APRIL Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) Grimstad kommune

Transkript

1 APRIL 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for Vesterbukt, Grimstad kommune

2

3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand TLF WWW cowi.no APRIL 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for Vesterbukt, Grimstad kommune OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 1.1 REVIDERT UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning

4

5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metode 10 3 Gjennomføring og organisering 11 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet Konsekvens 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjoner / uønskede hendelser 14 6 Analyse Naturrisiko Virksomhetsrisiko Forsynings- og beredskapsrisiko Ulovlig virksomhet Analyse 31 7 Resultater 35 8 Referanser 38

6

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 7 Sammendrag I forbindelse med forslag om detaljreguleringsplan for Vesterbukt i Grimstad kommune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har påvist situasjoner/hendelser som medfører både høy- og middels risiko. Dette er situasjoner/hendelser med behov for å utarbeide tiltak for foreslått detaljregulering og/eller ved utarbeidelse av tekniske planer. Tiltakene gjelder for følgende situasjoner/ hendelser: Flom/oversvømmelse ved stormflo, havnivåstigning Dårlige grunnforhold Oppbevaring, håndtering, transport av farlige stoffer/gods på planområdet Radon Elektromagnetisk stråling Grunnforurensning Støy/rystelser Trafikkulykke Skade ved brann Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan reduseres og gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen, men det er knyttet høy risiko for enkelte planlagte tiltak pga flom/oversvømmelse ved stormflo/havnivåstigning på planområdet. Det legges derimot vekt på at den ble det vedtatt i Kommuneplanutvalget (saksnr: PS 17/14) at bestemmelsen 1.7 (byggehøyde over havet) i den nye kommuneplanen for Grimstad kommune ikke skal omfatte ny bebyggelse på arealet ved dagens post- og politibygg (nytt bibliotek): "Bestemmelsen omfatter ikke ny bebyggelse på arealet ved dagens post- og politibygg (tidligere rutebilstasjon) og de byggehøydene som er tatt inn i områdeplanen for de sjønære arealer i Grimstad." Selv om planen fremmer nye bygg og anlegg under kotehøyde +3, gjøres det oppmerksom på at COWI AS som rådgivende konsulent ikke anbefaler dette. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks. vern av kulturminner, naturmiljø og støy.

8 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Vesterbukt i Grimstad kommune, er det utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Vesterbukt er planlagt for etablering av publikumsrettede formål, som nytt bibliotek, infrastruktur og serviceenheter. Planområdet avgrenses med Odden i sør, Fv. 420 i øst og Storgata i nord. Innenfor planområdet ligger det tre bygg. Sorenskrivergården brukes i dag til publikumsrettet virksomhet. De to andre byggene rommer kiosk, rutebilstasjon, politihus og posthus. Sorenskrivergården er fredet og skal bevares, de to andre bygningene planlegges revet eller ombygges. Store deler av planområdet er dekket av asfalt, og dette området brukes i dag som snu- og oppstillingsplass for taxi og buss. Ved sjøkanten strekker det seg en gangakse gjennom planområdet, denne brukes til daglig ferdsel av forbipasserende. Figur 1: Grimstad sentrum, oversikt over områdets plassering (kilde:finn.no)

9 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 9 Figur 2: Vesterbukt, oversikt over planområdet (kilde: norgeibilder.no)

10 10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011 /5/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er det også benyttet informasjon fra veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /6/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke om reguleringsplanen kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, og hvor stor risiko disse representerer. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvensene kan være, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å hindre hendelsene eller redusere faren for uønskede hendelser. Tiltakene kan således være både forebyggende og skadebegrensende. Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse.

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 11 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på erfaringer og informasjon i forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering av Vesterbukt. Følgende dokumenter har vært sentrale i denne sammenheng: Grimstad kommuneplan /2/ Samfunnssikkerhet og planlegging, Vedlegg til kommuneplan , Risiko- og sårbarhetsanalyse Områderegulering for Sjønære arealer i Grimstad sentrum, /3/ Foreløpige plandokumenter med innkommende merknader for detaljreguleringsplan for Vesterbukt. Under utarbeidelse av COWI i 2014/2015 /1/. Grunnundersøkelse for deler av Vesterbukt utarbeidet av Multiconsult, år 2008 /4/

12 12 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategorier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal". 4.1 Vurderingskriterier for sannsynlighet Vurderingskriterier for sannsynlighet er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Konsekvens Vurderingskriterier for konsekvensgrad er gitt i tabell 4.2.

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 13 Tabell 4.2: Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Vekt Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjoner 1 personskade < 1 uke. En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 4.3. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lav risiko Middels risiko Høy risiko

14 14 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 5 Kartlegging av aktuelle situasjoner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til regulering og utbygging. Dette er situasjoner eller hendelser som kan inndeles i naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Følgende hendelser /situasjoner er ansett for å være aktuelle og inkludere i denne analysen: Naturrisiko Naturrisiko er knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. og som vil innebære en risiko for beboere og materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: Flom, oversvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnforhold og skred Skogbrann Radon Virksomhetsrisiko Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som kan innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre beboere innenfor planområdet, men også eksisterende forhold på og i planområdets omgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Håndtering av farlige stoffer Elektromagnetisk stråling Grunnforurensning Luftforurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet il energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/ utrykning. Det er forutsatt at forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt ifb. planleggingen forøvrig.

15 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 15 6 Analyse Arealplanlegging som tar hensyn til ulike farekategorier, er et viktig virkemiddel for å redusere faren for tap og skader fra naturulykker og som en følge av menneske- og virksomhetsbasert virksomhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprosessen slik at kunnskapene om faremomentene kan legges som premisser for planarbeidet. En plan skal være forutsigbar. Det er derfor viktig å få kunnskap om et område kan bebygges, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kommet for langt i sin planlegging. Det vises i denne sammenheng til kommuneplan for Grimstad kommune /2/ og områdereguleringsplan for "Sjønære arealer i Grimstad sentrum" /3/ som omfatter planbeskrivelse, ROS-analyse og bestemmelser for området som Vesterbukt er en del av. 6.1 Naturrisiko I Plan- og bygningsloven, 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. heter det: "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak." Byggteknisk forskrift, 7-1.Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger: "(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket." NVE har utarbeidet retningslinjer for utbygging i fareområdet langs vassdrag /7/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flom, erosjon og ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i fareområder" fra Statens bygningstekniske etat /11/ hvor skred, flom, stormflo og radon er omtalt, samt NVEs Retningslinjer /8/. Krav som angår sikkerhet mot skred omfattes dessuten av Byggeteknisk forskrift (TEK 10) /13/. Arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet for å redusere faren for tap og skader fra naturulykker.

16 16 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Kommunen har ansvaret for at arealene som bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68. Kommunen skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kontakt med statlige myndigheter som blir berørt, jf. pbl 10-1, 20-2 og For fareområder knyttet til vassdrag gjelder dette først og fremst Fylkesmannen og NVE. NVEs veileder for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag /7/, samt lokale veiledere og anbefalinger bør benyttes i planleggingen Flom, erosjon, isgang Stormflo, havnivåstigning Det er de astronomiske tiltrekningskreftene mellom jorda og månen som skaper flo og fjære. I tillegg spiller også værforholdene en betydelig rolle. Vind og lufttrykk er de to faktorene som har størst påvirkning. Summen av disse kreftene kan gi opptil en meter flo (Tidevannstabeller 2009). Dersom værets virkning på havnivå sammenfaller med springflo kan vi få havnivåer som betydelig overstiger HAT (høyeste astronomiske tidevann). Dette kalles stormflo. DSB har utarbeidet en veileder for håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging /17/. Denne sier følgende: "For ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK annet ledd kan oppnås enten ved å sikre mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås". «Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike stormflonivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo. De samme sikkerhetskravene som gjelder for flom gjelder også for stormflo. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall og relaterer seg til observerte stormfloverdier. Stormflotallene i DSBs havnivåstigningsrapport er basert på 100-års gjentaksintervall. Skal tallene brukes som utgangspunkt for å få fram sikkerhetsnivåene i TEK10, må det legges på/trekkes fra en verdi for å beregne 20, 200 og 1000-års stormflo.» Ifølge DSBs Havnivåveileder /17/ s.31 kan det i Grimstad kommune, relativt til år 2000, forventes følgende nivåer for landheving, 100 års stormflo og havnivåstigning: Landheving: 11 cm (år 2050) 22 cm (år 2100) 100 års stormflo: 163 ( ) cm (år 2050)* 216 ( ) cm (år 2100)** Havnivåstigning*: 20 (12-34) cm (år 2050)* 68 (48-103) cm (år 2100)** * Beregnet stigning med usikkerhet mellom -8 til +14 cm. ** Beregnet stigning med usikkerhet mellom -20 til +35 cm.

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 17 De deler av planområdet som ligger nær sjøen vil være utsatt for flom ved stormflo og havnivåstigning. Dette må tas hensyn til ved planlegging av nye tiltak på planområdet som skal ha 100-årsflommen som sikkerhetskrav. Planområdet har en varierende kotehøyde rundt 1,0 5,0 m. Terrenget er lavest på sør- og østlige side av planområdet mot eksisterende småbåthavn. Det er områder med kotehøyde under 3 m som er svært utsatt for flom ved stormflo og havnivåstigning. Det er foreløpig ikke utarbeidet flomsonekart for Vesterbukt og tilgrensende områder. Med denne bakgrunnen, og at det i tillegg ikke er fremlagt andre beregninger, kan sannsynligheten for gjentakelsesintervallet ikke vurderes tilstrekkelig. Likevel, med utgangspunkt i planområdets lave høyde over havet, vil risiko for flom/oversvømmelse være tilstede. På bakgrunn av ovenfor nevnte vurderes risiko for flom/oversvømmelse på planområdet som relevant. Risiko for flom/oversvømmelse på grunn av havnivåstigning og stormflo vurderes som relevant for planområdet. Isgang Isgang er i de fleste tilfeller forekommende i elver og innsjøer. Isgang er is i elver og innsjøer som brytes opp på grunn av økt vassføring. Store isbiter vil da være frie til å bevege seg. Dette er størst fare når det skjer i elver, da blir isbitene ført ned elven og kan slik skape store ødeleggelser. Faren for isgang innenfor planområdet er liten. Sjøvann har lavere frysetemperatur, og ved blant annet temperatursvingninger og stormflo kan islagt sjø bli brutt opp. På bakgrunn av at eksisterende topp- kaifront har 1 meter høyde over havet, og plasseringen av eksisterende og nye planlagte bygninger/anlegg på planområdet, antas det at risiko for materielle skader på grunn av isgang vil være liten. Siden planforslaget ikke legger til rette for nye tiltak på området for småbåthavn, og at småbåthavnen ligger utenfor planområdet, er dette ikke tatt med i risikovurderingen. Risiko for skade på grunn av isgang vurderes som lite relevant. Overvann I forbindelse med utbygging er det hensiktsmessig å bevare eller etablere løsninger for overvann og grunnvann slik at forholdene før og etter utbygging blir mest mulig sammenfallende. I et etablert område som Vesterbukt som i dag fremstår med bearbeidet terreng med store deler av arealet liggende under asfalt, vil disse områdene bli ytterligere bearbeidet og etablert med grøntstruktur/vegetasjon/park på store områder. Den tette overflaten som består av asfalt gir en rask avrenning, noe som medfører nødvendigheten for et system som kan fordøye store mengder vann hurtig. Ny vegetasjon kan forsinke dagens avrenningshastighet. Ellers vil dagens overvannshåndtering blir videreført i vannanlegg, eller terrenget blir bearbeidet for å føre overvann mot sjøen. Områdets plassering spiller og en rolle. Vesterbukt ligger langs kystlinjen midt i et mindre nedbørsfelt. Sett i lys av at områdets størrelse, plassering og fremtidig bruk vurderes risiko på grunn av overvann som relevant.

18 18 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Risiko for flom/oversvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig overvannshåndtering vurderes som relevant Grunnforhold og skred Grunnforhold Kvikkleire I følge NGUs databaser består grunnen på store deler av området av båndgneis, grå, lokalt med skarn og magnetitt. Figur 3: Løsmassekart (kilde: ngu.no) I 2008 ble det utført grunnundersøkelser på planområdet av Multiconsult /4/. Undersøkelsene viste at grunnen består i hovedsak av fjell på nordøstlige del av planområdet, mens grunnen på sørvestlige del består av løsmasser (antatt eldre fyllinger) med humusholdig sand/silt/leire. Her ble det ble påtruffet antatt fjell fra dybde 0,7 m 27,2 m. Dybdene er minst ved eksisterende politistasjon/posthus og øker mot sør-sørøst. Løsmassene er registrert med relativt høyt vanninnhold, og grunnvannstanden er registrert i ca 2 m dybde under terreng tilvarerende ca kote +- 0.

19 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 19 På grunn av ovenfornevnte registreringer vurderes risiko for skade på grunn av leire og dårlige grunnforhold som relevant. Figur 4: Boreplan for grunnundersøkelser på sørlige del av planområdet (kilde: Multiconsult, 2008). Risiko for skade på grunn av leire og dårlige grunnforhold vurderes som relevant. Jord/flomskred/utgliding Følgende er hentet fra NVE veileder for forebygging av skredfare i Norge Jordskred og flomskred /9/: "Skredtypene er raske og flomlignende skred av vannmettede løsmasser i bratte skråninger og elveløp. Jordskred utløses i bratte fjellsider der det ligger løsmasser. Jordskred løses normalt ut i skråninger som er brattere enn 30º, men kan også løses ut i skråninger med noe lavere helninger, ned til ca. 20 (i områder uten vegetasjon, skråninger med tynt løsmassedekke på fjelloverflater med liten ruhet, eller som følge av store, uheldige menneskeskapte inngrep). Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Flomskred forekommer i bratte bekke- og elveløp (25-45 ), og starter enten som jordskred i øvre del av skråningen eller som erosjon av løsmasser i elveløpet. Massene som transporteres i

20 20 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt et flomskred kan også komme fra undergraving av skråninger, eller i kombinasjon med sørpeskred, dambrudd og jøkulhlaup (tapping av bredemt sjø). En utglidning er en langsom bevegelse av løsmasser langs et glideplan som kan være flatt eller skjeformet. I denne sammenheng brukes begrepet for å benevne mindre jordskred, grunne (0,5 m 2-3 m) og med liten utstrekning (maks. 30 m.). Utglidning brukes også for å indikere en generell massebevegelse i en skråning og for det første bruddet i et jordskred. De omtales derfor ofte som grunne skred. " Et løsmasseskred (bortsett fra kvikkleire) utløses normalt i skråninger brattere enn grader. Planområdet er relativt flatt med planerte flater. Bratte partier består av fjell og/eller opparbeide områder med støttemurer. Siden sør-sørvestlige del av planområdet består av løsmasser/fyllinger ut mot sjø, kan det være risiko for utgliding tilknyttet slike områder ved høyere belastning på grunnen eller erosjon fra sjøen. Risiko for skade på grunn ved jord-, flomskred eller utgliding vurderes derfor som relevant for planområdet. Risiko for skade på grunn av jordskred/utgliding vurderes som relevant. Steinsprang og fjellskred Selv i Grimstad med moderate fjell vil det alltid være en risiko for at skred kan finne sted. Prognoser for økte nedbørsmengder vil øke sannsynligheten for skred. Det er ikke registrert områder med fare for steinsprang/mindre fjellsprang på eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Risikoen for utløsning av steinsprang og fjellskred vurderes ikke som relevant for Vesterbukt grunnet topografiske forhold og fremtidig planlagte tiltak. Risiko for skade på steinsprang og mindre fjellskred vurderes som lite relevant. Snøskred/isras I de senere år har Grimstad opplevd store snømengder. Problemer knyttet til dette ligger i midlertid på transportnettet. Snøskred utløses normalt av større snømengder ved spesielle værforhold og når det er tilstrekkelig helning på terrenget. Det vurderes som lite sannsynlig at snøskred kan utgjøre en risiko i planområdet på bakgrunn av eksisterende terreng og planlagte tiltak. Risiko for skade på grunn av snøskred/isras vurderes ikke som relevant. Takras (snø/is) mot fortau, sykkelveg, gate Planområdet planlegges for blant annet etablering av bibliotek, park og friområder. Forebygging av takras kan være at nye bygninger monteres med snøfangere på

21 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 21 taket, nye bygninger får slak takvinkel, eller store snømengder/isdannelser på tak blir tatt/skuffet vekk. Dette vil minimere sannsynligheten for takras av snø/is. Det vurderes som mindre sannsynlig at takras kan utgjøre en risiko på planområdet. Risiko for skade på grunn av takras vurderes som mindre relevant Skogbrann Vesterbukt som ligger i sentrum, og er et område med lite vegetasjon. Området er avgrenset av sjøen på østlige side, samt veganlegg på sør, vest og nordlige side. På bakgrunn av ovenfor nevnte vurderes området for å ha liten risiko for skade på grunn av skogbrann. Risiko for skade på grunn av skog- brann vurderes som lite relevant og vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen Radon NGUs aktsomhetskart for radon viser ikke noen spesiell informasjon om planområdet ( Erfaringer over tid viser også at det generelt er vanskelig å friskmelde områder for radon, og at man generelt alltid bør sikre nybygg mot radon. I Grimstad kommune er det to store granittforekomster og spesielt i Grimstadgranitten er det en del radioaktive mineraler som kan medføre økt nivå av radongass. Tidligere målinger har vist moderate mengder av radongass. Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluft som kan gi forhøyet risiko for helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense for radon på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvor det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Økt oppmerksomhet gjennom målinger og tiltak må sikre at konsentrasjonen av radon i oppholdsrom ikke blir større enn 200q/m³. Dette medfører at alle nye bygg krever radonforebyggende tiltak (jf. Pbl - TEK ). Risiko for radon vurderes som relevant. 6.2 Virksomhetsrisiko Håndtering av farlige stoffer Oppbevaring og håndtering av farlige stoffer i planområdet Det foreligger ingen spesiell informasjon om at det skal oppbevares eller håndteres farlige stoffer i planområdet. Det er ikke planer om industri/næringsvirksomhet som kan medføre lagring av farlig stoffer (bensinstasjon etc). I dag er det etablert

22 22 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt en ladestasjon for elbil på området, denne anses ikke som et risikomoment. Ved utbygging kan det bli brukt sprengstoff som må lagres og håndteres forsvarlig etter gjeldende lover og forskrifter. Risiko for skade på grunn av oppbevaring og håndtering av farlig stoffer vurderes som lite relevant, bortsett fra eventuelle eksplosiver i perioder med utbygging. Transport av farlig gods Transport av gods vil først og fremst skje på Pharos vei (fv.420). Fv 420 er hovedferdselsåren gjennom Grimstad sentrum, derfor vil det være en risiko ved transport av farlig gods gjennom sentrum på Fv 420. Det legges til grunn at fylkesvegen har fartsgrense på maks 30 km/t og er oversiktlig. Risiko for skade på grunn av transport av farlig gods vurderes som mindre relevant Elektromagnetisk stråling N VE og Statens strålevern har utgitt et informasjonsskriv om bebyggelse nær høyspentanlegg /14/. Det gis bl.a. følgende råd til kommunene: «Kommunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader og ved byggeprosjekter i egen regi være oppmerksom på magnetfeltproblematikken. Kommunen bør ha kjennskap til forskningsstatus og sentralt anbefalte tiltak. I konkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger og gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kommunene fastsetter egne grenseverdier for magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften og jordkabler med høy spenning vil omgis av elektromagnetiske felt i menneskelig aksjonsradius. Noen studier har vist en økning av risiko for leukemi hos barn som bor så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i boligen er over 0,4 µt (mikrotesla). Agder Energi Nett har høyspentkabler og en nettstasjon innenfor planområdet. Det ligger nedgravde høyspentkabler langs Storgaten og fv.420-pharosvei. Nettstasjonen ligger under bakken langs fv Pharosvei nord på planområdet med adkomst fra sør. I forhold til høyspentledninger og nettstasjon kan det være en viss konflikt og risiko knyttet til magnetfeltproblematikk når biblioteket skal bygges om og eventuelt fv.420 skal legges om med nye gang og sykkelveg. Risiko knyttet til elektromagnetisk stråling fra høyspentanlegg vurderes som relevant.

23 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 23 Strålekilder Det foreligger ikke informasjon om at skal være spesielle strålekilder i planområdet. Risiko for skade på grunn av strålekilder vurderes som ikke relevant Grunnforurensning Grunnforurensning kan medføre miljøproblemer ved spredning og helseproblemer for personer som oppholder seg på området. Forurensede masser som må fjernes i forbindelse med byggearbeidene og må transporteres ut av tiltaksområdet kan medføre store kostnader. Ansvar knyttet til grunnforurensning er gitt i kap. 2 i forurensningsforskriften «Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider». Et søk i Miljødirektoratets database for grunnforurensning ga ikke noen treff på lokaliteter innenfor planområdet Vesterbukt. Derimot ble det i år 2008 utført miljø teknisk grunnundersøkelse på planområdet av Multiconsult /4/, hvor det ble gravet ni prøvesjakter på sør-sørøstlige del av planområdet (området ved rutebilstasjonen). Undersøkelse ga følgende resultat: "Undersøkelsen viste at massene (under asfaltdekket) i all hovedsak bestod av fyllmasser (sand og stein med varierende innhold av tre- og mursteinsbiter, slagg, glassbiter, jernskrap, o.l.) ned til ca cm under terreng, over antatt naturlig avsatte masser (gammel sjøbunn). Det ble påvist forurensing av tungmetaller (kopper, bly og sink), PAH, PCB og olje på lokaliteten. Det ble foretatt en forenklet risikovurdering (overskridelser STFs normverdier), og resultatet viste overskridelse av normverdiene mht. fluoranten, pyren, benso(a)pyren og sum PAH. Stedsspesifikk risikovurdering ble foretatt og konkluderte med at Miljømål 1 og Miljømål 2 ikke ble ansatt som oppfylt." I forbindelse grunnundersøkelsen ble det og utarbeidet en tiltaksplan med blant annet graveinstruks for graving/flytting av masser på planområdet. Med bakgrunn av ovenfor nevnte vurderes risiko for skade på grunn av forurenset grunn som relevant.

24 24 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Figur 5: Undersøkelsesområde vises med oransje linje (kilde: Multiconsult, 2008). Risiko for skade på grunn av forurenset grunn vurderes som relevant Luftforurensning Den største kilden til lokal luftforurensning er vegtrafikk med utslipp av eksos og asfaltstøv fra piggdekk. Andre kilder er vedfyring i boliger og industri. Langtransporterte forurensninger fra trafikk og bruk av olje og kull i andre europeiske land bidrar også. Langtransporterte forurensninger bidrar i tillegg til bakkenær ozon og sur nedbør. Det planlegges ikke nye tiltak på planområdet som bidrar til økt luftforurensning, og det foreligger ingen informasjon om annen vesentlig luftforurensning i området. Risiko forbundet med luftforurensing vurderes som mindre relevant Støy/rystelser Støypåvirkningen planområdet blir utsatt for vil hovedsakelig komme fra trafikk. FV. 420 grenser til planområdet og gir fra seg trafikkstøy hele døgnet, men konsentrasjonen er høyest på dagtid. Basert på trafikkprognoser for år 2025 vil store deler av sør-vestlige del av planområdet ha et beregnet støynivå på Lden, og et mindre område i vest ha et beregnet støynivå over 65 Lden. Generelt skal støyforholdene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser og retningslinjer, for tiden Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 og krav i Byggtekniske forskrifter (Pbl) med tilhørende grenseverdier i NS I bygg- og anleggsfasen for opparbeiding av planområdet vil kan støy ekstra støy forekomme.

25 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 25 Per dags dato er det ikke registrert noen rystelser på planområdet i forhold til naturmessige- eller menneskeskapte årsaker (virksomhet). Planforslaget legger ikke til rette for slik virksomhet, bortsett fra det kan forekomme rystelser i bygg- og anleggsfasen. Figur 6: Støykart for fv. 420 (kilde: Statens vegvesen) Risiko forbundet med støy/rystelser vurderes som relevant Trafikkulykker Vesterbukt planlegges hovedsakelig for publikumsrettede formål. Det vil være en god del myke trafikanter som ferdes til-, og innenfor planområdet. Det er registrert totalt 17 trafikkulykker ved Vesterbukt, hvor fem av trafikkulykker har skjedd på planområdet, da i forbindelse med trafikk fra rutebilstasjonen. Alvorligste skadegrad av trafikkulykkene var personer som ble alvorlig skadd, men flesteparten av trafikkulykkene var personer med lettere skader.

26 26 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Figur 7: Viser registrerte trafikkulykker på og i nærheten av planområdet (kilde: Hovedatkomsten til planområdet vil være knyttet til fv. 420 som har nå en nedjustert øvre fartsgrense på 30 km/t forbi planområdet. Ferdselen for en stor del av de myke trafikantene forventes å komme fra Storgata. I kryssingen mellom Storgata og Pharos vei er det etablert et lyskryss som er med på å senke farten og reduserer dermed risikoen for trafikkulykke mellom kjøretøy og myke trafikanter. Det er viktig at det opprettholdes gode krysningspunkt for fotgjengere og syklister ved fv.420 (Pharosvei). I tillegg vil det være en viss risiko knyttet til trafikk på fv Veien ligger tett inntil planområdet og ulykker her kan i verste fall få konsekvenser for virksomhet og mennesker som oppholder seg på Vesterbukt. På planområdet generelt vil det ikke være trafikk fra motoriserte kjøretøy da rutebilstasjon er avviklet, og eventuelt varelevering er regulert langs eksisterende adkomstveg Storgaten. Risiko forbundet med trafikkulykker vurderes som relevant Skade ved brann Risiko knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være forbundet med fremkommelighet for brannutrykning til området samt slukkevannskapasitet. Fremkommelighet gjelder også for andre utrykningskjøretøy. Planområdet er

27 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 27 planlagt til publikumsrettede formål og brannsikkerhet er derfor en vesentlig del av sikkerheten. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5.4 sier: «Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann.» Tilgjengelighet er avhengig av vegsystemets generelle standard, og alternativ fremkommelighet i situasjoner som kan forhindre den normale atkomst til planområdet. Risiko vil bl.a være påvirket av vintervedlikehold og trafikkulykker. Dette gjelder også ved behov for ambulanse. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5.5 sier: «Kommunen skal, så langt det er mulig, sørge for at brannvesenet i brannsituasjoner har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmuligheter m.m. for materiellet.» Grimstad brann- og feiertjeneste vil ha en innsatstid til området på 10 minutter. Slik planområdet fremstår i dag har branntjenesten god adkomst til alle bygg innenfor området. Krav til slokkevannsmengde for dette objektet vil være minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Innenfor planområdet ligger det i dag en pumpestasjon som gir tilstrekkelig slukkevannskapasitet til planområdet på nåværende tidspunkt. Det er forutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke etablerer hindringer eller medfører økt utrykningstid for nødetater. Risiko forbundet ved brann vurderes som relevant Skade på kulturminner Et søk på viser følgende status for området: Sorenskrivergården er fredet og en del av et område i Grimstad som betegnes som nasjonale interesser i by. Sorenskrivergården planlegges å bevares. I bestemmelser for Områderegulering for Grimstads sjønære arealer skrives følgende: "Gp3.1 skal underbygge Sorenskrivergårdens plassering med en grønn innramming". Utbyggingen skal ta hensyn til å bevare bygningen og arealet rundt den. Slik blir ikke utbyggingen til risiko for kulturminnet. Risiko forbundet med skade på kulturminner vurderes som relevant.

28 28 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Skade på naturmiljø Innenfor planområdet er det ikke registrert viktige naturtyper eller rødlistede arter. Det er registrert rødlisteartene Lomvi (sjøfugl) og Stolt Henrik (kompakt flerårig plante) i sjøen og på land rett sør- og sørøst for planområdet. Det legges vekt på at områdene hvor rødlisteartene er registrert er i dag brukt som småbåthavn i sjøen (sjøfugl), og området på land er asfaltert og opparbeidet som adkomstveg. I forhold til dagens- og fremtidig bruk av planområdet, anser man at planlagte tiltak på planområdet ikke vil utgjøre noen større risiko for rødlisteartene enn dagens situasjon. Risiko forbundet med skade på naturmiljø vurderes som mindre relevant Elv/vann/sjø og fare for drukning Planområdet grenser til sjøen. Det er ikke planlagt tiltak nær vannkanten som tilrettelegger for aktiviteter i sjøen, da disse områdene blir i dag brukt som småbåthavn og gangsone for ferdsel. Eksisterende sjøpromenade ved småbåthavnen videreføres i planforslaget. Det vil alltid være fare for drukning i tilknytning til sjø/vann, men i forhold til planområdets nåværende bruk (rutebilstasjon-brukshyppighet) kan man ikke se at planlagte tiltak skal øke risikoen for drukning. For eventuelle tiltak kan det være aktuelt å etablere bassengstiger langs sjøpromenaden for å at personer skal komme seg enklere på land, og eventuelt gjerder som hindrer at barn og unge faller ut i sjøen. Risiko for drukning i elv/vann/sjø vurderes som relevant men vil ikke bli nærmere vurdert i analysen Barns lekeareal I reguleringsplanforslaget er det satt av eget område for eksisterende lekeområde i Vesterbukt. Generelt vil det etableres flere aktivitetsskapende apparater og utstyr for barn og unge på planområdet. Planforslaget vil ikke medføre konsekvenser for eksisterende lekeområder. Barns lekeareal ses som ivaretatt i planlegging og temaet vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen. Risiko mot barns lekeareal vurderes som relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert. Det henvises til planbeskrivelsen for reguleringsplanforslaget.

29 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Forsynings- og beredskapsrisiko Elektrisitet bortfall Det foreligger ingen informasjon om at planområdet har tidligere hatt bortfall av elektrisitet. Det foreligger ingen informasjon som tilsier at tiltakene som fremmes vil medføre bortfall av teletjenester, eller bortfall av elektrisitet vil i den grad medføre større økonomiske tap-, eller fare for helse. Risiko for bortfall av elektrisitet vurderes som relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert. Det er forutsatt at videre planlegging vil være i tett dialog med Agder Energi Nett og andre offentlige myndigheter Teletjenester Bortfall Det foreligger ingen informasjon om at planområdet har tidligere hatt bortfall av teletjenester. Det foreligger ingen informasjon som tilsier at tiltakene som fremmes vil medføre bortfall av teletjenester. Risiko for bortfall av teletjenester vurderes som relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert Vannforsyning Bortfall Eksisterende bebyggelse som skal videreføres i planforslaget er tilkoblet offentlig vann- og avløpsanlegg. Nye bygninger som er planlagt kan koble seg på eksisterende VA-nett som går igjennom planområdet. Det foreligger ingen informasjon om at planområdet har hatt bortfall av vannforsyningen fra det kommunale nettet. Risiko for bortfall av vannforsyning vurderes som relevant, men vil ikke bli nærmere vurdert i analysen Varsling og evakuering ved katastrofer e.l. Det henvises til Grimstad kommune sin beredskapsplan. 6.4 Ulovlig virksomhet Kriminalitet: utrygge områder, lite oversiktlige arealer Planområdet planlegges med store åpne arealer grønt- og parkområder, blant eksisterende- og nye bygninger. Dette bidrar til at planområdet er oversiktlig.

30 30 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Det er ikke planlagt noen øvrige formål i reguleringsplanforslaget som skulle tilsi at planforslaget vil bidra til økt kriminalitet på planområdet. Risiko for kriminalitet vurderes som lite relevant, og vil ikke bli nærmere vurdert i analysen Sabotasje/terror Det finnes ingen eksisterende eller planlagte formål på planområdet som tilsier er utsatt for eller vil medføre hendelser tilknyttet sabotasje/terrorhandlinger. Risiko for sabotasje/terror vurderes som mindre relevant, og vil ikke bli nærmere vurdert i analysen.

31 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Analyse Tabell gir en oppsummering av de situasjoner/ hendelser som er diskutert over. Tabell 6.5.1: Risikoanalyse, detaljer Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer Naturrisiko 6.1.1a Flom/oversvømmelse Stormflo, havnivåstigning. Økonomiske tap. Deler av bygg, anlegg og infrastruktur som ikke kan brukes. Farlig Mindre sannsynlig Bygge iht. krav i tekniske forskrifter. Løsninger for byggog anlegg (innvendig/utvendig) som minimerer skadeomfang. Tas hensyn i videre planprosesser (tekniske planer) 6.1.1b Flom/oversvømmelse Oppstuing is, isgang Økonomiske tap. Deler av bygg, anlegg, infrastruktur En viss fare Lite sannsynlig Bygge iht. krav i tekniske forskrifter. som ikke kan brukes c Flom/oversvømmelse Ikke tilstrekkelig overvannshåndtering. Økonomiske tap. Deler av bygg, veier og infrastruktur som ikke kan brukes. En viss fare Mindre sannsynlig Tas hensyn i videre planprosesser. Bygge iht. krav i tekniske forskrifter. Tekniske løsninger i forhold til eksisterende ledninger. Overvannet fra biblioteket vil løses med ledning til eksisterende overvannsnett. Overvannet fra nye biblioteksparken vil bli løst ved etablering av nye kummer med overvannsledning ut i sjø a Grunnforhold og skred Dårlige grunnforhold/kvikkleire Økonomiske tap og alvorlige personskader. Farlig Lite sannsynlig Det tas hensyn i planprosess. Målinger i området. Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter b Grunnforhold og skred Utglidning Økonomiske tap og alvorlige personskader/død. Farlig Lite sannsynlig Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter Må eventuelt foretas

32 32 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt geotekniske undersøkelser/målinger underveis for potensielle fareområder langs sørlige deler av planområdet, og eventuelt gjennomføres tiltak e Grunnforhold og skred Takras Personskade En viss fare Mindre sannsynlig Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter - Montere snøfangere på taket, nye bygninger får slak takvinkel, snø/is på tak blir jevnlig fjernet Radon Fare for radon i grunn/bygninger Kreftfare (lungekreft). Farlig Lite sannsynlig Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter Radonsperre i grunnmur m.m. Virksomhetsrisiko a Oppbevaring og håndtering av farlige stoffer Økonomiske tap, alvorlige miljøskader, alvorlige personskader/død. Farlig Lite sannsynlig Ved utbygging kan det bli brukt sprengstoff som må lagres og håndteres forsvarlig etter gjeldende lover og forskrifter. HMS rutiner/planer må følges b Transport av farlig gods Økonomiske tap, alvorlige miljøskader, alvorlige personskader/død. Farlig Lite sannsynlig Lav fartsgrense på fv. 420 forbi planområdet, oversiktlige kryssløsninger a Elektromagnetisk stråling Høyspentlinje og nettstasjon under bakkenivå Kreftfare (leukemi hos barn) Farlig Lite sannsynlig Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter. Eventuell flytting og/eller økt isolering av ledninger/nettstasjon mot elektromagnetisk stråling kan være aktuelt Grunnforurensning Miljøgifter fra tidligere fyllinger/avsatte masser Miljøproblemer ved spredning og helseproblemer for Kritisk Lite sannsynlig Bygge- og anleggsarbeid følger tiltaksplan med graveinstruks

33 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 33 personer som oppholder seg på området for håndtering/graving/flytting av masser på planområdet og ellers ihht gjeldende lover og forskrifter. Målinger/prøver på området etter endt arbeid. Utarbeiding av ny tiltaksplan kan være aktuelt Luftforurensing Motoriserte kjøretøy Helseproblemer og luftforurensning En viss fare Mindre sannsynlig Bygge ihht. krav i tekniske forskrifter. Planforslaget fremmer ikke nye tiltak som øker risikoen for luftforurensing på og rundt planområdet Støy/rystelser Bil, busstrafikk, anleggstrafikk, støy /rystelser i bygg- og anleggsfasen Trafikkulykke Bil, busstrafikk, myke trafikanter, varelevering- ses og i sammenheng i bygg- og anleggsfasen Skade ved brann Brann på bygg og anlegg på området. Personskade En viss fare Sannsynlig Ulik tålegrense for støy. Følge retningslinjer i støysonekart MDs retningslinjer T I bygg- og anleggsfasen skal rystelsesnivået holdes til fastsatte nivåer. Den ekstra støyen og rystelser vil avta etter at bygg- og anleggsfasen er over. Personskade/ død Kritisk Mindre sannsynlig Etablere oversiktlige og trafikksikre gangsoner/sykkelveger. Gode løsninger/tidspunkt vedrørende varelevering. Økonomiske tap/ lite skade Farlig Lite sannsynlig God atkomst til bygg og anlegg og slukkevannskapasitet på 50 l/s fordelt på to uttak. Ellers bygge ihht gjeldende teknisk forskrift.

34 34 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Skade på kulturminner Grave- og rivningsarbeid. Ødeleggelser under utbygging En viss fare Lite sannsynlig Det er ikke planlagt tiltak på områdene kulturminnene er registrert, ellers vil god oppfølging i anleggsfasen være viktig Skade på naturmiljø Grave- og rivningsarbeid. Generell økt belastning i området. Ødeleggelser under utbygging og belastning under bruk. En viss fare Lite sannsynlig God tilrettelegging og oppfølging i planleggings- og anleggsfasen.

35 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 35 7 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 7.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Det er funnet èn situasjon/ hendelse i denne kategorien der tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig c e a Lite sannsynlig b a b a b a Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert èn situasjon/hendelse som kan representere en høy risiko, åtte situasjoner/ hendelser som kan representere middels risiko (gult felt). Disse hendelsene er: Flom/oversvømmelse ved stormflo, havnivåstigning (6.1.1 a) Høy risiko Nye tilbygg kan by på store utfordringer til estetikk og tilpasninger for eksisterende bygg og universell utforming for trinnfri adkomst.

36 36 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt Det er vedtatt i kommuneplanen for Grimstad kommune at nytt tilbygg til biblioteket kan legges under kotehøyde +3, selv om dette kan medføre risiko for oversvømmelse på grunn av stormflo/havnivåstigning. Selv om planen fremmer nye bygg og anlegg under kotehøyde +3, gjøres det oppmerksom på at COWI AS som rådgivende konsulent ikke anbefaler dette. Dårlige grunnforhold/kvikkleire (6.1.2 a) og utglidning (6.1.2b) Middels risiko Sør- og sørvestlige del av planområdet består av løsmasser, da antatt eldre fyllinger og grunnen er klassifisert som dårlig (jfr geoteknisk undersøkelse Multiconsult år 2008). Før det tillattes nye tiltak på disse områdene må det foretas geotekniske beregninger/målinger/undersøkelser med hensyn til blant annet stabilitet og setninger ut i fra tidligere grunnundersøkelser. Nye beregninger/målinger/undersøkelser bør og vise til avbøtende tiltak hvis dette anses å være nødvendig. Ellers vil gjeldende krav og tekniske forskrifter minimere risikoen for at dårlige grunnforhold/utglidning kan innebære fare for planområdet. Radon (6.1.4) Middels risiko Det er kjent at Grimstad kommune har forekomst av radon. Det er ikke foretatt radonprøver av grunnen på planområdet. For nye bygninger og anlegg som skal oppføres på planområdet ivaretar gjeldende krav og forskrifter (Pbl) vedrørende radonproblematikk på planområdet. Oppbevaring, håndtering, transport av farlige stoffer/gods på planområdet (6.2.1 a b) Risiko for skade på grunn av oppbevaring og håndtering av farlig stoffer vurderes som lite relevant, bortsett fra eventuelle eksplosiver i perioder med utbygging hvis dette er nødvendig. Transport av farlig gods er relevant i forhold til fv.420 som går langs planområdets vestlige side. Fylkesvegen har i dag lav fartsgrense (maks 40 km/t) og krysset mellom fylkevegen og Storgaten er lysregulert. Det vil alltid være knyttet noe risiko til hendelser ved større veger som for fv.420, men ut i fra tidligere registrerte hendelser, framtidig utbedring av fylkesvegen og planområdet tidligere/framtidige bruk kan man ikke se at planlagte tiltak i planforslaget utgjør noen større fare/risiko enn dagens situasjon. Grunnforurensning (6.2.3) Middels risiko I forbindelse med grunnundersøkelser utført i år 2008 består grunnen av forurensende løsmasser på sør-sørvestlige del av planområdet. I forbindelse med grunnundersøkelsen ble det utarbeidet en tiltaksplan. Det forutsettes at i bygg og anlegges fasen at denne tiltaksplanen følges opp slik forurensede masser flyttes/bearbeides på en forsvarlig måte ihht gjeldende krav og forskrifter (blant annet Forurensingsloven/Naturmangfoldloven). Elektromagnetisk stråling (6.2.2 a) Middels risiko Eksisterende høyspent ligger i dag som jordkabler, og det kan være aktuelt å legge om enkelte av disse ledningene når blant annet grøntområder/park skal opparbeides og legges til rette for nye uteoppholdsarealer. Eksisterende nettstasjon ligger under bakken vest for posthuset/politistasjonen som planlegges for nytt bibliotek. Eventuell flytting av ledninger/nettstasjon kan

37 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 37 være aktuelt i fremtiden når nye tiltak skal igangsettes. Nødvendig sikkerhet i forhold til stråling må ivaretas i detaljprosjektering av nye bygg og anlegg. Støy/rystelser (6.2.5) Middels risiko Deler av planområdet ligger i gul og rød støysone fra fv.420. Det legges til grunn at nye bygg (bibliotek) må prosjekteres slik at støynivå innendørs ligger under gjeldende fastsatte grenseverdier (Pbl, T-1442, NS8175). Siden planområdet ligger i Grimstad sentrum og fv.420 er planlagt utbedret/lagt om, vil det være naturlig å se på muligheten for anleggelse av støyskjerm langs ny framtidig veg (fv.420) slik støyforurensingen på deler av uteoppholdsarealene rundt biblioteket og grøntområdene/park reduseres. Det vil forekomme noe midlertidig ekstra støy og rystelser bygg- og anleggsfasen. Trafikkulykke (6.2.6) Middels risiko Risiko for trafikkulykker vil i hovedsak være knyttet til hendelser mellom kjøretøy og myke trafikanter i forhold til kryssing av fv.420 og Storgata. Det er viktig krysningspunktene er oversiktlige, har lav fartsgrense og at dagens lysregulering opprettholdes. Planområdet er ellers planlagt for myke trafikanter hvor planområdet vil være fri for motoriserte kjøretøy. Trafikkulykker mellom myke trafikanter kan reduseres ved at man anlegger lederlinjer for en klar hovedkorridor for gjennomgangstrafikk på planområdet. Både visuell- og taktil oppmerking kan være aktuelt. Skade ved brann (6.2.7) Middels risiko Planområdet har i dag god tilgjengelighet for adkomst for utrykningskjøretøy og eventuell oppstillingsplass. Planforslaget vil videreføre i stor grad dagens inndeling av området, og tilgjengeligheten vil opprettholdes. Ellers er det satt krav til slukkevannskapasitet og oppstillingsplass i bestemmelsene. Dette bidrar til å minimere risikoen for skade ved brann. Det er ellers forutsatt at utbyggingen ikke etablerer hindringer eller medfører økt utrykningstid for nødetater ved utarbeidelse av situasjonsplan for planområdet.

38 38 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for detaljreguleringsplan for Vesterbukt 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse for Vesterbukt, COWI, /2/ Kommuneplan for Grimstad kommune /3/ Områdereguleringsplan for "Sjønære arealer i Grimstad sentrum, /4/ Grunnundersøkelse for deler av Vesterbukt utarbeidet av Multiconsult, år /5/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /6/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb. /7/ Retningslinjer nr Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE /8/ Retningslinjer for Flaum og skredfare i arealplaner, NVE - /9/ Faktaark - Forebygging av skredfare i Norge Jordskred og flomskred, NVE - /10/ Løsmassekart, NGU - /11/ Utbygging i fareområder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning Ho-1/2008. /12/ Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer NVE /13/ Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK 10). /14/ Bebyggelse nær høyspentanlegg informasjon til kommuner og utbyggere. NVE og Statens strålevern. /15/ REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, utgave 3. DSB /16/ Statens vegvesen Skred og skredsikring ver Gunne Håland 3+Skred+og+skredsikring.pdf /17/ DSB - Havnivåstigning Klimatilpasning Norge,