Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Like dokumenter
Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI

SafeRoad. Euroskilt AS Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Statens vegvesen. Notat. Svv Bård Nonstad. Test av Dynatron Road friksjonsmåler. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Til: Fra: Kopi:

Oppnådd friksjon med ulike dekk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

D2-ID9300e Bruk av salt

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Intern rapport nr. 2366

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Intern rapport nr. 2329

- Veiesystem - Kontrakt

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Vegseksjonen Stavanger

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Salt SMART Arbeidsnotat

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr:

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Utfordringer sett fra utfører siden

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Opplæring drift og vedlikehold

Litteraturstudie Fastsandmetoden

Vegseksjonen Stavanger

D2-ID9300a Bruk av salt

Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Sandfraksjoners betydning med tanke på friksjon

Opplæringsnotat friksjon

ViaCal- Kalibreringshjelp for friksjonsmålere

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Laboratorieserien, rapport nr 2266

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Hjerkinn 2010 sidefriksjon. Forfatter(e) Dagfin Gryteselv Terje Giæver

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

Vinterdrift under ekstreme forhold

Fastsandspreder/suksesskriterier

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand

Intern rapport nr.2340

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Kompetansekrav - Vinterdrift

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002

Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)

Etatsprogram Vinterdrift ( )

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Sikkerhet og risiko knyttet til klima

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser

Feltforsøk med ulik strøsandkvalitet

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

EVU-kurs vinterdrift av veger Generelle opplysninger

Tilhenger T51 - T85 - GMV GMV TT100 - TT130 TX100 - TX130 - DX120 - DX130.

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

STATENS VEGVESENS RAPPORTER

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet.

Transkript:

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad

Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger

Friksjonskoeffisienten Definisjon: Forholdet mellom tyngden til et legeme og bremsekraften. F N Friksjonskoeffisienten, μ= Bremsekraft (F) Tyngden (N) Desto høyere bremsekraft, jo høyere friksjonskoeffisient

Typiske friksjonskoeffisienter ved ulike føreforhold Føreforhold Friksjonskoeffisient Våt is 0,05-0,15 Tørr is 0,15-0,3 Fastsand (vannbefuktet) på is 0,3-0,5 Tørr sand på is 0,25-0,3 Våt, bar asfalt 0,4-0,9 Tørr, bar asfalt 0,9-1,0

Friksjonsmålere Måling av friksjon: Måling av bremselengde Retardasjonsmålere Kontinuerlige friksjonsmålere

Måling av bremselengde

Måling av bremselengde Meter 60 50 40 30 Bremselengder 17.01.2003 Stor forskjell i bremselengde avhengig av dekk, bil osv. 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Serie Måling av bremselengde gir en indikasjon på friksjonen.

Retardasjonsmålere Fire typer er godkjent: C-μ trip, Eltrip, ViaTripμ og Dynatron. Enkel måler som kan monteres i alle personbiler, måling foregår ved en kraftig nedbremsing. Krav til opplæring og kalibrering Retningslinjer for måling er utarbeidet

Retardasjonsmålere Bruksområder: Kalibrert måler er godkjent for oppfølging av vinterdrifta Svakheter: Ikke brukbar på veger med høy trafikk Ikke egnet i bratte bakker Rimelig pris: 10 000-40 000 kr

Kontinuerlig friksjonsmåler: ASFT T2GO Kontinuerlig friksjonsmåler produsert av ASFT i Sverige Dataoppsamling og GPS Pris ca 120 000 kr

Kontinuerlige friksjonsmålere: TWO TWO= (Traction Watcher One) Forhandler: Pon-Equipment AS Kan leveres 3 utgaver: 1. Personbil montert 2. Lastebil montert og, etter hvert levert som: 3. TWO integrert i Tilhenger. Pris for nr.1 og nr.2 er: ca 212 000 kr.* *Montering og kalibreringsutstyr tilkommer

Kontinuerlig friksjonsmåler: ViaFriction Forhandler og produsent ViaTech AS Fast- og variabel slipp Måleren har et hjul som bremses med en elektronisk brems Pris ca 250 000 kr

Kontinuerlige friksjonsmålere: RoAR Mark III Bruksområder: Undersøkelse av friksjonsforhold i forbindelse med ulykker Kontroll og dokumentasjon av friksjonsforhold i forhold til krav Kalibrering av annet måleutstyr FoU Dyrt utstyr, referansemåler i regionene

Strømetoder strategi Vinterveg Fastsand Tørr sand Saltblandet sand

Strømaterialer: Sand Naturgrus Knuste masser

Strøsand generelle kvalitetskrav Anbefalt siktekurve

Fastsandsmetoden ca.30 vol.% vann (95 C) Krav til finstoffinnhold Øker friksjonen med 0,2-0,3 Lang varighet

Strøteknikk - Fastsand Normal strømengde: 200 g/m 2 Hastighet 25-30 km/t Tallerkenspreder Hele kjørefelt eller langs midten Video

Generell effekt - Fastsand 8 timer etter strøing:

Effekt av Fastsand E 136 1 dag etter 4 dager etter

Saltblandet sand Minst mulig salt Regneeksempel Blanding Manuelt Maskinelt Minst 2 mnd før bruk

Tørr og saltblandet sand Normal strømengde: ca. 200 g/m 2 Hastighet 25-30 Km/t Normalt inn mot midten av vegen Video

Generell effekt: Tørr sand Kort tid etter strøing: Øker friksjonen med 0,1 Begrenset varighet

Fastsand vs tørr sand Friksjonskoeffisient 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Sandingsforsøk på E136, 9. - 10.02.2000 Strekning 3, felt 1 1 0 Tiltak utført 9. februar kl 17:10 Tørr sand Varmbefuktet sand Varmbefuktet sand. 2000.02.09 15:18. 2000.02.10 08:12. 2000.02.09 18:30 Vann og temperert sand Etter 50 kjøretøy Etter 300 kjøretøy Ingen tiltak 23 23,5 24 24,5 25 25,5 26 26,5 27 27,5 28 km

Fastsand vs tørr sand - effekter Friksjonstilskudd Fastsand 0,2-0,3 Tørr sand Maks. 0,1 Effekt Ca 2000 kjt. Ca 100 kjt.

Strøing gang- og sykkelveger Sand mest aktuelt Minst like gode forhold som på vegen Salt aktuelt på sterkt trafikkerte gangarealer

Lagring av grusmaterialer Sand Frostfritt under tak Saltblandet sand Tildekket eller under tak Avrenning bør forhindres

Drift av strøsandkasser Operative og funksjonelle fra 1. oktober til 30. april Oppfylt med minst 50 % strøsand Materialkrav som øvrig strøsand. Ikke frosset sand Kassene skal inneholde minimum en spade Snø i tilknytning til kassene fjernes/ryddes

Sandstrøing forsiktighetsregler og miljøpåvirkning Forbruk sand Fare for steinsprut Støvplager Medfører naturinngrep Saltblandet sand: Dobbel miljøbelastning