Overvekt hos barn og voksne - årsaker og helsemessige konsekvenser

Transkript

1 Overvekt hos barn og voksne - årsaker og helsemessige konsekvenser Eli Heggen Avdeling for preventiv kardiologi Ullevål l universitetssykehus eli.heggen@.heggen@uus.no 21. mars 2007

2 Vektklasser BMI (KMI) Vekt / høydeh 2 BMI Mager 18,5 Normal 18,5 24,9 Overvekt 25 29,9 Fedme grad 1 30 grad 2 35 grad 3 40

3 Liv og hoftevidde

4

5 Obesity Trends Among U.S. Adults BMI No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30%

6 Ikke bare i USA

7 Overvekt 1,7 milliarder overvektige mennesker i verden

8 Ifølge Verdens Helseorganisasjon (2006) er totalt 300 millioner av verdens voksne befolkning fete.

9 Global epidemi WHO antar at forekomsten av overvekt siden 1980 har tredoblet seg i visse områder av: Nord-Amerika, Midt-Østen, Australasia og Kina. Overvektsproblemet og dets følgesykdommer f øker raskere i mange utviklingsland enn i industrialiserte land.

10 Overvekt og fedme I USA er to tredeler (66 prosent) av befolkningen overvektig. I EU er tallet 45 prosent. Selv i Kina har 20 prosent av befolkningen høyere h yere BMI enn 25. Også når r det gjelder fedme er USA verst rammet. 30 prosent av den voksne befolkningen lider av fedme. I Europa topper Storbritannia listen med 23 prosent. i Tyskland er tallet 12 prosent i Italia er 8 prosent fedme.

11 Europa Andel i % med BMI>30 England Norge Tyskland Frankrike Italia %

12 Presseklipp

13 Fedmeutvikling i Norge

14 Andel fedme i % Norge 16% 18,5% Hos alle, bortsett fra 30-årige kvinner fra Oslo, var gjennomsnittlig BMI over 25 Kirsti Malterud, Tidsskrift DNLF, 2007

15 Oslo I Oslo er den voksne befolkningen tyngre i østlige enn i vestlige bydeler, særlig s gjelder dette kvinner. 40-årsunders rsundersøkelsene viser at andelen av befolkning med fedme er 2,6 ganger høyere h påp østkanten enn påp vestkanten. (Anne Karen Jenum) Blant innvandrere i Oslo varierer forekomsten av overvekt og fedme med etnisk bakgrunn. Andelen med BMI over 30 er størst blant kvinner fra Tyrkia og lavest blant menn fra Vietnam. Kvinner fra Sri Lanka og Pakistan har høyest h liv-hofte hofte- ratio. (Ref. Ref. Kumar BN m fl 2005)

16 Barn Også blant barn blir overvekts-problemet større og større. WHO beregner at 17,6 millioner barn under fem år r er overvektige. I EU er det 14 millioner overvektige barn under 13 år. 3 millioner av dem lider av fedme. Hvert år r vokser denne gruppen med barn (International Task Force on Obesity.)

17 Overvekt og fedme blant barn

18 Prevalence of overweight children aged between 4-11 years by country, latest available year, Europe % overwieght Russia Scotland Poland Germany Czech Republic Yugoslavia France Sweden England Portugal Greece Italy International Obesity Task Force (WHO 2004)

19 Barn og unge i Norge prosent er overvektige? Spørreunders rreundersøkelser blant norske åringer i seks fylker viser at i gjennomsnitt er 17 prosent av guttene 11 prosent av jentene overvektige. Veiing og måling m av barn i Oslo viser imidlertid høyere h tall; i 2004 var 21 prosent av 8-8 og 12-åringene overvektige. Andelen varierte fra 15 til 29 prosent i ulike bydeler. I andre fylker er det ikke gjort slike veie- og måleundersm leundersøkelser. Ref. Vilimas 2005.

20 Skolebarn i Oslo Bydel Overvekt % Indre øst 29 Indre vest 19 Ytre vest 15 Eldre drabantby 22 Ny drabantby 26 Totalt 21 Kostas Vilimas Kari Glavin Monica Larsen Donovan Tidsskr Nor Lægeforen 2005

21 Oslo åringer av begge kjønn er tyngre i østlige enn i vestlige bydeler. Blant innvandrerungdom i årsalderen i Oslo er fire til 12 prosent overvektige. Innvandrerungdom fra andre vestlige land, Øst-Europa og Midtøsten/Nord sten/nord-afrika hadde høyest h forekomst av overvekt (UNGHUBRO)

22 Syndromer med overvekt Prader-Willis syndrom - insidens en pr Spielmeyer-Vogts syndrom Bardet-Biedls Biedls syndrom Wilson-Turners syndrom X Tenk på det hvis andre anomalier eller utviklingsforstyrrelser Over 40 syndromer har eller kan ha overvekt som en del av det kliniske bildet For mange av overvektssyndromene er sykdomsgenet foreløpig ikke sikkert fastslått, men ett eller flere kandidatgener er funnet for de fleste.

23 Monogen arv Utvikling av fedme tidlig i barneårene rene Inngifte (recessiv arvegang for flere av de monogene fedmeformene) Spesiell fenotype, som økt lengdevekst og hyperinsulinemi hos barn (MC4R) hypogonadotrop hypogonadisme (leptin/leptinreseptor) blek hud, rødt r hår, h lavt nivå av ACTH og kortisol (POMC) hypoglykemi, med høyt h yt proinsulinnivå og lavt insulinnivå (PC1)

24 Monogen fedme 5 gener involvert i appetittkontroll Leptin Leptin-R PC1 POMC αmsh AGRP NPY NPY-R MC4-R Matinntak

25 Leptin -mangel Før og etter behandling med leptin

26 POMC Severe early-onset obesity, adrenal insufficiency and red hair pigmentation POMC mutations List & Habener N Engl J Med 2003; 348: 12

27 Arvelighet og fedme Genetic 67% Non-genetic 33% Hyperphagia Low activity 40% «Gluttony & sloth» 33% Low fidgeting 10%? High RQ 5% Low MR 12% (Ravussin & Bogardus Brit J Nutr 2000; 83: S17-20)

28 Samspill gener og miljø Genetisk fedme BMI Sterk predisposisjon Moderat predisposisjon Genetisk resistent Disponerende faktorer i miljøet

29 Miljøet Vi lever i et samfunn som frembringer fedme De som er genetisk disponerte blir overvektige Vi fristes døgnet d gnet rundt til sedat livsførsel fråtsing i mat Dette er et samfunnsproblem

30 Nøkler for å forstå overvekt Energi inn = energi ut + / - energi som lagres Vi har ubegrenset kapasitet til lagring av energi Alle er mer eller mindre utsatt: personer som lever i dag har hatt forfedre som måtte m overleve sult og lagre fett

31 The big two

32 Det gode liv?? Europeere er storspisere. En nordamerikaner i snitt inntar 143 gram fett og olje hver dag, en europeer 148 gram fett og olje. Vi spiser i snitt 100 kg kjøtt i året og inntar over 100 kg melkeprodukter. Verdensgjennomsnittet er henholdsvis 36 og 78 kg 41 prosent sa at de ikke hadde trent moderat de siste syv dagene, 17 prosent svarte at de ikke engang hadde gått g i ti minutter. 22 prosent satt stille mer enn seks timer hver dag. (Eurobarometer)

33 Mer stillesittende arbeidsliv Fra 1970 til 1990årene økte andel med stillesittende arbeid fra 20 til 30-40% hos menn fra 10 til 30% hos kvinner Graff Iversen 2001

34 Mindre fysisk aktive?

35 Fritidsaktive, men

36 Trening Tallene for 2005 tyder påp økt fysisk aktivitet i befolkningen. Det gjelder særlig s i grupper over 24 år. Det er en tendens til at tallene viser en kunstig høy h økning fra 2002 og fram til i dag. Rapporteringen kan i noen grad være v påvirket av medienes økte fokus påp inaktivitet. Generelt blir det vanskeligere og vanskeligere å fortelle om vaner og levemønstre som ikke er sosialt akseptert.

37 Sukker Undersøkelser viser at norske tenåringer spiser nesten dobbelt sås mye sukker som Verdens Helseorganisasjon og norske helsemyndigheter anbefaler. er.

38 På brustoppen Liter pr person (Bryggeriforeningen)

39 Alternative forklaringer Færre røykere r Søvnmangel Medikamenter Befolkningens alder og etnisitet Eldre mødre m Genetisk påvirkning p kan skje under svangerskapet, eller det kan stamme helt fra to generasjoner tilbake. Dermed er det mulig at dagens fedmeepidemi henger sammen med miljømessige messige endringer som påvirket p tidligere generasjoner. Feit velger feit Naturlig utvalg: Lubne mennesker får f r flere barn enn tynne mennesker. Stoffer som skaper endokrine forstyrrelser Innetemperatur Epidemi av adenovirus-36 Mer depresjon hos barn Mindre inntak av kalsium S W Keith, D T Redden,, P ; Putative contributors to the secular increase in obesity: exploring the roads less traveled; International Journal of Obesity,, 2006

40 Individet og livsfaser Slutter å spille håndball h eller ishockey Slutter å gå på byen og koser seg hjemme Svangerskap Tidsklemmen Røykeslutt Sykdom eller skade i belastningsapparatet Psykisk sykdom Sykemelding Medikamenter Energiforbruket går ned ca. 20% fra man er 30 til man er 50 år (men det gjør ikke appetitten.)

41 Psykososiale forhold Problemer i hjemmet - lite struktur Sykdom Rus Karriere Misbruk Mobbing Psykisk sykdom Lav utdanning Arbeidsledighet Dårlig økonomi

42 Medikamenter som øker kroppsvekten Antipsykotika Noen antidepressiva Litium Insulin og noen medikamenter for diabetes Noen antiepileptika Kortison (i høye h doser) P-piller?

43 Økonomiske årsaker Bedre økonomi jul hele året Maten relativt sett billigere usunn mat særligs Porsjonsstørrelser rrelser Åpningstider ikke bare Seven-eleven Reklame også til barn Salgsfremmende tiltak egen bransje

44 Flere kvinner har sykelig overvekt Det har vært v spekulert i flere mulige "kvinnespesifikke" årsaker til fedme Vektøkningen kningen i forbindelse med svangerskap Flere kvinner enn menn lider av spiseforstyrrelser Kvinner oftere er utsatt for seksuelt misbruk Arvelige faktorer Dårligere økonomi kan også ha en viss betydning Jøran Hjelmesæth

45 Fettvevet = endokrint organ utskiller en rekke signalstoffer adipokiner : leptin, resistin, adiponektin cytokiner med mange viktige funksjoner : regulering av energimetabolisme appetitt reproduksjon cellevekst.

46 Vekttap Vekttap Vekt Vektøkning kning Fettvev Fettvev Leptin Leptin Leptin Leptin Hypothalamus Hypothalamus Hypothalamus Hypothalamus Reaksjon Reaksjon på sult sult Reaksjon Reaksjon på fedme fedme Reproduksjons Reproduksjonsfunksjoner funksjoner Energi Energiomsetning omsetning Energi Energi-omsetning omsetning Temperatur Temperatur Matinntak Matinntak Matinntak Matinntak Parasympatisk Parasympatisk aktivitet aktivitet Sympatisk Sympatisk aktivitet aktivitet Leptin Leptin

47 Nye hormoner Hormoner er med påp å styre hvor mye vi putter i munnen. Hormonet PeptidYY (PYY) Produseres i maven når n r vi spiser Fiberrik mat som grønnsaker, som beveger seg lengre ned i tarmsystemet før f r de er fordøyd, stimulerer cellene til å produsere mer av hormonet PYY enn såkalt s "fast food", som hovedsakelig blir fordøyd i magen. Det forteller hjernen at vi er mette Overvektige mennesker har et lavere nivå av dette hormonet

48 Appetittregulering mer en leptin og insulin Paraventricular nucleus Y1R MC4R Thyrotropin-releasing, corticotropin-releasing, and melanin-concentrating hormones produced in different neurons of the paraventricular nucleus and lateral hypothalamic area. To forebrain and pituitary and adrenal glands. Ingestive and autonomic responses. PYY GHsR Ghrelin Y2R NPY AgRP POMC (α-msh) INSR + Y1R Arcuate nucleus LEPR Lateral hypothalamic area Insulin Leptin Nucleus of the solitary tract Pancreas Large intestine Stomach Adipose tissue Small intestine PYY

49 Fettet er godt beskyttet En rekke fysiologiske baner forsvarer kroppsvekten Hvis en svekkes, tar andre over Selv ved knock-out out gener, kompenserer andre baner Eksperimentelle knockouts av AgRP,, NPY, ghrelin har liten effekt påp kroppsvekten hos mus Vår biologi er innstilt på å sikre oss opplagsnæring som reserve til dårligere tider

50 Stor og sterk Over 50 prosent av barna som er med i Stor og Sterk - prosjektet har flerkulturell bakgrunn Et fellestrekk mange av barna har, uavhengig av kulturell bakgrunn, er at de bruker mye tid påp TV og PC. Mange oppgir at de sitter foran TV-en eller holder påp med PC- eller TV-spill fem til seks timer om dagen Det er enkelt, du skal bare forandre en ting, og det er hele livet ditt (Vibeke Fossum, Magnhild Pollestad)

51 Helsemessige konsekvenser

52 Metabolsk syndrom 5 risikofaktorer Abd fedme Blodtrykk Insulin resistens Dyslipidemi 1. Glukose =/>6,0 2. Livvidde >102 (94) menn eller > 88 (80) kvinner 3. BT > 130/85 4. Lav HDL kolesterol <1,0 menn <1,2 kvinner 5. Triglyserider > 1,7

53 Svært øket risiko Relativ risiko > 3 Diabetes Hypertensjon Dyslipidemi Tungpust Søvnapnoe Galleblæresykdom Haslam et al, BMJ 23. Sept., 2006

54 Diabetes - globalt

55 Diabetes - vekt

56 BMI og relativ risiko for type 2 diabetes i Nurses' health study Wild, S. H et al. BMJ 2006;333:

57 BMI hos de som har fått type 2 diabetes de siste 2 år Wild, S. H et al. BMJ 2006;333: Copyright 2006 BMJ Publishing Group Ltd. population based diabetes register in Lothian, Scotland

58 Økning i blodtrykk sammenlignet med normalvektige. Wild, S. H et al. BMJ 2006;333: Data from Health Survey for England, 2003

59 Hypertensjon Wild, S. H et al. BMJ 2006;333: NHANES III study (Must et al).

60 Moderat økt risiko Relativ risiko 2-32 Koronar hjertesykdom og hjertesvikt Artrose (knær) Høy y urinsyre og urinsyregikt Svangerskapskomplikasjoner (bl. a preeclampsi) Haslam et al, BMJ 23. Sept., 2006

61 Risikofaktorer for hjertekar- sykdom 20 % 15 % Obesity High blood pressure High cholesterol 10 % 5 % 0 % Folkehelseinstituttet

62 Forekomst av nedsatt glukosetoleranse og diabetes hos 101 fortløpende pasienter behandlet for akutt hjerteinfarkt påp Ullevål

63 Forekomst av hjerteinfarkt i forhold til alder hos menn og kvinner med diabetes (n=379000) versus uten diabetes (n= ). (Tall fra Ontario (Canada) med oppfølging fra 1994 til 2000) Diabetes confers an equivalent risk to ageing 15 years (Booth GI et al, Lancet 2006; 368:29-36)

64 Noe økt risiko Relativ risiko 1-21 Mange krefttyper (mage-tarm, bryst, uterus, ovarier, prostata) Nedsatt fertilitet / PCO Korsryggplager Økt risiko under narkose Problemer hos foster/nyfødte

65 Andre helsekonsekvenser av en stadig tyngre befolkning % økt demensrisiko (Whitmer et al, BMJ April 2005) Økt impotens og prostatahyperplasi Mer enn doblet risiko for nyresvikt (HSU et al, 2006) Økte muskel/skjelett plager og sykemelding Mer reflux-plager

66 Psykiske problemer Fedme gir økt risiko for depresjon Helseundersøkelsen i Nord-Tr Trøndelag (HUNT), personer er inkludert, to helseundersøkelser med ti års mellomrom. Fedme gir ca 25% økt risiko for depresjon og angstlidelser Simon, Arch Gen Psychiatry. 2006; Lav selvfølelse, lelse, adferdsproblemer Nedsatt livskvalitet

67 Magefedme øker risiko uavhengig av BMI Aldersjustert CHD insidens/ person-år Høy ( 25.2) Middels ( ) Lav ( 22.1) Middels ( ) Lav ( 73.6) Livomkrets, tertiler (cm) Høy ( 81.8) BMI tertiler (kg/m 2 ) Rexrode KM et al. JAMA, 1998; 280:

68 Sykelig fedme kan mer enn doble risikoen for tidlig dødd kan forkorte livet med opptil 20 år. omtrent hver fjerde pasient har type 2 diabetes.

69 Dødelighet Lavest dødelighet d delighet : Kvinner med BMI påp Menn med BMI påp Personer som utvikler overvekt og fedme allerede i ungdomsårene ( år) har statistisk sett økt dødsrisikodsrisiko etter 30 års alder, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene ). (ref : Engeland A 2003).

70 Dødelighet og BMI hvor farlig er det å være tung?? personer fulgt i 10 år, Adams KF et al, NEJM 2006, Aug.. 24

71 Vektøkning kning Vekt som risikofaktor har størst betydning hvis vekten øker over tid. WHO anbefaler at man høyst h går g r opp 5 kilo i løpet l av voksen alder. Flere andre faktorer enn vekt og vektutvikling vil ha betydning for helsen: fysisk aktivitet forebygger røyking utgjør r en tilleggsrisiko.

72 Barn Spebarn som ligger høyest h i vekt/bmi eller små som legger påp seg raskt har økt risiko for senere fedme. (Acta( Paediatr. 2006) Blant barn med fedme i førskolealder, f vil 20-30% bli fete som voksne. Blant barn som ved års alder har en kroppsmasseindeks > 23 vil ca.75% bli fete i voksen alder.

73 Fødselsvekt I Norge

74 BMI ved 33 års alder etter kvartiler for kroppsmasseindeks ved 15 års alder, kjønnene samlet (n = 482). 18 års oppfølging Kjenn din kropp-undersøkelsen, Kvaavik

75 Foreldrenes vekt Barn under 10 år r med foreldre som er overvektige har betydelig økt risiko for å utvikle overvekt/fedme. Overvekt hos foreldrene synes å ha liten betydning for framtidig utvikling av fedme hos barn etter 10- årsalderen.

76 Nedsatt glukosetoleranse I en studie i USA påp barn (4-10 år) og ungdommer ( år) ble det funnet: nedsatt glukosetoleranse hos 25 % av barna 21 % av ungdommene Sinha,, N Engl J Med

77 Barnefedme og senere sykdom studier tyder påp økt: totaldødelighet delighet hos menn. diabetes hjerte-karsykdom tykktarmskreft og urinsyregikt hos menn artrose hos kvinner. senere psykososiale problemer, spesielt blant kvinner.

78 Epler og pærer de henger på trærne rne