Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier) som oppstår når kunden blir eksponert for et varemerke. Når varemerket er definert, kan man jobbe strategisk med merkevaren. Hvordan jobber foreningene med dette? Er foreningene en merkevare? Sist endret 17.09.2004 Generelt Nødvendig utstyr Powerpoint Flipover eller whiteboard Penner til flipover eller whiteboard Varighet 1 time Kunnskapsmål Kursdeltakerne skal forstå at hver forening er å anse som et varemerke, og bør derfor også behandles deretter. Dette gjør det også mulig å bygge en merkevare. 1
Holdningsmål Hensikten med denne innføringen er at man utvikler en forståelse for å forvalte og foredle sin forening som et merkevare på en best mulig måte. Sammenheng eller overlapping Modulen henger delvis sammen med Modul 2 og helt sammen med Modul 3. Kommentar til kursleder Interaktivitet er veldig viktig i denne modulen. Du må også passe på at alle forstår hensikten med denne delen av kurset, og hvorfor dette er viktig for foreningsdriften. Husk å alltid være åpen for spørsmål eller innspill. 2
Arbeidsformer Forelesning Dette er i utgangspunktet en forelesning, men pass på at du har kursdeltakerne med deg. Øvelse Hviskeleken Gruppearbeid Deltakerne skriver opp alle foreningen og dets medlemmer er i kontakt med i løpet av et semester. Plenumsdiskusjon Vi snakker om hvordan en forening treffer/interagerer med sine omgivelser. Er oppfattelsen av foreningen lik hos alle disse? Hvor mye av dette er PR arbeid? Tema Gjennom små øvelser og forelesning skal vi gå igjennom profileringsarbeidets viktighet og muligheter. 3
Manus 1. God profilering vil gi dere Lysbilde 1 Merkevare God profilering vil gi dere Mer godvilje fra omgivelsene Større toleranse fra omgivelsene Større trygghet som organisasjon Større muligheter som organisasjon 1 Les først det som står på sliden Dette skal jeg prøve å argumentere for den neste timen Spørsmål/innspill? Øvelse: Gå sammen to og to Skriv opp alle foreningen og dets medlemmer er i kontakt med i løpet av et semester gjennom foreningsarbeidet. Alle bruker fem minutter på dette. Oppfølgning av øvelsen etter at deltagerne er ferdig: Er oppfattelsen av foreningen lik hos alle disse? Hvor mye av dette er PR arbeid? Er det ikke viktig at man i dette arbeidet snakker samme språk? 4
2. Profilering Lysbilde 2 Profilering Innebærer alt foreningen foretar seg. Handler om å kommunisere foreningens profil til omgivelsene. 2 Alt fra medieomtale til barpersonell og måten man tar telefonen påvirker faktisk profil og omdømme. Gode profildokumenter er viktige ettersom alle i foreningen skal ha en forståelse av profilen. 5
3. Kommunikasjon Lysbilde 3 Kommunikasjon Stammer fra latin, og betyr "å gjøre felles" Ved å kommunisere kan følelser, opplevelser, tanker og ønsker gjøres felles for flere mennesker Dette er forutsatt at sender og mottaker tolker budskapet på samme måte 3 Les kjapt igjennom sliden 6
4. Hviskeleken Lysbilde 4 Hviskeleken! 4 Nå skal vi prøve viskeleken. Jeg kommer til å hviske noe inn i øret på min nabo. Så skal hun/han hviske Du dette hvisker: videre. Slik skal det gå rundt bordet til alle har hørt og hvisket. Hva ender vi opp med. Kursleder hvisker til sin nabo: Veien til lykken er lang og svingete sa den blå kanin, men lenge leve enga! 7
5. Hviskeleken Lysbilde 5 Hviskeleken Veien til lykken er lang og svingete sa den blå kanin, men lenge leve enga! 5 Hviskeleken illustrerer hvordan mye av kommunikasjonen i hverdagen fungerer. Poenget her er å vise at jo flere kanaler kommunikasjonen går igjennom, jo vanskeligere blir det å sikre kvaliteten på den. Et godt eksempel på et håpløst utgangspunkt for kommunikasjon. Henger ikke på greip. Ikke sammenfallende persepsjon 8
6. Felles persepsjonsområde Lysbilde 6 Profilering Avsender Mottaker Felles persepsjonsområde 6 Figuren illustrerer viktigheten av at avsender(foreningen) og mottaker(besøkende, journalist) har en felles forståelse av hva kommunikasjonen dreier seg om. F.eks. databutikkansatte sliter ofte med dette. Det er ikke noen vits å gjøre noen vitenskap ut av dette for en studentforening, men ha det in mente når dere jobber med profileringen. 9
7. Profilering skal Lysbilde 7 Profilering skal Gi omgivelsene nødvendig kjennskap til organisasjonen Få organisasjonen til å fremstå som troverdig, positiv og attraktiv Gjøre negative fordommer om til positive 7 Les først fra sliden Troverdighet er ett av de viktigste momentene for at kommunikasjonen skal fungere i det hele tatt. Budskap og kanal er med på å avgjøre hvor vellykket kommunikasjonen er. 10
8. Intern organisering Lysbilde 8 Intern organisering Sørg for god kjennskap til foreningen internt Én person har ansvar for all ekstern kontakt Nettverket bør grundig dokumenteres 8 Sørg for veldig god kjennskap til profildokumentene internt Sørg for at disse brukes og følges! En bør ha hovedansvaret for all profilering, men rutinene for å bevare kunnskapen i foreningen må være gode. Ta godt vare på nettverket deres! Bruk MS Outlook, MS Access eller lignende til å dokumentere nettverket. 11
9. Hold jernet varmt! Lysbilde 9 Hold jernet varmt! Informer om foreningens drift Inviter til møter og arrangementer Rapporter jevnlig fra møter og arrangementer 9 God profilering er som å trikse med fotball. Ballen skal hele tiden være i lufta. Mange små velplasserte spark sørger for dette. (Holde jernet varmt). Ikke bare kline ballen opp, da kommer den hardt ned igjen! 12
10. Foreningens omgivelser Lysbilde 10 Foreningens omgivelser Omgivelsene Overordnede Sponsorer/samarbeidspartnere Medorganisasjoner/nettverk Media Publikum Foreningen Lærerens yndling Tilretteleggeren En god og nødvendig venn Innovatøren Forføreren 10 Plenumsdiskusjon: Vi går gjennom resultatet av gruppearbeidet om omgivelser, som ble gjennomgått under tema 1, og ramser opp det som kom frem i dette gruppearbeidet. Målet er her å vise mangfoldet i kontaktflaten. Skriv resultatene opp på tavla. Deretter presenterer du hovedbolkene som er satt opp på slide 10. Dette var vi inne på tidligere. Når du snakker med vennene om en bytur, så kommuniserer du ikke på samme måte som når du forteller bestemor om denne byturen. Eller? Dette fordi du bevisst endrer kommunikasjonen etter hvem du snakker til. Dette må også en forening gjøre. Her har jeg prøvd å dele en studentforeningsomgivelser inn i noen hovedbolker. Dette er heller ikke her noen vits i å vie for mye oppmerksomhet til dette, men bare å være det bevisst. Som konsertarrangør bør man kanskje fremstå som en tøff og rocka forening overfor studenten, men som en profesjonell kulturformidler overfor UiO og SiO. Overordnede - Innordne dere etter gjeldende regler og rutiner. Ta kontakt og spør om hjelp. Hvis dere fremstår som en forening som hele tiden prøver å gjøre det rette, så vil dere også få lov til å gjøre noen feil. (UiO, SiO, Oslo Kommune) 13
Sponsor - Dere er et produkt som dere må selge. Det dreier seg ofte kun om penger/verdioverføringer. Hold det dere lover. Vær profesjonell. Vær en unik inngangsport til studenten som målgruppe og forbruker. Nettverk - Vær åpen. Del alt. Man er/er ikke konkurrenter, men også i samme båt. Du får det du gir. Samarbeid. Media - Vær aktiv, ta kontakt. Én kontaktperson. Vær tilgjengelig, åpen og troverdig. Vær på lag med media. Forbruker - Vær til for publikum og brukere. Hvis respekt. Vær konsekvent og enkel. 14
11. God profilering vil gi dere Lysbilde 11 God profilering vil gi dere Mer godvilje fra omgivelsene Større toleranse fra omgivelsene Større trygghet som organisasjon Større muligheter som organisasjon 11 Jeg er overbevist om at hvis dere gjør en innsats når det gjelder å skape en tydelig profil som alle i foreningen er inneforstått med, så vil dere oppleve alle disse godene. Dere skal få i hjemmelekse å lage disse tre profildokumentene vi jobbet med i sted, for din forening. Dere kan gjøre dette aleine eller med andre medlemmer. Ta med notatene fra arbeidet neste gang. Del ut hjemmeleksen som du finner på neste side 15
12. Hjemmelekse Hjemmeleksen er å lage disse tre profildokumentene for din forening. Du kan gjøre dette aleine eller med andre medlemmer. Ta med notatene fra arbeidet til neste gang. En virksomhetsidé Hvorfor i all verden finnes vi? En idé som i form av en visjon uttrykker en innstilling til den virkelighet foreningen eksisterer i. En visjon som inspirerer og ligger til grunn for alle handlingene foreningen foretar seg. Vår virksomhetsidé: Tre kjerneverdier Skriv ned tre enkeltord som definerer foreningens målsettinger. Disse skal være enkle for foreningens medlemmer å huske og enkle for eksterne å forstå. Våre kjerneverdier: En payoff En kort setning som på en snedig, lettfattelig og intelligent måte definerer foreningens virke, hensikt eller egenart. Vår payoff: 16