Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Reguleringsplanforslag Nærsnes Syd II, Røyken kommune

Transkript

1 COWI AS Bryggeriv. 2 Postboks Fredrikstad Telefon Telefax AS Søndre Nærsnes Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Reguleringsplanforslag Nærsnes Syd II, Røyken kommune Dokument nr. 1 Revisjonsnr. 0 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Øyvind Weholt Janne Walker Ørka

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 1 3 Gjennomføring og organisering 1 4 Kartlegging sårbare objekter 2 5 Kartlegging av uønskede hendelser 2 6 Vurderingskriterier Akseptkriterier sannsynlighet Akseptkriterier konsekvens 3 7 Analyse Naturrisiko Virksomhetsrisiko 5 8 Analyse 8 9 Resultater 9 10 Referanser 9

3 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Nærsnes Syd II i Røyken kommune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har ikke påvist risikoforhold som dokumenterer at det er behov for å endre den foreslåtte reguleringsplanen, men at det er enkelte forhold som bør gis spesiell oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt hensyn til radonrisiko og trafikksikkerhet. 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Nærsnes Syd II i Røyken kommune skal det utarbeides en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I reguleringsplanen inngår utbygging av et nytt boligfelt med 70 boliger og 1 ny barnehage. Planområdet har et totalareal på ca. 135 dekar. Området er i dag et ubebygd skogsområde. Skogen er dominert av tett blandingsskog i de sør- og vestlige delene og eldre barskog i den østlige delen. Området heller mot nordvest i de vestlige og midtre delene, og er brattere jo lengre mot vest en kommer. Det er relativt flatt før det heller slakt mot sørøst i den østlige delen. Planområdet grenses til et etablert boligområde som det har felles atkomst med. Planområdet er vist i Vedlegg A. 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 /1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å avdekke om reguleringsplanen kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser som skyldes eksisterende omgivelser. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende. 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra oppdragsansvarlig i COWI AS. Det har ikke vært avholdt møter.

4 Følgende plandokumenter har vært tilgjengelig: o Planbeskrivelse. Reguleringsplan for Nærsnes Syd II. Uferdig. Udatert. Desember o Naturtypekartlegging/Biologisk mangfold. Notat fra COWI, datert 3.oktober 2008 o Trafikkmengder fra et nytt boligområde på Nærsnes i Røyken kommune, datert COWI. o Nærnes Syd II. Vurderings av trafikkstøy. COWI, datert o Kommentarer fra Buskerud Fylkeskommune, datert o Diverse kommentarer etter varsel om planlagt utbygging. Mottatt Kartlegging sårbare objekter Det foreligger ikke dokumentasjon på at det eksisterer spesielt verneverdige og sårbare arter eller bevaringsverdige objekter i området. Det er ikke registrert fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet. Oslo og Omland friluftsråd har påpekt at planområdet berører et viktig friluftsområde og det også er kulturminner innenfor området. Det er spesielt angitt en gammel ferdselsvei. Ifølge informasjon som foreligger vil planen ikke eller bare i liten grad kunne berøre friluftsverdier,. Det som eventuelt kan forståes å ha en viss grad av sårbarhet synes å være den gamle ferdselsveien mellom Nærsnes og Bårsrud. De er uklart om det senere kan fremkomme noe som ytterlige vil ha betydning for sårbarhet. Sårbarhet vil ha tilknytning til de bygninger og funksjoner som inngår i planforslaget, samt personer som vil være tilknyttet området. 5 Kartlegging av uønskede hendelser Det er vurdert at hendelser som kan knyttes til følgende tema er av interesse å omtale i ROSanalysen: o Flom/oversvømmelse o Ras/skred/erosjon o Radon o Elektromagnetisk stråling o Trafikkulykker o Luftforurensning o Støy o Brann o Inngrep i friluftsverdier Planområdet er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at grunnen er forurenset som definert i kap. 2 i forurensningsforskriften. Vurdering av grunnforurensning er derfor ansett som uaktuelt.

5 6 Vurderingskriterier 6.1 Akseptkriterier sannsynlighet Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 6.2 Akseptkriterier konsekvens Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade Ingen skade Ingen skade på materiell Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Farlig Alvorlige skader/en død. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 7 Analyse 7.1 Naturrisiko Arealplanlegging som tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet for å redusere faren for tap og skader fra naturulykker. Kommunene har ansvaret for at arealene som bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68. Kommunene skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kontakt med statlige myndigheter som blir berørt, jf. pbl 10-1, 20-2 og For fareområder knyttet til vassdrag gjelder dette først og fremst fylkesmannen og NVE. Undersøkelser av naturfare må skje tidligst mulig i planprosessen slik at kunnskapene om faremomentene kan bli en premiss for det videre planarbeidet. En plan skal være forutsigbar. Det er derfor viktig å få kunnskap om et område kan bebygges, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kommet for langt i sin planlegging. Det må forutsettes at global oppvarming vil medføre at ekstremværsituasjoner vil kunne opptre mer hyppig i fremtiden. Dette er ofte forbundet med flom og høy vannstand i området som ligger nær sjø

6 eller tilknyttet elver og større bekkesystemer. Utløsning av jord- og steinras vil også kunne opptre hyppigere Flom/oversvømmelse Generelt vil flomsonekart kunne brukes ved oversiktsplanlegging for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. NVE ( anbefaler generelt at Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE 1/2008) legges til grunn ved eventuell flomproblematikk. Det anbefales at ny bebyggelse av den type som skal etableres her skal være flomsikret med årlig sannsynlighet mindre enn 1/200. Planområdet har små bekker og bekkedrag. Området grenser til en bekk i vest. Det er ikke kjent at det har vært spesielle flomproblemer Det eksisterer ikke flomsonekart for bekkene i området. Bekkene synes ikke å berøre områdene som er planlagt bebygd for barnhage. Utbyggingen øker arealet av tette flater og overvannsmengden vil således kunne øke ved foreslått utbygging. Fare for skader ved flom bør vurderes nærmere, og om det f.eks er aktuelt å styre arealbruken bort fra bekkene. Ut fra det som er kjent anser vi sannsynligheten for at planområdet skal utsettes for flom/oversvømmelse som liten. Det forutsettes imidlertid at fare for flom blir vurdert spesielt i planleggingen Ras/skred/erosjon Ras kan være forbundet med flom og erosjon eller sterk nedbør (ekstremnedbør). Området heller mot nordvest i de vestre og midtre delene, men blir brattere jo lengre vest en kommer. Ut fra den informasjon som foreligger er det vanskelig å vurdere om det er deler av planområdet som kan være utsatt for ras. Det forutsettes at dette vurderes basert på detaljkunnskap ifm. planleggingen Radon Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluft som kan gi forhøyet risiko for helseskade. Anbefalt tiltaksgrense for radon i inneluft er 200 Bq/m 3. Nye boliger bør konstrueres slik at radonverdien ligger under tiltaksgrensen. Statens strålevern har påpekt at norske kommuner ikke tar hensyn til den farlige og radioaktive radongassen i sine reguleringsplaner ( ). Statens strålevern har gjennomført en landsomfattende kartlegging av radon i husstander, Radon /6/. Målinger fra Statens strålevern viser at planområdet ligger innenfor soner hvor det er påvist radonkonsentrasjon i inneluft som overskrider tiltaksgrensen, d.v.s mer enn 20% av boligene viser verdier som overskrider tiltaksgrensen på 200 Bq/m 3. Dette er illustrert på radonkart i Arealisdata på nett ( Det planlagte arealet for utbygging av barnehage ligger i et området som er karakterisert ved høy radonaktivitet, mens en stor del av det øvrige planområdet er karakterisert ved moderat radonaktivitet.

7 Dette er vist på kart i Vedlegg B. Det kan være grunn til å vurdere betydning for plassering av barnehagen. Med mindre bygningsmessige tiltak gjøres må mulige konsekvenser ved å bo på området uten at det gjennomføres bygningsmessige tiltak generelt anses som alvorlige. 7.2 Virksomhetsrisiko Elektromagnetisk stråling NVE og Statens strålevern har utgitt et informasjonsskriv om bebyggelse nær høyspentanlegg /4/. Det gis bl.a. følgende råd til kommunene: Kommunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader og ved byggeprosjekter i egen regi være oppmerksom på magnetfeltproblematikken. Kommunen bør ha kjennskap til forskningsstatus og sentralt anbefalte tiltak. I konkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger og gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kommunene fastsetter egne grenseverdier for magnetfelt. Når kommuner skal vedta reguleringsplaner som omfatter boliger, skoler eller barnehager nær høyspentanlegg, bør det vurderes hvilke feltnivåer som kan oppstå og om nybygging nær feltkilder bør unngås. Det er ikke kjent at det eksisterer høyspentanlegg/-linjer som berører planområdet, eller at det er planer som innebærer at elektromagnetisk stråling vi være problematisk (transformatorstasjoner) Trafikkulykker Det foreligger en egen vurdering av hva som forventes av øket trafikkmengde knyttet til det nye boligområdet (COWI AS, ). Eksisterende trafikkmengde knyttet til eksisterende boligområde på Nærsnes er anslått til ca. ÅDT 850. Planen innebærer en økt biltrafikk i atkomstveien anslås å ligge mellom bilturer på virkedager, mens i helgen vil nivået ligge på ca. 400 bilturer, eller ca. ÅDT 500. De mindre vegene er smale og svingete, noe som kan virke uoversiktlig på trafikantene som ferdes der. Kapasiteten på vegene til planområdet er imidlertid tilstrekkelig til å dekke nytt boligområde. Det er lagt opp til en gangvegforbindelse gjennom eksisterende boligfelt fra Nærsnes Syd II og til skolen/friområdet. Den økte trafikken til området anses som så vesentlig at den vil innebære en økt risiko knyttet til trafikkulykker. Statistikk over eventuelle ulykker med dagens trafikk er ikke kjent, men det forutsettes at det tas spesielle hensyn som vil redusere risiko, bl.a i forbindelse med gangveier og av- og påstigning for barnehagen Luftforurensning Det foreligger ingen spesiell analyse av planens innvirkning på luftkvaliteten. Planområdet ligger i god avstand fra de tungetrafikkårene, og det antas at luftkvalitet i området i dag er god. Selv om pla-

8 nen innebærer en økt trafikkbelastning anser vi det som lite sannsynlig at dette vil medføre en vesentlig forverring av luftkvaliteten og at denne vil ligge under grenseverdien for nasjonale mål også etter utbygging. Eventuell luftforurensning knyttet til oppvarming, anses heller ikke å medføre luftforurensning av betydning Støy Det er utarbeidet en egen vurdering av trafikkstøy. Det er forutsatt at Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 med bestemmelser om støytyper tilfredsstilles. Beregningene viser støynivåer godt under grenseverdien i hele boligområdet og det avsatte området for barnehagen. Støynivåer på fasader mot vei ved 2 hus, Sokkabekkveien 6 og 8 når grenseverdiene, og støynivå på uteareal mot vei ved disse boligene overskrider grenseverdien med 1-2 desibel, eller en økning av støynivået på 2 db. Ut fra resultatene kan det være nødvendig med skjermingstiltak. Trafikktallene som er benyttet i beregningen er svært usikker, men modelleringen er basert på det som anses som et worst case. Det anbefales at behov for skjermingstiltak vurderes nærmere når det foreligger sikrere trafikktall for Sokkaveien Brann/skader Risiko knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være forbundet med fremkommelighet for brannutrykning til området samt slukkevannskapasitet. Fremkommelighet gjelder også for andre utrykningskjøretøy. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5.4 sier: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. Videre sies i 5.5: Kommunen skal, så langt som det er mulig, sørge for at brannvesenet i brannsituasjoner har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmuligheter m.m. for materiell. Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, og alternativ fremkommelighet i situasjoner som kan forhindre den normale atkomst til planområdet. Risiko vil bl.a være påvirket av vintervedlikehold og trafikkulykker. Dette gjelder også ved behov for ambulanse. Det er forutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid for brannvesen og ambulanse Inngrep i friluftsverdier Oslo og Omland friluftsråd har påpekt at planområdet berører friluftsområder som fungerer som innfallsport til marka fra bebyggelsen på Nærsnes. Det er påpekt at kyststien går gjennom området, men denne delen er senere tatt ut av prosjektet. Det er også påpekt at den gamle ferdselsveien mellom Nærsnes og Bårsrud går igjennom planområdet. Buskerud Fylkeskommune har påpekt at det bør legges vekt på at området tilknyttes friluftsområder.

9 I planarbeidet er det lagt vekt på å knytte sammen friområder med stier og å forme området etter eksisterende struktur. Landskapet er vurdert gjentatte ganger i forbindelse med planutarbeidelsen for at flest mulig av de gode elementene videreføres og dras nytte av i boligområdet. Vi forutsetter derfor at risiko forbundet med friluftsverdier i området er tatt tilstrekkelig hensyn til.

10 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplanforslag Gullhaug Torg, Oslo kommune. 8 / 14 8 Analyse Tabell 1 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert over. Tabell 1. Risikoanalyse, detaljer Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer Naturrisiko Flom/oversvømmelse a. Ekstremnedbør, flom i bekker Oversvømmelse av plasser, En viss fare Mindre sannsynlig Usikkert. Behov for mer detaljert vurdering kjellere og 1.etasje Ras/skred/erosjon Sterk nedbør (ekstremvær) Skade på bygninger/personskade Kritisk Mindre sannsynlig Usikkert. Behov for mer detaljert vurdering Radon Høyt radiuminnhold i grunnen Helseskader/død Farlig Meget sannsynlig Bygningsmessige tiltak iht. eksisterende retningslinjer. Vurdere flytting av barnehage til område med moderat radon? Virksomhetsrisiko Elektromagnetisk stråling Transformator/høyspent for nær følsomme bygg Helseproblemer/kreftfare, spesielt barn Ikke aktuelt? Følge råd fra Statens strålevern, sikkerhetssoner høyspent Trafikkulykker Bilulykker, høy fart, uoversiktlighet, mangelfulle gang- og sykkelstier Dødsfall/personskade. Spesielt barnehager/skoler Farlig Sannsynlig God trafikkplanlegging hastighetsbegrensning etc Luftforurensning Biltrafikk, støv, eksos Helseproblemer Kritisk Lite sannsynlig Lave bakgrunnskonsentrasjoner, men betydelig trafikkøkning Støy Biltrafikk Miljøforringelse for personer som bor i området En viss fare Lite sannsynlig Spesiell støymodell indikerer at støy ikke er problematisk Brann/skader Dårlig fremkommelighet. Mangelfull brannvannkapasitet Personskade/Død Farlig Lite sannsynlig Planlegge god fremkommelighet for brannutrykning. Tilstrekkelig brannvannskapasitet. God beredskap Inngrep i friluftsverdier Ikke tatt hensyn til ferdselsvei i planområdet. Skader i utbyggingsfasen. Deler av veien ødelagt En viss fare Lite sannsynlig Tatt hensyn til i planleggingen

11 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplanforslag Gullhaug Torg, Oslo kommune. 9 / 14 9 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 1. Risiko forbundet med elektromagnetisk stråling er ikke inkludert da det ikke foreligger informasjon om dette vil være relevant. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønn felt indikerer akseptabel risiko. Som det fremkommer av matrisen under er det identifisert 8 relevante hendelser i denne analysen. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 7.1.1, Lite sannsynlig 7.2.4, Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert 2 hendelser som kan representerer en høy risiko (rødt felt). Disse hendelser er: o Radon (7.1.3) o Trafikkulykker (7.2.2) ROS-analysen indikerer dessuten at det spesielt bør sees nærmere på fare for skred/ras, og at det tas tilstrekkelig hensyn til risiko knyttet til brann i området. Dette henger i første rekke sammen med planlegging av god fremkommelig for utrykningskjøretøy ved utrykning. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelder uansett hva ROS-analysen viser. 10 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, 2008 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart verk/dsb

12 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplanforslag Haslevangen, Oslo kommune /3/ Retningslinjer nr Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE /4/ Bebyggelse nær høyspentanlegg informasjon til kommuner og utbyggere. NVE og Statens strålevern. /5/ Forslag til Veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurdering og tilstandsklasser for jord /6/ Landsomfattende kartlegging av radon i husstander. Statens strålevern. 2000/2001. /7/ Kartlegging av radon i Røyken kommune. Statens strålevern.

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplanforslag Gullhaug Torg, Oslo kommune. VEDLEGG A. Planområdet 11 / 14

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplanforslag Haslevangen, Oslo kommune VEDLEGG B. Radon i planområdet, basert på en foreløpig utgave av planforslaget.