Overvekt, kost & mosjon Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus mette.svendsen@uus.no
Regulering av kroppsvekt Kroppsvekten er nøye regulert (jfr BT) Endringer i vekten motvirkes av en rekke fysiologiske mekanismer, noen virker over kort tid, andre over lengre tid Vekten har ikke ett bestemt set point men et omfang av mulige stoppesteder (avhengig av livsstil) Hirsch Curr Opin Clin Nutr Met Care 1999; 2: 101
Appetitt regulering i hypothalamus Leptin,, insulin Nevropeptid Y Agouti relatert protein Glucagon-like like peptide 1 Ghrelin,, PYY 3-36 36 Oreksin MCH (melanokortin) Sult Alpha-MSH (melanocytt stimulerende hormon) CART (kokain- og amfetamin- regulert transkript POMC (proopiomelano- cortin) CRH (kortikotropin frigjørende faktor) Metthet Matinnak Energiforbruk
Paraventricular nucleus Y1R Thyrotropin-releasing, corticotropinreleasing, and melanin-concentrating hormones produced in different neurons of the paraventricular nucleus and lateral hypothalamic area. To forebrain and pituitary and adrenal glands. Ingestive and autonomic responses. MC4R Y2R + Lateral hypothalamic area PYY GHsR NPY AgRP Y1R POMC (α-msh) Arcuate nucleus Nucleus of the solitary tract LEPR Ghrelin INSR Insulin Leptin Pancreas Large intestine Stomach Adipose tissue Small intestine PYY
Fettvev Matinntak Reproduksjons- funksjoner Energi- omsetning Vekttap Leptin Hypothalamus Reaksjon på sult Parasympatisk aktivitet Temperatur Matinntak Vektøkning Leptin Hypothalamus Reaksjon på fedme Energi-omsetning Sympatisk aktivitet
Det endokannabinoide system Viktig funksjon i regulering av appetitt og energibalanse Består av endocannabinoider (endogene lipider) som binder seg til og aktiverer endocannabinoide reseptorer (CB1) økt matinntak, akkumulering av fett i adipocytter, indusert lipogenese i lever, forlenget retensjon av næringsstoffer i tarmen redusert energiforbruk Involverer det mesolimbiske system (belønning)
Stoppesteder for kroppsvekt Sedat livsstil Energitett mat Uregelmessig måltidsmønster «Set point» omfang Fysisk aktivitet Næringsrik kost med volum Medikamentell drahjelp
Behandlingsmål 5-15% vektreduksjon Vekt 1 2 3 4 5 Behandling Tid
Metabolske fordeler Redusert blodtrykk Redusert kolesterol og triglyserider Økt HDL kolesterol Bedret glykemisk kontroll Redusert fettlever, urinsyre, C- reaktivt protein
Den metabolske pasienten Livvidde > 102 cm menn, > 88 cm kvinner Triglyserid >1.69 mmol/l HDL kolesterol < 1.03 mmol/l menn, < 1.29 kvinner BT > 130 mmhg/ > 85 mmhg Fastende glukose > 6.1 mmol/l
Vektreduksjon i Diabetes Prevention Program Vektreduksjon (kg) 4 2 0-2 -4-6 -8 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 År Placebo Metformin Livsstil DPP. N Engl J Med. 2002; 346: 393-403
Forekomst av diabetes I DPP 40 Kumulativ insidens av diabetes (%) 30 20 10 Placebo Metformin Livsstil RR* 31% RR* 58% 0 0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 År *Reduction in risk of progressing to type 2 diabetes versus placebo DPP.N Engl J Med. 2002; 346: 393-403
Hvilken diett er best? Mye SKRIK Atkinsdietten Dr. Lindbergs diett Montignac, the Zone 4 M klinikken Helsedirektoratets anbefalinger Grete Roede Libra Din kost
Ingen forskjell Atkins Zone Weight Watcher Ornish N=40 N=40 N=40 N=40 Vekttap 1 år, kg 2 (5) 3 (6) 3 (5) 3 (7) Fullførte 21 (53%) 26 (65%) 26 (65%) 20 (50%) Dansinger et al. JAMA 2005;293:43-53
ALT virker hvis Energi inntaket Mat Drikke Energi givende næringsstoffer Fett 9 kcal/g Alkohol 7 kcal/g Karbohydrat 4 kcal/g Protein 4 kcal/g Energiforbruket Hvilestoffskifte Muskelmasse Fysisk aktivitet Termisk effekt av mat Øker hvilestoffskifte 5-10%
Vedlikehold av vekttap Opprettholde 10% vekttap i 1 år 20% (BMI>25) National weight control registery (1994), N=4000 Opprettholde vekt tap 1. Fysisk aktivitet 1 time/dag 2. Energi- og fettredusert DIETT 3. Frokost 4. Regelmessig vektlogg 5. Liten forskjell på hverdag og ferie/helgespising 6. Tilbake i fokus så fort som mulig etter utskeielser Kilde: Wing RR, Phelan S. Am J Clin Nutr 2005;82:222S-224S.
Velg en plan for vektreduksjon Hurtig ned i vekt, strikt kontroll; 2-12 uker, 500-1600 kcal Pulver, erstatningsprodukter, Dr. Atkins Grete Roede, Libra, Nettslanking (Dinkost, VG, Dagbladet), Dr. Lindberg, 4 M klinikken, Slankebøker (Thommessen, Arsky) Langsom vektnedgang, moderat endring; 1-5 år, -500-1000 kcal Kartlegging Hva spiste du i går? Matdagbok Kostråd for å redusere energiinntaket: 1. Minst 3 hovedmåltider 2. Mer grønnsaker og frukt på bekostning av mer energitett mat 3. Mindre snop 4. Valg magre meieriprodukter og rene kjøttvarer 5. Hvis aktuelt, redusere energi fra alkohol/drikke
Daglig drikke Vitamin B12 Kalsium Vann Riboflavin, B2 Jod 600-1500 ml Niacin, B3 Sink Usukret te/kaffe Kalium Magnesium 0-1200 ml Tiamin, B1 Skummet eller ekstra lettmelk Vitamin B6 Selen 0-480 ml Vitamin A Folsyre Ikke energiholdig søtet drikke Vitamin E Jern 0-960 ml Vitamin D Vitamin C Energiholdig drikke med næringsstoffer 100% fruktjuice 0-240 ml Alkohol Kvinner 0-1 alkoholenheter Menn 0-2 alkoholenheter 350 ml øl, 150 ml vin, 45 cl brennevin Fosfor 0 20 40 60 80 100 % av anbefalt inntak (kvinner 20-60 år)
Kartlegging Hva er problemet? 1. Validerings studie ved Ullevål 50 kvinner og menn, BMI= 35 Mer enn 50% rapporterte for lite mat Ekstra brødskiver Mengde SNOP kaker, sjokolade, is, snacks Antall måltider Kilde: Svendsen M, Tonstad S. J Brit Nutr 2006;95:640 2. Svensk studie (N=4259) Oftere kaker/kjeks/sjokolade/drops/dessert Kilde: Bertéus Forslund H et al. Int J Obes 2005;29:711
En ukentlig SNACK 200 kcal 3 salte kjeks med ost 1 liten neve peanøtter ¼ pose potetchips ½ wienerpølse med brød 1 liten pommes frites 1 liten hamburger 3 glass vin ½ l pils 1 drink/rusbrus 150 g is 150 g sjokoladepudding med ½ dl vaniljesaus 3 havrekjeks 50 g sjokolade 70 g gelefrukter 1 lite stk sjokoladekake 1 vaffelplate 1 stor hvetebolle
Varighet av ulike aktiviteter tilsvarende 150 kcal (630 kj) Aktivitet Intensitet Varighet på aktivitet (antall minutter) Kroppsvekt 64 kg Kroppsvekt 82 kg Kroppsvekt 100 kg Gå 3,2 km/time Ganske lett 53 42 34 Danse (vals) Lett 44 35 28 Vann aerobics Litt anstrengende 33 26 21 Sykle 16 km/time Litt anstrengende 33 26 21 Bordtennis Litt anstrengende 33 26 21 Rake løv Litt anstrengende 33 26 21 Gå 6,4 km/time Anstrengende 27 21 17 Aerobics, low-impact Anstrengende 27 21 17 Sykling 21 km/time Meget anstrengende 17 13 11 Gå trapper (opp) Meget anstrengende 17 14 11 Løpe 9,6 km/time Meget anstrengende 13 10 9 Høyere kroppsvekt gir høyere energiforbruk pr tidsenhet ved lik absolutt intensitet
Helsegevinster og fysisk aktivitet Helseparameter Levealder Koronar hjertesykdom Slag Blodtrykk Hemostase-fibrinolyse HDL kolesterol LDL kolesterol Triglyserider Overvekt/vedlikehold Sentral fedme Sammenhen g Sikre holdepunkter for en gunstig effekt Tyder på effekt Inkonsistente data Helseparameter Insulinfølsomhet Type 2-diabetes (foreb.) Type 2-diabetes (beh.) Tykktarmskreft Brystkreft Immunforsvar Funksjonsdyktighet Muskel-og skjelett Depresjon Angst Sammenhen g
Fysisk aktivitet kroppsvekt Endringer etter 12 mnd (kg/cm) 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6-7 -8 Kroppsvekt (kg) Mageomkrets (cm) Kontroll Kost Trening Kost + trening Anderssen SA et al. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 5; 189-200, 1995
Fysisk aktivitet - kroppssammensetning Kroppsvekt Fettvev Fettfri masse 0 Endring etter 3 mnd (kg) -2-4 -6-8 -10-12 Kontroll Diett Diett + uth. trening Diett + uth.+ styrketrening Kraemer WJ et al. Med Sci Sports Exerc. 31;1320-1329, 1999
Hvilket FA-nivå er nødvendig for å hindre en helsemessig ugunstig vekt(re)oppgang? For mange personer er det nødvendig å øke den daglige aktiviteten utover 30 min moderat fysisk aktivitet for å forebygge vekt(re)oppgang. Det er studier som tyder på at fysisk aktivitet tilsvarende 45-60 min/dag er nødvendig for å hindre vektoppgang. Saris, et al. Obesity reviews. 4; 101-114, 2003
Anbefalinger for fysisk aktivitet Styrketrening/vekttrening 3 ganger i uken anbefales da dette fører til økning i muskelmasse som igjen gir økt hvilestoffskifte. For personer som ønsker vektreduksjon, anbefales en kombinasjon av regelmessig fysisk aktivitet og restriksjoner i energiinntak. SEF/Shdir 2000
Look AHEAD Formål Sammenlikne effekten av vektreduksjon og økt fysisk aktivitet på forekomst av kardiovaskulære hendelser 5000 T2DM følges i 11.5 år Intervensjon 4 år Energireduksjon ved hjelp av måltidserstatninger» energi redusert kost 1200-1800 kcal» 1-2 måltider per dag erstattes av energireduserte, næringsberikede drinker, supper, små retter» 1 energikontrollert snack (bar)» 1 måltid skal bestå av vanlig mat Controlled Clinical Trials (2003);24:610
Intervensjon Ukentlige møter første 6 måneder 3 møter per måned neste 6 måneder 2 kontakter per måned neste 3 år 2 kontakter per år de neste 7-8 år
Ullevålmodellen 1. Risikovurdering hos lege 2. Kostkartlegging hos ernæringsfysiolog 24 timers kostintervju Matdagbok 3. Gruppebehandling 17 møter i løpet av 1 år 90 minutter; vektlogg, arbeidsoppgaver, rundt bordet, matdagbok Åpne møter om motivasjon (psykolog), kroppsbildet (pedagog), skadeforebygging (fysioterapeut), stavgang (Ingrid Kristiansen) Matlagningskveld
Tema for gruppebehandlingen Spis mer 3 porsjoner grønnsaker + 2 porsjoner frukt Måltidsrytme 3 hovedmåltider + 1-2 mellommåltider Tallerkenmodellen Utarbeide oppskriftshefte Fysisk aktivitet Kartlegging, planlegging, gjennomføring Hvor står vi og hvor går vi? Mat, medisin og fysisk aktivitet Realistiske vektmål Motivasjon Sult og sug, risikosituasjoner, handlingsrekke, supportere Barrierer Lykke, tilfreds og mestre
Tenk SMART Spesifikke Matvarevalg Målbare Vekt Matdagbok Attraktive / oppnåelige Ros & belønning Tilpasset i spisesituasjonen
Overvekt, kost & mosjon Det er ingen kunst å hjelpe de som klarer det Kunsten er å vite hvordan vi kan hjelpe de som ikke klarer det