Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk
Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 2
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3 KNUT VAREIDE
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Viktige trender: 125 120 115 110 Bedrift Besøk Lokal Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 5
Om besøksattraktivitet
Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 175 160 145 130 115 100 Aktivitet Handel Servering Overnatting Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009
15 Besøksattraktivitet Hallingdal er besøksregion nummer 1 i Norge. Lillehammer, Voss, Setesdal og Valdres kommer deretter. Besøksnæringens andel av sysselsettingen 10 5 0-5 Lillehammer Hallingdal Valdres Voss Setesdal -10-3 -2-1 0 1 2 3 4 Vekst i besøksnæringene andel fra 2000 til 2009 Besøksnæringenes bidrag til sysselsettingen i regionene i 2009, og veksten fra 2000 til 2009
Førde og Sandnes er besøkskommuner pga handel. Voss, Eidfjord, Ulvik, Ullensvang og Balestrand her mye overnatting. Mange kommuner har stor handelslekkasje! 400349288262236214210187171169 118 94 36 33 28 7 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Førde Voss Sandnes Eidfjord Ulvik Odda Sauda Ullensvang Suldal Strand Hjelmeland Balestrand Vik Granvin Forsand Gaular -15-10 -5 0 5 10 15 20 Bidrag til sysselsettingen fra besøksnæringene i 2009.
Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 16.05.2011 10
Natur Industri Tekn tjen Hjelmeland, Forsand og Suldal har mye naturbasert virksomhet. Odda og Sauda mye industri. (fremdeles) Sandnes mye teknologiske tjenester (nr 11 i landet). Ullensvang nr 44 427 349 314 306 264 256 245 240 238 179 165 157 77 74 71 52 Hjelmeland Odda Vik Forsand Suldal Sauda Ullensvang Strand Gaular Sandnes Granvin Balestrand Ulvik Førde Voss Eidfjord 15,5 13,8 1,2 25,1 9,0 16,1 14,5 10,1 15,8 3,8 0,5 1,6 17,7 0,4 10,8 4,8 3,6 3,2 11,5 1,6 8,4 5,7 2,1 1,3 8,0 6,7 5,8 9,5 0,0 4,9 9,7 0,4 9,7 2,20,9 2,6 4,9 2,40,4 0,6 7,1 2,9 4,6 1,1 0,1 1,0 2,0 2,2 0 5 10 15 20 25 30 35 Bidrag til sysselsettingen fra basisnæringene i kommunene i Rv13- regioneni 2009. Rangering blant landets 430 kommuner vist til venstre.
Bostedsattraktivitet
Bostedsattraktivitet: De største byene genererer høy bostedsattraktivitet til omlandet. Distriktene er mindre attraktive som bosteder. Distriktene må dermed være mer attraktive for bedrift og besøk.
Bosetting Profiler for kommunene Fem utpregede besøkskommuner i RV13- regionen: Førde og Sandnes på grunn av handel, de andre på grunn av turisme 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Førde Voss Sandnes Eidfjord Ulvik Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling
Bosetting Profiler for kommunene Fire utpregede bedriftskommuner i Rv13- regionen Hjelmeland og Forsand har mye landbruk, Odda og Vik mye industri 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Hjelmeland Odda Vik Forsand Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling
Bosetting Profiler for kommunene 0 50 100 150 Tre (litt) utpregede bostedskommuner 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Granvin Strand Gaular Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling
Bosetting Profil kommuner Fire allroundere 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Suldal Ullensvang Sauda Balestrand Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling
Samlet attraktivitet Utviklingsretningen til regioner og kommuner kan være helt annerledes enn den historiske profilen. Hvordan har regionene utviklet seg de siste ti årene? Bosetting Bostedsattraktivitet Høyere innflytting enn det arbeidsplassveksten tilsier, skaper ekstra vekst. Samlet attraktivitet fører til vekst i lokale næringer og kommunale tjenester og befolkningsvekst Bedrifter Bedriftsattraktivitet skaper vekst i antall sysselsatte i basisnæringer Besøksattraktivitet gir vekst i antall sysselsatte i besøksnæringene Besøk
Aktiviteter Handel Overnatting Servering Besøksattraktivitet Endring Eidfjord og Hjelmeland, to av få kommune med høy vekst i overnatting. Førde, Voss, Suldal og Sandnes vinner mest på handel. 430 416 402 351 339 325 309 302 178 166 158 146 85 81 42 16 Eidfjord Førde Hjelmeland Voss Suldal Strand Sauda Sandnes Odda Forsand Gaular Balestrand Vik Ullensvang Ulvik Granvin -8-4 0 4 8 Endringer i besøksbransjene fra 2000 til 2009 for kommunene i Rv13-regionen.
Natur Industri Tekn tjen Bedriftssattraktivitet Endring Svært få har vekst i naturbaserte næringer. Noen har vekst i industri. Teknologiske tjenester vokser, men veksten er konsentrert. 410 382 332 331 298 293 288 283 261 237 130 103 70 53 52 35 Strand Ullensvang Balestrand Forsand Sandnes Vik Førde Ulvik Suldal Gaular Hjelmeland Voss Odda Eidfjord Sauda Granvin 3,2-15 -12-9 -6-3 0 3 6 Endringer i basisnæringene fra 2000 til 2009 for kommunene langs Rv13.
Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Bedrift Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk
Samlet attraktivitet Fylker ti år Hordaland og Rogaland vinner på bedriftsaksen. Sogn og Fj taper. 20 15 10 5 0-5 Finnmark y = 0,7931x + 7,5234 R² = 0,6795 Oslo Rogaland Hedmark Oppland Buskerud -20-15 -10-5 0 5 10 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Bosetting Besøk Bedrift Akershus Østfold Vestfold Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Møre og Romsdal Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark -15-10 -5 0 5 10 Samlet attraktivitet for fylkene.
Samlet attraktivitet For kommuner: Forsand, Strand og Sandnes mest attraktiv samlet sett. Men flertallet av kommunene er under middels. 409370360352349347328315303301257221175 75 55 29 Bosetting Besøk Bedrift Forsand Strand Sandnes Eidfjord Førde Voss Vik Gaular Hjelmeland Suldal Ulvik Odda Balestrand Sauda Ullensvang Granvin -18-12 -6 0 6 12 Samlet attraktivitet for kommunene i Rv13. Nasjonal rangering helt til venstre.
30 Alle kommuner Førde og Sandes har mye bedre folketallsutvikling enn attraktiviteten tilsier. 20 10 Rv13 Lineær (Alle kommuner) Førde Sandnes Store kommuner, og kommuner som er regionale sentre vokser nesten uansett. Vekst i folketallet 0-10 Eidfjord Små kommuner i distriktene må være mer attraktive for å kompensere! -20-30 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0,4399-30 -20-10 0 10 20 30 Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og befolkningsvekst for perioden 2000-2010.
1,0 Bedrift Besøk Bostedsattraktivitet Ti års attraktivitet kan skjule en underliggende utvikling! 0,5 0,6 Hva har de gjort i Sauda? 0,0-0,5-1,0 0,0 0,1-1,6-1,4-1,3 0,0-0,8-0,2-0,5-0,1-0,1 0,0-0,3-0,2-0,1-0,4-1,5-0,4-0,2-0,1-2,0-0,5-2,5 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Sauda: Utvikling av samlet attraktivitet.
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser Bedrift 3. Innovasjon og nettverk Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter Besøk 4. Turisme/destinasjonsutvikling 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 26 Telemarksforsking
Takk for meg! Knut Vareide
Hvordan kan vegen brukes: 1. Bedre framkommelighet som binder steder til pendlingsmuligheter vil øke bostedsattraktivitet. 2. Viktig å samtidig støtte opp om boligbygging og sosiale møteplasser for å høste denne effekten. 3. Økt bostedsattraktivitet vil være viktig for å kunne få vekst i nye kompetanseintensive bransjer, som teknologiske tjenester. 4. Markedsføre vegen og få flere til å bruke vegen vil kunne øke besøksattraktivitet. 5. Men da er det viktig å sørge for å bygge ut fasiliteter kan melke de besøkende.