Sak 0032/12 ÅRSBUDSJETT 2013 OG VIRKSOMHETSPLAN 2013-2016 Vedtak Fellesnemnd sak 26.11.12: 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2013 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr. 1 801 004 725,- Totale utgifter kr. 1 801 004 725,- Investeringsbudsjett Totalt investeringsbudsjett kr. 449 041 000,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr. 19 600 000,- Avsetninger kr. 23 248 000,- Sum finansieringsbehov kr. 491 889 000,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt. 3.2.1 Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt. 3.2.2 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt. 3.2.4 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt. 3.2.6 Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Total investeringsbudsjett inkluderer tidsforskyvning til 2013, jfr. egen sak til kommunestyret. Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg I avslås. 2. Harstad kommunes økonomiplan 2013-2016 vedtas med tiltak/saldering iht.økonomiutvalgets innstilling. 3. Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 4. Eiendomsskatt utskrives for 2013 jfr eiendomsskattelovens 2. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune. Unntaket er tidligere Bjarkøy kommune som for 2013 og 2014 har fått unntak av kongen i statsråd. Det skal skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk for hele kommunen, jfr eiendomsskattelovens 3, 2. punktum. Unntaket er tidligere Bjarkøy kommune som for 2013 og 2014 har fått unntak av kongen i statsråd. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtas nov 2012 (tjenestebeskrivelse). Bunnfradrag fastsettes til kr 250 000 i 2013, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2013 med følgende skattesats - Bolig 4,66
PROTOKOLL: Fellesnemnd for Sammenslåing av Bjarkøy og Harstad kommuner 26.11.12 side 2 - Næring 7,00 Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 20/6, 20/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. Det gis fritak for eiendomsskatt 2013, i hht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr i hht vedlegg. 5. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester under den enkelte tjeneste, jfr. også vedlegg II til saken. 6. Låneopptak i 2013 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt kr. 200 000 000,- til videre utlån (formidlingsån-husbanken) kr. 15 000 000,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/2010. 7. Det kan tas opp driftskreditt inntil kr. 60 000 000 til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 8. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 9. Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 10. Fellesnemda vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 11. Fellesnemda vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område slam på kr 362.384,-. 12. Fellesnemda vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område feiing på kr 278.000,-.
PROTOKOLL: Fellesnemnd for Sammenslåing av Bjarkøy og Harstad kommuner 26.11.12 side 3 Tilleggsforslag fra AP/H/SP/KRF/V 1) Tiltak 2013 2014 2015 2016 1 Fremskynding inntak lærlinger 210 683 989 1882 2 Frisklivsentral (Friskhuset) 260 260 260 260 3 Flytting Seljestad BA tas over - 75-150 - 148 Harstadpakken Sparte rente/avdragskostnader 4 Utbytte HLK -300-500 -800-1600 5 Justert renteanslag -120-120 6 Justert anslag skatt på formue og inntekt - 50-248 -299-494 Endring budsjettbalanse 0 0 0 0 2) Dagsenter demente Stangnes videreføres i 2013 innen rammen av bevilget statlige midler. Videre drift i VHP perioden finansieres ved behandling av budsjett 2014. Videre drift av dagsenteret vurderes nærmere når staten har avklart sin medvirkning til videre finansiering, herunder vurderes også oppretting av demens-team. 3) Fellesnemnda vedtar drift av alle 72 plasser ved Bergseng sykehjem i 2015. Det gjenstår å finansiering drift 33 plasser tilsvarende 23 millioner kroner. Administrasjonen bes om å forberede sak til kommunestyret i oktober 2013 for fullfinansiering av drift av alle 72 sykehjemsplasser ved Bergsodden sykehjem. P.t. er 39 plasser fullfinansiert. Følgende vurderes: a) Frigjøring av ekstramidler avsatt til hj.tjeneste ved utfasing/endret bruk av: Harstad sykehjem kroner 10 millioner Olavsgården kroner 5 millioner b) Det vurderes omgjort 6 plasser til øhj, som finansieres gj. tilskudd kroner 3,5 millioner c) Driften av en etasje (2. et) vurderes satt ut til ideelle organisasjoner d) Resterende finansiering drift vurderes dekket innen tjenesteområdet, eventuelt gjennom forslag til økt inntekter.
Saksdokument Saksmappenr: 2012/2090 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 150 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget 19.11.2012 Fellesnemda 26.11.2012 Fellesnemda 13.12.2012 Arbeidsmiljøutvalget 05.12.2012 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2016 Vedlegg: Virksomhetsplan 2013-2016 med årsbudsjett 2013 og resultatmål 2013-2016 m/følgende vedlegg o Vedlegg I Oversikt over Gnr og Bnr som har fått fritak fra eiendomsskatt o Vedlegg II Samlet oversikt over eksterne søknader o Vedlegg III Priser på tjenester o Vedlegg IV Budsjettert tilskudd til ikke-kommunale barnehager Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Eksterne søknader Forslag til nye tiltak som ikke er innarbeidet Ingress: Virksomhetsplanen som legges frem til behandling inneholder årsbudsjett og økonomiplan samt målsettinger og premisser for den kommunale tjenesteproduksjonen. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2013 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr. 1 801 004 725,- Totale utgifter kr. 1 801 004 725,- Investeringsbudsjett Totalt investeringsbudsjett kr. 449 041 000,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr. 19 600 000,- Avsetninger kr. 23 248 000,- Sum finansieringsbehov kr. 491 889 000,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt. 3.2.1 Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt. 3.2.2 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt. 3.2.4 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt. 3.2.6 Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Total investeringsbudsjett inkluderer tidsforskyvning til 2013, jfr. egen sak til kommunestyret.
Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg I avslås. 2. Harstad kommunes økonomiplan 2013-2016 vedtas med tiltak/saldering iht.økonomiutvalgets innstilling. 3. Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 4. Eiendomsskatt utskrives for 2013 jfr eiendomsskattelovens 2. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune. Unntaket er tidligere Bjarkøy kommune som for 2013 og 2014 har fått unntak av kongen i statsråd. Det skal skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk for hele kommunen, jfr eiendomsskattelovens 3, 2. punktum. Unntaket er tidligere Bjarkøy kommune som for 2013 og 2014 har fått unntak av kongen i statsråd. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtas nov 2012 (tjenestebeskrivelse). Bunnfradrag fastsettes til kr 250 000 i 2013, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2013 med følgende skattesats - Bolig 4,66 - Næring 7,00 Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 20/6, 20/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. Det gis fritak for eiendomsskatt 2013, i hht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr i hht vedlegg. 5. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester under den enkelte tjeneste, jfr. også vedlegg II til saken. 6. Låneopptak i 2013 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt kr. 200 000 000,- til videre utlån (formidlingsån-husbanken) kr. 15 000 000,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/2010. 7. Det kan tas opp driftskreditt inntil kr. 60 000 000 til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 8. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 9. Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 10. Fellesnemda vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 11. Fellesnemda vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område slam på kr 362.384,-. 12. Fellesnemda vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område feiing på kr 278.000,-.
Saksopplysninger Rådmannen legger frem forslag til saldert årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016. Budsjettet er i hovedsak en videreføring av vedtatt VHP 2012-2015 og i tråd med kommunestyrets vedtak i sak om Strategier for økonomisk balanse i Harstad kommune, sak 11/121 vedtatt i kommunestyret 27.10.2011. Kap 1 inneholder Rådmannens oppsummering med oversikt over salderingsbehovene på sektornivå og beskrivelse av mulige salderingsgrep Del I inneholder overordnede rammebetingelser til kommunen, både i forhold til skatt/rammetilskudd, eiendomsskatt, lønns- og prisvekst og finansforvaltning. Kapitlet inneholder også de obligatoriske oversiktene. Del II inneholder kommuneplanens fokusområder med visjon og hovedmål. Del III inneholder målsettinger og rammebetingelser for kommunale enheter og tjenester, herunder: Ressurser Rammebetingelser og utfordringer Resultatmål Nøkkeltall og prognoser Tiltaksoversikt med beskrivelse av nye tiltak Pris på tjenester Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Resultatmålene og rammebetingelsene er i hht rådmannen forslag til årsbudsjett 2013 og må således justeres/revideres for endringer som følge av eventuelle endringer i den politiske behandlingen. Vedlegg I inneholder oversikt over eksterne søknader. Vedlegg II inneholder en samlet oversikt over priser på tjenester. Vedlegg III inneholder oversikt beregning av tilskudd til private barnehager Vurdering Rådmannens legger med dette frem saldert budsjettforslag til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunens økonomiske vanskelige situasjon har rådmannen fortsatt å prioritere fokus på nødvendige omstillingsgrep som ble vedtatt i VHP 2012-2015 og som er nødvendig for å skape en bærekraftig kommunal drift i hht kommunestyrets vedtak om økonomiske strategier for å oppnå økonomisk balanse. Rådmannen gjør oppmerksom på kommunelovens økonomibestemmelser om et budsjett i balanse. Dette forutsetter at evt politiske endringer i prioriterings- og salderingsgrep også skal inneholde nødvendig realistisk finansiering. Evt. forslag som medfører lavere besparelse må erstattes med nye realistiske tiltak med tilsvarende besparelse. Eventuelle endringer av virksomhetsplanen medfører at det kan bli nødvendig å revidere pkt 1, 2 og 6 i tilrådningen. Hugo Thode Hansen rådmann
driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 2013-2016 Vedtatt i Fellesnemnda 13.12.2012 i sak 12/???
Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-2016... 10 2.1. Rammebetingelser/budsjettforutsetninger... 10 2.1.1. Frie inntekter... 12 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift... 15 Finansforvaltning... 16 Økonomiske oversikter... 19 2.1.2. Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet... 19 2.1.3. Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde... 20 2.1.4. Økonomisk oversikt driftsbudsjett 2013 2016... 21 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet 2013-2016... 22 2.1.5. Økonomisk oversikt investeringsbudsjett 2013-2016... 23 2.1.6. Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde... 24 2.1.7. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2012-2015... 25 3. DEL II: Kommuneplanens fokusområder... 32 3.1. Utfordringer for Harstadsamfunnet... 33 4. DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser... 35 4.1. Hovedstyringssystem for kommunen... 35 4.2. Kommunens planstrategi... 38 4.3. Resultatmål kommunale enheter... 40 4.3.1. Felles målekart for alle enheter... 40 4.3.2. Organisasjon/personell... 43 4.4. Resultatmål for den enkelte tjeneste... 51 4.4.1. Nærings- og samfunnsutvikling... 51 4.4.2. Barnehage... 55 4.4.3. Grunnskoleopplæring... 67 4.4.4. Voksenopplæring... 82 4.4.5. Helse og omsorg... 84 4.4.6. Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV)... 99 4.4.7. Barnevern... 102 4.4.8. Vann... 105 4.4.9. Avløp... 109 4.4.10. Renovasjon og avfall... 112 4.4.11. Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole... 122 4.4.12. Kirke, tros- og livssamfunn... 130 4.4.13. Samferdsel og parkering... 132 4.4.14. Boligutleie og Husbankmidler... 137 4.4.15. Brann og ulykkesvern... 139 4.4.16. Støttetjenester, fellesutgifter og adm. styring... 142 4.4.17. Kommunal eiendomsdrift... 145 5. DEL V: Politisk behandling... 150-1 -
Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader Vedlegg II Priser på tjenester Vedlegg III Budsjettert tilskudd til ikke-kommunale barnehager - 2 -
1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sin tilrådning til virksomhetsplan (VHP) for perioden 2013-16 for politisk behandling. VHP inneholder budsjett for 2013 og økonomiplan for 2013-16. Forslaget bygger på Strategi for økonomisk balanse vedtatt av kommunestyret den 27.10. 2011 og virksomhetsplanen for 2012-15. Budsjettet for 2013 og VHP for perioden 2013-16 er preget av ekspansive satsinger for å utvikle Harstadsamfunnet på den ene siden og driftsmessig omstilling for å gjenskape økonomisk balanse på den andre siden. Satsingen består av store investeringer og en fortsatt utbygging av barnehagetilbudet. De største investeringene er miljøopprydding i havnebassenget, nye næringsareal, Bergsodden sykehjem og nye barnehager. Fra 01.01. 2013 slås Bjarkøy og Harstad kommuner sammen. Den nye kommunen får navnet Harstad og vil ha godt over 24.000 innbyggere. Pr. 30.06. 2012 var innbyggertallene 23.748 (+ 108 i 2012) i Harstad og 457 (+2) i Bjarkøy, til sammen 24.205. En forutsetning for kommunesammenslåingen er realisering av Bjarkøyforbindelsen. Denne er finansiert av nye Harstad kommune, tilskudd fra KRD, fergeavløsningsmidler og fylkeskommunalt tilskudd. Nye Harstad kommune skal bidra med 8,6 mill kr over en periode på 15 ½ år. Kommunens andel skal frigjøres gjennom effektivisering av driften av dagens Bjarkøy kommune. Selv om forbindelsen er blitt forsinket kommer kommunens bidrag til utbetaling allerede fra 2013. Bidraget er avgjørende for finansiering av byggeplanleggingen. Dette er den første kommunesammenslåingen hvor den nye kommunen bidrar i en slik størrelsesorden til realisering av infrastruktur på denne måten. Brua og tunellen vil når de står ferdig være et stort framskritt for befolkningen i øyriket, åpne nye muligheter for utvikling av området og gi helt andre betingelser for kommunal drift enn i dag. Fra sammenslåingen og fram til forbindelsen er ferdig vil imidlertid frigjøringen av bidraget til Bjarkøyforbindelsen kunne gi seg utslag som føles som et tilbakeskritt for befolkningen i dagens Bjarkøy kommune og som setter samholdet i den nye kommunen på prøve. Det er da viktig å huske at dette er midlertidig og at bru og tunnellen i løpet av få år vil endre dette til noe positivt. Harstad kommune er midt inne i en stor driftsmessig omstilling. Hovedmålet er å skape økonomisk balanse. Utgangspunktet er et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr og en reell underdekning i driften på over 100 mill kr. Over år har positive premieavvik på pensjon, minimumsavdrag, bruk av disposisjonsfond og store inntekter fra momskompensasjon på investeringer vært brukt for å balansere driften. I tillegg har kommunen gjennomført og planlagt store investeringer finansiert med lån. Kommunens langsiktige gjeld vil passere 2,3 milliarder kr innen utgangen av 2015. I 2012 er det gjennomført et 3 % kutt i bemanningen, skolestrukturen er endret, helseog omsorgssektoren er effektivisert og eiendomsskatten er økt. I tillegg er det satset aktivt på å bedre arbeidsprosesser både i og mellom avdelinger/enheter. Dette først og fremst gjennom en stor satsing på og aktiv bruk av lean. Satsingen på Læringslean vil bli videreført i 2013. Erfaringene så langt er at Læringslean bidrar til mer effektiv drift, men først og fremst til å redusere opplevd ubalanse mellom oppgaver på den ene siden og tid/ressurser på den andre siden. Dette resulterer i mer fornøyde ansatte og redusert sykefravær. I 2012 er planen å dekke inn 22,643 mill kr av det regnskapsmessige underskuddet fra 2011. De resterende 29,755 mill kr skal dekkes inn i 2013. I økonomimeldingen pr. 2. tertial er varslet om et negativt avvik i forhold til målsettingen for 2012 på 15-20 mill kr, og at dette vurderes fulgt opp med egen sak med endret plan for inndekking av - 3 -
underskudet. Tall pr. utgangen av oktober viser at iverksatte omstillinger innen helse og omsorg begynner å gi forventede resultater. Dette bedrer utsiktene til inndekking av underskuddet over 2 år, og reduserer også behovet for å forskyve planlagt inndekking fra 2012 til 2013. Den driftsmessige omstillingen fortsetter i 2013. I all hovedsak etter den planen som ble lagt i Strategi for økonomisk balanse og i VHP 2012-15. Det innebærer mål om kostnadsreduksjoner slik; Tjenesteområde 2013 2014 2015 2016 Helse og omsorg 20.019.000 25.019.000 25.019.000 25.019.000 Skole 5.000.000 12.000.000 12.000.000 12.000.000 Teknisk 2.000.000 2.000.000 2.000.000 2.000.000 Øvrige områder 2.900.000 2.900.000 2.900.000 2.900.000 SUM 29.919.000 41.919.000 41.919.000 41.919.000 Arbeidskraft er den klart største innsatsfaktoren i kommunal tjenesteproduksjon og forvaltning. Det vil derfor også i 2013 bli en reduksjon i antallet årsverk i Harstad kommune. I 2012 vil det bli gjennomført en reduksjon på 109 årsverk. Samtidig med at kommunen er i en svært krevende økonomisk situasjon åpner det seg store muligheter for Harstadsamfunnet. Statoil etablerer fra 01.01. 2013 Drift Nord i Harstad. Som en konsekvens av nye funn i nord og Statoils beslutning ser andre oljeselskaper, virksomheter innen engineering og annen leverandørindustri mot Harstad. Dette har allerede gitt seg utslag i nyetableringer og utvidelser av eksisterende virksomheter, og i uttrykte behov og krav om tilrettelegging fra kommunens side. Flere barnehager og nærings- og industriarealer er blant områdene kommunen utfordres på og gjør store satsinger innenfor. Disse satsingene kommer på toppen av et allerede ekspansivt investeringsprogram og skal innpasses i en drift i ubalanse. Det øker kravet til måtehold, prioritering og omstilling. Kommunen er avhengig av vekst og utvikling innen petroleumsrelatert virksomhet, og at dette fører til en vekst i innbyggertallet i Harstad som er større enn veksten i landet. Dette for å få økte inntekter til å dekke renter, avdrag og ordinær drift på de store satsinger som gjennomføres. Dette er forutsetninger de folkevalgte bør være seg bevisst. Erfaringer fra andre byer og regioner viser at vekst i petroleumsrelatert virksomhet gir store ringvirkninger i andre næringer og en positiv befolkningsutvikling. Rådmannen har god tro på at disse effektene også vil gjøre seg gjeldene i Harstad og Hålogaland. Det er større enighet enn noen gang om rollefordelingen mellom de nordnorske byer og regioner i forhold petroleumsrelatert virksomhet. Dette legger til rette for at de ulike byer og regioner utvikles med basis i deres respektive fortrinn. Lokaliseringsspørsmålene er imidlertid i siste instans selskapsbeslutninger. Det er derfor viktig å arbeide aktivt og målrettet for å få fram og videreutvikle Harstads fortrinn. Dette arbeidet foregår for fullt med basis i petroleumsstrategien som kommunestyret har vedtatt. Harstad er handels- og servicesenteret i Hålogaland. Planlagte utbygginger i byen, i Seljestadfjæra, på Kanebogen og på Norvikmyra er prosjekter som kan bidra til å styrke Harstads posisjon. Sentrumsplanen blir av mange sett på som viktig for å utvike et sentrum som er enda mer attraktivt enn i dag for handelsvirksomhet og opplevelser. I henhold til planstrategien skal sentrumsplanen ferdigstilles i 2014. Rådmannen legger opp til oppstart av prosessen i 2013. I 2013 legges det også opp til revisjon av kommuneplanens arealdel. Harstad er inne i en spennende og viktig fase. Utsiktene for vekst i næringsliv og folketall - 4 -
er gode. Dette utfordrer kommunen på flere områder, men øker også kravene til klare prioriteringer. Det å få orden på økonomien er avgjørende for at kommunen skal kunne tilby gode og tidsriktige kommunale tjenester og opptre som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv. Med fortsatt god dialog og godt samarbeid mellom folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte tror rådmannen at kommunen skal klare balansegangen mellom målrettede offensive satsinger og en krevende driftsmessig omstilling. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Harstad kommune har aldri hatt flere midler til rådighet og større aktivitet enn vi vil ha i 2013. Samlet vil det bli omsatt for 2,143 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2013 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,697 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,591 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 99 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 69,5 mill kr. Grovt sett er dette er disponert til overføringer til investeringsregnskapet (80 % av momskompensasjonen fra investeringer i hht regnskapsforskriftene) og til inndekning av det resterende av underskuddet fra 2011. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2013 er budsjettert til 1,082 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2013 er 1.753. Disse fordeler seg med 423 (24,1 %) årsverk i grunnskolen, 238 (13,6 %) årsverk i barnehagene, 693 (39,5 %) årsverk innen helse og omsorg og 399 årsverk (22,8 %) på øvrige områder. Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 446,4 mill kr. Av dette er 443,6 mill kr / 99,4 % planlagt finansiert med lån, hvorav ca 200 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene i 2013 er: Påbegynning av Barnehage I (Gullhaugen) Planlegging av barnehage II og III (Breivikhaugen og sannsynligvis Fagerlia) Harstad Teknologipark Ombygging Felleskjøkkenet til kok-kjøl Oppgradering av Bergsodden renseanlegg Oppstart av oppgradering av Medkila - og Ruggevik renseanlegg Bygging av Bergsodden sykehjem Påbegynning av Harstad nye gravlund Ren Harstad Havn Hovedendringene i økonomiplanperioden er som følger: (Tall i millioner) 2013 2014 2015 2016 Opphør av underskuddsdekning -30-30 -30 Økning i frie inntekter -3-10 -20 Økt amortisering premieavvik 9 12 15 Økte renteutgifter 14 23 33 Økte avdragsutgifter 8 12 14 Avsetning disposisjonsfond 20 Momskompensasjon investering inntektsført i driftsregnslapet 11 11 11 Kalkulatoriske avskrivninger (VAR) -4-5 -9 Nedleggelse Harstad sykehjem under ombygging -17-17 -17-5 -
(Tall i millioner) 2013 2014 2015 2016 Driftsutgifter helsehuset 13 13 Økning i barnehageplasser 4 7 8 Olavsgåden sykehjem til omsorgsleiligheter -5-5 Økt kostnadsreduksjon skole -7-7 -7 Økt kostnadsreduksjon helse- og omsorg -5-5 -5 Avrunding 1-1 Sum 0 0 0 Inndekningen av underskudd i 2012 og 2013 burde gi et betydelig økonomisk handlingsrom resten av økonomipanperioden, når midlene som brukes til inndekningen frigjøres til andre formål. Slik er det imidlertid ikke. I 2014 er det en viss handlefrihet, noe planlagt avsetning på 20 mill kr til disposisjonsfond viser. Fra 2015 er imidlertid handlingsrommet borte. Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Årsaken til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram, økte utgifter til amortisering av premieavvik, bortfall av inntekter fra momskompensasjon på investeringer i driften og økte driftsutgifter til barnehager. I tillegg kommer renterisikoen den høye lånegjelden medfører. Nye tiltak som er lagt inn i VHP Netto økning i antall barnehageplasser. Utvidelse av barnehage II (Breivikhaugen) fra 4 til 6 baser samt bygging av barnehage III på 4 baser Flytting av barnehagerigg fra Seljestad til Gangsås Ombygging Harstad Felleskjøkken til kok-kjøl (vedtatt i 2012) Ny stilling Koordinerende enhet for oppfølging av samhandlingsreformen samt Profil/elektronisk meldingsutveksling finansiert med midler til samhandlingsreformen Renovering av kjøkken og kontorfløy ved Harsstad sykehjem Riving av Fagerlia sykehjem Ny sentrumsplan Ny arealplan Eiendomstaksering på Bjarkøy og omtaksering i Harstad Fortau St.Olavsgt finansiert av midler fra Harstad-pakken Nytt utrykkingstøy til brann- og redningstjenesten Ny rednings- og utstyrsbil Harstad Teknologipark Prosjekt rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap Økning i antall lærlinger Vann: Beredskapsvogn Vann: Sørvik-Fauskevåg byggetrinn II Vann: Vika-Årnes Vann: Bergselvdammen - Skogvegen Vann: Stornes høydebasseng Vann: Fornying Hans Egedes gt Vann: Skaret - Langsletta Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann: Årnes-Stornes Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Slamavskiller Stangnes syd Avløp: Fornying Hans Egedes gt - 6 -
Avløp: Oppgradering Holtet RA Avløp: Skogvegen - Langsletta Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Sama: Kantklippeutstyr traktor Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil Eksisterende tiltak som pågår Bygging av barnehage I (Gullhaugen) Støyskjem ved Knorrebakken Sørvik skole universell utforming Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter Bergsengveien botiltak Ren Harstad Havn Harstad nye gravlund Lokal veipakke 2010-2013 Opptak og utlån av startlån (økt fra 7 til 15 mill kr fra 2013) Vann: Fornying St. Olavsgt. Sør Vann: Sørvik-Fauskevåg Vann: Merkurveien Vann: Bergselvdammen-Grunnvannet Avløp: Mercurvegen pumpestasjon Avløp: Merkurveien Avløp: Fornying St. Olavsgt sør Avløp: Oppgradering Bergsodden renseanlegg Avløp: Oppgradering Medkila renseanlegg Avløp: Oppgradering Ruggevik renseanlegg Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg renseanlegg Avløp: Fauskevåg pumpestasjon Renovasjon: Utskift av renovasjonsbilbaklaster m/kran Tjenestebeskrivelser Under budjettbehandlingen i fjor opphevet kommunestyet alle tjenestebeskrivelsene. Kommunestyret bestemte at alle tjenesteområder skulle vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Det er utarbeidet 73 nye tjenestebeskrivelser. Harstad kommunestyre skal behandle disse 29.11.12. De foreslåtte tjenestebeskrivelsene er lagt til grunn for ny VHP 2013-16. Tjenestebeskrivelsene har da vært gjennom en omfattende behandling og også offentlig høring. Foreslåtte endringer vil for enkelte tjenestebeskrivelser medføre noe reduksjon av tjenestenivået i forhold til dagens nivå. Rådmannen viser til at alle tjenestene fortsett vil være i samsvar med lov og forskrift og gi et godt tilbud til brukere av tjenestene. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. - 7 -
Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene, slik at den leankompetanse som er etablert blant våre 20 leanveiledere, blir nyttet på best mulig måte innen alle tjenesteområder. Metodikken har fokus på å skape flyt i arbeidsprosessene innen forvaltning, administrasjon og i tilbudet til innbyggere/brukere. Medarbeidere får en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Andre organisasjoner og våre egne pilotprosjekter kan dokumentere følgende resultater: Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Mindre bruk av overtid Bedre organisering av tjenester Kortere ventetider Mer fornøyde pasienter/brukere Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Færre administrative oppgaver og oppdrag som hoper seg opp Budsjettsaldering Grunnskolen I tillegg til den store strukturendringen som er gjennomført i 2012 er det i VHP 12-15 vedtatt samlede innstramminger i grunnskolen med en helårsvirkning på 12 mill kr. fom 2014 (5 mill. høsten 2013). Dette betyr en reduksjon tilsvarende ca 24 lærerstillinger. Med dagens struktur vil det ikke være hensiktsmessig å forvente innsparing ved ytterligere strukturendringer i de nærmeste årene. Reduksjon i rammer for grunnskolene i Harstad kan tas på følgende vis: Bjarkøy skole får en reduksjon på 5 årsverk hvor 3 årsverk går inn i innsparing på grunnskole og 2 årsverk går inn i finansiering av udekket innsparingsbehov fastlandsforbindelse Bjarkøy. Dette er i samsvar med vedtak i Fellesnemda om at Bjarkøy skal følge ressurstildelingsprinsipper for tjenester i Harstad. Ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak reduseres med 3 årsverk. Disse ressursene er knyttet til sterke rettigheter. En reduksjon av ressurser til spesialundervisning krever at holdninger og praksis endres i skole og PPD. Dette tar lang tid. Rådmannen mener at beregning av denne ressurskategorien bør bygge på objektive faktorer Hvis resten av salderingen av budsjettet skal tas ved reduksjon av generell styrkingsressurs vil den reduseres med 11 % fra 25 % til 14 %. Dette tilsvarer ca 18 årsverk. En reduksjon i generell styrking kan føre til større press på ressurser til styrking store behov/spesialpedagogiske tiltak eller flere/økte enkeltvedtak om ressurser til spesialpedagogiske tiltak. I så fall vil det gi en ytterligere belastning og fordrer betydelig omstilling som vil ramme alle læringsaktiviteter i grunnskolen. Budsjettsaldering Helse og Omsorg Helse og omsorg har i 2013 et vedtatt krav om gjennomføring av økte kostnadsreduserende tiltak/innsparing på ca 20 mill kroner som er ca 13 mill mer enn i 2012. Dette tallet vil kunne reduseres avhengig av årets resultat. For 2014 øker innsparingskravet med ytterligere 5 mill kroner. Omstillingstiltak som er iverksatt i 2012 vil bli utvidet i 2013 innenfor følgende områder: Læringslean videreføres som et aktivt virkemiddel innen helse- og omsorgssektoren Innsatsstyrt finansiering (ISF) vurderes innført på flere områder i hjemmetjenesten, samt en ny vurdering på grunnlaget for beregning av timesats for tjenesteproduksjon Det gjøres en vurdering på om finansieringssystemet for sykehjem skal endres - 8 -
Omfang av ordningen med omsorgslønn skal vurderes. Det iverksettes et forprosjekt for å vurdere endret organisering av tjenester som gis på natt. Det brukes nå ca 60 mill på nattjenesten i hele kommunen. Det er i dag overkapasitet på sykehjemsplasser. Nødvendige organisatoriske endringer må gjennomføres for å redusere driftsutgiftene. Rådmannen har iverksatt et arbeid med å finne midlertidige løsninger som forutsetter at nødvendig effektivisering gjennomføres ved at minimum 1 sykehjemsavdeling legges ned fra senest 01.07.2013. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige organisatoriske og driftsmessige tilpasninger. iverksette prosjekt for å sammenligne Harstad kommune mot en eller flere andre kommuner for å vurdere tjenestenivå og tjenesteinnhold. Sikre søknadsgrunnlaget for refusjon av ressurskrevende tjenester. Deltagelse i nytt Effektiviseringsnettverk i regi av KS for disse tjenestene. Iverksette et program som kvalitetssikrer og ivaretar forsvarlighet og individuell behovsvurdering i forbindelse med nedtrekk av tjenestenivå. Kommunen skal ikke kjøpe tjenester hos andre der kommunen selv har etablert tilbud med tilfredsstillende kvalitet, så lenge kommunen har ledig kapasitet og det å kjøpe tjenesten ikke er økonomisk fordelaktig for kommunen. 3-3 turnusordningen skal evalueres. Det skal ikke sette i gang nye 3-3 turnus prosjekter i planperioden. Den generelle turnusordning må vurderes med tanke på å bedre fleksibilitet og effektivitet. Harstad kommune vil ikke innvilge vedtak på helse- og omsorgstjenester utenfor kommunens grense. - 9 -
2. DEL I: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 2.1. Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Demografi og prognoser frem mot 2040 1.1.2012 var det 23 640 innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2012 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Rådmannen viser også til vedtak om kommunesammenslåing med Bjarkøy fra 1.1.2013 som vil påvirke folketallet og demografisk utvikling. Befolkningsendringer Harstad 2000-2010 1901 Harstad 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Folketallet 23 025 23 108 23 228 23 261 23 108 23 126 23 257 23 423 23 640 K1 (1. januar) Fødte 66 58 54 58 51 59 68 63 75 Døde 56 44 53 58 55 43 45 54 57 Fødselsoverskudd 10 14 1 0-4 16 23 9 18 Innvandring 33 34 35 22 37 71 60 33 57 Utvandring 14 18 13 10 25 19 14 12 12 Innflytting, innenlandsk 205 185 200 197 166 189 198 188 219 Utflytting, innenlandsk 202 167 216 228 216 201 180 202 201 Nettoinnflytting 22 34 6-19 -38 40 64 7 63 Folkevekst 32 48 7-19 -42 56 87 16 81 Folketallet 23 057 23 156 23 235 23 242 23 066 23 182 23 344 23 439 23 721 K4 (31.desember) Befolkningsstruktur Alder 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Barnehage 0-5 1 577 1 577 1 561 1 590 1 615 1 621 Grunnskole 6-15 3 163 3 085 2 969 2 954 2 904 2 870 Vgd 16-19 1 313 1 363 1 385 1 398 1 379 1 371 Voksne 20-66 14 268 14 121 14 187 14 222 14 372 14 525 Senior 67-79 1 919 1 947 2 012 2 053 2 101 2 192 Eldre 80 + 1 021 1 015 1 012 1 040 1 052 1 061 Total 23 261 23 108 23 126 23 257 23 423 23 640 Folketall for Harstad kommune per 1. januar - 10 -
Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder 2012-2040, basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder 2012 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Barnehage 0-5 1 639 1 693 1 735 1 778 1 891 1 888 1 833 1 782 1 772 Grunnskole 6-15 2 929 2 914 2 921 2 887 3 039 3 226 3 329 3 303 3 222 Vgd 16-19 1 395 1 339 1 322 1 300 1 202 1 219 1 281 1 346 1 360 Voksne 20-66 14 766 14 919 14 970 15 040 15 115 14 990 14 977 14 910 14 851 Senior 67-79 2 267 2 367 2 529 2 673 3 199 3 518 3 469 3 580 3 698 Eldre 80 + 1 099 1 105 1 089 1 083 1 114 1 364 1 811 2 080 2 273 Total 24 095 24 337 24 566 24 761 25 560 26 205 26 700 27 001 27 176 Oppsummert: Prognosen viser at barnehagegruppen forventes å øke frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot 2040. Det blir færre i skolepliktig alder frem mot 2015. Deretter forventes en økning fram mot 2030. Deretter viser en prognosen en liten nedgang. Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot 2040. Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 63 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 63 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir færre, hvor spesielt kvinner og generelt personer i 20-40 årene viser en nedgang. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjensteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Hvordan påvirkes Harstad kommunes utgifter av den demografiske utviklingen? Telemarksforsning har beregnet Harstad kommunes demografikostnader basert på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Beregningene tar utgangspunkt i de sist oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv. De yngste skal ha barnehage og skoleplass, men mange av de eldste skal helse og omsorgstjenester. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte/evner å redusere kostnader i tjenestetilbudet ved demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Under er det beregnet demografikostnader i perioden 2013-16 (basert på opplegget fra TBU). - 11 -
Beregnede mer-/mindreutgifter 2013-16 knyttet til den demografiske utviklingen 2012-15. Harstad kommune. Faste 1000 2012-kr. Kilde: SSB/TBU. 2013 2014 2015 2016 0-5 år 8 727 6 957 5 959 4 248 6-15 år -2 079 1 279-4 318 8 156 16-18 år 212-12 320-3 186-6 585 19-66 år 1 540 1 684 996 8 67-79 år 4 163 6 753 5 955 5 948 80-89 år -1 043-3 576-2 533-1 639 90 år og eldre 4 793 3 050 5 228 4 357 Sum 16 313 3 828 8 102 14 493 Sum ekskl. 16-18 år 16 101 16 148 11 288 21 078 I perioden 2013-16 anslås Harstad kommune å få økte demografikostnader på omlag 64,6 mill kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene 67-79 år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen 80-89 år trekker noe i motsatt retning. Mer-/mindreutgifter 2013-16. Harstad kommune. Akkumulert. Faste 1000-2012 kr. Kilde: SSB/TBU 2.1.1. Frie inntekter 2.1.1.1. Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre - 12 -
føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene til kommuner og til fylkeskommuner fastsettes gjennom Inntektssystemet. Det overordnede formålet med Inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter Inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren For 2013 er det lagt inn 913 mill i økning i rammen til kommunene til nye oppgaver, i hovedsak knyttet til tiltak i skole og barnehage. Disse midlene kommer i tillegg til økningen i fri inntekter. I hovedsak gjelder dette: Nominell videreføring av maksimalpris for foreldrebetaling på kr 2.330,- per mnd. Helårseffekt av omlegging av kontantstøtteordningen som kom i 2012 Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 92 til 94% fra 1/8-2013 Valgfag for 9.trinn fra høsten 2013 og helårseffekt av valgfag 8.trinn fra 2012 Kulturskoletilbud I tråd med endring i oppgavefordelingen er det gjort endringer i flere av de åtte ulike delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Dette gjelder barnehage, sosialhjelp, grunnskole og helse. Kommunenes inntekter i 2012 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter for kommunesektoren i 2012 oppjustert med 2,6 mrd (I RNB ble veksten oppjustert med 2,3 mrd i forhold til statsbudsjettet for 2012). Veksten i samlede inntekter anslås nå til 5,5 mrd. Kr og veksten i frie inntekter anslås til 1,6 mrd. Kr. Kommunenes inntekter i 2013 Det legges opp til en samlet vekst i kommunesektorens frie inntekter på 5 mrd i 2013, fra anslått inntektsnivå for 2012 i RNB. Det er en realvekst på 1,7 % (2,3 % for Harstad) målt fra RNB 2011. Målt fra forventet regnskap 2012 er realveksten anslått til 2,3 mrd, dvs 0,8 % (1,4% for Harstad). Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen hvorav 3 mrd må dekkes av de frie inntektene. Det er også beregnet at kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i 2013 (ut over det som ligger i deflatoren) på ca 1,4 mrd kroner som må dekkes av de frie inntektene. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært 80-85 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene for 2012 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt ved at det forventes å bli ca 460 mill kroner i stedet for 484 mill kroner som opprinnelig ble budsjettert i hht nasjonal prognose. Årsaken til dette kan være at en tidligere feil som har gjort at Harstad kommune som vertskommune for NAV pensjon har fått for mye skatteinntekter er rettet opp. Hvis feilen nå er rettet opp vil det medfører er normal skatteinngang i 2013. Rådmannen legger derfor til grunn departementets beregninger når det gjelder skatt og rammeoverføring for 2013 som tilsier omtrent samme skatteinntekt for 2013. Usikkerheten lokalt er skatteinntektene, men en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil bare medføre en endring i sum skatt/rammeoverføring på 1 mill kroner. Det som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad er om det blir endringer i skatteinngangen nasjonalt. - 13 -
Rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Et annet usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Hvis Harstad kommunes andel av Norges totale befolkning er synkende vil det medføre at sum skatteinntekter og rammeoverføring vil bli lavere enn anslått i forslag til statsbudsjett. I forslag til statsbudsjett ligger Harstad kommune inne med relativt mye fri inntekter for 2013. Årsaken til dette er regnemetoder i departementet som egentlig ikke takler kommunesammenslåingen og derfor gir Harstad kommune ca 12 mill ekstra gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR). Dette vil reduseres vesentlig i 2014 og være i null i 2015. Rådmannen legger til grunn departementet beregninger for frie inntekter for 2013 med endringene i økonomiplanperioden med endringene i INGAR. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a bygging av barnehager ut fra forventningen og at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. En realvekst på 1 % tilsier vel 10 millioner kroner ekstra for Harstad kommune. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Rådmannen legger derfor til grunn en realvekst på ca 1 %. Det innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. (tall i 1000) 2013 2014 2015 2016 Frie inntekter statsbudsjettet 1.064.000 1.056.000 1.054.000 1.054.000 Realvekst 10.000 20.000 30.000 SUM 1.064.000 1.067.000 1.074.000 1.084.000 Eiendomsskatt Rev Bud 12 2013 2014 2015 2016 Verk og bruk 23 300 23 300 23 300 23 300 23 300 Annen fast eiendom 42 000 42 000 42 000 42 000 42 000 Eiendommer Bjarkøy 3 000 3 000 Sum 65 300 65 300 65 300 68 300 68 300 Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er unntatt eiendomsskatt tom 2014. Det er derfor lagt inn et anslag på eiendomsskatt på eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune fom 2015. Det er i budsjettet lagt inn 1 mill i 2014 til taksering av eiendommer i Bjarkøy samt at det i 2015 er lagt inn 3 mill til omtaksering av eiendommer i Harstad. Momskompensasjon Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Budsjettert momskompensasjon fra driftsregnskapet er lik budsjettert momsutgift som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Når det gjelder forventet momskompensasjon fra investeringsregnskapet er dette anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i 2013-2016. Momskompensasjon fra investeringene skal føres i driftsregnskapet tom 2013. Fom 2010 tom 2013 skal et minimum av momskompensasjonen fra investeringene overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I 2013 er det minimum 80 %. Fom 2014 skal momskompensasjonen vedrørende investeringer inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud 2013 2014 2015 2016 12 Momskompensasjon drift 27,5 26,1 26,1 26,1 26,1 Momskompensasjon investering i driftsregnskapet 8,0 13,3-14 -
(mill kroner) Rev Bud 2013 2014 2015 2016 12 Momskompensasjon investeringoverføres 12,2 41,2 investeringsregnskapet Momskompensasjon investering 27,7 14,5 1,8 inntektsført i investeringsregnskapet Sum 47,7 80,6 53,8 40,6 27,9 Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud 2013 2014 2015 2016 12 Refusjon utbedring skole (Kila, samt 1 021 1 930 1 847 1 764 1 681 Seljestad U fra 2013) Refusjon inv.utg reform 97 1 127 1 098 1 071 1 042 1 014 Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj. 5 198 4 970 4 897 4 825 4 752 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er i statsbudsjettet anslått til 3,3 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: 2011 2012 2013 Vekt Lønnsvekst 3,25 4,00 4,00 0,635 Varer og tjenester 2,00 1,80 1,9 0,365 Deflator 2,80 3,25 3,3 Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie fra megler pensjonsselskap og utviklingen i byggmarkedet er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for 2012-2015: 2012 Lønnsstigning * 4,00 % Prisstigning 1,90 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,30 % Justering av pris for tjenester fra 2012 Pensjon fellesordningen 20,17 % Pensjon lærere 11,31 % Pensjon sykepleiere 19,17 % Pensjon folkevalgte 35,00 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån*** 3,00 % Løpetid lån år Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel 3.1.4 Prisstigning inv.prosj.**** 0 % * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn i henhold til hjemmelsregisteret. ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste i kapittel 2. ***3% i 2013, 3,5% i 2014, 4% i 2015 og 4,5% i 2016 ****Årsaken til at det ikke legges inn prisstigning på investeringsprosjekter er i tillegg til at forventet prisstigning er lav, også at det i de største investeringsprosjektene fortløpende vurderes rammene på prosjektene og at en for nye prosjekter skal forsøke å beregne denne når prosjektene skal vedtas. - 15 -
Pensjonskostnad Harstad kommune har tom 2012 hatt kommunens pensjonsordning i Storebrand livselskap for alle ansatte som ikke er lærere eller sykepleiere. Fra 1.januar 2013 har Harstad kommune opprettet egen pensjonskasse (Harstad Kommunale Pensjonskasse). Dette gjelder ikke pensjonsordningen for lærere som er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne som er i KLP. På grunn av at pensjonskassen er nyoppstartet har vi lagt til grunn Storebrand sine prognoser for budsjetteringen. Unntaket er at det ikke budsjetteres med innbetaling av rentegaranti da dette sikres ved en solid egenkapital ved oppstart av pensjonskassen. Ved oppstart av pensjonskassen overføres egenkapital i form av eiendommen Harstad Kulturhus samt 15 mill kroner. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie for 2013 som er budsjettert. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet lønnsvekst og G-regulering i hht forslag til statsbudsjett. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet i 2013. Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2013 utgjør totalt ca 30,8 mill eks. arbeidsgiveravgift. Dette er et estimert premieavvik som kommer til inntekt i 2013. Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått i 2011 og senere, noe som fikk effekt fra regnskapsåret 2012. Når det gjelder resten av årene i økonomiplanperioden så legger vi til grunn samme tall som vi i 2011 fikk prognoser på fra Storebrand på ca 25 mill årlig. Å budsjettere med premieavvik ut over 2012 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om et årlig premieavvik i perioden 2014-2016 på 25 mill kroner. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) 2013 2014 2015 2016 Premieavvik ekskl. arb.g.avg. 30,8 25,0 25,0 25,0 Amortisering av premieavvik 11,7 14,6 17,1 19,6 Akkumulert premieavviksgjeld 131,7 142,1 150,0 155,4 *Årets premieavvik for Bjarkøy er ikke med i tallene Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for 2013. Egenkapitalinnskudd for 2013 estimeres til kr 650.000,- som er lagt inn i VHP. Avsatte midler lønnsoppgjør/lønnsforhandlinger 2013 2014 2015 2016 Avsetning 22,8 22,8 22,8 22,8 Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 4,00%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 2,8 %, er det avsatt 1,2 % av lønnsmassen til dekning av lønnsoppgjør 2013. Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter Det er mye usikkerhet omkring forventet renteutvikling. Forhold internasjonalt, og da særlig Europa, tilsier at rentene bør holdes lave for at ikke kronen skal bli for sterk og dermed Norges konkurranseevne svekkes. Innenlandske forhold med gode vilkår for de norske husholdningene - 16 -