk av kasseapparat HMS Drift av elevkantine Innkjøp Hygiene/orden Regnskap Foto Logg Hovedområdet: Tjenester og produkter Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø 11 Del av kompetansemål: - planlegge arbeid etter kvalitetskrav Kompetansemål: - kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Figur 7 Eksempel fra en skole, bruk av kompetansemålene Del av kompetansemål: - gjennomføre arbeid etter kvalitetskrav Kompetansemål: - holde orden på arbeidsplassen. Del av kompetansemål: - beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter Del av kompetansemål: - gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet

Tilpasset opplæring Arbeidslivsfaget handler mye om læring gjennom samarbeid og gir derfor et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring. Det er mulig å tilpasse oppgaver ved ulik tilnærming til fagområdene, og samtidig nå kompetansemålene. Læreren kan ta hensyn til elevens utgangspunkt og gi oppgaver med utviklingspotensiale slik at den enkelte elev opplever mestring. Eksempler kan være: Ulike roller i en arbeidssituasjon, for eksempel i en elevbedrift Progresjon innenfor samme arbeidsoppgave Utplassering av elever i deler av opplæringen Vurdering I arbeidslivsfag skal elevene ha underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i faget (jf. informasjon om vurdering på Utdanningsdirektoratets hjemmeside). I arbeidslivsfag kan elevene trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksempel 7: eksempel på å trene arbeidsprosesser i faget - produksjon av blomsterkasser For å gi elevene mulighet til utvikling og forbedring kan større oppgaver som går over lengre perioder, deles opp i mindre deloppgaver. Elevene bør få tilbakemelding på hver deloppgave, selv om hovedproduktet ikke er ferdig. Mange av kompetansemålene i læreplanen kan vurderes, og eleven får dermed muligheter til å forbedre seg og blir mer bevisst på hva som kreves. Produksjon av blomsterkasser Felles i gruppen Oppgave Planlegging to ganger Målestokk Materialer/Verktøy HMS-regler Lese arbeidstegning Lage kappliste Arbeidsfordeling på teamene Gjennomføring fire ganger Budsjett Innkjøp Arbeidsteknikker Teamene 2-3 elever samarbeider om å lage en blomsterkasse. De tar bilder underveis. Dokumentasjon to ganger Hva gikk bra? Hva kan gjøres bedre? Regnskap - Foto Logg /blogg som inneholder vurdering og beskrivelse av eget arbeid. Regnskap. Grunnleggende ferdigheter - lese - regne - uttrykke skriftlig - uttrykke muntlig - regne - uttrykke muntlig - digitale verktøy - regne - uttrykke skriftlig - digitale verktøy Kompetansemål Tjenester og produkter planlegge og gjennomføre arbeid etter kvalitetskrav kommunikasjon og samarbeid bruke arbeidsteknikk og verktøy tilpasset arbeidsoppgaven dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy bruke relevante faguttrykk. 12

Kompetansemål Yrkesetikk og arbeidsmiljø Vurdering Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer. Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon. Kappliste innlevering Elevene får tilbakemelding på kommunikasjon og samarbeide så langt i oppgaven. velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester. bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet. utføre arbeid i tråd med HMS-regler. kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon. holde orden på arbeidsplassen. Tilbakemelding etter perioden. Har det vært en utvikling i kommunikasjon og samarbeid siden første periode. Figur 8 Eksempel fra en skole, inndeling av arbeidsprosess i tre oppgaver beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdrage t og kunne presentere dette for andre også digitalt. gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Innlevering foto logg/blogg. Tilbakemelding fra lærer på elevens egenvurdering. Eksempel 8: mal for planlegging av innhold og vurdering av en oppgave/et arbeidsoppdrag i arbeidslivsfag Gjør et utvalg av aktuelle kompetansemål fra hovedområdene i læreplanen. Beskriv opplæringen med konkretiserte læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålene. En beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. Beskriv kjennetegn på måloppnåelse. Denne malen viser beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse som er tenkt brukt til underveisvurdering. H O V E D O M R Å D E R Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse 13

Vurdering og lokalt gitt eksamen Formålet med vurdering er å fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven. Det skal være kjent for eleven hva som vektlegges i vurdering av kompetanse. Vurderingsarbeidet i arbeidslivsfag er en naturlig del av faget og gir struktur og retning for læringsarbeidet. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen. Innenfor gitte rammer blir retningslinjene for gjennomføringen av eksamen utarbeidet lokalt kommunalt eller regionalt. Tidsrammen for muntlig eksamen er inntil 30 minutter for hver elev. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen. Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering, og det relevante er kompetansen til eleven i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Eleven må prøves innen et bredt spekter av kompetansemålene i læreplanen, for å ha mulighet til å vise sin kompetanse i så store deler av faget som mulig (jf. Udir 1-2010 Individuell vurdering, 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen). Eksempel på lokalt gitt eksamen: Faglæreren skal utarbeide eksamensoppgavene. I forkant av eksamen kan faglæreren utarbeide en fagrapport i faget som setter ramme for oppgavene. Fagrapporten viser hvilke oppgaver eller arbeidsoppdrag elevene har arbeidet med på 10. trinn i tilknytning til kompetansemålene i arbeidslivsfag. I rapporten bør det gå fram hvordan kompetansemålene er konkretisert gjennom innholdet i skolens lokale læreplan, ettersom sensor ikke nødvendigvis har erfaring fra det fagområdet /de fagområdene elevene har jobbet med. Konkretisering i denne sammenheng betyr å beskrive hvordan elevene har jobbet for å nå kompetansemålene i faget, for eksempel hvilke konkrete faguttrykk, verktøy, utstyr m.m. som er brukt lokalt på skolen i de ulike oppgavene. Slik vil sensor ha et bedre grunnlag for å vurdere elevenes måloppnåelse. Arbeidslivsfaget er et praktisk fag. Eksamensformen er muntlig med praktisk innslag. Eleven får en oppgave som tester flest mulig av kompetansemålene i læreplanen. Det lages oppgaver som tar utgangspunkt i det eller de yrkesfaglige utdanningsprogram eleven har arbeidet med på 10. trinn. I forberedelsestiden kan eleven få tilgang til materiell og utstyr som er relevante for oppgavene. Det kan også være aktuelt for eleven å tilrettelegge eller delvis ferdigstille elementer av den praktiske delen av oppgaven som han/hun skal arbeide med eller demonstrere på eksamensdagen. Veiledning fra faglæreren blir bl.a. å tilrettelegge for at eleven får gjennomført den praktiske oppgaven. Faglæreren må videre gjøre elevene kjent med vurderingskriteriene for eksamen. Faglærer og sensor har en muntlig samtale med eleven, der eleven gjennom muntlige forklaringer, begrunnelser og refleksjoner viser sin kompetanse i faget. Det praktiske innslaget kan også knyttes til en samtale der eleven må forklare, demonstrere og begrunne produktet eller tjenesten, arbeidsteknikker, bruk av verktøy, fagterminologi m.m. Eksamen i faget kan gjennomføres på mange ulike måter innenfor de rammene som gjelder for lokal muntlig eksamen. Uavhengig av metode skal eleven vurderes individuelt. Sensor I en region kan elever i arbeidslivsfag ha arbeidet med oppgaver innenfor alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Lærere i faget kan være sensorer ved eksamen uansett hvilke fagområder en elevgruppe kommer opp i. Det er kompetansemålene i læreplanen som danner grunnlag for vurderingen. Sensor bør få informasjon før eksamen om hvordan kompetansemålene er konkretisert lokalt, og hva elevene har arbeidet med på 10. trinn. 14

HMS og arbeidslivsfaget Arbeidslivsfaget er et praktisk fag der elevene kan få opplæring og arbeide ved ulike læringsarenaer. Hovedområdet yrkesetikk og arbeidsmiljø har kompetansemål der elevene skal utføre arbeid i tråd med HMS-regler, mens andre kompetansemål i faget inneholder bruken av verktøy, utstyr og arbeidsteknikker som er tilpasset arbeidsoppgavene. Dette gjør at elevene må få opplæring i å bruke det verktøyet og det utstyret de trenger. De må videre lære om HMS generelt, og spesielt tilpasset de arbeidsoppgavene elevene skal utføre (se eksempler under kompetansemålene i dette kapittelet). Samtidig er det viktig at skolen ivaretar elevenes sikkerhet (jf. opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven). Vedlegg 3 inneholder også lenker til arbeidsmiljøloven med forskrifter som gjelder for elever som er i arbeidspraksis i virksomheter (utplassering). Opplæringsloven: Spesielt kap. 9 som omhandler: Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø, 9a-1. Generelle krav 9a-2. Det fysiske miljøet, 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Forskrift til opplæringsloven: Spesielt kap. 8 og kap. 12 som omhandler: Kapittel 8. Ulykkesforsikring for elevar 8-1. Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar Kapittel 12. Tryggleik for elevane 12-1. Tryggleik for elevane Samarbeid Faget skal kunne gjennomføres på den enkelte skole. I mange tilfeller ligger det realistiske arbeidsoppdrag i tilknytning til eller i skolens nærmiljø. Eksempler kan være oppdrag i barnehage, SFO, kommunen, osv. Samarbeidet sikrer at elevene opplever reelle arbeidsoppdrag, og at faget blir integrert i skolen og i nærmiljøet. 13 Det finnes andre aktuelle samarbeidspartnere som kan ha i oppgave å knytte skolen sammen med bedrifter og virksomheter. Eksempler er Næringsliv i skolen (NIS), opplæringskontorer og Ungt Entreprenørskap. Samarbeid eksternt Sambruk av lokaler, ansatte og kompetanseheving kan avtales mellom ungdomsskolen og videregående skoler. Her er noen forslag til hva samarbeidet kan dreie seg om: Elever i videregående skole får i oppdrag å dra til ungdomsskolene og drive enkel demonstrasjon eller opplæring i enkle oppgaver de selv har lært. Fagopplæringsavdelingen i fylket inviterer og inkluderer ungdomsskolen i samlinger og kurs som kan være aktuelle for at også de skal få innsikt i hva som er nytt, og hva som rører seg på fagområdet. Elever i arbeidslivsfag kan inviteres til en videregående skole for å se på eller delta i aktiviteter knyttet til faget. Sambruk av kompetanse, verktøy og lokaler. Videregående skole (Vg2) kan legge inn i sine planer at det kommer besøk av elevgrupper i arbeidslivsfag. Elev lærer elev. Lærere i arbeidslivsfag inviteres til faglig inspirasjon/hospitering på enkelte fagdager/kurs som de videregående skolene holder for egne lærere. En mentorordning der lærere på videregående skole veileder lærere i arbeidslivsfag (relevante arbeidsoppgaver, vurdering, læremidler, osv.). 15

Eksempel på samarbeid fra Akershus fylke og Ullensaker kommune skoleåret 2011/12. Lærere fra VGS har gjennomført elektrokurs for elevene i arbeidslivsfaget på 9. trinn. Ungdomsskolene har lånt rom og utstyr til å gjennomføre prosjekter. Elever på 10. trinn har hospitert på VGS, og elever fra VGS har brukt sitt fagprosjekt til fordypning som bidrag til undervisningen i arbeidslivsfaget. Eksempel fra Vestfold fylke og Tønsberg kommune skoleåret 2011/12 Elevene på 10. trinn har fått sin undervisning i arbeidslivsfag ved en VGS. Overgang til videregående opplæring Elever som søker arbeidslivsfag, er ofte elever med interesse og motivasjon for et praktisk fag. Det er et tilbud til elever som ønsker en mer praktisk skoledag, som ønsker et alternativ til fremmedspråk eller norsk/engelsk/samisk fordypning, eller som har et ønske om å bli bedre kjent med yrkesfagene. Foresatte og elever skal informeres om konsekvenser ved valg av norsk/engelsk/samisk fordypning eller arbeidslivsfag fremfor et andre fremmedspråk på ungdomstrinnet (jf. vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag). Tilrettelegging for faget Arbeidslivsfaget krever spesialrom eller rom som enkelt kan gjøres funksjonelle for å løse praktiske oppgaver i faget. Oppgaver i dette faget kan også foregå ute. Arbeidslivsfaget krever noe utstyr og materiell. Noe kan være en engangsinvestering, men det kan også være driftskostnader. Det vil dessuten være forskjell fra skole til skole avhengig av det tilbudet som skolen gir elevene Klasserom kan fungere som verksted 16

Vedlegg 1: Eksempel på organisering av timeplan, rom og utstyr Det er fastsatt et samlet timetall for faget, og skolene kan fordele timene på de ulike årstrinnene. Faget er et praktisk fag. Det ligger ofte parallelt på timeplanen med språklig fordypning og fremmedspråk. Dersom skolen ønsker lengre økter i arbeidslivsfag, kan kreativitet i timeplanleggingen legge til rette for dette, gjerne ved å samle timer i bolker. Eksempler: Timene i arbeidslivsfag legges i ytterkant av skoledagen som en sammenhengende økt. Dette gjør det mulig å la elever avspasere dersom eleven har hatt undervisning/arrangementer/arbeidsoppdrag utover vanlig skoletid. Arbeidslivsfag kan også legges mot andre fag, for eksempel slik: Eksempel på organisering av arbeidslivsfag på timeplanen (60 minutters økter): Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Arbeidslivsfag X Matematikk X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X Figur 8 Eksempel på 60 minutters time, timeplan for arbeidslivsfaggruppen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Språk X Kroppsøving X X Matematikk X Språk X Figur 9 Eksempel 60 minutters time, timeplan for fremmedspråkgruppen Tilsvarende eksempel på en timeplan med 45 minutters enheter: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Arbeidslivsfag X Matematikk X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X Figur 10 Eksempel på 45 minutters time, timeplan for arbeidslivsfaggruppen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Fremmedspråk X Fremmedspråk X X Fremmedspråk X Kroppsøving X X Matematikk X Kroppsøving X Figur 11 Eksempel på 45 minutters time, timeplan for fremmedspråkgruppen Arbeidslivsfag har tre sammenhengende økter à 45 min. Samme dag har de elevene som har språk, to timer med språk og en time matematikk. Når språkelevene har den siste timen med språk på torsdag, har arbeidslivfagseleven matematikktime.. 17

Vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag Etter 10. klasse kan elevene søke alle utdanningsprogrammene i den videregående skolen uavhengig av om de har hatt fremmedspråk eller arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Elever som begynner på et studieforberedende utdanningsprogram (studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama) i videregående opplæring, må ha fremmedspråk. De som har hatt fremmedspråk på ungdomstrinnet, kan enten fortsette med det samme språket i videregående opplæring eller starte med et nytt språk. De kan avslutte fremmedspråket etter 2. året på videregående. Søker eleven seg inn på et studieforberedende program, må elever uten fremmedspråk på ungdomstrinnet ta fremmedspråk i videregående opplæring over tre år. Dette vil igjen redusere deres mulighet til å velge andre fag. Dersom eleven velger et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, er det ikke krav om et annet fremmedspråk. Vedlegg 3: Støttemateriell Informasjon om arbeidslivsfag Utdanningsdirektoratet har informasjon om arbeidslivsfaget på sin hjemmeside. http://www.udir.no/arbeidslivsfag Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven med forskrift gjelder når elever er på arbeidspraksis i virksomheter. Dette i henhold til arbeidsmiljøloven 1.6 med forskrift. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, og at det gjøres en særskilt risikovurdering av de oppgavene ungdommen skal settes til. Før en arbeidsgiver setter en ungdom under 18 år til å utføre et arbeid, skal det gjøres en særskilt risikovurdering om arbeidsoppgavene er egnet for den enkelte ungdommen. Dette i henhold til forskrift om arbeid utført av barn og ungdom 8. Det er ikke tillatt å sette ungdom under 18 år til å utføre arbeid som særlig kan føre til helseskade. Ansvaret ligger hos arbeidsgiveren. Forskriften 9 sier noe om hva ungdom under 18 år ikke skal settes til. Se hele forskriften Faktaside om: ungdom i arbeid Råd til arbeidsgiver Sjekkliste for foreldre 18

Vedlegg 4: Ofte stilte spørsmål Kan valgfagene erstatte arbeidslivsfag? Nei, arbeidslivsfag er et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning. Er arbeidslivsfag det samme som utdanningsvalg? Arbeidslivsfag er ikke det samme som utdanningsvalg. Utdanningsvalg er et fag for alle elever som skal gi elever kunnskap om mulighetene innenfor videregående skole og ulike yrker. Arbeidslivsfag er et alternativ til språkfag eller språklig fordypning, som skal gi elevene praktisk kompetanse. Faget blir vurdert med karakter som teller ved inntak til videregående opplæring. Kan elevene arbeide med samme oppgaver som i mat og helse eller kunst og håndverk? Nei, arbeidslivsfag har egne kompetansemål. Kan elever med arbeidslivsfag søke alle utdanningsprogrammene i VGS? Ja, men elever som ikke har hatt annet fremmedspråk, må ha fremmedspråk i Vg3 dersom de velger studieforberedende. Dette betyr at valgfrie programfag på Vg3 faller bort. Teller karakteren i arbeidslivsfag til opptak i VGS? Ja, både standpunktkarakter og eksamenskarakter i dette faget teller på lik linje med andre karakterer. Må elevene utplasseres i VGS eller bedrift? Nei, faget kan gjennomføres lokalt på skolen, men en utplassering kan gi elevene nyttig erfaring. Må vi innom alle utdanningsprogrammene? Nei, det er mulig å dekke alle kompetansemålene i læreplanen ved å arbeide med ett fagområde. Det er metoden som er sentral i faget. Må elevene arbeide med det samme fagområdet i tre år? Elevene må ikke arbeide med det samme fagområdet, men de kan det. Dette er opp til organiseringen av faget ved den enkelte skole. Er det eksamen i faget? Ja, elevene kan komme opp i en lokal muntlig eksamen med praktisk innslag. Hvem kan undervise i faget? Formell kompetanse/realkompetanse og interesse er vesentlige faktorer for lærere som skal undervise i faget. Må elevenes produkter selges? Nei, faget må kunne drives innenfor de økonomiske rammene skolen har, men det er mulig å selge elevenes produkter/tjenester, og det kan gi flere dimensjoner til faget. Faget skal være yrkesmessig. Derfor blir produktene laget for et marked, ikke for egen tilegnelse. Hvorfor bør det være sammenhengende økter? Faget krever en del tilrettelegging, utstyr og verktøy. Elevene bør få mulighet til å arbeide sammenhengende med de praktiske oppgavene. Er det lettere å få en god karakter i arbeidslivsfag? På lik linje med andre fag kreves det god kompetanse i faget for å oppnå gode resultater. Den praktiske tilnærmingen i faget kan motivere elever til økt innsats. 19

Er det lekser i arbeidslivsfag? I noen sammenhenger kan det være aktuelt å gi lekser i faget, men hovedarbeidsformen er praktisk arbeid. Kan det være lurt med teoriøkter? Læreplanen presiserer at elevene skal lære teori gjennom praktisk arbeid. I noen sammenhenger kan det være naturlig å gå nærmere inn på det teoretiske i faget. Kan skolen starte opp på alle trinn samtidig? Faget har et treårig løp som avsluttes med standpunktkarakter og eksamen. Derfor er det naturlig at elevene starter på 8. trinn. 20