REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bjørkelangen skole uke 13/2017 Tema: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling? Rektor: Anne-Gry Enger Adresse: Skjønhaugveien 2, 1940 Bjørkelangen E-post: bjorkelangen.skole@ahk.no
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete - 2 -
tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Bjørkelangen skole er en 1-10 skole med 545 elever. Skolen ligger på Bjørkelangen som er kommunesenteret i Aurskog-Høland og har en sentrumsnær beliggenhet med kort vei til skog og vann. Skolen har 76 ansatte fordelt på ca. 50 årsverk. Ledelsen består av totalt fire personer: rektor, assisterende rektor og to inspektører. Merkantil ressurs er 160 %. De fleste lærere og assistenter tilhører et hovedtrinn. Flere lærere og assistenter jobber på tvers av hovedtrinn og dette er med på å gi en bedre 1-10 skole der de ansatte får kjennskap til hovedtrinnenes egenart. Bjørkelangen skole er preget av trivsel og samarbeid på tvers av trinn og hovedtrinn. Skolen har fokus på klasseledelse i faglig arbeid, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring. Arbeid med elevenes sosiale kompetanse vektlegges på alle trinn. Skolens profil skal være enkel å lese og inneholde hovedområdene som skolen jobber med. Trinnene skal bruke den som utgangspunkt for sine planer. Uteklasserom, fysisk aktivitet, kreativitet, variasjon og godt humør er elementer i skolens profil. Skolefritidsordningen for 1.-4.trinn benyttes av ca. 110 barn. Det bygges for tiden ny Bjørkelangen skole på samme tomt. Den nye skolen vil stå klar til skolestart 2018-2019, men elever og ansatte vil flytte inn i bygget allerede rundt påsketider 2018. Det nye bygget har en kapasitet på 600 elever og vil inneholde alt en moderne skole i 2018 skal inneholde, i tillegg vil den inneholde en flerbrukshall, en kultursal med plass til ca 300 tilskuere i amfi, undervisningsrom for kulturskolen og flotte vrimlearealer for elevene. I tillegg vil uteområdet bli helt nytt, med store muligheter for sosialt samspill for elevene. - 3 -
III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Støtter vurderingspraksisen på Bjørkelangen skole elevenes faglige og sosiale læring og utvikling? IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er motiverte for læring og opplever mestring. Kvaliteten på lærernes vurderingspraksis ivaretar både elevenes faglige og sosiale utvikling. Foresatte støtter aktivt opp om elevens utvikling og læring, både faglig og sosialt. Skolen er en lærende organisasjon. Tegn på god praksis -elevene er motiverte for læring -skolen har arenaer som gir alle elever muligheter for mestringsopplevelser -elevene er aktivt deltagende i egen læring -elevene får gode framovermeldinger som fremmer læring -lærerne er bevisste på hvordan de kan motivere elevene i læringsarbeidet -lærerne gir elevene mulighet til å bruke varierte arbeidsmåter -lærerne gir framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring både faglig og sosialt -lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet -foresatte snakker positivt om skole og fag og formidler dette til barna sine -foresatte følger opp eget barns læringsarbeid -det er gode rutiner for kontakt skolehjem -forventninger mellom skole og foresatte er avklart -beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte -ledelsen og personalet har felles - 4 -
forståelse for hva som kjennetegner god vurderingspraksis - skolen evaluerer jevnlig egen praksis, justerer om nødvendig, og er åpen for endringer -skolen har et system for å følge opp elever som strever faglig og/eller sosialt - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene er motiverte for læring og opplever mestring. skolen har arenaer som gir alle elever muligheter for mestringsopplevelser Elevundersøkelsen viser at elevene både på barnetrinnet (7.trinn) og ungdomstrinnet (10.trinn) vurderer at de opplever mestring. I samtale med elevene forteller de at noen læringsarenaer gir bedre mulighet for mestringsopplevelser enn andre arenaer. De nevner bl.a. kunst og håndverk, kroppsøving, praktiske aktiviteter i teorifag, læring utenfor klasserommet og stasjonsarbeid. Engasjerte lærere og at det ikke er fokus på rett eller galt, er en viktig årsak. Ståstedsanalysen viser: 25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring Ståstedsanalysen 2016/2017 - Ståstedsanalyse Bjørkelangen 72,1% 27,9% 0,0% I samtale med lærerne kommer det fram at de har en felles forståelse av hva læringsarena er; der læring skjer. De er bevisste på tilrettelegging, det å gi oppgaver tilknyttet elevenes interesser, hverdagssituasjoner og å finne fram til den enkelte elevs potensiale. De sier også at ulike arrangementer skolen har, bidrar til mestringsopplevelser. Den nye skolen vil, etter all sannsynlighet, gi flere muligheter. Observasjon viser variasjon i timene, individuell tilrettelegging, generelt god klasseledelse og arbeidsro. - 6 -
Kvalitetsmål: Foresatte støtter aktivt opp om elevens utvikling og læring, både faglig og sosialt. foresatte følger opp eget barns læringsarbeid Elevundersøkelsen viser at elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet vurderer at de får god støtte hjemmefra. I samtale med elevene bekrefter de at foreldrene gir støtte i læringsarbeidet og spør hvordan det går både faglig og sosialt. De foresatte forteller at de følger med på ukeplanen, hjelper til med lekser og framsnakker skolen. De nevner at de er fornøyde med å ha helsesøster med fokus også på psykisk helse Lærerne sier at de foresatte i all hovedsak er opptatt av å samarbeide med skolen og hjelpe og støtte sine barn. SWOT analysen viser at skolen har en styrke i tett kontakt med hjemmene. Skolen har gjennom engasjerte foresatte et godt utgangspunkt for et positivt samarbeid om elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon ledelsen og personalet har felles forståelse for hva som kjennetegner god vurderingspraksis Dokumenter viser læringsmål på ukeplaner, bruk av KPM-skjema (kjennetegn på måloppnåelse), skjemaer til bruk i utviklingssamtaler og at ett av skolens satsingsområder er vurdering for læring. I ståstedsanalysen vurderer lærerne: 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Ståstedsanalysen 2016/2017 - Ståstedsanalyse Bjørkelangen 90,7% 4,7% 4,7% I samtale med lærerne forteller de at de har ulike verktøy til bruk i vurderingsarbeidet. De sier også at de må se de store linjene med livslang læring og at de med fordel kan ha flere sosiale mål. I NOU 2015:8 «Fremtidens skole» vektlegges sosiale ferdigheter og hvordan dette skal stimuleres i skolen. I fremtidens skole må elevene både lære mer i det enkelte fag og mer om å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Skolens bevissthet rundt god vurderingspraksis bør derfor videreføres med stort fokus på både sosial og faglig læring og utvikling. - 7 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Kvaliteten på lærernes vurderingspraksis ivaretar både elevenes faglige og sosiale utvikling lærerne gir framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring både faglig og sosialt Elevundersøkelsen viser at det er betydelig forskjell på elevens vurdering av skolens vurderingspraksis på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet. I samtale med elevene forteller de at de i hovedsak får tilbakemeldinger som gjelder både det faglige og det sosiale i utviklingssamtalene. Lovpålagt - 8 -
elevsamtale er lagt inn i utviklingssamtalen. I det daglige arbeidet forteller elevene at faglige framovermeldinger varierer fra lærer til lærer og fra fag til fag. Elevene på de øverste trinnene sier at de ønsker vurdering for læring underveis i et tema, slik at de kan få mulighet for bedre måloppnåelse. I dag opplever de ofte å få vurdering ved avslutning av et tema for så å starte på et nytt. På den måten opplever de ikke å kunne gjøre seg nytte av vurderingen for å øke sin kompetanse knyttet til det de har arbeidet med. Når det gjelder utviklingen av sosial kompetanse, sier de at tilbakemeldingene er knyttet til skolens regler. De forteller at de kan få prikker og anmerkninger, men at de ikke alltid vet når det gis og hvorfor. Elever uttaler at «da kan vi ikke lære noe av det heller». I ståstedsanalysen vurderer lærerne: 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring Ståstedsanalysen 2016/2017 - Ståstedsanalyse Bjørkelangen 90,5% 9,5% 0,0% I samtale med vurdererne bekrefter de at de har mange verktøy for å følge opp elevenes faglige- og sosiale læring bl.a. Zippys venner, klassemøter, elevsamtale, Trivselsledere, kartleggingsprøver, anmerkninger, underveisvurdering og elevundersøkelsen. Det ble fortalt at noen lærere gjennomfører egen elevsamtale i tillegg til den som legges inn i utviklingssamtalen. Vurdererne undrer seg over at dette ikke er felles praksis i virksomheten med tanke på at sosial læring og utvikling er et satsingsområde. Lærerne uttalte behov for å se på organisering rundt elevsamtaler. Foresatte forteller at de får tilbakemelding på utviklingssamtaler og på prøver. Det oppleves at det er forskjell på de ulike trinnene og at det er læreravhengig. Dokumenter viser at skolen har maler for forberedelse til utviklingssamtaler for alle trinn og avtaleskjema for faglig og sosial kompetanse der mål for kommende periode skal skrives. Avtalen skal følges opp i neste utviklingssamtale. Utfordringen for skolen blir å enes om og ta i bruk de vurderingsverktøy de har som gir kvalitativ god læring og mestring for eleven både faglig og sosialt. Hele virksomheten vil da få en felles, forpliktende praksis. - 9 -
Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen viser: 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2016/2017 - Ståstedsanalyse Bjørkelangen 54,8% 35,7% 9,5% Lærerne er delt i sin vurdering av nåværende praksis. SWOT-analysen bekrefter at skolen har utfordring i forhold til lojalitet til felles regler. I samtale med vurdererne kom det fram at det kreves mer samarbeid 1.- 10.trinn f.eks. knyttet til studieteknikk, analyse av nasjonale prøver, informasjon om enkeltelevers utfordringer, fokus på overganger, lekser, flere sosiale mål, anmerkningssystemet, flere muntlige- og praktiske vurderingspunkter. Foresatte opplever at det er vanskelig å uttale seg om dette, men de har ikke opplevd annet enn at regler og beslutninger følges opp av skolens faste ansatte. I samtale med elevene kommer det fram på de laveste trinnene at de ansatte følger opp regler på samme måte. De eldste elevene på barnetrinnet og elevene på ungdomstrinnet opplever at håndheving av skolens regler er ulik og til dels personavhengig. Ungdomstrinnet trekker spesielt fram praksis med prikker og anmerkninger. I regler for orden og oppførsel ved Bjørkelangen skole, gis det føringer for registrering av anmerkninger og prikker og konsekvenser av brudd på reglene. Føring av anmerkninger gjelder alle fag/lærere. Elevene opplever usikkerhet og uforutsigbarhet i forhold til dagens varierende praksis. Virksomheten står foran flytting til nytt, felles bygg. Kan dette være et godt tidspunkt for drøfting av skolens felles regler og rutiner? Utfordringen for den enkelte ansatte blir å lojalt følge opp beslutninger som er fattet slik at praksis oppleves forutsigbar og trygg for alle i skolesamfunnet. - 10 -
Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Bjørkelangen skole må ivareta alle tegnene på god praksis i det videre arbeidet. Vi må fortsette med det som virker. Når det gjelder praksis som kan bli bedre er det tre saker som peker seg ut: 1. Elevsamtalen som verktøy 2. Framovermeldinger faglig og sosialt gitt på rett tidspunkt 3. Lojalitet knyttet til beslutninger som er fattet På hvilken måte skal vi jobbe bedre med dette? -Vi må jobbe med organisering av elevsamtalen. Vi må drøfte om det fortsatt er godt nok at elevsamtalen er en del av utviklingssamtalen på barnetrinnet. I tillegg må vi øke verdien på at dette er en god arena for elevens faglige og sosiale utvikling. -Vurdering for læring bør i større grad gis underveis, ikke bare som en sluttvurdering. Dette må sees i sammenheng med hva vi tidligere har lært om VFL og hvordan vi kan videreutvikle egen praksis. -Lojalitet. Selv om vi har regler som skal gjelde, viser det seg at de håndheves ulikt. Det betyr at det ikke er lik forståelse, -noe vi må ta tak i. Det er noen år siden ordensreglementet ble revidert. Når elever opplever dette som utrygt og uforutsigbart, må dette ganske raskt jobbes med. Når lærerne ønsker mer samarbeid 1-10 er dette et godt utgangspunkt for videre arbeid. Hvordan jobbe med disse punktene: I planlegging av neste skoleår legges dette inn i planen for bunden tid. Vi må bruke god tid på hva vi skal ha med oss over i ny skole, -og hvilken praksis som jevnes med jorda. Vi må videreføre arbeidet som omhandlet de voksnes samhandling på skolen (personalseminar høst- 16) der det med lojalitet var et tema. Ledelsen må legge til rette for at aktuelle dokumenter er oppdaterte og lett tilgjengelige. Ledelsen må kvalitetssikre at ordensreglementet blir forstått og fulgt av alle lærerne. - 11 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, pedagogisk personale, assistenter, foresatte og ledelse Eksterne: Merethe Rosnes Engelsen, Torun H. Skrimstad og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, foresatte representert ved klassekontakter, pedagogisk personale og assistenter. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 27.mars 07.55-08.10 Møte med ledelsen (kontoret ) 08.15-08.30 Presentasjonsmøte i personalet 08.45-09.25 Intervju 8 elever 3.-4.trinn 09.30-10.05 Intervju 8 elever 1.-2.trinn 08.45-10.10 Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) 10.20-11.15 Intervju 8 elever 5.-6.trinn 11.20-12.10 Lunsj 12.15-13.05 Intervju 6 elever 9.trinn - 12 -
13.20-14.10 Intervju 6 elever 8.trinn 14.20-15.00 Internt arbeid vurderere 15.00-15.20 Informasjon til ledelsen 18.30-20.00 Møte med foresatte Tirsdag 28.mars 08.10-08.30 Møte med ledelsen 08.45-09.30 Intervju 6 elever 7.trinn 09.30-10.10 Intervju 6 elever 10.trinn 08.45-11.20 Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) 11.20-12.10 Lunsj 12.15-14.20 Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) 14.30-16.00 Intervju lærere (felles) 16.00-16.30 Internt arbeid vurderere Onsdag 29.mars 08.10-08.30 Møte med ledelsen 08.45-11.20 Eventuell observasjon eller kvalitetssikring av informasjon (dette avtales i morgenmøtet). Informasjonsanalyse 11.20-12.00 Lunsj 12.00-15.30 Internt arbeid vurderere 15.30-15.45 Møte med ledelsen Torsdag 30.mars 08.00-11.30 Rapportskriving vurderere 11.30-12.00 Lunsj 12.00-13.00 Framlegg av rapport til ledelsen - 13 -
14.30-15.30 Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene Opplever dere at elevene i klassen er motiverte for skolearbeidet? Hva gjør lærerne for å motivere dere i skolearbeidet? I hvilke fag mener dere at elevene opplever mestring oftest? Hvorfor? - 14 -
Opplever dere at teorifag og praktiske fag er like viktige? Hvilke ulike arbeidsmåter brukes i timene? Kan dere velge arbeidsmåter selv? Får dere være med å vurdere eget arbeid? Får dere være med å planlegge hva dere skal lære? (b-trinn) Får dere være med å utarbeide kriterier dere blir vurdert etter? (u-trinn) Gir læreren dere informasjon om hvordan dere bør arbeide videre for å bli bedre både i fag og sosialt? Hvordan gjøres dette? Er denne vurderingen til hjelp? Får dere tilbakemeldinger i alle fag på utviklings-samtalene? Hvordan kan dere få hjelp på skolen hvis dere strever faglig eller sosialt? Opplever dere at de voksne hjemme er opptatt av hvordan det går med dere på skolen? Er fag og det sosiale like viktig for dem? Hvordan snakker dere om skole hjemme? Får dere hjelp og støtte i læringsarbeidet hjemme? Kjenner alle til hvilke regler som gjelder på skolen? Følger de voksne på skolen opp reglene på samme måte? Spørsmål til lærerne 1. Hva betyr læringsarena for deg? 2. Opplever dere variasjon i elevenes motivasjon på ulike læringsarenaer? 3. Hvis ja, hva kan grunnen være? 4. Hva mener dere gir elevene mestrings-opplevelser? 5. På hvilke måter er elevene deltakende i egen læring? 6. Hva gjøres for å bygge gode relasjoner? 7. Hvordan jobber dere systematisk med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet? 8. Hvordan gis framovermeldinger som vektlegger progresjon både faglig og sosialt? 9. Gir dere tilbakemeldinger i alle fag på utviklings-samtalene? 10. Hvilket syn har personalet på teoretiske fag i forhold til praktiske fag? 11. Hvilket syn opplever dere at foresatte har på teorifag i forhold til praktiske fag? 12. Hvilke rutiner har skolen for oppfølgning av elevenes faglig og sosiale læring? 13. Hvordan praktiseres kontakten med foresatte? 14. Følger hjemmet opp sitt barns faglige og sosiale læring? 15. Har ledelsen og personalet en felles forståelse av hva som kjennetegner god vurderingspraksis utover det faglige? - 15 -
16. Hva bør skolen endre for at vurderingspraksisen skal støtte elevenes faglige og sosiale utvikling bedre enn det gjøres i dag? Spørsmål til assistenter 1. Hvordan opplever dere elevenes motivasjon for læring? 2. Hva gjøres for at elevene skal oppleve mestring? 3. Opplever dere at praktiske og teoretiske fag er like mye verdsatt? 4. På hvilken måte ser dere at elevene er aktivt deltakende i egen læring? 5. Opplever dere at elevene får framovermeldinger i timene? 6. Hvordan involveres der i kontakt med hjemmet? 7. Blir dere involvert i vurderingsarbeidet? 8. Hvis ja, på hvilken måte? 9. Blir beslutninger som er fattet lojalt fulgt opp av alle ansatte? Spørsmål til foresatte 1. Hvordan opplever dere at lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet? 2. Gir lærerne framovermeldinger til elevene på en måte som fremmer både faglig og sosial læring og utvikling? 3. Får dere tilbakemeldinger i alle fag på utviklingssamtalene? 4. På hvilken måte støtter dere opp eget barns læringsarbeid både faglig og sosialt? 5. Opplever dere at dere og lærerne har like forventninger til deres barns læring og utvikling? 6. Er dere kjent med hvilket system skolen har for å følge opp elever faglig og sosialt? 7. På hvilken måte er forventinger mellom skole og hjem avklart? 8. På hvilken måte tas utfordringer opp med skolen? 9. Opplever dere at regler/beslutninger på skolen følges lojalt opp av alle ansatte? - 16 -