NOVEMBER 2016 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Jrtveit 2, Grimstad kmmune Grimstad kmmune
ADRESSE COWI AS Trdenskjlds gate 9 4613 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cwi.n NOVEMBER 2016 Risik- g sårbahetsanalyse (ROS-analyse) fr Jrtveit 2, Grimstad kmmune OPPDRAGSNR. A034651 DOKUMENTNR. RAP003 UTGIVELSESDATO 08.11.2016 VERSJON 1.1 REVIDERT UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Kåre Magnus Grønning Jn Øyvind Reme Kåre Magnus Grønning
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metde 10 3 Gjennmføring g rganisering 11 4 Vurderingskriterier 12 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet 12 4.2 Knsekvens 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser 14 6 Analyse 15 6.1 Naturrisik 15 6.2 Virksmhetsrisik 19 6.3 Analyse 25 7 Resultater 27 8 Referanser 29
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 7 Sammendrag I frbindelse med frslag m mrådeplan fr Jrtveit 2, Grimstad kmmune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har ikke påvist frhld sm medfører uakseptabel risik, men har påvist situasjn/ hendelser med behv fr å utarbeide tiltak fr freslått detaljregulering. Tiltakene gjelder fr situasjnene/ hendelsene: Skade på grunn av leire/ dårlig grunn Radn Elektrmagnetisk stråling Trafikkulykker Skade ved brann Dette er frhld sm kan påvirkes i planleggingen, slik at risiksituasjnen kan reduseres g gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkmmet risikfrhld sm gjør at mrådet anses uegnet fr den planlagte utbyggingen. Det skal presiseres at tiltak sm reguleres av lver, frskrifter g regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks vern av kulturminner, naturmiljø g støy.
8 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 1 Innledning I frbindelse med utarbeidelse av mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 i Grimstad kmmune, er det utarbeidet en Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Jrtveit 2 er planlagt fr etablering av ny bligbebyggelse fr ny bligbebyggelse, nytt kultursenter/kulturhall/flerbrukshall g videreføring av eksisterende lysløype /1/. Planmrådet er i hvedsak ubebygd, med unntak av eksisterendelysløype g nen mindre turstier. Dagens arealbruk er i str grad sm utmark. Planmrådet avsgrenses av følgende tilgrensende mråder: Mt nrd er det både ferdig utbygde g påbegynte bligmråder. Mt vest avgrenses mrådet av ubebygde skgs-mråder g landbruksmråder. Mt sør avgrenses mrådet av frilufts- g skgsmråder. I øst avgrenses mrådet mt større landbruksmråder, ferdig utbygde bligmråder, Eide skle med tilhørende idrettsanlegg. Fr nærmere beskrivelse av mrådet vises det til planbeskrivelsen fr mrådereguleringsplanen sm er utarbeidet fr planfrslaget. Figur 1: Planmrådet Jrtveit 2 (kilde: finn.n).
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 9 Figur 2:Viser planmrådet avgrensning g plassering (kilde: nrgeibilder.n)
10 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 2 Metde Analysen er utført sm en grvanalyse basert på den systematikk sm bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risik g sårbarhet, utarbeidet av Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB), 2011 /2/. Gradering av knsekvens g risik følger i betegnelsene i samme publikasjn. Fr valg av tema er det gså benyttet infrmasjn fra veilederen GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet utarbeidet av Statens kartverk g DSB /3/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke m mrådereguleringsplanen kan frårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, g hvr str risik disse representerer. Basert på vurderinger av hvr sannsynlig hendelsene er g hvr stre knsekvensene kan være, samt årsaksfrhld, skal tiltak vurderes fr å hindre hendelsene eller redusere faren fr uønskede hendelser. Tiltakene kan således være både frebyggende g skadebegrensende. Eventuelle hendelser sm planen frutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser sm innebærer en villet knsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, g således ikke en uønsket hendelse.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 11 3 Gjennmføring g rganisering ROS-analysen er basert på erfaringer g infrmasjn i frbindelse med utarbeidelse av mrådeplan fr Jrtveit 2 g fremtidige detaljreguleringsplaner fr byggemrådene B1-B5, BKB, _BLK1, _SKV1 _SKV2, _SF, _SVT g deler av lysløypen _GTD1 _GTD4. Følgende dkumenter har vært sentrale i denne sammenheng: Kmmuneplanen fr Grimstad kmmune Freløpige plandkumenter med innkmmende merknader fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2. Under utarbeidelse av COWI i 2014-2016. Eksisterende reguleringsplaner fr tilgrensende mråder til planmrådet.
12 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategrier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". Betegnelser fr knsekvens er vurdert i fem kategrier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrfal". 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet Vurderingskriterier fr sannsynlighet er gitt i tabell 1. Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellm en gang i løpet av 10 år g en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellm en gang i løpet av ett år g en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 Tabell 1: Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffe. 4.2 Knsekvens Vurderingskriterier fr knsekvensgrad er gitt i tabell 2. Betegnelse Persner Miljø Materielle verdier/øknmiske tap Vekt Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjner 1 persnskade < 1 uke. En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Få g små persnskader Alvrlige persnskader Alvrlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lkale skader Omfattende skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid < 1 år. Alvrlige skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid > 1 år Svært alvrlige g langvarige skader, upprettelig miljøskade Mindre lkal skade på materiell g ikke umiddelbart behv fr reparasjner, eventuelt mulig utbedring på krt tid. Driftsstans / reparasjner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 3 uker. Alvrlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 1 år. 2 3 4 5 Tabell 2: Kriterier fr knsekvensgrad.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 13 Risikgradering sm er basert på sannsynlighet g knsekvens er illustrert i matrise i tabell 3. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risik Middels risik Høy risik Tabell 3: Risikgradering sm er basert på sannsynlighet g knsekvens.
14 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjner eller hendelser sm anses sm relevante å vurdere frdi de kan representere en ptensiell risik knyttet til regulering g utbygging. Dette er situasjner eller hendelser sm kan inndeles i naturrisik, virksmhetsrisik g frsynings- g beredskapsrisik. Følgende hendelser /situasjner er ansett fr å være aktuelle g inkludere i denne analysen: Naturrisik Naturrisik er knyttet til hendelser sm naturen selv kan frårsake sm skred, flm etc., g sm vil innebære en risik fr bebere g materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: Flm, versvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnfrhld g skred Skgbrann Radn Virksmhetsrisik Virksmhetsrisik er knyttet til hendelser sm kan innebære en risik frdi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre bebere innenfr planmrådet, men gså eksisterende frhld på g i planmrådets mgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Håndtering av farlige stffer Elektrmagnetisk stråling Grunnfrurensning Luftfrurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Frsynings- g beredskapsrisik Dette mfatter kritiske samfunnstjenester knyttet il energi-, vann g avløp, renvasjn, tele, transprt g beredskap/ utrykning. Det er frutsatt at frhld sm berører frsynings- g beredskapsfrhld blir ivaretatt ifb. planleggingen frøvrig.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 15 6 Analyse Arealplanlegging sm tar hensyn til ulike fare kategrier, er et viktig virkemiddel fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker g sm en følge av menneske- g virksmhetsbasert virksmhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprsessen slik at kunnskapene m faremmentene kan bli en premiss fr planarbeidet. En plan skal være frutsigbar. Det er derfr viktig å få kunnskap m et mråde kan bebygges, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje. 6.1 Naturrisik I Plan- g bygningslven, 28-1, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersm det er tilstrekkelig sikkerhet mt fare eller vesentlig ulempe sm følge av natur- g miljøfrhld. Det samme gjelder fr grunn sm utsettes fr fare eller vesentlig ulempe sm følge av tiltak". NVE har utarbeidet retningslinjer fr utbygging i faremrådet langs vassdrag /4/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flm, ersjn g ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i faremråder" fra Statens bygningstekniske etat /5/ hvr skred, flm, strmfl g radn er mtalt, samt NVEs Retningslinjer 2-2011 /6/. Krav sm angår sikkerhet mt skred mfattes dessuten av Byggeteknisk frskrift (TEK 10) /7/. Arealplanlegging sm tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker. Fr faremråder knyttet til vassdrag gjelder dette først g fremst Fylkesmannen g NVE. NVEs veileder fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag /4/, samt lkale veiledere g anbefalinger bør benyttes i planleggingen. 6.1.1 Flm, ersjn, isgang Strmfl, havnivåstigning Ifølge DSBs Havnivåveileder /8 s.30 kan det i Grimstad kmmune, relativt til år 2000, frventes følgende nivåer fr landheving, 100 års strmfl g havnivåstigning: Landheving: 11 cm (år 2050) 22 cm (år 2100) 100 års strmfl: 163 (155-177) cm (år 2050)* 216 (196-251) cm (år 2100)** Havnivåstigning*: 20 (12-34) cm (år 2050)* 68 (48-103) cm (år 2100)** * Beregnet stigning med usikkerhet mellm -8 til +14 cm. ** Beregnet stigning med usikkerhet mellm -20 til +35 cm.
16 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 Det er av DSB utarbeidet en veileder fr håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging /9/. Denne sier følgende: "Fr ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK10 7-2 annet ledd kan ppnås enten ved å sikre mt versvømmelse eller ved å dimensjnere g knstruere byggverket slik at det tåler belastningene g skader unngås". «Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike strmflnivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, 7-2 Sikkerhet mt flm g strmfl. De samme sikkerhetskravene sm gjelder fr flm gjelder gså fr strmfl. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- g 1000-års gjentaksintervall g relaterer seg til bserverte strmflverdier. Strmfltallene i DSBs havnivåstigningsrapprt er basert på 100-års gjentaksintervall. Skal tallene brukes sm utgangspunkt fr å få fram sikkerhetsnivåene i TEK10, må det legges på/trekkes fra en verdi fr å beregne 20, 200 g 1000-års strmfl.» Planmrådet har terreng med en varierende ktehøyde på 10 27 m..h., hvr stre deler av planmråder ligger på terreng rundt kte 17 21 m.h... I sammenheng med at planmråde ligger mlag 300 m unna sjøen ligger Jrtveit 2 i et mråde hvr risik ikke relevant. Risik fr flm/versvømmelse på grunn av havnivåstigning g strmfl vurderes sm ikke relevant fr planmrådet. Isgang På planmrådet g på nærliggende mråder finnes det ikke elver, ferskvann eller sjø. Risik fr skade på grunn av isgang vurderes sm ikke relevant. Overvann De største delene av mrådet er i dag skgkledd, men det finnes g nen mindre mråder med tykk mrene g myr sm naturlig tar pp en del av vervannet på g rundt planmrådet. Det har til tider vært registrert versvømmelse på et tilgrensende landbruksmråde sørøst fr planmrådet. Uten tilstrekkelig vervannshåndtering kan utbyggingen av planmrådet bidra til hyppigere versvømmelse på dette landbruksmrådet. I frbindelse med utbyggingen er det hensiktmessig å la vervannet utjevnes g håndteres lkalt med eventuelle åpne løsninger/ grøfter. Det anbefales at det før utbygging eller ved detaljregulering utarbeides plan fr håndtering av vervann slik at frhldene før g etter utbygging blir mest mulig lik. Dette kan sikre at man med enkle midler kan håndtere vervann på en rimelig g naturlig måte, g samtidig frhindre flm i utsatte mråder.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 17 Risik fr flm/versvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig vervannshåndtering vurderes sm relevant. 6.1.2 Grunnfrhld g skred Dårlig grunnfrhld I følge NGUs løsmassekart består løsmassene av fr det meste bart fjell, men g nen mråder med tykk mrene g trv/myr. Det bør fretas geteknisk undersøkelse på mrådene med dårlig grunnfrhld hvis de skal bebygges. Risik fr skade på grunn av leire g dårlige grunnfrhld vurderes sm mindre relevant. Figur 3: Løsmassekart ver planmrådet g nærliggende mråder (kilde. ngu.n). Jrd/flmskred Det er ikke registrert mråder med fare fr jrd-/flmskred da planmrådet består av fr det meste bart fjell g tykk mrene med slak helning.
18 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 Risik fr skade på grunn av jrdskred vurderes sm ikke relevant. Snøskred Snøskred utløses nrmalt av større snømengder ved spesielle værfrhld g når det er tilstrekkelig helning på terrenget. Det vurderes sm lite sannsynlig at snøskred kan utgjøre en risik i planmrådet. Risik fr skade på grunn av snøskred vurderes sm ikke relevant. Steinsprang g fjellskred På planmrådet er det ikke registrert bratte terreng med fare fr steinsprang eller fjellskred. Ptensielle faremråder g løse steiner på planmrådet vil eventuelt være ved utbygging må risikvurderes ved utbygging g det må eventuelt gjennmføres tiltak. Risik fr skade på steinsprang g mindre fjellskred vurderes sm lite relevant. 6.1.3 Skgbrann Området er skgkledd g med variabel bunnvegetasjn, g det kan være risik fr skgbrann i tørre perider. Planmrådet er avkjermet av eksisterende lysløype g kraftlinje i nrd, vest g øst sm vil fungere sm branngater ved større skgbranner. Dette medfører at risiken fr større skgbranner blir ne redusert, g skgbranner vil antakelig kunne kntrlleres av lkalt brannvesen. Risik fr skade på grunn av skg- brann vurderes sm relevant. 6.1.4 Radn Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker sm pphlder seg i et byggverk ikke ekspneres fr radnknsentrasjner i inneluft sm kan gi frhøyet risik fr helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense fr radn på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvr det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m³. Nye bliger bør knstrueres slik at radnverdien ligger under tiltaksgrensen (jf. TEK 10 13-5). NGUs aktsmhetskart fr radn viser ikke nen spesiell infrmasjn m planmrådet (www.ngu.n), men Grimstad kmmune har selv registrert verdier både mellm 200 g 500Bq/m³ i skler g barnehager. I Grimstad kmmune er det t stre granittfrekmster g spesielt i Grimstadgranitten er det en del radiaktive mineraler sm kan medføre økt nivå av radngass. Tidligere målinger har vist mderate mengder men økt ppmerksmhet gjennm målinger g tiltak må sikre at
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 19 knsentrasjn av radn i pphldsrm ikke blir større enn 200Bq/m3. Erfaringer ver tid viser gså at det generelt er vanskelig å friskmelde mråder fr radn, g at man generelt alltid bør sikre nybygg mt radn. Risik fr radn vurderes sm relevant. 6.2 Virksmhetsrisik 6.2.1 Håndtering av farlige stffer Oppbevaring g håndtering av farlige stffer i planmrådet Det freligger ingen spesiell infrmasjn m at det skal ppbevares eller håndteres farlige stffer i planmrådet. Det er ikke planer m næringsvirksmhet sm kan medføre lagring av farlig stffer (bensinstasjn etc). Ved utbygging vil det bli brukt sprengstff sm må lagres g håndteres frsvarlig. Risik fr skade på grunn av ppbevaring g håndtering av farlig stffer vurderes sm ikke relevant, brtsett fra eksplsiver i perider med utbygging. Transprt av farlig gds Transprt av gds vil først g fremst skje på Fv.38 - Hmbrsundveien, men mengden farlig gds sm vil transprteres her ansees sm liten siden det er relativt lite næringsvirksmhet g tungtransprt i mrådet. Siden planmrådet planlegges fr ny bligbebyggelse g kultursenter/kulturhall/flerbrukshall vil det mest sannsynlig ikke frekmme transprt av farlig gds inn i planmrådet ved unntak av selve utbyggingen av de planlagte byggemrådene. Risik fr skade på grunn av transprt av farlig gds vurderes sm ikke relevant, brtsett fra eksplsiver i perider med utbygging. Strålekilder På østlige del av planmrådet finnes det en mbilmast sm ligger ved den 22 kv høyspentluftledningen. "Slik antennene nrmalt er mntert, vil det være svært lave nivåer på radibølgene der vanlig ferdsel frekmmer. Strålevernet har i samarbeid med de andre nrdiske landenes strålevernsmyndigheter vurdert m basestasjner innebærer nen helserisik.
20 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 Knklusjnen er at det per i dag ikke finnes vitenskapelige hldepunkter fr at ekspnering fra basestasjner frårsaker negative helseeffekter, så lenge anbefalte grenseverdier fra den internasjnale strålevernkmmisjnen fr ikke-iniserende stråling, ICNIRP, ikke verskrides. Vurderingen er basert på kvalitetssikret frskning på mulige helseeffekter av slik ekspnering. Statens strålevern g Pst- g teletilsynet har utført mange målinger, g nivåene er nrmalt under en tusendel av ekspneringsgrenser anbefalt av ICNIRP."/11/, /12/. http://www.nrpa.n/temaartikler/91126/basestasjner Det har i de senere år vært registrert tilfeller hvr persner har knyttet helseplager pp mt stråling fra basestasjner/mbilmaster, selv m man ikke har klart å dkumentere at helseplagene stammer fra slike anlegg. Sm er førevar prinsipp er mrådet ved denne mbilmasten ikke freslått bebygd g er regulert sm frimråde (_Gf2). Nærmeste bygning vil da ligge m lag 24-28 m unna denne mbilmasten. Risik fr skade på grunn av strålekilder vurderes sm relevant. 6.2.2 Elektrmagnetisk stråling NVE g Statens strålevern har utgitt et infrmasjnsskriv m bebyggelse nær høyspentanlegg /9/. Det gis bl.a. følgende råd til kmmunene: «Kmmunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader g ved byggeprsjekter i egen regi være ppmerksm på magnetfeltprblematikken. Kmmunen bør ha kjennskap til frskningsstatus g sentralt anbefalte tiltak. I knkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger g gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kmmunene fastsetter egne grenseverdier fr magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften g jrdkabler med høy spenning vil mgis av elektrmagnetiske felt i menneskelig aksjnsradius. Nen studier har vist en økning av risik fr leukemi hs barn sm br så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i bligen er ver 0,4 µt (mikrtesla). Agder Energi Nett har høyspenningsanlegg i luften g i bakken sm avgrenser planmrådet i nrd g øst. Det vil i tilknytning til høyspenningsanlegg i luften samt mbilmast være en viss knflikt g risik i frhld til magnetfeltprblematikk. Risik mhp elektrmagnetisk stråling fra høyspentanlegg vurderes sm relevant.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 21 6.2.3 Grunnfrurensning Grunnfrurensning kan medføre miljøprblemer ved spredning g helseprblemer fr persner sm pphlder seg på mrådet. Frurensede masser sm må fjernes i frbindelse med byggearbeidene g må transprteres ut av tiltaksmrådet kan medføre stre kstnader. Ansvar knyttet til grunnfrurensning er gitt i kap. 2 i frurensningsfrskriften «Opprydding i frurenset grunn ved bygge- g gravearbeider». Et søk i Miljødirektratets database fr grunnfrurensning ga ikke nen treff på lkaliteter innenfr planmrådet. Det er ellers ikke kjent at det har vært virksmhet eller masseutfyllinger sm kan medføre frurenset grunnmasse. Risik fr skade på grunn av frurenset grunn vurderes ikke sm relevant. 6.2.4 Luftfrurensning Det freligger ingen infrmasjn vedrørende luftfrurensning i mrådet. Risik frbundet med luftfrurensing vurderes sm lite relevant g vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen. 6.2.5 Støy Støy på planmrådet vil i første rekke være frårsaket av trafikk. Generelt skal støyfrhldene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser g retningslinjer, fr tiden Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 g krav i TEK 10 med tilhørende grenseverdier i NS 8175. Planmrådet er ikke planlagt fr tungtrafikk, g trafikkmengden (ÅDT) på den planlagte samlevegen i gjennm planmrådet er beregnet til å være rundt 850-1200 kjøretøy i nrdlig ende mt Ospelia S.veien når mrådet er ferdig bygd ut. På planmrådet vil støy være relatert til trafikkstøy fra samlevegen _SKV1 i frhld til innkjøring g utkjøring fra planmrådet hvr man anser at trafikkmengden vil være størst. Ved etablering av nytt kultursenter på mrådet BKB kan dette medføre en økt trafikkmengde i visse perider m dagen. Risik frbundet med støy vurderes sm relevant.
22 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 6.2.6 Trafikkulykker Siden planmrådet er regulert primært fr ny bligbebyggelse g planmrådet ligger nærme Eide skle med tilhørende idrettsanlegg, vil trafikkulykker være mellm mtrisert kjøretøy g myke trafikanter. Samlevegen _SKV1 sm vil være en del av hvedtraseen i gjennm planmrådet er planlagt med langående frtau på ttalt 3 m bredde. Interne adkmstveier inn til aktuelle byggefeltene (B1 B5 g BKB) bør anlegges fr lav fart g gd sikkerhet. Det er gså planlagt lysløype g grønnkrridrer sm vil redusere mengden syklende g gående til samlevegen. Risikvurdering av trafikkulykker er kun basert på infrmasjn i planfrslaget g merknader fra fagetater. Risik frbundet med trafikkulykker vurderes sm relevant. 6.2.7 Skade ved brann Risik knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være frbundet med fremkmmelighet fr brannutrykning til mrådet samt slukkevannskapasitet. Fremkmmelighet gjelder gså fr andre utrykningskjøretøy. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.4 sier: «Kmmunen skal sørge fr at den kmmunale vannfrsyning fram til tmtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behv fr slkkevann.» Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, g alternativ fremkmmelighet i situasjner sm kan frhindre den nrmale atkmst til planmrådet. Risik vil bl.a være påvirket av vintervedlikehld g trafikkulykker. Dette gjelder gså ved behv fr ambulanse. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.5 sier: «Kmmunen skal, så langt det er mulig, sørge fr at brannvesenet i brannsituasjner har atkmst til bygninger, samt ppstillingsmuligheter m.m. fr materiellet.» Det vises gså til REN veiledning /10/ til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB. 2003. Det er frutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid fr brannvesen g ambulanse. Risik frbundet ved brann vurderes sm relevant.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 23 6.2.8 Skade på kulturminner Et søk på www.miljøstatus.n g www.kulturminnesk.n viser følgende status fr mrådet: Det er ikke registrert arkelgiske kulturminner i planmrådet. Det er ikke registrert bygninger fra før 1900 (SEFRAK) på planmrådet Det er ikke registrert fredete bygninger eller kulturmiljøer i planmrådet. Risik frbundet med skade på kulturminner vurderes sm lite relevant. 6.2.9 Skade på naturmiljø På planmrådet er det ikke registrert viktige naturtyper g rødlisteart. En versikt er vist i figur 4. Figur 4: Viser statlig sikret friluftsmråde, rødlisteart g kulturminner utenfr planen begrensning planmrådet (www.miljstatus.n, www.kulturminnesk.n, www.naturbase.n ).
24 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 Sørøst fr planmrådet er det registrert rødliste artene Oransjekantarell g Karminslørspp. Artene lever på mrådene med mye løvtrær eller plukkhgd skg med grve g døde trær i nedbrytningsstadiet. Siden rødliste artene er registrert utenfr planmrådet g samtidig på eksisterende landbruksmråder sm blir benyttet til aktivt jrdbruk, vurderes risik frbundet med skade på naturmiljø på planmrådet sm mindre relevant. Ellers ivaretar Naturmangfldlven g Frurensningslven interesser vedrørende naturmiljø g miljøppfølging under bygg g anleggsfasen. Risik frbundet med skade på naturmiljø vurderes sm relevant.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 25 6.3 Analyse Tabell 4 gir en ppsummering av de situasjner/ hendelser sm er diskutert ver. Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer Naturrisik 6.1.1c Flm/versvømmelse pga vervann Ikke tilstrekkelig vervannshåndtering. Øknmiske tap. Deler av bygg, veger,infrastruktur g nærliggende landbruksmråder sm ikke kan brukes. Kritisk Lite sannsynlig Hensyntatt ved bestemmlser knyttet pp mt detaljregulering av byggemråder. Bygge iht. krav i gjeldende tekniske frskrifter. 6.1.2a Grunnfrhld Dårlig grunnfrhld Øknmiske tap g alvrlige persnskader/død. Farlig Mindre sannsynlig Er hensyntatt i planprsessen sammen med bestemmelser. Bygge iht. krav i TEK 10 g dett er satt krav til getekniskundersøkelse på mrådene med dårlige grunnfrhld. 6.1.3. Skgbrann Skgbrann i mrådet eller fra nærliggende mråder Øknmiske tap/ lite skade Kritisk Lite sannsynlig Området er skjermet fra mliggende skg med veg, lysløype eller høyspenttrase. 6.1.4. Radn Påvist radn i bygninger i Grimstad kmmune Kreftfare (lungekreft). Farlig Lite sannsynlig Bygge iht. krav i gjeldende tekniske frskrifter Virksmhetsrisik 6.2.1c Strålekilder Mbilmast Ulike helseplager/effekter En viss fare Lite sannsynlig Mbilmast er regulert på frimråde. Nærmeste bebyggelse 24 28 m unna. 6.2.2. Elektrmagnetisk stråling Høyspentlinje i nrd Kreftfare (leukemi hs barn) Farlig Lite sannsynlig Vil ikke bli bygget så nær høyspent at magnetfelt i blig > 0,4 µt, g/eller legge m høyspentluftledninger sm jrdkabel i bakken langs samleg adkmstveger.
26 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 6.2.5. Støy Mtrisert kjøretøy Persnskade En viss fare Lite sannsynlig Ulik tålegrense fr støy. MDs retningslinjer T-1442. Bygge iht. krav i gjeldende tekniske frskrifter. Plassering g utfrming av byggefeltene kan bidra til mindre støy til nye bliger langs samlevegen. 6.2.6. Trafikkulykke Mtrisert kjøretøy g myke trafikanter Persnskade/ død Kritisk Mindre sannsynlig Hensyntatt i bestemmelser. Det skal etableres frtau, lysløype g grønnkrridrer på planmrådet. Samle- g adkmstveger skal ha fartsgrense 30 km/t, g samlevegen er regulert inn med siktsner. 6.2.7 Skade ved brann Dårlig fremkmmelighet ved utrykning g slukkevannskapasitet. Persnskade/død Farlig Lite sannsynlig Samlevegen er dimensjnert fr lastebil med breddeutvidelse. Det er stilt krav at slukkevannskapasitet skal utredes i detaljregulering/ før igangsettingstillatelse gis. 6.2.9. Skade på naturmiljø Grave- g rivningsarbeid. Generell økt belastning i mrådet. Ødeleggelser under utbygging g belastning under bruk. En viss fare Mindre sannsynlig Gd tilrettelegging g ppfølging i planleggings- g anleggsfasen. Tabell 4: Risikanalyse, detaljer.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 27 7 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikanalysen slik den er angitt i tabell 6.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risik. Det er ikke funnet situasjner/ hendelser i denne kategrien der tiltak må iverksettes fr å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risik sm bør vurderes med hensyn til tiltak sm reduserer risik. Grønt felt indikerer akseptabel risik. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 6.2.9 6.2.6 Lite sannsynlig 6.2.5 6.2.1c 6.1.1c 6.1.3 6.1.2a 6.1.4 6.2.2 6.2.7 Lav risik Middels risik Høy risik Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert seks situasjner/ hendelser sm kan representere en middels risik (gult felt). Disse hendelsene er: 6.1.2a - Skade på grunn av leire/dårlig grunn (middels risik) Det er registrert nen mråder med dårlig grunnfrhld på planmrådet (trv/myr). Det er satt krav i bestemmelsene m at det må utføres geteknisk undersøkelse ved detaljregulering av byggemrådene B3, BKB g _SKV1 _SKV2 med tilhørende arealer. 6.1.1c Flmfare (lav risik) Ved utbygging av sørøstlige del av planmrådet kan det ppstå fare fr flm pga vervann på tilgrensende sørøstlige landbruksmråde. Det satt krav i bestemmelsene m at ved detaljregulering av de aktuelle byggg anleggsfeltene skal det utarbeides plan fr håndtering av vervann. Planen fr vervannshåndteringen skal dkumentere at tiltakene sm er tiltenkt på disse mrådene ikke medfører fare fr flm på planmrådet eller på nærliggende mråder rundt planmrådet. Det skal g angis flmveger i
28 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 planen. Med håndtering av vervann g grunnvann skal avrenningsfrhldene før g etter utbyggingen blir mest mulig lik. 6.2.2 - Elektrmagnetisk stråling (middels risik) Det går i dag en 22 kv høyspentluftledning t stk 22 kv høyspentjrdkabel igjennm planmrådet. Det er regulert inn hensynssne fr høyspentluftledningen med byggefrbud. Hvis man ønsker å legge m 22 kv høyspentledning i bakken langs samleveg g fremtidige adkmstveger frafaller kravet m hensynssne brt fr denne høyspentluftledningen. 6.1.4 Radn (middels risik) Det er kjent at Grimstad kmmune har frekmst av radn. Det er ikke fretatt radnprøver av grunnen på planmrådet. Fr nye bygninger g anlegg sm skal ppføres på planmrådet ivaretar gjeldende krav g frskrifter (Pbl) vedrørende radnprblematikk på planmrådet. 6.2.5 Støy (liten risik) Per dags dat vet man ikke eksakt høyde g plassering av samlevegen _SKV1 g ny bebyggelse. Det er derfr satt krav i bestemmelsene m at det skal utarbeides støyberegning av hele den nye samlevegen _SKV1 når byggefeltene B1 B2 skal detaljreguleres. Støyberegningen skal utføres i henhld til T-1442: Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging. Ved beregning av trafikkmengde skal det tas høyde fr at det skal etableres kultursenter/kulturhall/flerbrukshall på mrådet BKB. 6.2.6 Trafikkulykker (middels risik) Siden planmrådet er regulert primært fr ny bligbebyggelse g planmrådet ligger nærme Eide skle med tilhørende idrettsanlegg, vil det kunne ppstå trafikkulykker mellm mtrisert kjøretøy g myke trafikanter. Samlevegen _SKV1 er planlagt med langsgående frtau på ttalt 3 m bredde. Interne adkmstveier inn til aktuelle byggefeltene (B1 B5 g BKB) bør anlegges fr lav fart g gd sikkerhet. Det er g planlagt lysløype g grønnkrridrer sm vil redusere mengden syklende g gående til samle- g adkmstvegen _SKV1 _SKV2. 6.2.7 - Skade ved brann Risik knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være frbundet med fremkmmelighet fr brannutrykning til mrådet samt slukkevannskapasitet. Fremkmmelighet gjelder gså fr andre utrykningskjøretøy. Samlevegen (_SKV1) er dimensjnert fr lastebil med bredde- g siktutvidelse. Adkmstvegen (_SKV2) er dimensjnert fr liten lastebil. Fr småhusbebyggelse kreves slukkevannskapasitet på min. 20 l/s. Fr bebyggelse annet enn småhusbebyggelse kreves slukkevannskapasitet på min. 50 l/s. Ovennevnte krav til slukkevann må være dkumentert tilfredsstilt før det kan gis byggetillatelse.
Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr mrådereguleringsplan fr Jrtveit 2 29 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse fr Jrtveit 2, COWI, 2016. /2/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risik g sårbarhet, Direktratet fr sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /3/ GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb. /4/ Retningslinjer nr. 1 2008. Retningslinjer fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag. NVE 2008. /5/ Utbygging i faremråder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning H0-1/2008, revidert 2015. /6/ Flaum- g skredfare i arealplaner (NVE). Retningslinjer 2-2011, revidert 2014. /7/ Frskrift m tekniske krav til byggverk (Byggteknisk frskrift, TEK 10). www.lvdata.n /8/ Håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging. DSB. 2012. /9/ Bebyggelse nær høyspentanlegg infrmasjn til kmmuner g utbyggere. NVE g Statens strålevern. /10/ REN veiledning til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB. 2003. /11/ Stråleinf 11:2009 - Basestasjner Statens Strålevern /12/ http://www.nrpa.n/temaartikler/91126/basestasjner - Statens strålevern 19.11.2014