ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 1 januar 2010 Best brystkreft-tall STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. Telemark er best i landet når det gjelder overlevelse 5 og 10 år etter at en brystkreftdiagnose er konstatert. Forskning som har gjennomgått over 41.000 brystkreftkvinners skjebne i årene 1985-2004 viser at kvinner som er operert i Telemark har de beste tallene for overlevelse. Ti år etter diagnosen var 38 prosent av pasientene i Sogn og Fjordane døde mot 30 prosent i Telemark og Akershus. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. V.g-elever inn på ST Besøk på radiologisk kan kanskje friste fler til å velge realfag. ST samarbeider med NHO og Skien v.g. Side 2 ST sparer 31 millioner ST skal spare 31 millioner i løpet av 2010. Les mer på side 4: -Studien gir en trygghet for at vi faglig gjør det rette. Men dette handler først og fremst om et stort teamwork på Sykehuset Telemark, mener seksjonsleder Ivar Guldvog. Han understreker at de gode tallene for overlevelse ikke bare er kirurgenes fortjeneste. Han trekker fram kontaktsykepleierenes rolle, og ikke minst samspillet mellom dyktige fagfolk på patologi, røntgen og cytostatikapoliklinikken som viktige brikker bak de gode resultatene som ble kjent før jul. Les mer på side 6 og 7. Hjelpepleiere feiret Felles HMS i to fylker Hjelpepleiere som har tatt fagstigen ble hedret på ST den 5. desember: Side 3 Fra 1. januar 2010 er HMS-ansatte i Telemark og Vestfold kolleger. Side 5:
Samarbeid skole-radiologi Neste år får radiologisk seksjon i Skien elevbesøk. Tanken bak er at de unge skal få tenning på fysikkfaget når de ser hvordan fysiske teorier utnyttes i CT og ultralydapparater for å avdekke sykdom. Vi trenger ungdom med god realfagskompetanse i Telemark. Denne avtalen vil gi et godt bidrag, fastslår NHOs Kerstin Laue.NHO-konsulenten mener avtalen som tirsdag den 8. desember ble underskrevet mellom NHO og Bente Aasoldsen -leder for STs radiologiske seksjon -er ganske unik. Dette er første gang NHO Telemark får i stand en slik avtale. Bakgrunnen er tegn til synkende interesse for realfagene også i Telemark. Nå har NHO Telemark blitt med i et pilotprosjekt kalt lektor 2-ordningen som er et praktisk tiltak for å øke interessen for realfagene: Gjerpen ungdomsskole og Skien videregående er utpekt som pilotskoler i prosjektet som kobler fysikkfaget opp mot Radiologisk seksjon: - Trude Jensen- en av våre radiografer skal lage et undervisningsopplegg sammen med lærerne i de aktuelle klassene for å få Samarbeid ST-og Skien v.g:bak fv: Siri Linheim, Linda Normann, Kerstin Laue og Mona Galåen. Foran f.v: Bente Aasoldsen og Lill Harriet Koi. opp motivasjonen for fysikkfaget. Tanken er at motivasjonen vil øke når elevene besøker Radiologisk avdeling og får se hvordan fysikkteoriene utnyttes i praksis til å se inn i menneskekroppen ved hjelp av teknologi som ultralyd, CT og MR, forklarer Bente Aasoldsen. Håper på rekruttering på sikt ST får ikke penger for å være med. Men seksjonslederen tror samarbeidet kan gi flere lyst til å utdanne seg til radiograf eller røntgenlege. -Dette er på mange måte vinn-vinn- for alle parter, understreker Bente Aasoldsen. Besøket på Radiologiseksjonen på ST skal seinere følges opp gjennom arbeid på skolen der det praktiske samarbeidet knyttes opp mot læreplanene.nho har i flere år jobbet med partnerskapsavtaler mellom skoler og arbeidsliv. Lektor 2-ordningen som ST nå er først ut med å teste, er en videreføring av NHOs partnerskapsopplegg. NHO regner med å tegne lignende avtaler med andre bedrifter i Telemark som kan gi flere unge lyst på å velge realfagvegen. Det trenger både Telemark og Norge for sikre rekruttering til mange yrker som et moderne samfunn har behov for. Ni fra ST har tatt SEPREP-utdanning Ni ansatte fra Psykiatrisk klinikk har tatt Seprep-utdanning. Dette er 6.kullet fra ST som får med seg 60-studiepoeng i bagasjen tilbake til møtet med pasientene.. Fagfolk og ledere fra spesialist-og kommunehelsetjenesten i Telemark var tilstede på sluttevalueringen på Borgestadklinikkens kurssenter i Skien 9.desember. 34 SEPREP-deltakere- ni av dem fra ST har gjennom to år hatt 100 timers forelesninger med meget gode forelesere pluss 80 timer med gruppeveiledning. I tillegg har de pløyet gjennom 4000 sider faglitteratur og skrevet to gruppeoppgaver, forklarer spesialkonsulent Anne Marte Evenstad. Nå får psykiatrisk klinikk flere fagfolk som har tatt en viktig viderutdanning som er skreddersydd for å håndtere pasienter som sliter med rus og alvorlige 2 Denne gjengen fra ST har sikret seg seprep-utdanning som gir kompetanse på å behandle pasienter med psykoser og rusproblemer. psykiske lidelser. Den tverrfaglige utdanningen gir klinikken et faglig løft inn i den kliniske hverdagen. Kompetanseheving -Dette er et ledd i den systematiske kompetansehevingen i Psykiatrisk klinikk, understreker Evenstad synlig stolt av gjengen som gjennom ekstrainnsatsen både løfter seg selv og avdelingen de jobber på kompetansemessig. Fagsjef Halvor Kjølstad synes det gir en ekstra verdi at STs fagfolk tar utdanningen sammen med kolleger fra kommunehelsetjenesten: - Det gir kontakter og nettverk og ikke minst forståelse for hverandres ståsted og utfordringer som jeg tror er veldig nyttig for å få til god samhandling, påpeker Kjølstad.
ST-hjelpepleiere ble feiret Mandag 7. desember var det roser, gavepakker og høytidlig utdeling av vitnemål da de to første -og siste- kullene av hjelpepleiere ble behørig feiret for sin innsats for å sikre seg økt fagkompetanse.. F.v:Marit Hägg, Line Rennesund, Inger Lise Ellefsen, Hege Melleby, Mari Solgaard, Åtte hjelpepleiere har i år 2007-2008 vært inne i fagstigeordningen som skulle sikre den yrkesgruppa kompetanseheving på linje med sykepleierstigen. Men i og med at begge ordningene nå er avløst av STskolen var det også et visst vemod over markeringen i bygg 70.Ellen Michelsen mintes forarbeidet i arbeidsgruppa som laget undervisningsmodulene. Hun la ikke skjul på at hun syntes det var litt trist at fagstigen nå er en saga blott.-jeg ser at sykehuset i dere har noen kjempedyktige hjelpepleiere med en kompetanse som er svært viktig for både ST og pasientene, oppsummerte Anlaug Botnen som har vært veileder for gruppa.-gratulerer med at dere har kommet så langt. Dere har jobba hardt og jeg vet at det har vært mange opp-og nedturer undervegs- ikke minst i forbindelse med omstillingene dere har vært gjennom i denne perioden, sa Grete Rorge. Hun siktet til nedbeman- Torhild Schancke, Britta Bekkevold og Gudveig Hagen. ningen som har pågått på sykehuset. Rorge berømmet ekstrainnsatsen studentene har lagt ned for å heve kompetansen sin og som hun var trygg på ville komme sykehuset og pasientene til gode. Janicke Stordalen hadde merket seg at fagstigeelevene hadde hatt stor faglig og personlig vekst i løpet av studiet og understreket at hun personlig hadde hatt stor glede av å veilede de engasjerte hjelpepleierne. Fagstigen har gjort meg tryggere - Fagstigen har gjort meg tryggere på jobb. Det har vært veldig lærerikt å være med. Jeg tenker både på det vi har lært av veilederne, men også på det å utveksle erfaringer med kolleger fra andre avdelinger på sykehuset, oppsummerer Line Rennesund-en av dem som mottok blomster og fagstigebevis.-jeg er imponert over at så mange av dere har kommet gjennom opplegget. Samtidig er det litt rart å tenke på at dere er det siste kullet som får denne typen fagspesifikk kompetanseheving, sa Marit Hägg som var med på å utvikle både sykepleiernes og nå sist hjelpepleiernes fagstige. Straks den siste faglige oppgaven er ferdig, kan fagstigestudentene søke Fagforbundet om godkjenning som klinisk spesialist. 28 omstilt i kjølvannet av døgn-dag Ved utgangen av året var nedbemanningen av de 28 ansatte som ble overtallige i kjølvannet fra dag tildøgnprosjektet sluttført. Det har vært tøft for alle involverte. Målet var å unngå oppsigelser, og det har vi i all hovedsak unngått. Tøft å bli overtallig Det sier konstituert personalsjef Karen Anne Braathen som ikke legger skjul på at det å sitte så nær mennesker i en slik situasjon, også gjør inntrykk på henne: Hun jobber konkret med nedbemanning og vet at det aldri er tall som blir omstilt: Det er mennesker som har gjort en god jobb og som brått havner i kategorien overtallig. Selv om målet er å finne nye jobber på ST, er det ingen lett situasjon for de som plutselig må flytte på seg- eller som er redd for at det ikke skal dukke opp nye jobbtilbud innen fristen. Oppsigelse er siste utveg, men det er likevel en skummel mulighet som ligger der. ST har i løpet av de siste 6-7 årene nedbemannet med godt over 200 årsverkmen så langt bare benyttet oppsigelse i en håndfull tilfeller. 28 rammet av nedbemanningen Til sammen 28 ansatte- ti sykepleiere og 18 hjelpepleiere ble rammet av nedbemanningskabalen i kjølvannet av døgndag-prosjektet som legger om driften bl.a med 39 færre senger og overgang til to pasienthotell som krever lavere bemanning. - Denne nedbemanningsprosessen har nok vært tøff for alle involverte- først og fremst selvsagt for de overtallige som rammes direkte. Men jeg vil også gi ros til lederne ved enhetene som har vært i omstilling. De har hatt ansvar for å hjelpe både de som rammes av nedbemanning samtidig som de skulle være der for de ansatte som ble igjen i enheter som samtidig skulle håndtere en sammenslåing. Det må være krevende å klare det samtidig som alle sengene ligger fulle av pasienter som må ha omsorg og behandling, sier Karen Anne Braathen. Karen Anne Braathen: Tøff prosess 3
ST skal spare 31 millioner Sykehusene i Telemark må gjennomføre omstilling for 31 millioner kroner i 2010. Her bidrar døgn-til-dagprosjektet mest til et ST-budsjett i balanse neste år. Samtidig øker STs totalbudsjett med 150 millioner - til 3.1 millarder. -Vi har 150 millioner mer å drive for i 2010. Samtidig må vi effektivisere med til sammen 31 millioner av et totalbudsjett på 3.1 milliarder.det kan virke som et paradoks- men sånn er det. Klinikksjefer, ledere og tillitsvalgte har jobbet siden mars 2009 med å finne ut hvordan vi kan spare inn de 31 millionene på en mest mulig fornuftig måte. Nå er det enighet om hvordan vi skal løse den budsjettutfordringen i 2010. Og her bidrar faktisk døgn-til-dag med en tredjedel av sparekravet, konstaterer økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. Bortsett fra at sykehuset bare har 30 millioner til investeringer- er han rimelig tilfreds med budsjettrammene for 2010- tross alt. I løpet av 2010 skal klinikk Rjukan-Notodden ta 4.9 millioner av de 31 millionene ST skal ned med. Klinikken legger opp til å klare 630.000 gjennom ulike tiltak som gir økte inntekter- resten av sparekravet tas som nedbemanning.for sykehusene i Kragerø, Skien og Porsgrunn har utfordringen vært en nedbemanning med 28 ansatte neste år. Den prosessen er nå stort sett gjennomført. (Se egen artikkel på side 3) Ikke lenger bare ostehøvel -Det nye nå er at vi ikke lenger baserer oss på å bruke ostehøvel på klinikkbudsjettene slik vi har gjort i mange år. Gjennom døgn-til-dagprosjektet moderniserer vi driften. Kanskje må vi satse mer på slike prosjekter framover, sier økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen. Tanken bak prosjektet er at ST skal modernisere driften bl.a ved å gå over til mer dagkirurgi og ved å opprette to nye pasienthotell. Pasienthotell gir et godt tilbud til de pasientene som ikke trenger å ligge på en sengepost- og bidrar samtidig til å spare ST skal ned med 31 millioner i 2010 samlet 11.5 millioner i 2010. Døgn-tildag-prosjektet reduserer med totalt 39 sykehussenger. Det er i kjølvannet av den sengereduksjonen at ST har nedbemannet med 28 stillinger.fra døgn-til-dagprosjektet tok utgangspunktet i at ST i mange år har hatt svært høg liggetid og svært mange sykehussenger i forhold befolkningstallet i Helse Sør Øst. Notodden sender få til akuttpsykiatri Notodden/Seljord DPS har 26 prosent av befolkningen i Telemark. Likevel står de bare for 13 prosent av liggedøgnene ved de spesialiserte delene av psykiatrisk klinikk i Skien. I kjølvannet av en forskningstudie fra 2004 ønsket OleBjørn Kolbjørnsrud (se bilde) å sjekke ut om tendensen fra den gang varte ved. Det viste at bruken av akuttpsykiatrisk seksjon i Skien sank etter at et eget akutteam ble etablert. Nå har seksjonsoverlegen fått tall for 2009 som viser at den tendensen er forsterket i årene etterpå:så langt i 2009 har pasienter fra vårt område bare lagt beslag på 17-19 prosent av liggedøgnene ved Akuttpsykiatrisk seksjon i Skien. Og når det gjelder liggedøgn for alle spesialistenhetene ved psykiatrisk klinikk, er vår andel enda lavere- bare 13.2 prosent. Det ser ut til at 4 vi ikke har behov for å binde opp så mye av ressursene til de sentraliserte enhetene ved Psykiatrisk klinikk i Skien. De aller fleste oppgavene løses lokalt av DPSet, og da må mer av ressursene ligge her. Ressursfordelingen må jo samsvare med oppgavefordelingen, konstaterer Kolbjørnsrud. Bruker Akutt i Skien i liten grad Han setter det lave forbruket av psykiatriske sentralsykehusfunksjoner i sammenheng med at Notodden/Seljord DPS over år har bygget seg opp til å ta hånd om det aller meste selv:- I tråd med det myndighetene har ment med DPS-satsingen har vi klart å bygge opp en kompetanse og en legedekning på døgnbasis som setter oss i stand til å ta hånd om de fleste av pasientene i eget nedslagsfelt framfor å sende svært mange til avdelinger i Skien.Statlige føringer i forhold til modellen med distriktspsykiatriske sentra går ut på at mesteparten av pasientene skal få hjelp på DPS-nivået. For å klare det er det svært viktig at DPSene har bred og god kompetanse med bl.a legedekning på døgnpostene. Det er viktig hvis en skal unngå at unødvendig mange pasienter blir sendt videre til spesialisttilbud på sentralsykehusnivå, mener seksjonsoverlegen.-utfordringen f. esk for DPSene er at de får en stor nok del av ressurskaka til å ta vare på storparten av pasientene i nedslagsfeltet sitt slik tanken bak DPS-modellen tilsier, sierkolbjørnsrud. Han presiserer samtidig at pasientene som klart trenger f. eks den behandlingen en akuttpsykiatrisk seksjon kan tilby, skal sendes til seksjonen i Skien. Notodden/Seljord DPS bruker Akutttilbudet i Skien (bilde til høyre) lite
Ett HMS for ST-PiV og SIV Fra 1. januar jobber 18 HMSansatte i Vestfold-Telemark i en felles enhet. Før jul ble kontraktene underskrevet som gjør dem til kolleger etter en ett år lang prosess. Vi blir i sum en mer kompetansesterk tjeneste, tror HMS-leder Eva Jupskås som skal tilby HMS-tjenester til 9500 sykehusansatte i to fylker pluss bedrifter i fire fylker med 2500 ansatte. Bedriftshelsetjenesten Helse, Miljø og Sikkerhet Sykehuset Telemark, blir det formelle navnet på den nye enheten som til daglig vil hete Bedriftshelsetjenesten STHF. Bruk oss som før -Men for ansatte i Telemark og Vestfold, er det en ting som gjelder. Bare bruk oss som før, beroliger Eva Jupskås.Hun blir leder for den felles enheten der sju ansatte skal ha kontorplass i Vestfold og jobbe som før mot de 5500 ansatte i SiV og Piv- mens de 10 som jobber i bygg 6 i Skien fremdeles skal jobbe mot ST og i tillegg ivareta eksterne kunder som er HMS-leder Eva Jupskås er tydelig på at det er meget erfarne og særs kompetente HMSfagfolk i Vestfold hun nå blir leder for: - De fra Vestfold har solid og meget lang erfaring og mye kunnskap som kommer godt med. Her i Skien har vi også en dyktig lege og psykolog- men bare i 20 prosent stilling, mens Vestfold har en lege og psykolog i full stilling. Det blir en styrke for oss, tror HMS-lederen. Tidkrevende prosess Hun legger ellers ikke skjul på at en sammenslåingsprosess er tidkrevende: Begge parter må lære hverandre å kjenne og etter hvert lære å stole på hverandre, hvis F.v: Her er HMS i Skien. Thor Kristian Aasulfsen, Sissel Annweiler, Yngvar Tveten, Eva Jupskås, Per Holla, Kirsty Børnes, Anne Sophie Balchen og Anne Edvartsen. lokalisert i Telemark, Vestfold, Agder og Buskerud. Det er altså ingen revolusjon som skjer selv om de HMS-ansatte nå blir ansatt i ST. Sammenslåingen skjer i form av en såkalt virksomhetsoverdragelse. Sluttpunkt for lang prosess Prosessen startet allerede høsten 2008 etter at HMS/BHT ble foreslått som et mulig samarbeidstiltak mellom de tre helseforetakene. I februar 2009 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en oversikt over lovpålagte tjenester, kompetanse- og bemanningsbehov i den nye tjenesten.etter mange turer over fylkesgrensene, telefoner, e-poster, møter og forhandlinger, munnet samarbeidsbestrebelsene ut i en kontrakt som man skal lykkes: - Vi har hatt tre fellessamlinger hvor vi sammen har arbeidet med tema knyttet til den nye tjenesten og vi er gjennom dette blitt bedre kjent med hver andre. Mytene som forsvant... Mytene de to miljøene har hatt om hverandre er langt på veg forsvunnet og det viser seg at vi faktisk har jobbet mye på samme måten i begge leire. Nå skal vi utarbeide felles tjenesteplaner. Så skal vi søke Arbeidstilsynet om godkjenning som er et krav som gjelder fra 2010 for alle HMS-tjenester i Norge. Det regner jeg med går greit, sier sjefen for den felles bedriftshelsetjenesten i et sykehusområdet med ansvar for tilsammen 9-10.000 ansatte skal underskrives av de tre direktørene. -Hva skal sammenslåingen tjene til? -Den nye enheten blir en faglig sterk enhet. Vi har mye erfaring fra arbeid med HMS i hver våre helseforetak. Selv om vi i arbeidet må forholde oss til de samme lover og regler, så har vi også ulike erfaringer som vil være en styrke i arbeidet med å videreutvikle tjenesten. Vi som har kontor i Skien vil hovedsakelig jobbe mot Telemark og de som har kontor i Tønsberg skal dekke Vestfold som før. Men den nye enheten vil ha tilgang på fagressurser som kan og vil bli benyttet over fylkesgrensene der det er hensiktsmessig, konstaterer Eva Jupskås. Erfarne HMS-fagfolk i Tønsberg Team Tønsberg i første rekke fra venstre: Kari Schye, Inger Stensvold, Hilde Jangård og Brita Helgerød. Bak f.v: Jorun Tverraaen, Dag Østmann og Astrid Skogen. 5
ST best på brystkreft Telemark er best i landet når det gjelder overlevelse 5 og 10 år etter en brystkreftdiagnose. Det gir trygghet for at vi faglig gjør det rette. Men dette er først og fremst et stort teamwork, understreker Ivar Guldvog. I forskningsstudien som er presentert i Tidskrift for den norske legeforening og som ble gjengitt i Aftenposten 16.desember 2009 konkluderer forskerne med at det er en betydelig forskjell i overlevelse mellom fylkene. De kan forklares med bl.a ulikt tilbud i mammografiscreening, diagnostikk og behandling. Høg overlevelse i Telemark Fem år etter at diagnosen ble stilt var 26 prosent av pasientene i Hedmark døde mot 19 prosent i Telemark og Akershus. Ti år etter diagnosen var 38 prosent av pasientene i Sogn og Fjordane døde mot 30 prosent i Telemark og Akershus.Det er ingen dårlig attest til miljøene på ST som samarbeider for å redde kvinner med brystkreft. Det gleder seksjonsleder Guldvog.Samtidig er han er nøye med å fordele æren for de oppmuntrende resultatene som nå er forskningsmessig solid bekreftet:-når det gjelder brystkreft må hvert tilfelle behandles individuelt- dette er høyspesialisert teamwork. Det fine Lagspill gir høge tall på kvinner som overlever brystkreft. Arkivbilde med endokrin-mamma-folket fra noen år tilbake. med ST er at vi har hatt stabil og dyktig arbeidsstokk ikke bare på kirurgissida, men også på viktig medisinsk service som patologi og røntgentjenester. Også kontaktsykepleierne er særdeles viktige. De står til rådighet for brystkreftpasientene og kan følge opp pasienter som sliter med bivirkninger av f. eks cellegift og antihormonkurer. Også cytostatitikapoliklinikken, bidrar til høgere overlevelse. Mange bak godt totalresultat -Dermed er det mange faggrupper som bidrar til det gode totalresultatet for brystkreftpasientene, mener Ivar Guldvog. Han peker på at en godt drevet Mammografiscreeningenhet har vært viktig for å oppdage kvinner med brystkreft tidlig. Seksjonslederen er svært glad for at forskning nå har dokumentert at den brystbevarende operasjonen som ST var først ut i Norge med og som sparer mer av kvinnenes bryst og lymfekjertler, ikke viser høyere dødelighet.forskning fra 1985-2004 viser tvert om høgest overlevelse i Norge.Vaktpostlymfeknuteoperasjonen som ST utfører flest av i Norge gjør det mulig å finne nettopp den eller de lymfeknutene som er angrepet av kreft. Da slipper de å fjerne f. eks 15-20 lymfeknuter for å være sikker. Det åpner for å gjøre flere undersøkelser i den kreftrammede lymfekjertelen som i neste omgang gir større sannsynlighet for å treffe riktig med effektiv dosering av stråling og cellegift etter operasjonen. -Sogn og Fjordane som hadde lavest overlevelse koblet de dårlige resultatene opp mot at de først de siste årene kom i gang med mammografiscreening. Hva tenker du om det? -Det handler neppe bare om det. Rogaland var f. eks et fylke som kom tidlig i gang med mammografi i Norge. Og de har blant de dårligste resultatene på overlevelse, svarer Guldvog. ST rapporterer inn God-Vakt-oppfølging I likhet med de fleste sykehusene i Norge, er også ST pålagt å følge opp God Vakt-kampanjen. Den gikk arbeidsforholdene i Helse-Norge etter i sømmene først i 2005- så i 2008. I 2010 skal ST sende kvartalsvise rapporter til Arbeidstilsynet om effekten av tiltakene ST setter i gang.. -Arbeidstilsynet har sendt et pålegg til de fleste helseforetakene i Norge om å gjøre det samme som ST nå skal gjøre i 2010, påpeker PO-rådgiver Bente Grindrud: - Nå skal vi jobbe med å få fram handlingsplaner og tiltak for å forebygge at helseforetakene har områder der det er 6 så stor avstand mellom oppgaver og ressurser at det er helsefarlig for ansatte. ST fikk ikke noe konkret pålegg om å følge opp spesielle områder. Men vi er pålagt å undersøke hvor vi eventuelt har slike områder. Derfor har vi satt ned en prosjektgruppe med to fra arbeidsgiversida i ST, hovedverneombudet, to tillitsvalgte og en fra HMS. Jakter på utsatte arbeidsmiljøer Nå er klinikksjefene sammen med tillitsvalgte og verneombud i gang med en gjennomgang for å undersøke hvor det eventuelt er mulig helsefarlig misforhold mellom ressurser og oppgaver med frist til å rapportere innen 22.desember. Deretter skal det lages handlingsplaner med tiltak og frister for å gjøre noe med de utfordringene som den interne kartleggingen avdekker. Etter at handlingsplanen er oversendt Arbeidstilsynet i månedskiftet januar-februar, må vi sørge for å sende rapporter hvert kvartal for å vise hvordan tiltakene som er satt inn virker, forklarer Grindrud som er leder for prosjektgruppa. Først etter 22. desember vet vi hvilke områder som vil kreve et spesielt fokus i løpet av 2010. Det vil uansett være positivt for de ansatte på de enhetene som får et spesielt fokus på å bedre arbeidsforholdene, mener Grindrud.
Lagseier rundt brystkreft Dyktige kirurger og kontaktsykepleiere kan ta sin del av æren for at forskning viser at brystkreftkvinner fra Telemark har høgest sjanse for å overleve. En effektiv mammografiscreening avdekker kreften tidlig, mens erfarne patologer, og kompetente røntgenfagfolk som strekker seg hver dag, er med på å redde og forlenge liv for kvinner i Telemark.. -Jeg vil gjerne skryte av Brystdiagnostisk senter i Porsgrunn. Det er en enhet som jobber meget godt og effektivt. Pr. desember 2009 hadde vi f. eks landets korteste ventetid for mammografi, konstaterer Bente Aasoldsen. Lederen for Radiologisk seksjon gleder seg selvsagt også over at teamarbeidet rundt brystkreftrammede kvinner på ST har gitt så gode resultater: Tverrfaglige møter er viktige - Hver uke har vi tverrfaglige møter rundt denne pasientgruppen. Dette faglige samarbeidet bidrar til rask avklaring - og til faglig utvikling for de Arkivbilder fra patologien, operasjonsmiljøet, nukleærmedisin og cytostatikapoliklinikken- mange bidrar til de gode resultatene for brystkreftpasientene på ST ulike aktørene, konstaterer Aasoldsen. Kristin Kleppen som leder Patologisk seksjon gleder seg også over forskningsresultatene og sier seg enig med Ivar Guldvog i at det er teamarbeidet i alle ledd rundt brystkreftkvinnene i Telemark som gir de sterke resultatene: Samarbeid gir pluss for pasientene -Guldvog og mamma-kirurgene på ST er faglig langt framme og gjør en veldig bra jobb. De har lagt opp til et stramt tidsskjema-også for vår avdeling slik at kvinnene raskt skal få svar på om de har kreft eller ikke og deretter få operasjon så raskt som råd. Det er veldig bra for kvinnene. Men noe av det som bidrar til de gode resultatene her er at vi har meget erfarne og dyktige patologer og bioingeniører som strekker seg svært langt for å yte god service rundt denne pasientgruppa. Mamma-pasientene går faktisk foran i køen hos oss for at de skal slippe å være redde så lenge før de får svar og noe kan gjøres, medgir Kleppen. Hver onsdag foregår et videooverført møte der mamma-kirurger og røntgenleger i Porsgrunn, kan snakke med patologer i Skien omkring hva de har oppdaget både på røntgenbilder og analyser av kreftprøvene fra kvinner med mulig brystkreft. Den faglige dialogen bidrar til å legge grunnlag for en vellykket operasjon og oppfølging etterpå. Det er avgjørende for å oppnå at flest mulig overlever den farlige kreftvarianten. Startskudd for individuell plan-offensiv ST-psykiatrien har jobbet lenge med det - mens somatikken henger etter når det gjelder å ta i bruk individuelle planer. Nå starter en offensiv for å samkjøre seg internt og få flere til å ta i bruk verktøyet som har vært en pasientrettighet siden 2001. ST-direktøren har satt ned en arbeidsgruppe som skal samordne IP-satsingen som så langt har spriket på sykehuset. Mens enkelte klinikker som f. eks Psykiatrisk klinikk og BUK, er ganske gode på å bruke IP-verktøyet som skal gi pasienter mer samordna og helhetlige tjenester, henger andre klinikker litt etter. 13. januar går startskuddet med en fagdag med individuell-plan som hovedtema der representanter fra bl.a kommunene, ansatte fra ST og NAV er invitert. - Vi som jobber i somatikken har vel hatt en tendens til å tenke at bare vi har ferdigbehandlet pasienten og sendt denne fra oss, så er jobben gjort. Men det holder ikke for de som er kronisk syke og som trenger behandling fra flere instanser og forvaltningsnivåer som f. eks kreftpasienter, funksjonshemmede eller de med MS eller KOLS. De har faktisk rett til en individuell plan som samordner tilbudet slik at det henger sammen for pasienten, understreker IP-ansvarlig Barbara Langslet. ST-skolen med IP-fokus Hun er glad for at ST-skolen vil fokusere på individuelle planer i sin undervisning og at de også bidrar til fagdagen.i tillegg etablerer arbeidsgruppa et nettverk bestående av ressurspersoner på alle enheter på ST: De skal få kurs og veiledning slik at de kan være pådrivere for å få fler til å ta i bruk individuelle planer i hverdagen. June Vold viser til lang erfaring for at individuelle planer har nytteverdi for psykiatriske pasienter med behov for koordinerte tjenester. Når partene f.eks samarbeider om en kriseplan kan krisa kanskje takles i hjemmet, og dermed unngår man en belastende reinnleggelse. June Vold, Elise Høyem og Barbara Langslet satser på individuell plan.
Pris til hjelpepleier Hjelpepleier Ragnhild Tverråen ble hedret som Årets røntgenstråle i Radiologisk seksjon. -Både pasientene og vi kollegene nyter godt av hennes gode humør, fastslår Bente Aasoldsen. Under seksjonens julebord den 4. desember fikk den populære hjelpepleieren både godord, gavekort, vandrepokal og titttelen Årest røntgenstråle 2009 som er en påskjønnelse til fortjente medarbeidere. Prisen er innstiftet for å øke fokus på kvalitet, service og trivsel.og for idet hele tatt å komme i betraktning, må kandidaten være serviceinnstilt, vennlig og blid, bidragsyter til et godt arbeidsmiljø, kvalitetsbevisst og inkluderende. 13 kan- didater ble nominert, men det var altså hjelpepleieren som til daglig jobber i enhet for administrative støttetjenester som stakk av med prisen: -Ragnhild Tverråen innfrir alle kriteriene våre. Både pasientene og vi kollegene nyter godt av hennes gode humør, konstaterer seksjonslederen som gjerne gjør en av medarbeidernes karakterstikk av vinneren til sin: -Vi har mange strålende mennesker her på Radiologisk seksjon. Ragnhild er en av dem som stråler mest... Ragnhild er fleksibel Prisvinneren som har jobbet på ST i ti år jobber i turnus både på ultralydlabben, gjennomlysningslabben og i radiografgranskningen der hun assisterer radiografer og leger.- Ragnhild setter seg dessuten også gjerne i radiologisk ekspedisjon dersom det er behov for det, sier en imponert Bente Aasoldsen som setter stor pris på sin serviceinnstilte og fleksible medarbeider. ST-nytt-vitsen Vi starter vitsehjørnet i 2010 med noen ramsalte vitser der bramfrie personer fra det høge nord, sier ting på sin likefremme men ikke alltid like taktfulle måte... Du vet du er nordlending når du grille i To nordlendinger møttes på vidda. Det snøkov, drikk dæ full i flyet, spyr i bussen, viste seg at dem begge va på leit etter går med sokka i sandala og e meir redd kona si.- Kordan ser di kjerring ut? førr tollera enn terrorista. - Jau, ho e blond, slank, har pent ansikt og store brøst. Enn di då?- Nei vi gjer f.. i ho, En nordlending stod og urinerte i en hage vi leite heller etter di! på Oslo`s beste vestkant da en Redaktøren som selv tilhører folket fra meget fin frue passèrte. -Det er det nord, lover å bryskt avvise alle klager groveste jeg har sett, utbrøt hun. om at vitsene opprettholder fordommer -Tusen takk svarte han, men ka du syns om nordlendinger generelt. Såpass må vi om længda? tåle.. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Siste vaksinerunde på ST etter nyttår 18.desember 2009 ankom den siste ladningen med 500 doser svineinfluensavaksine ST i Skien. -Vi har sendt ut tilbud til alle som ennå ikke er vaksinert før jul. Tirsdag 22. desember tok vi unna noen titalls ansatte som ønsket å vaksinere seg. Det blir en siste mulighet for å vaksinere seg over nyttår også. Men deretter regner vi med at vi er ferdig med vaksinasjonen på Sykehuset Telemark oppsummerer Anne Sophie Balchen. HMS-sykepleieren benytter anledningen til å takke sitt vaksinatørkorps for vel utført jobb før jul.hun mener de avgjort fortjener en symbolsk ST-nytt-rose i sykehusbladet. Nå er drøyt 3500 av 4000 ST-ansatte vaksinert mot å få svineinfluensadermed er også beredskapen sikret. selv om det skulle komme flere svineinfluensabølger utover vinteren... Ingen innlagt med svineinfluensa HMS-sykepleier Kristin Broch Dahl vet ikke hvor mange som fremdeles blir smitttet i Telemark. Men hun er ihvertfall klar på at pandemibølgen er på kraftig retur i forhold til svineinfluensasmittede som er så syke at de trenger innleggelse: - Det har vært totalt 62 pasienter innlagt ved de fem sykehusene i Telemark siden pandemien startet. Men siden 22. desember har ikke jeg fått melding om at noen pasienter er innlagt med svineinfluensa, opplyser Kristin Broch Dahl. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas