Slutt rapport fra arbeidsgruppen - Tjenestebasert budsjettering Bakgrunn og mandat Årlig legges det fram handlingsprogram med budsjett og økonomiplan. Budsjettdokumentet er et viktig styringsgrunnlag for økonomiske prioriteringer og satsninger. Dagens budsjett og økonomiplan er i stor grad bygd opp rundt kommunens organisering av ansvar, enheter og etater, og i liten g rad tjenestene disse forvalter. K ommunen blir målt på hvilke tjenester vi leverer og innholdet i tjenestene. En tjenestebasert tilnærming vil kunne gi bedre sammenheng mellom planer og resultater. En slik tilnærming vil også gjøre det enklere for innbyggere og politikere å forstå budsjettdokumentet og rapporteringene gjennom et år. Som en del av omstillingsprosjektet i kommunen ble det der for nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se nærmere p å tjenestebasert budsjettering. Om arbeidsgruppen og arbeidet Arbeidsgruppen har bestått av 4 politikere og 5 fra administrasjonen: Ordfører Ola Nordal (Ap), Marianne Røed (SP), V araordfører Jorun n Nakken (V) og Hilde Kristin Marås (H), R ådmann Trine Christensen, Marit Lein hardt, Emil Schmidt, Anja Skaug. Paul Ågedal har ledet arbeidsgruppen. Gruppen har gjennomført 4 møter i perioden 30.mars til 29. mai. I møtene har vi vurdert nåværende budsjett pr osess og - doku ment, drøftet problemstillinger, avklart informasjonsbehov, samt i fellesskap utformet nytt forslag til mal for budsjettdokumentet. Ressursinnsats i arbeidsgruppen: - 4 politikere, 4 møter, 3 timer pr møte: Til sammen ca. 50 timer. - 5 fra admin istra sjonen; møter, ledelse, utviklings : ca. 150 timer. - Totalt ca. 200 timers ressursinnsats. Resultatmål - H va skulle arbeidsgruppen levere? 1. Et forslag til tjenestebasert driftsbudsjett og økonomiplan med forslag til inndeling, økonomiske nøkkeltall og eventuelt andre oversikter som blir viktige i handlingsprogrammet. 2. Forslag til eventuelle tilpasningsbehov i delegert myndighet, jf. reglementene. 3. Forslag til definerte indikatorer som kan beskrive tjenestens resultatkrav. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 1
Effektmål ved tjenestebasert budsjettering - Budsjettdokumentet skal legge til rette for bedre politisk styring av tjenestene og bidra til at tjenestenes utvikling blir tydeligere kommunisert med politikere og innbyggere. Budsjett og økonomiplan skal forstås av folk flest. Folk kjenner tjenestene, ikke kommunens administrative inndeling. - Kommunen måles på kvalitet og innhold i tjenesteområder. (KOSTRA/Kommunebarometer/Innbyggerundersøkelser). Det vil gi en god helhet å planlegge på samme kriterier som vi måles på. - Fortiden og fremtiden kan lettere sees i sammenheng. Tjenestene vil ha kontinuitet uavhengig av den administrative organiseringen. - Vi oppnår et tydeligere skille mellom budsjettekniske justeringer og faktiske endringer i tjenestene. Resultatmål 1: Forslag til et tjenestebasert budsjett I vedlegg 1 til denne rapporten har arbeidsgruppen utarbeidet et forslag til struktur og innhold for et tjenestebasert budsjett. Budsjettforslaget er ment som en retningsgivende skisse som rådmannen har anledning til å justere i tiden framover mot budsjettet for 2018. Forslaget tar utgangspunkt i Handlingsprogrammet for 2017, med følgende innhold: - Hvordan forstå budsjettet - Forutsetninger for rådmannens oppfølging - Samlet økonomisk oversikt over tjenestene (Budsjett og økonomiplan som skal vedtas) - Utvikling av den enkelte tjeneste (om tjenesten, resultatindikatorer, utvikling av tjenesten i perioden, økonomiske forutsetninger) I vedlegget er tjenesten Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende vist som et eksempel på hvordan en tjeneste kan presenteres. Resultatmål 2: Forslag til endringsbehov i reglementene Arbeidsgruppen ser at en tjenestebasert tilnærming fører til følgende behov for endringer i Ås kommunes reglementer: - Økonomiske fullmakter i reglementet knyttes opp mot tjenester, både rådmannsfullmakter og hovedutvalgenes fullmakter. - Det bør tas stilling til hvilke fullmakter Rådmannen skal ha innenfor en tjeneste og på tvers av tjenester, herunder om rådmannen bør få fullmakt til å opprette nye stillinger innenfor tjenestenes økonomiske rammer. - Hovedutvalgenes fullmakter må knyttes til tjenester og det må tas stilling til hvilke økonomiske fullmakter utvalgene skal ha for den enkelte tjeneste. Resultatmål 3: Resultatindikatorer Arbeidsgruppen har drøftet, men ikke foreslått, definerte resultatkrav for den enkelte tjeneste. Det vil likevel presenteres et sett med resultatindikatorer som viser nøkkeltall for hver enkelt tjeneste. Resultatindikatorene vil gi et grunnlag for rådmannen, politikerne og leseren av dokumentet til å vurdere hvorvidt indikatorene viser at tjenesten har en tilfredsstillende utvikling og status. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 2
Forslag til endringer utover budsjett og økonomiplan Arbeidsgruppen har drøftet behovet for andre endringer knyttet til en tjenestebasert tilnærming. - Budsjettprosessen bør forbedres og gjøres mer interessant for flere. - De politiske hovedutvalgene bør bli mer aktive i budsjettprosessen. - Tertialrapportering og årsmelding må tilpasses et tjenestebasert oppsett. - Hovedsatsninger i handlingsprogrammet må kobles tettere opp mot budsjett og økonomiplan, og tettere opp mot tjenestene. Arbeidsgruppens anbefaling og konklusjon Arbeidsgruppen anbefaler, som en del av omstillingsprosjektet for Ås kommune, at kommunestyret vedtar at Ås kommune fra 2018 skal vedta budsjettet etter en tjenestebasert inndeling, slik det er vist i vedlegg 1. En omlegging til tjenestebasert budsjettering vil styrke aktualiteten og interessen for budsjettprosessen og dokumentet. Arbeidsgruppen forventer at omleggingen gir tydeligere grunnlag for prioriteringer og en mer interessant budsjettpresentasjon som grunnlag for planlegging og styring. Arbeidet med budsjettet vil fortsatt være krevende. De nærmeste årene vil det sikkert måtte gjøres tilpasninger og forbedringer etter hvert som problemstillinger oppstår. Rådmannen må arbeide videre med å se på hvordan Handlingsprogrammet kan presenteres med god sammenheng og helhet, særlig også koblingen mellom hovedsatsninger, budsjett og økonomiplan. Rådmannen arbeider også videre med å ferdigstille en best mulig inndeling av tjenester basert på nærmere kvalitetssikring i egen organisasjon. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 3
Vedlegg 1 Budsjett og økonomiplan 1.1 Hvordan forstå budsjettet? Budsjettrammen for budsjettåret 2017 er en sum av endringer fra opprinnelig budsjett 2016 (basisåret). Endringene er kategorisert i flere kolonner og det er formålet med en budsjettendring styrer hvilken kategori den tilhører. I de kommende avsnittene beskrives kategoriene og forutsetningene som ligger til grunn. Alle tall som vises i budsjettrammer er nettotall, det vil si at utgifter og inntekter er summert. Det er et mål at en endring i størst mulig grad presenteres samlet med en god helhetlig beskrivelse knyttet til den aktuelle tjeneste. Tekniske justeringer og prisvekst I denne posten ligger de tekniske justeringer, herunder helårsvirkning av fjorårets lønnsvekst, indeksjusteringer av prisvekst og endringer i avskrivninger. I tillegg vil interne flyttinger av budsjettmidler som ikke påvirker tjenestene plasseres her. Det gjøres årlige vurderinger av prisvekst, både prisvekst av varer og tjenester som kommunen kjøper, samt inntekter fra tjenester som kommunen leverer. Alle prisendringer som plasseres i posten for tekniske justeringer er i utgangspunktet ment å være indeksreguleringer. Eventuelle prisjusteringer utover prisindeks vil presenteres som styrking eller effektivisering og reduksjonstiltak. Tekniske justeringer er en faglig vurdering av justeringsbehovene. Eventuell politisk endring av tekniske justeringer skal framgå som nye tiltak og reduksjoner i tjenestene. Konsekvensjusteringer Alle endringer fra basisåret som er nødvendige for å opprettholde eksisterende tjenestetilbud vil presenteres som konsekvensjusteringer. Budsjettjusteringer som et resultat av befolkningsveksten og annen demografisk utvikling vil i hovedsak presenteres som konsekvensjusteringer. Posten vil også inneholde helårseffekter av tidligere politisk vedtatte tiltak. Innen tjenesten Eiendomsforvaltning vil tiltak som ikke endrer kostnader pr m2 være konsekvensjusteringer. Skillet mellom konsekvensjusteringer og styrkingstiltak/effektivisering og reduksjonstiltak, vil i stor grad avhenge av hva som er formålet med tiltakene. Dersom formålet er å styrke en tjeneste i form av innhold, dekningsgrad eller kvalitetsendring vil tiltaket som regel være et nytt tiltak. Dersom formålet er å opprettholde et eksisterende tilbud og nivå vil tiltaket plasseres som en konsekvensjustering. Konsekvensjusteringene er beregnet ut i fra et faglig skjønn og med utgangspunkt i eksisterende tjenestetilbud. Fra ett år til et annet vil konsekvensjusteringer normalt være den posten som i størst grad binder opp kommunens økonomiske handlingsrom. Styrking Alle tiltak som reelt sett har til formål å styrke kvaliteten og tilbudet i kommunens tjenesteforvaltning fra sammenlignet med basisåret vil være nye tiltak. Tiltak som vil innbefatte nye tjenester vil være nye tiltak, for eksempel statlige satsinger og nye lovkrav. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 4
Effektivisering og reduksjon Tiltak som har til hensikt å effektivisere eller redusere kommunens tjenesteforvaltning og drift vil inngå i denne posten. Eksempel: 1. Nytt demenssenter: - Nye tiltak: o Samlede budsjettendringer i tjenesten Pleie og omsorg i institusjon knyttet til tiltaket. Herunder utvidet kapasitet og tjeneste som gir økt dekningsgrad fra basisåret. Med utvidet kapasitet menes netto effekt av ny kapasitet og reduksjon i kjøp av plasser fra andre. - Konsekvensjusteringer: o FDV-endringene vil være konsekvensjusteringer (forvaltning, drift og vedlikehold), da budsjettendringen forklares med økte arealer og ikke endrer vedlikeholdet pr m2. 1.2 Forutsetninger for rådmannens budsjettoppfølging Det er en forutsetning at rådmannen innenfor bevilgede budsjettrammer skal opprettholde vedtatt tjenestetilbud for tjenestene. Rådmannen skal også følge opp endringene slik de framgår av budsjettet. Endringer som oppstår gjennom budsjettåret skal løses og håndteres innenfor den enkelte tjenestes ramme så langt det er mulig. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 5
1.3 Samlet økonomisk oversikt over tjenestene 1.3.1 Budsjettoversikt Oppr. budsjett 2016 Effektivisering og reduksjon Endring fra fjorårets ramme Tekniske Konsekv. Ramme Realendring Ramme per tjeneste justeringer justeringer Styrking 2017 Administrasjon 57 169 3 167-1 520-5 200 53 616-6 % -8,8 % Aktivitetstilbud barn og unge 3 758 82 - - - 3 840 2 % 0,0 % Aktivitetstilbud til eldre og 14 482 433 270 - - 15 185 5 % 0,0 % funksjonsnedsatte Barnehage 149 717 1 874-314 850-152 126 2 % 0,6 % Barnevern 24 087-111 3 000 - - 26 976 12 % 0,0 % Behandling og rehabilitering 29 327 1 900 3 488 650-35 716 22 % 2,9 % Brann og ulykkesvern 11 918 668 - - - 12 586 6 % 0,0 % Eiendomsforvaltning og utleie Forebyggende helsetjenester Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 114 400-1 712 8 451 2 750-500 123 389 8 % 1,9 % 14 973 532 1 360 - - 16 865 13 % 0,0 % 7 946-660 1 581 213-9 080 14 % 2,4 % Grunnskoleopplæring 200 327 4 822 3 809 2 945-970 210 933 5 % 0,9 % Kultur-, idrett- og fritidstjenester 24 454 2 445 739 - - 27 638 13 % 0,0 % Pleie og omsorgstjenester i institusjon 131 890 2 337 3 855 18 448-100 156 430 19 % 13,3 % Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende 95 938 3 743-259 3 375-600 102 197 7 % 2,8 % Politisk styring 29 499-1 838 600 - - 28 261-4 % 0,0 % Samferdsel 13 366-126 365 730-350 13 984 5 % 2,8 % Sosiale og arbeidsrettede tjenester 34 235 519 8 437 100-43 291 26 % 0,2 % Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 3 543 324 - - - 3 867 9 % 0,0 % Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde -9 849 14 2 500-3 000-4 335-56 % -40,9 % Vann, avløp og renovasjonstjenester -15 779-577 3 509 850 - -11 997-24 % -6,6 % Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 6
Diagram som viser endringene for alle tjenesteområdene fra B 2016 til B 2017. Administrasjon Aktivitetstilbud barn og unge Aktivitetstilbud til eldre og funksjonsnedsatte Barnehage Barnevern Behandling og rehabilitering Brann og ulykkesvern Eiendomsforvaltning og utleie Forebyggende helsetjenester Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Grunnskoleopplæring Kultur-, idrett- og fritidstjenester Pleie og omsorgstjenester i institusjon Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende Politisk styring Samferdsel Sosiale og arbeidsrettede tjenester Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Vann, avløp og renovasjonstjenester -10 000-5 000-5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Styrking Effektivisering og reduksjon 1.3.2 Økonomiplan Ramme per tjeneste Regnskap 2015 Opprinnelig budsjett 2016 Budsjett 2017 Økplan 2018 Økplan 2019 Økplan 2020 Endring i perioden 2016-20 Administrasjon 59 020 57 169 53 616 53 666 48 616 44 616-22,0 % Aktivitetstilbud barn og unge 3 104 3 758 3 840 3 840 3 840 3 840 2,2 % Aktivitetstilbud til eldre og funksjonsnedsatte 14 182 14 482 15 185 15 185 15 185 15 185 2,1 % Barnehage 145 631 149 717 152 126 154 843 155 843 155 843 4,1 % Barnevern 31 485 24 087 26 976 26 976 26 976 26 976 12,0 % Behandling og rehabilitering 26 179 29 327 35 716 36 266 35 066 35 066 19,6 % Brann og ulykkesvern 12 148 11 918 12 586 10 726 10 603 10 474-12,1 % Eiendomsforvaltning og utleie 84 718 114 400 123 389 125 046 138 485 138 485 21,1 % Forebyggende helsetjenester 15 511 14 973 16 865 16 865 16 865 16 865 12,6 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 8 206 7 946 9 080 9 341 7 570 9 776 23,0 % Grunnskoleopplæring 192 561 200 327 210 933 216 288 215 517 217 586 8,6 % Kultur-, idrett- og fritidstjenester 25 045 24 454 27 638 27 638 27 638 27 638 13,0 % Pleie og omsorgstjenester i institusjon 122 477 131 890 156 430 166 130 171 130 171 130 29,8 % Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende 81 708 95 938 102 197 102 047 102 047 102 047 1,5 % Politisk styring 8 541 29 499 28 261 27 661 28 347 28 347-3,9 % Samferdsel 17 294 13 366 13 984 12 365 12 365 12 365-7,5 % Sosiale og arbeidsrettede tjenester 39 311 34 235 43 291 43 441 41 306 41 306 20,7 % Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 2 798 3 543 3 867 3 867 3 867 3 867 141,4 % Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 3 556-9 849-4 335-4 835 3 165 4 665-147,4 % Vann, avløp og renovasjonstjenester -4 468-15 779-11 997-14 736-17 718-20 571 30,4 % Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 7
1.4 Pleie - og omsorgstjenester til hjemmeboende Om tjenesten Pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende skal gi nødvendig trygghet til hjemmeboende med et hjelpe behov. Tjenesten omfatter saksbehandling, råd og veiledning, hjelpemidler, tilsyn og pleie i omsorgsboligene, ulik hjemmesykepleie i eget hjem, behandling o g rehabilitering, samt praktisk bistand og opplæring til de som har et særlig hjelpebehov og som ønsker å greie seg i eget hjem lengst mulig, inkludert personer med funksjonshemninger. Tjenesten omfatter også tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse ti l de som er sterkt funksjonshemmet og har behov for praktisk og personlig hjelp i dagliglivet. Den samlede tjenesten til hjemmeboende består av om lag 1 60 årsverk. Det er et stort spenn i tjenestemottakernes behov, fra svært enkel bistand i eget hjem til komplekse og ressurskrevende tiltak i boliger med stasjonær bemanning. Riktig innsats krever omfattende koordinering mellom saksbehandlere, faglige rådgivere, kartleggingsteam til utførende tjeneste. Involvering og samarbeid med andre instanser og pår ørende er også viktig i tjenesten. Status resultatindikatorer Produktivitet Ås 2015 Ås 2016 Vestby Frogn Nes - odden Ski Akers - hus Kostra - gruppe 07 Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 2,4 % 2,2 % 2,2 % 1,8 % 1,2 % 0,8 % 1,3 % 1,2 % Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av 213901 218871 168015 233674 236039 229150 245933 213637 hjemmetjenester (i kroner) Dekningsgrad Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 4,6 % 4,5 % 7,6 % 6,5 % 5,8 % 6,3 % 7,4 % 6,6 % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 17,5 % 15,7 % 16,7 % 14,8 % 0,0 % 14,7 % 20,0 % 18,3 % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende 11,1 % 9,0 % 5,8 % 7,6 % 0,0 % 3,8 % 13,5 % 15,0 % bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 10,7 % 9,9 % 5,7 % 4,1 % 0,0 % 3,8 % 12,5 % 13,1 % Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 13 14 20 24 12 18 16 22 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 65 59 54 51 49 59 56 68 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år 260 270 287 323 293 297 289 347 og over Andre grunnlagsdata Brukerbetaling for praktisk bistand 2 689 2 700 2 476 2 963 1 571 1 774 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, 2,4 2,3 2,9 2,3 3,2 3,1 hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, praktisk 9,0 9,5 8,3 12,9 11,4 11,1 bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, totalt 8,8 8,8 10,2 9,7 10,4 10,8 Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 8
Utvikling av tjenesten i perioden Velferdsteknologi Tjenesten til hjemmeboende foreslås styrket i årene som kommer, jf. 12 mill. kroner som er avsatt til velferdsteknologi i investeringsbudsjettet. Det vil utarbeides en egen strategi for hvordan Ås kommune skal anvende og nyttiggjøre seg av velferdsteknologi. Denne strategien inngår som en betydelig del av omstillingsprosjektet for Ås kommune. Omlegging til økt bruk av teknologi skal bidra til økt trygghet for tjenestemottakerne og gir samtidig en mulighet for å effektivisere tjenesten. For å få ut gevinster av velferdsteknologien vil det kreves en omstilling i tjenesten til hjemmeboende og skal gi reduserte behov for konsekvensjusteringer av befolkningsvekst i årene framover. Omsorgsboliger Ås kommune har relativt lav samlet ressursinnsats per innbygger for tjenesteområdet. Dette må sees i sammenheng med at Ås kommune har en relativt sett høy prioritering av institusjonsplasser. Rådmannen ønsker å styrke omsorgstilbudet for de med stort pleiebehov ved å legge til rette for at disse kan bo i et omsorgstilbud med tett oppfølging framfor å være på institusjon. I perioden prioriteres det om lag 120 mill. kr til omsorgsboliger. Flest boliger i nordre del av kommunen, samt nye brukertilpassede boliger i Solfallsveien og Ljungbyveien (jf. investeringsoversikten P-03,04,05). Fra januar 2017 er det behov for å styrke tjenesten grunnet nye brukere med omfattende omsorgsbehov. Tiltaket utgjør ca. 3,4 mill. kr. i netto utgifter. Hverdagsrehabilitering Ås kommune har mottatt prosjektmidler de seneste årene til å etablere hverdagsrehabilitering som satsingsområde. Prosjektperioden er over og tiltaket skal over i drift. Rådmannen har ikke funnet økonomisk rom for å videreutvikle satsningen. Det forutsettes derfor at tjenesten innenfor egen budsjettramme lykkes med å videreføre hverdagsrehabilitering som videre satsing. Nye nasjonale krav Den nasjonale satsningen på velferdsteknologi vil i størst grad omhandle tjenester til hjemmeboende, og det er et mål at velferdsteknologi skal være en naturlig del av hverdagen innen 2020. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 9
Økonomiske rammer for tjenesten Opprinnelig B 2016 Revidert budsjett 2016 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 95 938 000 92 245 000 94 114 351 102 197 100 102 047 000 102 047 000 102 047 000 Salgsinntekter Overføringer til andre - 3332-1742 Refusjoner - 30279 Kjøp fra andre 12748 Varer og tjenester 5541 Lønn og sosiale utgifter og syke.refusjoner 119261 Oversikt budsjettendringer for tjenesten Opprinnelig budsjett 2016 Tekniske justeringer Konsekvens - justeringer Styrking Effektivisering og reduksjon Ramme 2017 Realendring fra fjorårets ramme 95 938 3 743-259 3 375-600 102197 2, 8 % 2017 2018 2019 2020 Tekniske justeringer og prisvekst 3 743 3 743 3 743 3 743 Konsekvensjusteringer - 259-259 - 259-259 1 Sum e ndringer i tjenestebehov ift mottakere - 609-609 - 609-609 2 Helårsvirkning kjøp av ACT - team, jf. 1.tertial 2016 350 350 350 350 Styrkingstiltak : 3 375 3 225 3 225 3 225 3 Ny e ressurskrevende bruker 4 735 4 685 4 685 4 685 4 Økte refusjoner, ny e ressurskrevende bruker - 1 360-1 460-1 460-1 460 Effektiviseringstiltak - 600-600 - 600-600 5 Effektivisere matombringing - 600-600 - 600-600 Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 1 0
Beskrivelse av budsjettendringene Konsekvensjusteringer 1. Netto konsekvensjusteringer av endringer knyttet til endringer i kjøp av plasser fra andre, samt 140 000 kr. i justering i økt behov for leasingbil-avtaler. 2. I samarbeid med A-hus ble det i 1.tertial 2016 vedtatt å styrke ACT-teamet. Dette er et kompetanseteam; «aktivt oppsøkende lokalbasert behandling» til personer med alvorlig psykisk lidelse. Styrkingstiltak 3. Grunnet en ressurskrevende bruker er det behov for å styrke tjenesten. Driftskostnadene utgjør til sammen 4,735 mill. kr, hvorav 7,5 er nye årsverk i tjenesten. 4. Økte refusjonsinntekter er beregnet til 1,36 mill. kr. Effektivisering 5. Driftsenheten har ansvaret for koordinering og levering av mat til hjemmeboende. Det er innarbeidet en effektivisering av denne tjenesten, da tjenesten over tid har forbedret rutiner for innkjøp, tilberedning og levering av mat. Tiltaket vil ha varig effekt. Sluttrapport Tjenestebasert budsjettering 11