Kontrollerte studier: Noen eksempler. Atle Fretheim Kurs for samfunnsmedisinere,

Like dokumenter
Kontrollerte studier - Hvorfor? - Hvordan? Atle Fretheim Kurs for samfunnsmedisinere,

for forskrivning av Kunnskapsesenterets

Evaluering av nytt refusjonsvilkår for blodtrykksbehandling (tiazidregelen)

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Dødelighet og prognose. Mari Asphjell Bjørnaas Lege, PhD Aku:medisinsk avdeling

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

KONTRAKT, KVALITET OG KONTROLL

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Pasient- og sykepleiererfaringer med bruk av tjenesten WebChoice mot UNN

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO

Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Kosthold i svangerskapet

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

Fastlegen som LAR-behandler: løpegutt/løperjente eller likeverdig samarbeidspartner? Dagfinn Haarr 9. mars 2006 Bjørvika

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Hvordan kan spesialisthelsetjenesten bidra til økt samhandling?

Klinikk somatikk Arendal

Møteinnkalling. Innstranda Bydelsutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Saksliste

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Denne spørreundersøkelsen om generisk bytte er et forskningsprosjekt som utføres av Sykehusapotekene HF, et helseforetak under Helse Sør-Øst.

Disposisjon. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Veileder. Helsedirektoratet Roller og oppgaver

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Preeklampsi når skal vi forløse?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Evaluering av kommunal medfinansiering

Tallene forteller hva som virker

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

Prioritering som lederu/ordring

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Introduction to the Practice of Statistics

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Tidlig innsats kan lønne seg

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet

Kliniske studier på barn Samtykkeprosessen i klinikken

Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Det er no anna å gje!

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

Legemiddelsamstemning

Har vi de samme målene?

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Virkninger av forebyggende hjemmebesøk hos eldre på bruk av sykehjems- og hjemmetjenester

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

Analysesenteret AS

Legemiddelgjennomgang i boliger.

The efficacy of injectable long acting naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled trial.

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol

Transkript:

Kontrollerte studier: Noen eksempler Atle Fretheim Kurs for samfunnsmedisinere, 28.03.2017

Utg pkt: Vi lurer på om et Cltak virker Tiltak Helseproblemet Resultat 2

TverrsniFsstudie 4,5 4,0 3,5 3,0 = «kontroll» 2,5 2,0 Intervensjon 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Eksponering vs. ikke-eksponering Er vin sunnere enn øl? Typisk effekt av kosthold -studie: Spørreskjema til tusenvis av mennesker om mat- og drikkevaner Sjekke ut helsetilstanden blant de samme personene 10 år senere Er det forskjell i helsetilstand blant dem som drakk mest vin vs. dem som drakk mest øl?

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Kontrollert før-efer studie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 = kontroll 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Reelt eksempel ü Problem: Overbelegg på psykiatriske avdelinger ü Tiltak: Psykiatriske akuf-team ü Eksempel: Evaluering fra Norge Område 1 Innførte psykiatriske akuf-team (01.01.2004) 2003: 81 innleggelser 2004: 61 innleggelser 25 % vs. 13 % reduksjon Område 2 Ingen psykiatriske akuf-team 2003: 69 innleggelser 2004: 60 innleggelser Var de to områdene sammenliknbare i utgangspunktet? Hva annet foregikk? Hvordan skal vi tolke de8e resultatet? Kilde: Kolbjørnsrud O-B, Larsen F, Elbert G et al. Kan psykiatrisk akufeam redusere bruk av akufplasser ved sykehus? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1991-4

Randomisert kontrollert studie (RCT) Tiltak Resultat Pasienter eller sykehusavdelinger, f.eks. Ikke Cltak Resultat Sammenlikne

Konkret eksempel 146 legekontor Tiltak for å forbedre forskrivningspraksis (blodtrykksmedisiner) Anbefalt medisin: 20 % Nesten en fordobling Ikke Cltak Anbefalt medisin: 10 %

Hovedproblemet med RCT Kan være utfordrende å gjennomføre (logistikk, politikk m.m.)

AlternaCv: avbruf Cdsserie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Tidsserie-eksempel Norske myndigheter begynte å bli lei av høy forskrivning av dyre blodtrykksmedisiner rundt år 2000: Godt dokumenterte legemidler Cl lav pris ble lite brukt (f.eks. Cazider); dårligere dokumenterte legemidler Cl høy pris ble mye brukt (f.eks. AIIblokkere) Bred internasjonal konsensus om at Cazider var et av førstevalgene i blodtrykksbehandling

En sein kveld på Løvebakken Behov for å finne ekstra penger i budsjeborhandlingene i StorCnget før jul 03 førte Cl et vedtak som skulle gi innsparinger: Cazidregelen

Fra 1. mars 04

Legene ble instruert, men virket det efer hensikten? Mye motstand mot vedtaket Mulig å komme rundt regelverket:

Design: AvbruF Cdsserieanalyse (ITS) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Før Før Overgangsfase Etter Etter 50 % 40 % 30 % 20 % Tiazidregel iverksettes Tiazidregel iverksettes 10 % 0 % jan.03 mar.03 mai.03 jul.03 sep.03 nov.03 jan.04 mar.04 mai.04 jul.04 sep.04 nov.04 jan.05

Design: AvbruF Cdsserieanalyse (ITS) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Før Før Overgangsfase Overgangsfase Etter Etter 50 % 40 % 30 % 20 % Tiazidregel iverksettes Tiazidregel iverksettes 10 % 0 % jan.03 mar.03 mai.03 jul.03 sep.03 nov.03 jan.04 mar.04 mai.04 jul.04 sep.04 nov.04 jan.05

Tiazidforskrivning 11 (+3) måneder før og 11 måneder efer 01.03.2004 0.1.2.3.4 0 5 10 15 20 25 Month Thiazide use Fitted line from estimated model

Eksempel 2, avbruf Cdsserie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tiltak for redusere forekomst av sfinkterruptur under fødsel, norske fødeavdelinger

Eksempel 2, avbruf Cdsserie 4,5 4,0 3,5 Intervensjon 3,0 2,5 Intervensjonsavdelinger 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tiltak for redusere forekomst av sfinkterruptur under fødsel, norske fødeavdelinger

Kontrollert avbruf Cdsserie 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 IntervenCon Intervensjon 2,0 1,5 1,0 Kontrollavdelinger Intervensjonsavdelinger 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tiltak for redusere forekomst av sfinkterruptur under fødsel, norske fødeavdelinger

Hvorfor alt maset om å randomisere? Vi ønsker å sammenlikne grupper som er så like som mulige, i utgangspunktet Straks annet enn Clfeldigheter styrer hvem som havner i Cltaksgruppa og hvem som havner i kontrollgruppa, er det fare for systemacske forskjeller Rike kommuner begynner med Cltaket først Tiltaket iverksefes der problemet er størst De meste engstelig oppsøker Cltaket De minst/mest sjuke oppsøker Cltaket Etc etc.

Når det ikke er mulig å randomisere? Mange muligheter med Cl dels de samme, Cl dels forskjellige problemer AvbruF Cdsserieanalyse er kanskje det beste alternacvet, hvis gjennomførbart Prinsippet er enkelt: Forsøke å finne fram Cl en så god sammenlikning som prak0sk mulig! At the end of the day: Om du lar deg overbevise er i stor grad en subjekcv sak

Kontrollert avbruf Cdsserie 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 IntervenCon Intervensjon 2,0 1,5 1,0 Kontrollavdelinger Intervensjonsavdelinger 0,5 0,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008