STUDIEPLANHEFTE. Norges Korforbund. Del 1 av 3. Studieplanhefte Norges Korforbund 1



Like dokumenter
STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND

Modulbasert dirigentopplæring

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i 7. klasse musikk

Lokal læreplan musikk 7.trinn

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK TRINN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Tiril Pharo Formidling Ca. 20 deltakere Hanne Dahle Formidling deltakere Musikkrådet Dirigenttreff

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

STUDIEPLAN FOR KORLEDELSE

Årsplan i 7. klasse musikk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Om Stavanger kulturskole

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Læreplan for gitar og bass

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Om studieplaner. Innhold. Innledning... 2 Hvilken studieplan skal jeg velge? Band Kor Korps... 8

Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Fagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå

Årsplan i Musikk 6. klasse

Modul 1. Modulbasert dirigentopplæring for hjelpedirigenter og nybegynnere

Fagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under)

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

På ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo

Fagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:

Om Stavanger kulturskole

Om Stavanger kulturskole. Pedagogisk plattform

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

LOKAL LÆREPLAN for. KLARINETT og SAXOFON

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Lærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken)

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng

Årsplan i Musikk 6. klasse

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Årsplan i 7. klasse musikk

FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

Kvæfjord kulturskole. Fagplan messing. Lærer: Erlend Ruud

Årsplan i Musikk 6. klasse

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Kvæfjord kulturskole. Fagplan sang. Lærer: Anne Semb

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng

Årsplan i Musikk 6. klasse

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

Hole kulturskole tenner gnister

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Kvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth

Kvæfjord kulturskole. Fagplan klarinett. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth

Årsplan i musikk trinn

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng

Årsplan i Musikk 5. klasse

Kvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.

Fag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

LOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK

KARMØY KULTURSKOLE UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E

KAN DU SPILLE ET BILDE?

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan for 4. trinn i musikk

Transkript:

STUDIEPLANHEFTE 2002 Del 1 av 3 Studieplanhefte 1

Innhold VOKALOPPLÆRING...3 101-104 OPPLÆRING I KORSANG - STANDARDPLAN...3 111-116 VOKALOPPLÆRING - STANDARDPLAN...5 GENERELL MUSIKKOPPLÆRING I KOR...7 201 ELEMENTÆR SANGTEKNIKK...9 202 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 1...10 203 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 2...12 204 REPERTOARKUNNSKAP...14 205 MUSIKKFORMIDLING OG KONSERTFORMER...16 206 SANG, BEVEGELSE, DRAMA OG IMPROVISASJON...17 Studieplanhefte 2

Kapittel 1 VOKALOPPLÆRING 101-104 OPPLÆRING I KORSANG - STANDARDPLAN Nummerering av studieplaner - føres opp i søknaden: 101 Opplæring i korsang for blandet kor 102 Opplæring i korsang for damekor 103 Opplæring i korsang for mannskor 104 Opplæring i korsang for ungdomskor Nummereringen er systematisert ut fra hvilken målgruppe tiltaket er rettet mot Innledning Koret ønsker å gi medlemmene opplæring og mulighet til utvikling av den enkeltes ferdigheter som korsanger. Mål og målgruppe Det er et mål å gi sangerne kjennskap til og innsikt i forskjellige musikkformer og stilarter, for derigjennom å kunne gi dem et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Gjennom korsang søkes det å gi opplæring i musikalsk forståelse samt å gi en musikalsk opplevelse; Opplevelsen av at mange individer skaper en musikalsk helhet. Innhold og arbeidsmåter I opplæringen vektlegges arbeidet med å utvikle korets generelle kvaliteter. Klang og teknikk er basisen for opplæringen. Gjennom arbeidet med klang videreutvikles også arbeidet med intonasjon og balanse som igjen betyr bevisst arbeid med frasering, dynamikk o.l. Gjennom koraktiviteten ønskes det også å gi kunnskap om fremføringspraksis / interpretasjon, samt å styrke deltakernes kunnskap om repertoar for sitt ensemble. Koret legger vekt på et variert repertoar med originalkomposisjoner, underholdningsmusikk, kirkemusikk og transkripsjoner. Korets musikalske leder legger for hvert semester frem en repertoaroversikt som er en del av studieplanen for koret. Rammebetingelser/organisering/lærer Korets øvelser ledes og styres av korets musikalske leder, og studietiltaket vil bli evaluert etter gjennomført opplæring. Opplæringstiltaket har en tidsramme som overstiger minstekravet i voksenopplæringsloven. Antall timer og fordelingen av disse fremkommer på søknadsskjema. Studieplanhefte 3

Evaluering Studietiltaket blir evaluert etter gjennomført opplæring. Aktuell faglitteratur Per Oddvar Hildre & Arnfinn Urke: Korboka (Gyldendal) Ingegerd Idar: Korsang fra bladet (Musikk-huset) Ingrid H. Raaby/I. Idar: Korsangere ta tonen (Musikk-huset) Madeleine Uggla: För Kör (Edition Reimers) Folkekirkens ungdomskor: Håndbok for korledere (Egtvedt) Thomas Caplin: Fra teknikk til musikk I-II (Musikk-huset) Else B. Aas: Notelære for korsangere (Norsk Musikkforlag) Randi Bjerge/Stefan Skjöld: Släpp taget! (Gehrmans) Eric Ericson, m.fl.:kördirigering (Sveriges Körforbund) Fagius,Gunnel & Larsson: Barn i kör. Ideer och metoder for barnkörledare (Verbum, Stockholm) S. Skøyeneie: Bli med og syng (Norsk Musikkforlag) Linholm/Berg: Kordirektion øvelser (Egtvedt) Hans Adolph Brorson - Liv og diktning (Norges Kirkesangforbund) Norsk Kantoribok, del II, (Norges Kirkesangforbund) Dåpsopplæring for Den Norske Kirke: Barnekor i gudstjenesten (Norges Kirkesangforbund) Ung kirkesang (Norges Kirkesangforbund) Martin Luther - reformator og samedikter (Norges Kirkesangforbund) Studieplanhefte 4

111-116 VOKALOPPLÆRING - STANDARDPLAN Nummerering av studieplaner - føres opp i søknaden: 111 Vokalopplæring sopran 112 Vokalopplæring alt 113 Vokalopplæring tenor 114 Vokalopplæring bass 115 Vokalopplæring for like stemmer 116 Vokalopplæring for blandede stemmer Nummereringen er systematisert ut fra hvilken målgruppe tiltaket er rettet mot. Mål Det er et mål å gi sangerne kjennskap til og innsikt i sin stemmes egenart og muligheter, samt å heve sangernes generelle musikalske standard. Koret ønsker å gi medlemmene opplæring og mulighet til utvikling av den enkeltes ferdigheter gjennom styrking av opplæringen av den enkelte sangers stemme. Innhold og arbeidsmåter I opplæringen vektlegges arbeidet med å utvikle sangernes generelle kvaliteter. Klang og teknikk er basisen for opplæringen. Gjennom arbeidet med klang videreutvikles også arbeidet med intonasjon og balanse som igjen betyr bevisst arbeid med frasering, dynamikk o.l. I opplæringen ønskes det også å gi kunnskap om fremføringspraksis/interpretasjon, samt å styrke sangernes kunnskap om repertoar. Lærer tilpasser lærestoff etter sangernes nivå. Gruppens lærer utarbeider repertoarliste for hvert semester i samarbeid med korets musikalske leder. Denne listen er en del av studieplanen for aktiviteten. Rammebetingelser/organisering/lærer Opplæringen styres av korets musikalske leder. Undervisningen ledes av en musikalsk ansvarlig. Opplæringstiltaket har en tidsramme som overstiger minstekravet i voksenopplæringsloven. Antall timer og fordelingen av disse fremkommer på søknadsskjema. Evaluering Studietiltaket blir evaluert etter gjennomført opplæring. Studieplanhefte 5

Aktuell faglitteratur Ingegerd Idar: Korsang fra bladet (Musikk-huset) Ingrid H. Raaby/I. Idar: Korsangere ta tonen (Musikk-huset) Thomas Caplin: Fra teknikk til musikk (Musikk-huset) Else B. Aas: Notelære for korsangere (Norsk Musikkforlag) Stefan Skjöld: Up- och Ner-sjungningar (Gehrmans) Suppli/Birch: Koropsynging og stemmedannelse (W. Hansen) Randi Bjerge/Stefan Skjöld: Släpp taget! (Gehrmans) Christensen: Drengestemmer i overgangsalderen (W. Hansen) Carl Høgseth: Sangteknikk (Gyldendal) Studieplanhefte 6

Kapittel 2 GENERELL MUSIKKOPPLÆRING I KOR (studieplanene er forfattet februar 1994) Innledning Den foreliggende studieplanen for korsangeropplæring består av emneplaner for en rekke kurs. Kursene kan tas uavhengig av hverandre og i valgfri rekkefølge. Det er også mulig å gjennomføre flere kurs parallelt. Emneplanene utgjør samlet en grunnleggende basisopplæring for kor og korsangere. Å gjennomføre hele denne opplæringen vil derfor gi et godt og allsidig grunnlag for korvirksomheten. Det vil også for noen kor og korsangere være behov for kurs på et mer viderekomment nivå, og det kan oppstå behov for påbygningskurs i forlengelsen av basiskursene. Emneplaner for slike kurs kan utvikles med utgangspunkt i s Rammeplan for opplæring, enten av det enkelte kor eller av. For mange kor vil det være naturlig å satse mye på generell opplæring og musikalsk kvalitetsheving. For andre kor er det andre siktemål og sider ved virksomheten som er viktigere. Det enkelte kor må derfor selv avgjøre i samarbeid og forståelse med sin dirigent, hvor stor vekt man ønsker å legge på opplæring av korsangerne, og hvilken type opplæring korsangerne er motivert for. Målgruppe Opplæringen sikter både mot den enkelte korsanger og mot hele koret som ensemble. Den beste effekten av opplæringen vil derfor oppnås om hele koret samlet følger kursene. I noen tilfeller vil det imidlertid være mest realistisk å gi opplæringstilbud til spesielt interesserte korsangere fra forskjellige kor. Formål Formålet for korsangeropplæringen er at - den enkelte korsanger skal utvikle seg sangteknisk og musikalsk - korsangerne skal kunne fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som koret utgjør - korene skal bli dyktigere til å tolke og formidle kormusikk Organisering Opplæringen kan organiseres på mange forskjellige måter avhengig av hva som er økonomisk og praktisk mulig. Et viktig prinsipp for er å sikre en likestilling i adgangen til relevante opplæringstilbud. Opplæringstilbudene bør derfor legges til rette slik at man ikke utelukker korsangere fra deltakelse p.g.a. praktiske eller økonomiske hindringer. Opplæringen kan foregå som en integrert del av korets vanlige øvelser, hvor korets dirigent og/eller en ekstern kursholder står for opplæringen. Det er nødvendig at korets faste dirigent samarbeider med kursholder om kurs-opplegg og innhold. Deler av øvelsen over et lengre tidsrom kan brukes til et kursopplegg, eller man kan bruke hele øvelsen i en periode til konsentrert arbeid med et emne. I andre tilfeller kan det være mest hensiktsmessig å ha helgesamlinger eller andre lengre arbeidsøkter. I slike tilfeller kan det være gunstig å gjennomføre flere kurs parallelt over f.eks. to helgesamlinger, Studieplanhefte 7

slik at man kan veksle mellom å arbeide med f.eks. musikklære/ gehørtrening og sangteknikk. Dette vil gi deltakerne en bedre mulighet for å bearbeide det de lærer over lengre tid. Det kan også for noen kurs være hensiktsmessig at flere kor samarbeider om organisering og gjennomføring. I tillegg til de kursene som organiseres i ett eller flere kors regi, kan det også organiseres regionale kurs for spesielt interesserte enkeltdeltakere fra flere ulike kor. For å begrense kostnadene for opplæringen bør arrangørene fortrinnsvis benytte lærerkrefter i distriktet ved f.eks. kommunale musikkskole, videregående skole med musikklinje, lærerhøgskole eller høyere musikkutdanningsinstitusjon. Norges Korforbund kan også være behjelpelig med å foreslå kursholdere til de forskjellige kurs. Vurdering Vurderingen omfatter både selve opplæringstilbudet og deltakerne. Hvordan vurderingen av deltakerne skal foregå står beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingen av opplæringstilbudet skal omfatte både planen for det enkelte kurs, gjennomføringen, kursholder, kursmateriell, organisering m.m. Det er en forutsetning at dette gjøres systematisk og at kursdeltakerne trekkes inn i denne vurderingen i tråd med s prinsipp om med-bestemmelse og medansvar. Ved fullført kurs utstedes et kursbevis til deltakerne. Ingen av kursene gir formell kompetanse. Studieplanhefte 8

201 ELEMENTÆR SANGTEKNIKK Innledning Kurset kan enten følges av et kor som helhet eller det kan arrangeres regionale kurs for spesielt interesserte. Kurset har et omfang på 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal - lære å bruke sin stemme hensiktsmessig - utnytte det potensiale som ligger i stemmen Innhold og arbeidsmåter Kurset vil bestå av praktisk arbeid med - oppvarmingsøvelser - sangtekniske øvelser - avspenning - pust - resonans - klang - ansats - tekst i forbindelse med sanger Undervisningen tar, så langt som mulig, utgangspunkt i et vanlig korrepertoar og eventuelt i s fellessanger. Organisering Undervisningen foregår dels i samlet gruppe og dels i så små grupper som mulig. Den kan dels foregå i tilknytning til korets vanlige korøvelser, dels som mer konsentrerte samlinger. Arbeidet bør fordeles over flere øvelser/samlinger, slik at deltakerne kan arbeide med sin sangteknikk over tid. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Studieplanhefte 9

202 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 1 Innledning Kurset kan med fordel følges av koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset har et omfang på totalt 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne - tilegner seg kunnskaper om enkel notelære og musikkteori for å støtte opp under deres forståelse av notebildet - lærer å synge enkle melodier fra bladet, slik at det blir en hjelp i innlæringen av korstemmen - oppøver sikkerhet i å synge rent, intonasjon. Innhold og arbeidsmåter Undervisningen i musikklære og gehørtrening vil gå hånd i hånd, slik at teori og praksis gjensidig vil støtte opp om hverandre. Kurs 1a: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING Notelære: Melodilesning: - tonenavn - melodier i G og F-nøkkel - intervaller - melodier i dur - durskalaen - C-dur, G-dur og F-dur Rytmelære: Rytmelesning: - noteverdier - noteverdier - pauser - pauser - 2, 3 og 4-takt - 2, 3 og 4-takt Kurs 1b: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING Notelære: Melodilesning: - tonearter - durmelodier med 2 fortegn - fortegn - mollmelodier med 2 fortegn - mollskalaer - trinnvis og små sprang Rytmelære: Rytmelesning: - triol - triol - punktering - punktering - overbinding - overbinding Studieplanhefte 10

Organisering Undervisningen kan inngå som en del av korets vanlige øvelser men noe av undervisningen bør organiseres som en lengre samling. Det er også mulig å organisere hele kurset som helgesamlinger, eventuelt kombinert med selvstudium. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Den som ønsker det kan gjennomføre en prøve som avslutning på kurset. Denne prøven arrangeres av musikkog studieutvalget (MSU) sentralt eller av MSU på fylkesplan. Forslag til aktuell litteratur Det vil bli utarbeidet eget kursmateriell. I tillegg kan følgende litteratur brukes: Musikklære: F. Benestad: Musikklære. Aschehoug Forlag, 1982 N. E. Bjerkestrand og E. Nesheim: Grunnbok i musikklære. Norsk Musikkforlag, 1991. L. Flisnes: Liten notelære. Metronom Musikkforlag, u.å. Ø. Årva: Kortfattet musikklære. Musikk-Husets Forlag, 1971. Gehørtrening: I. Idar: Korsang fra bladet for blandet kor. Hefte 1. Musikk-Husets Forlag, 1987. N. E. Johansen: Hørelære. Norsk Musikkforlag, 1983. H. Ravn Jensen: Prima Vista. Wilhelm Hansen Musikkforlag, 1953 T. Sørvik Aarsand: Rytmisk hørelære. Musikk-Husets Forlag, 1982. Studieplanhefte 11

203 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 2 Innledning Trinn 2 er en videreføring i musikklære og gehørtrening og bygger på trinn I. Kurset kan følges av koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset omfatter totalt 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne - videreutvikler sine kunnskaper og ferdigheter i musikkteori og prima vista-sang - får trening i å skrive ned enkle melodier etter gehør. Innhold og arbeidsmåter Undervisningen i musikklære og gehørtrening vil gå hånd i hånd, slik at teori og praksis gjensidig vil støtte opp om hverandre. Kurs 2a: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING - intervaller - intervalløvelser - enkel akkordlære - treklangsmelodi - treklanger - melodier med sprang - musikkuttrykk - synkope - dynamikk - 6/8-takt Kurs 2b: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING - litt om akkorder i - melodi med enkel modulasjon sammenheng, akkordikk - enkel melodidiktat - å lese i en kornote - vanskeligere rytme - takteringsfigurer - 5-takt - polyrytmikk 3:2 Organisering Undervisningen kan inngå som en del av korets vanlige øvelser men noe av undervisningen bør organiseres som en lengre samling. Det er også mulig å organisere hele kurset som helgesamlinger, eventuelt kombinert med selvstudium. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Den som ønsker det kan gjennomføre en prøve som avslutning på kurset. Denne prøven arrangeres av musikkog studieutvalget (MSU) sentralt eller av MSU på fylkesplan. Studieplanhefte 12

Forslag til aktuell litteratur Det vil bli utarbeidet eget kursmateriell. I tillegg kan følgende litteratur brukes: Musikklære: F. Benestad: Musikklære. Aschehoug Forlag, 1982 N. E. Bjerkestrand og E. Nesheim: Grunnbok i musikklære. Norsk Musikkforlag, 1991. L. Flisnes: Liten notelære. Metronom Musikkforlag, u.å. Ø. Årva: Kortfattet musikklære. Musikk-Husets Forlag, 1971. Gehørtrening: I. Idar: Korsang fra bladet for blandet kor. Hefte 1. Musikk-Husets Forlag, 1987. N. E. Johansen: Hørelære. Norsk Musikkforlag, 1983. H. Ravn Jensen: Prima Vista. Wilhelm Hansen Musikkforlag, 1953. T. Sørvik Aarsand: Rytmisk hørelære. Musikk-Husets Forlag, 1982. Studieplanhefte 13

204 REPERTOARKUNNSKAP Innledning Denne emneplanen omfatter mange parallelle kurs, hvor hvert kurs innebærer arbeid med korrepertoar innenfor én stil eller genre. Hvert kurs omfatter 12 timer. Kursene er mest aktuelle for hele kor, men det kan også arrangeres regionale kurs for korsangere fra ulike kor, som er interessert i å arbeide med en spesiell type repertoar. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal få et bevisst forhold til vokalmusikken og kan sette den inn i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng. Innhold og arbeidsmåter Kurset vil gi en praktisk og teoretisk innføring i stilriktig vokal interpretasjon. Det legges særlig vekt på den praktiske, utøvende delen. En vil arbeide med et antall korkomposisjoner som er representative for den aktuelle genren/stilen. En vil også trekke inn aktuell historie, arkitektur, bildende kunst, skulptur, litteratur, teater, dans/ballett, klesdrakt/kostyme etc. Denne vinklingen kan være med på å øke forståelsen for vokal-musikkens særpreg og føre til større genrefortrolighet og en mer stilriktig tolkning av repertoaret. kan tilby følgende kurs: - Tiden fram til og med renessansen - Barokken - Wienerklassisismen - Romantikken - Nasjonalromantikken - Samtidsmusikk - Norsk vokalmusikk - Folkemusikk - "Close Harmonies"- jazz - Barbershop - Negro Spirituals, gospel - Viser - Pop/rock - Musikaler, operetter, operaer - Revy/kabaret - "Evergreens" Repertoaret på det enkelte kurs velges med utgangspunkt i korets nivå. Organisering Kurset kan inngå som en del av korets vanlige øvelser og/eller organiseres som egne samlinger for ett eller flere kor, f.eks. som helgeseminar. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt kurset får et kursbevis. Studieplanhefte 14

Forslag til aktuell litteratur: E. H. Gomrich: Kunstens historie. Gyldendal Norsk Forlag, 1987 F. Benestad: Musikkhistorisk oversikt. Aschehoug Forlag. 1976 N. Grinde: Norsk Musikkhistorie. Universitetsforlaget, 1971 Epokehefter i musikk. Gyldendal Norsk Forlag, 1986 Div. leksika Studieplanhefte 15

205 MUSIKKFORMIDLING OG KONSERTFORMER Innledning Dette kurset sikter fortrinnsvis mot kor som ønsker å arbeide bevisst med sin utadrettede virksomhet. Det kan imidlertid også organiseres som regionale kurs for spesielt interesserte. Kurset har et omfang på 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal få innsikt i hvilke faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjonen mellom koret og publikum. Innhold og arbeidsmåter Kurset omfatter følgende emner - sceneopptreden - mestring av konsertnerver - sammensetting og oppbygging av konsertprogram - programvalg i forhold til ulike publikumsgrupper - utarbeiding av programkommentarer - markedsføring - samarbeidsprosjekter med det lokale kulturliv Undervisningen vil bestå av korte forelesninger, demonstrasjoner, praktiske øvelser og diskusjoner. Deler av undervisningen kan med fordel skje i tilknytning til konkrete prosjekter koret arbeider med. Organisering Undervisningen foregår dels i samlet gruppe, dels i mindre grupper avhengig av arbeidsform. Kurset kan dels legges i tilknytning til korets vanlige øvelser, dels som mer konsentrerte samlinger, gjerne i forkant av konsertprosjekter koret arbeider med. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Eksempler på aktuell litteratur D. Irving m.fl.: Musiken, artisten, publiken. Accent nr. 7, Rikskonserter, Stockholm 1977. R. Engen og A. Moseng: Salg av korsang. Kurshefte i markedsføring. Norges Korforbund, 1991. U. Moberg: Å planlegge og presentere et konsertprogram. I: M. Uggla: For kor. Nordnorsk Musikkforlag, Tromsø 1983. Å. Lundeberg: Rampfeber. Konsten att framträda under press. Gehrmans Musikförlag 1991. Studieplanhefte 16

206 SANG, BEVEGELSE, DRAMA OG IMPROVISASJON Innledning Sang i forbindelse med bevegelse har lange tradisjoner. Gjennom begrepet "kordans" har folkedanser, både norske og utenlandske fått ny aktualitet i flere kor både som samværsform og i konsert-sammenheng. Mange kor har begynt å sette opp musikaler og kabareter, hvor både bevegelse- og dramaaktiviteter inngår. I flere eldre stiler har det vært vanlig at utøveren tilførte musikken noe av seg selv gjennom improvisasjoner. Også i vår tid har flere komponister interessert seg for dette og gitt rom for improvisasjoner i sine komposisjoner. Korsangerne kan derigjennom være med på å skape sin egen musikk. Mange nyere korkomposisjoner forutsetter også annerledes bruk av stemmen enn tidligere. Ved siden av den store egenverdien det har å arbeide med bevegelse, drama og improvisasjon, viser erfaringene at sangere som arbeider med disse emnene utvikler selvstendighet og sikkerhet som korsangere. De utvikler også sin bevissthet som ensemblesangere, noe som kommer koret til gode i utførelse av kormusikk generelt. Bevegelse-, drama- og improvisasjonsaktiviteter i korarbeidet gir store muligheter for variasjon i konsertformene. Her viser også erfaringer at annerledes korkonserter ikke bare tiltrekker et større publikum, men også i stor grad øker den sosiale aktivitet i koret. Dette medfører økt trivsel og større motivasjon for innsats til beste for korfellesskapet. Kurset er aktuelt for koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs, for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset omfatter 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal - oppleve sang i forskjellige sammenhenger og på nye måter - utvikle selvstendighet og sikkerhet som korsangere - få erfaring med forskjellige uttrykksformer - føle seg trygg i koret, både sosialt og i sang-sammenheng Innhold og arbeidsmåter Innholdet i kurset kan vektlegges etter behov og ønske. Kurset kan konsentreres om ett emne, eller omfatte momenter fra to eller alle tre emnene. BEVEGELSE Noen eksempler på aktiviteter: - ringdanser o. lign. med korsang, norske og utenlandske folkedanser - bevegelser som improviseres med utgangspunkt korsanger. Bruk av hele kroppen i fribevegelse, gå i "vrimmel" etc. - bevegelser med inspirasjon fra nyere danseformer. Pop-dans etc. DRAMA Noen eksempler på aktiviteter: - enkle dramaøvelser for å frigjøre og skape trygghet. Studieplanhefte 17

- rollespill - dramatisering av innholdet i en sang, f.eks. en folkevise IMPROVISASJON Noen eksempler på aktiviteter: - fri improvisasjon med utgangspunkt i en enkel, kjent melodi - improvisasjon over akkordrekker - lage under- eller overstemme - synge cluster, glissando - eksperimentere med forskjellige, annerledes stemmelyder - eksperimentere med vokaler og konsonanter - lage lydbilder eller lignende, f.eks. regn, storm, sol - enkel innføring i grafisk notasjon Organisering Kurset egner seg godt som helgeseminar, men det kan også gjennomføres på de vanlige korprøvene eller organiseres som en del av disse. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Forslag til aktuell litteratur Improvisasjon og komposisjon: S. Bakke: Lag med lyd. Norsk Musikkforlag, 1976 S. Berge: Lydforming. Gyldendal Norsk Forlag, 1971 Dans og bevegelse: K. Semb: Norske folkedanser. Noregs Boklag, 1985 Asmussen/Holden: Kom og Dans. Edition Egtved, 1979 D. Helldén: Kördans 1-6. Gehrmans Musikförlag, 1976-82 D. Helldén: Kordans. Musikk-Husets Forlag, 1988 Studieplanhefte 18