Nasjonal multisenterstudie.

Like dokumenter
Denne presentasjonen:

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Kirurgiske intervensjoner ved nakke og ryggsykdommer Erfaringer med norske multisenter studier

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Lumbale prolaps. Indikasjon for kirurgisk behandling. Cauda equina syndrom. Prolapspasienter. Tidsramme for operasjon av CES.

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker

PROM-konferansen 2019

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

The Trondheim Hip Fracture Trial

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Refusjon av legemidler i Norge

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Hvorfor PROM i registrene?

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Stabil angina pectoris

Vond rygg hvilken behandling virker?

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter)

Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Mest utbredte enkelt-lidelser på verdensbasis. Aktuelle retningslinjer for behandling av ryggpasienter. Trening som medisin for ryggplager

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Infeksjonsforebygging i praksis - Kan infeksjoner etter protesekirurgi forebygges?

PROM-data frå Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd (og korsbånd)

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

Høring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Neoadjuvant behandling for hvem?

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

En kongelig sykdom??

Infiserte hemiproteser

Eksamen ST2303 Medisinsk statistikk Onsdag 3 juni 2009 kl

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Post traumatisk hydrocephalus

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

Partus-test ved overtidig svangerskap

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

SAMARBEID MELLOM SYKEHJEM OG SYKEHUS. Søbstad Undervisningssykehjem og St.Olavs hospital

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Fokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015

Samfunnsøkonomisk evaluering

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Kan ergoterapi utsette eller redusere behovet for kirurgi ved CMC-artrose? Prosjektleder: Ingvild Kjeken Stipendiat: Else Marit H.

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Kolesterolsenkende behandling en oppdatering

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Hvordan Kunnskapsesenterets

Transkript:

Kirurgi med skiveprotese sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering hos pasienter med langvarige korsryggsmerter og degenerativ skivelidelse. Kliniske, biomekaniske og helseøkonomiske aspekter Lars G. Johnsen, overlege ph.d. Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av nakke- og ryggsykdommer Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim INM, DMF, NTNU 1

Den norske skiveprotesestudien. Nasjonal multisenterstudie. Kjersti Storheim Ivar Rossvoll, Øystein Nygaard, Hege Andresen, Gunnar Leivseth, Oliver Grundnes, Christian Hellum, Magne Rø, Marit Pedersen, Peter Fritzell, Stian Lydersen og the Norwegian Spine Study Group

Denne presentasjonen: 1. Bakgrunn. 2. Behandlingsalternativer. 3. Den norske skiveprotesestudien - rasjonale. 4. Studie I - IV. 5. Oppsummering: Generelle konklusjoner studie I - IV. 3

1. Bakgrunn. 4

Livstidsinsidens for korsryggsmerter : 80% Prevalens langvarige korsryggsmerter : 23 % Utgjør 11% av alle leveår med redusert mobilitet som følge av sykdom på global basis

Mest vanlige årsak til arbeidsrelaterte helseproblemer blant individer i alderen 15-74 år i Norge Kostnader relatert til ryggproblemer i Norge (2008): 13-15 mrd kroner Hvert år uføretrygdes 4000-5000 mennesker i Norge pga ryggproblemer

Degenerativ skivelidelse

Hva med behandling? Et kontroversielt tema

2. Behandlingsalternativer.

Standard kirurgisk behandling: Fusjon.

Problem: «Adjacent level disease» (ALD):

Problem: «Adjacent level disease» (ALD):

Alternativ kirurgisk behandling: Skiveprotese. «Total Disc Replacement» (TDR)

17 Range Of Motion («ROM»)

18

20

Ikke-kirurgisk behandlingsalternativ: + Øvelser Kognitiv tilnærming Tverrfaglig rehabilitering

Ikke-kirurgisk behandlingsalternativ: + = Multidisiplinær Rehabilitering (MDR)* + * Brox et al 2003

3. Den norske skiveprotesestudien: Rasjonale.

vs. Fritzell 2001: Fusjon mest effektivt* Brox et al 2003: Like effektivt* Fairbanks et al 2005: Like effektivt* * ODI som utfallsmål 24

vs. Blumenthal 2005: Like effektivt* Guyer 2009: Like effektivt* Berg 2009: Like effektivt* Gornet 2011: Like effektivt * * ODI som utfallsmål 25

vs.? 26

vs. Den norske skiveprotese studien: 27

Den norske skiveprotese studien: vs. Randomisert kontrollert studie (enkelt blind). Pasienter rekuttert fra alle fem universitetssykehus i Norge. Sammenligner kirurgi med skiveprotese mot en tverrfaglig rehabiliteringsmodell. Randomiseringsperiode: Fra april 2004 til september 2007. Alle pasienter: 2 års oppfølging. 28

Den norske skiveprotese studien: vs. Inklusjonskriterier 1. Alder 25 til 55 år. 2. Korsryggsmerter som hovedsymptom av minst 1 års varighet. 3. ODI > 30. 4. Degenerative forandringer (røntgen, MRI) i mellomvirvelskive L4 og/eller L5. 5. Må ha gjennomført et strukturert rehabiliteringsopplegg i minst 6 måneder. 29

Den norske skiveprotese studien: vs. Pasienter med* 1. Uspesifikke korsryggsmerter 2. Langvarige («kroniske») korsryggsmerter * «Korsryggsmerter - med og uten nerverotsaffeksjon», Nasjonal veileder 2007 30

4. Studie I - IV 31

Studie I: Klinisk resultat etter kirurgi med skiveprotese sammenlignet med rehabilitering: 32

Studiespørsmål: Hvordan er det kliniske resultatet 2 år etter innsetting av skiveprotese sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering? 33

Metoder Utfallsmål: Primært: Oswestry Disability Index. Sekundære: Ryggsmerter (VAS), SF - 36, EQ- 5D, HSCL - 25, FABQ, arbeidsstatus. 34

Resultater - inklusjon. 173 pasienter inkludert

Resultater 2 år - planlagt analyse ODI. Gj. snitt ODI poeng TDR MDR Behandlings effekt* (95% CI) P verdi Inklusjon 41,8 (9,1) 42,8 (9,3) - - 1 år 22,3 (17,0) 33,0 (16,6) -10 (-15,0 til -5,0) < 0,001 2 år 21,2 (17,1) 30,0 (16,0) - 8,4 (-13,2 til -3,6) 0,001 * Forskjell mellom gruppene i gjennomsnittlig endring fra inklusjon til 2 år To sidig t-test

Resultater - «tilbake i arbeid». Ved inklusjon var 28% av alle pasienter Kirurgi i fullt arbeide. Rehabilitering Ved 2 år p var 56% av alle pasienter i fullt arbeid. Dette fordelte seg slik: Antall (%) tilbake i arbeid etter 2 år* 21 (31) 15 (23) 0,31 *«Net back to work»

Konklusjon studie I: Selv om forskjellen i Oswestry poengsum mellom gruppene var statistisk signifikant så var den lavere enn den verdien studien var designet for å oppdage. Det var ingen forskjeller i antallet som kom tilbake i arbeid. Den potensielle risikoen for alvorlige komplikasjoner kombinert med det faktum at en betydelig del av pasienter i den ikke - kirurgiske behandlingsgruppen også hadde statistisk signifikant bedring etter to år må taes med i betraktning ved valg av behandlingsmetode.

Konklusjon studie I: Selv om forskjellen i Oswestry poengsum mellom gruppene var statistisk signifikant så var den lavere enn den verdien studien var designet for å oppdage. Det var ingen forskjeller i antallet som kom tilbake i arbeid. Den potensielle risikoen for alvorlige komplikasjoner kombinert med det faktum at en betydelig del av pasienter i den ikke - kirurgiske behandlingsgruppen også hadde statistisk signifikant bedring etter to år må taes med i betraktning ved valg av behandlingsmetode.

Study II: Kost - effektivitet ved TDR sammenlignet med MDR.

Studiespørsmål: Er kirurgi med skiveprotese kostnadseffektivt sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering?

Metoder: Behandlingseffekt: Quality Adjusted Life Years (QALY s) fra EQ-5D og SF-6D utility score. Gevinst i kvalitetsjusterte leveår (QALY s) etter 2 år. Relevante direkte og indirekte kostnader ved 6 uker, 3, 6, 12 og 24 måneder. Kostnadseffektivitet uttrykt ved «Incremental Cost-Effectiveness Ratio»(ICER) og Net Monetary Benefit (NMB).

Kostnader Effekt Indexbehandling Oppfølging i helsevesenet Trygdeytelser Utility index QALY s Pasientutgifter 43

ICER Kostnader = ICER* Effekt * Incremental Cost Effectiveness Ratio 44

ICER = CT - CC E T - EC = C E CT = Kostnader for skiveprotese CC = Kostnader for rehabilitering ET = Effekt skiveprotese (QALYs) EC = Effekt rehabilitering (QALYs) 45

Resultater: Komplette kostnadsdata for 144 av 173 pasienter (84%): 74 pasienter i protesegruppen, 68 pasienter i rehabiliteringsgruppen 13% av ressursdata og 8,3% av utility score manglet fra inklusjon til 2 år 5 pasienter (7,3 %) krysset over fra rehabilitering til kirurgi

Resultater:

NMB: EQ-5D: Ja! SF-6D: Nei! WTP (RT) = 500 000 NOK

Konklusjon studie II: Skiveprotese var kostnadseffektivt sammenlignet med rehabilitering etter 2 år dersom EQ-5D ble brukt for å regne ut QALY s og ved bruk av en kost - aksept grense på 74,600/QALY (NOK 500 000/QALY). Skiveprotese var ikke kostnadseffektiv dersom SF-6D ble brukt til å regne QALY s (samme kost-aksept grense). Lengre oppfølging anbefales for et mer nøyaktig resultat.

Studie III: Biomekanisk analyse.

Studiespørsmål: 1. Hvor stor bevegelighet er det i segmenter med protese etter 2 år? 2. Hvor stor er bevegeligheten i segmenter med skiveprotese sammenlignet med tilsvarende segmenter i ikke-operert gruppe 2 år etter behandlingsstart? 3. Er det noen sammenheng mellom bevegelse og klinisk resultat etter 2 år?

Preoperativt/før behandling 2 år 2 år? 52

Metoder: DCRA (Distortion-Compensated Roentgen Analysis): Måling av segmentell rotasjonsbevegelse, skivehøyde og posterioanterior (dorsoventral) forskyvning (forskyvning av tilliggende virvel i retro- eller anterolisthese).

Metoder:

Metoder: DCRA (Distortion-Compensated Roentgen Analysis): Måling av segmentell rotasjonsbevegelse, skivehøyde og posterioanterior (dorsoventral) forskyvning (forskyvning av tilliggende virvel i retro- eller anterolisthese). Kliniske utfallsmål: ODI, EQ-5D, PF (physical function) fra SF-36 og VAS.

Resultater: Bevegelighet i segmenter med protese (grader). in degrees

Resultater: Differanse mellom grupper i bevegelighet.

Resultater: Korrelasjon mellom bevegelighet og klinisk resultat.

Resultater - oppsummert: 1. Etter 2 år var det en liten økning av bevegelse i protesesegmentet (ikke signifikant). 2. Marginal til ikke-signifikant forskjell i segmental bevegelse mellom behandlingsgruppene. 3. Ingen korrelasjon mellom bevegelse og klinisk utfall.

Konklusjon studie III: Bevegelse i segmenter med skiveprotese er bevart fra pre- til postoperativt (ca 7º). Denne bevegelsen er uendret fra preoperativt til 2 år postoperativt (ikke signifikant endring). Bevegelse i segmenter med protese er på størrelse med bevegelse i tilsvarende segmenter i ikke-operert gruppe 2 år etter behandling. Bevegelse ser ikke ut til å være avgjørende for klinisk resultat. Andre faktorer som kan forklare signifikant bedring i livskvalitet 2 år etter behandlingsstart må vurderes.

Studie IV: Sammenligning EQ-5D, SF-6D og ODI.

Fra studie II: EQ-5D: Ja! SF-6D: Nei! WTP = 500 000 NOK

Kriterie validitet: I hvilken grad måler EQ-5D og SF-6D livskvalitet relatert til ryggsykdommen? (Likhet med ODI/sykdomsspesifikt instrument = «gullstandard»). 63

Resultat: SF-6D har flest likheter med det sykdomsspesifikke instrumentet (reflekterer best livskvalitet relatert til langvarige ryggsmerter). 64

Spørsmål: Klinisk betydning ODI? Hva er den laveste endringen i skalaverdien* som pasienter vil oppleve som klinisk betydningsfull? *MIC - Minimal Important Change 65

Resultat: Minste klinisk betydningsfulle verdi for ODI (MIC - verdi) 12, 88 poeng på ODI skalaen. Betydning for klinisk signifikans. 66

Konklusjon studie IV: Det var til dels store forskjeller i psykometriske egenskaper mellom EQ-5D og SF-6D i denne studien og disse forskjellene var klinisk signifikante. EQ-5D og SF-6D kan ikke brukes om hverandre. Klinisk signifikant verdi ODI i denne studien: 12,88 67

5. Generelle konklusjoner studie I - IV.

Klinisk betydning: Kirurgi ga et signifikant bedre resultat sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering. Vi kunne imidlertid ikke vise at forskjellen mellom gruppene var klinisk signifikant/ relevant: Statistisk signifikant forskjell i ODI etter 2 år: 8. Klinisk signifikant verdi ODI i denne studien: 12,88 69

Helseøkonomi: Skiveprotese var kostnadseffektivt sammenlignet med rehabilitering etter 2 år dersom EQ-5D ble brukt for å regne ut QALY s og ved bruk av en kost-aksept grense på 74,600/QALY (NOK 500 000/QALY). Skiveprotese var ikke kostnadseffektivt ved bruk av SF-6D som effektmål. Valg av instrument for måling av effekt i kliniske kosteffekt studier bør sannsynligvis styres etter aktuell diagnosegruppe og/eller behandling. 70

Bevegelighet/biomekanikk: Endring i bevegelighet fra preoperativt til to år postoperativt i segment operert med skiveprotese er marginal. Den bevarte bevegeligheten er av usikker klinisk betydning. 71

Kirurgi med skiveprotese har potensielt alvorlige komplikasjoner. Både kirurgi og tverrfaglig rehabilitering gir signifikant økning i livskvalitet relatert til ryggsmerter. 72

Våre resultater tyder på at tverrfaglig rehabilitering bør være det første behandlingsalternativet hos pasienter med degenerativ skivelidelse og langvarige ryggsmerter. 73

Takk for oppmerksomheten!