23,1% Def

årsrapport 2011

hovedtall RESULTAT Mill. kr Tall i prosent 47,4% 33,7% 33,6% 2 917 2 479 2 047 1 634 2 694 2 271 1 604 23,1% 23,3% 20,8% 17,5% 16,1% 27,4% 1 161 751 2011 2010 2009 2011 2010 2009 EBITDA Driftsresultat Årsresultat Driftsmargin Egenkapitalavkastning Avkastning sysselsatt kapital Def. 2011 2010 2009 RESULTAT Driftsinntekter mill. kr 10 716 9 345 8 287 EBITDA 1 mill. kr 2 917 2 047 2 694 Driftsresultat mill. kr 2 479 1 634 2 271 Resultat før skatt mill. kr 2 173 1 380 2 789 Årsresultat mill. kr 1 161 751 1 604 KONTANTSTRØM Netto kontantstrøm fra driften 2 mill. kr 2 097 226 1 375 Investeringer i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler mill. kr 728 758 785 Avskrivninger og nedskrivninger mill. kr 448 536 423 Betalt utbytte mill. kr 902 900 968 BALANSE Totalkapital mill. kr 15 058 16 725 14 675 Egenkapital mill. kr 3 405 3 488 3 740 Sysselsatt kapital 3 mill. kr 10 433 11 109 9 684 Frie likviditetsreserver 4 mill. kr 1 463 1 339 906 Rentebærende gjeld mill. kr 7 028 7 621 5 944 Netto rentebærende gjeld 5 mill. kr 6 976 7 578 5 918 NØKKELTALL EBITDA margin 6 % 27,2 21,9 32,5 Driftsmargin 7 % 23,1 17,5 27,4 Egenkapitalavkastning 8 % 33,7 20,8 47,4 Avkastning sysselsatt kapital 9 % 23,3 16,1 33,6 Totalkapitalavkastning 10 % 15,8 10,6 20,2 Egenkapitalandel 11 % 22,6 20,9 25,5 Netto rentebærende gjeld/ebitda 2,4 3,7 2,2 Netto rentebærende gjeld/ebitda justert 12 3,6 3,2 2,2 Antall faste og midlertidige ansatte pr. 31.12 1 601 1 692 1 714 Antall faste og midlertidige årsverk pr. 31.12 1 558 1 647 1 673 2

balanse 2011 2010 2009 Egenkapital 3 405 3 488 3 740 Rentebærende gjeld 7 028 7 621 5 944 Sysselsatt kapital 10 433 11 109 9 684 Totalkapital 15 058 16 725 14 675 Def. 2011 2010 2009 NØKKELTALL, HMS Sykefravær % 4,7 4,5 4,4 Skader (H1) med fravær per mill. arbeidstimer 7,9 5,1 5,6 Skader (H2) med og uten fravær per mill. arbeidstimer 16,2 16,2 12,8 NØKKELTALL, OPPSTRØMSVIRKSOMHET Vannkraftproduksjon, virkelig 13 TWh 6,6 6,6 7,8 Vannkraftproduksjon, årsmiddel 13 TWh 7,8 7,8 7,8 Magasinbeholdning pr. 31.12 TWh 4,5 2,0 3,6 Gjennomsnittlig spotpris øre/kwh 36,0 40,7 29,5 Fjernvarmeproduksjon GWh 107 120 91 NØKKELTALL, NEDSTRØMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder 14 1 000 152 153 152 Antall nettkunder 1 000 178 176 173 Nettkapital (NVE-kapital) 15 mill. kr 3 139 2 986 2 794 Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger. 2. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. 3. Egenkapital + rentebærende gjeld. 4. Plasseringsportefølje og overskuddslikviditet samt ubenyttede bankrammer. Eksklusive bundne midler. 5. Rentebærende gjeld - frie likvider. 6. EBITDA/Driftsinntekter. 7. Driftsresultat/Driftsinntekter. 8. Årsresultat/Gj.snittlig egenkapital. 9. (Resultat før skatt + rentekostnader)/ Gj.snittlig sysselsatt kapital. 10. (Resultat før skatt + rentekostnader)/ Gj. snittlig totalkapital. 11. Egenkapital/totalkapital. 12. EBITDA er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til kraftkontrakter. 13. Alle produksjonstall er før pumping og tap. 14. Kunder i massemarkedet. 15. Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Fastsatt av NVE. 3

konsernstruktur Gjeldende fra mars 2012 Konsernsjef Tom Nysted Økonomi, finans og risiko Pernille K. Gulowsen Organisasjon og fellestjenester Frank Håland Samfunn og konsernutvikling Unni Farestveit Vannkraft AE Produksjon Jan T. Tønnessen Kraftforvaltning AE Kraftforvaltning Edvard Lauen Marked Hans Jakob Epland Nett AE Nett Svein Are Folgerø Eierforvaltning Operatør Produksjonsportefølje Handelsportefølje Otera LOS AE Varme Netteier Nettstyring Nettutbygging Nettkunde Konsernledelsen i Agder Energi Foran fra venstre: Edvard Lauen, Unni Farestveit, Tom Nysted, Pernille K. Gulowsen og Hans Jakob Epland. Bak fra venstre: Svein Are Folgerø, Frank Håland og Jan T. Tønnessen. Bildet er tatt i Kraftsenteret, Agder Energis hovedkontor i Kristiansand. 4

agder energi ruster seg for fremtiden De nærmeste årene vil vi se store endringer i den norske kraftbransjen som følge av at kraftsystemet står overfor en omfattende omstilling internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Omstillingen drives frem av klimapolitikken og samfunnets økende behov for å sikre kraftleveransene. Avhengigheten av et velfungerende kraftsystem blir stadig større, og kravene til forsyningssikkerhet og beredskap skjerpes. Fram mot 2020 skal det som følge av elsertifikatene fases inn store mengder ny fornybar energi, som stiller store krav til nettforsterkninger. Det samme gjør økt elektrifisering på sokkelen, og etter hvert også veitransporten. Siden 1990 er det gjort begrensede investeringer i det norske kraftsystemet. Samtidig med at forbruket av kraft har økt, er kapasiteten og tilstanden i kraftnettet på et nivå som innebærer store investeringer de neste 10 årene. I tillegg skal det norske kraftsystemet integreres ytterligere med Norden og Europa, det skal innføres et felles nordisk sluttbrukermarked i 2015, og det skal gjennomføres omfattende myndighetspålagte investeringer, som for eksempel avanserte målesystemer (AMS). Summen av alle disse forholdene innebærer at kraftbransjen står overfor betydelige investeringsutfordringer i årene fremover. I tillegg til store reinvesteringer, må nye kraftlinjer og nye produksjonsanlegg bygges i et langt større omfang enn tidligere. Denne omstillingen medfører helt nye krav til kraftselskapene, og vil være en sterk driver for videre utvikling av bransjestrukturen. Dette er en utvikling som ikke kan løses med fortidens organisering. Med dette som bakteppe vedtok Agder Energi tidlig i 2011 en konsernstrategi, der hovedtrekket er spissing inn mot kjernevirksomheten. Konsernet har satt et resultatmål på 1,5 milliarder kroner etter skatt i 2015. For Agder Energi vil økt lønnsomhet styrke konsernets mulighet for å ta en offensiv rolle i utviklingen av norsk fornybarbransje de kommende årene. Som ledd i oppfølgingen av strategien har konsernet etablert en enklere styringsstruktur som skal bidra til økt verdiskaping. Den nye strukturen er resultat av en omfattende prosess der de tillitsvalgte har spilt en aktiv og konstruktiv rolle. I tråd med konsernstrategien er det også gjennomført strukturelle prosesser som omfatter selskapene LOS Bynett, Nettkonsult, Sopran og Ventelo. Agder Energi er nå godt rustet til å møte de utfordringene som kraftbransjen står overfor, og til å ta en ledende posisjon i den storstilte norske fornybarsatsingen som vil finne sted i årene fremover. Denne utviklingen vil komme så vel konsernets eiere, som de ansatte og samfunnet til gode. Tom Nysted Konsernsjef 5

kort om agder energi Visjonen til Agder Energi er å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi er Norges fjerde største energikonsern målt i vannkraftproduksjon. Årlig produserer konsernets 47 hel- og deleide kraftverk rundt 7,8 TWh fornybar energi. Konsernet har betydelige vindkraftinteresser gjennom selskapene Statkraft Agder Energi Vind, Dalane Vind og Bjerkreim Vind. Selskapene har planer for bygging av vindparker flere steder i landet. Agder Energi Varme har fjernvarmeanlegg blant annet i Kristiansand, Arendal og Grimstad. Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen 19 600 kilometer linjer. Selskapet har 178 000 nettkunder. Markedsselskapet LOS er landets tredje største kraftleverandør, og leverer strøm til over 150 000 kunder i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet er LOS den største leverandøren i Norge. Med 750 ansatte er Otera blant Norges største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Selskapet har også virksomhet i Sverige. Agder Energi har rundt 1 600 ansatte og er en av de største bedriftene på Sørlandet. Virksomheten skaper positive ringvirkninger for landsdelen. Betydelige innkjøp av varer og tjenester i regionen, samt årlig utbytte, skatter og avgifter til eierkommunene, bidrar til dette. Agder Energi eies av de 30 kommunene på Agder (54,5 %) og Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %). Selskapet har hovedkontor i Kristiansand. Visjon og verdier Visjonen om å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi innebærer at Agder Energis virksomhet skal være langsiktig og industriell. I tillegg betyr det at konsernet er regionalt og nasjonalt forankret, med internasjonale perspektiver. 6

Konsernets verdier er definert som nærhet, troverdighet, handlekraft og nytenkning. Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine, eksternt og internt. Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som skaper resultater. Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet for at de ansatte skal bli dyktigere, mer effektive og bidra til vekst og utvikling av konsernet. Viktige hendelser Agder Energi Produksjon fikk i mars konsesjon for utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune. Prosjektet vil øke produksjonen ved kraftverket med 150 GWh, tilsvarende det årlige forbruket til 7 000 eneboliger. Det utvidede kraftverket vil kunne være i drift i 2014. Styret i Agder Energi vedtok i april ny strategi for perioden 2011 2014. Vannkraft, vindkraft, energiforvaltning, nettvirksomhet, salg av strøm til sluttbrukere og fjernvarme er strategisk viktige virksomheter for Agder Energi. Disse områdene vil derfor bli prioritert når det gjelder investeringer, utvikling og øvrig ressursallokering. I juli ble 49 prosent av aksjene i rådgivningsselskapet Nettkonsult solgt til det svenske Rejlers-konsernet. De resterende 51 prosent av aksjene vil bli overdradd senest i løpet av 2014. Samme måned inngikk Agder Energi avtale med Telenor om salg av selskapene LOS Bynett og Bynett Privat. Gjennomføringen av salget er betinget av Konkurransetilsynets godkjennelse. Konkurransetilsynet kunngjorde i mars 2012 at det vil godkjenne transaksjonen dersom Telenor selger et sammenhengende transportnett i Agderfylkene. Salget av Agder Energis andel på 16,7 prosent i kabelprosjektet NorGer til Statnett ble også gjennomført i tredje kvartal. I desember vedtok Stortinget innføringen av det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet, som trådte i kraft 1. januar 2012. Agder Energi er godt posisjonert i denne forbindelse med i underkant av 700 GWh ny vannkraft som er godkjent eller under myndighetsbehandling. I mars 2012 ble inkassoselskapet Sopran solgt til Kredinor. Salgsvtalen inneholder gjennomføringsbetingelser, deriblant godkjenning fra Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet varslet i april om at tilsynet vil kreve fullstendig melding i forbindelse med salget. 7

8

innhold Eierstyring og selskapsledelse 10 Årsberetning 16 Erklæring fra styret 23 Agder Energi Konsern Resultatregnskap 26 Balanse 27 Kontantstrømoppstilling 28 Egenkapitaloppstilling 29 Regnskapsprinsipper 30 Noter 38 Agder Energi AS Resultatregnskap 80 Balanse 81 Kontantstrømoppstilling 82 Regnskapsprinsipper 83 Noter 85 Revisjonsberetning 98 9

Eierstyring og selskapsledelse Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene. Agder Energi har i en årrekke lagt ned et målbevisst arbeid for å etablere og forbedre sine systemer for internkontroll. Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Dette styringssystemet benevnes SLIK gjør vi det i Agder Energi, til daglig kalt SLIK. SLIK er etablert i samsvar med anbefalinger i det internasjonalt anerkjente rammeverket COSO og i Norsk anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES). Det er etablert systemer som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av selskapets etablerte praksiser. SLIK beskriver hvordan konsernet styrer og leder sin virksomhet og hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid. SLIK sikrer en komplett og helhetlig oversikt over dette gjennom å presentere alle styringsdokumenter, fra overordnede vedtekter til håndbøker og beskrivelser av arbeidsprosesser, i et strukturert system på konsernets virksomhetsportal Energisk. SLIK er et viktig grunnlag for helhetlig risikostyring, intern kontroll og forbedringsarbeid. SLIK bidrar til å: Forenkle og standardisere konserninterne rammer i Agder Energi, samt gjøre disse lettere tilgjengelig for konsernets ansatte Skape resultater gjennom effektiv styring og kontinuerlig forbedring i alle ledd Sikre etterlevelse av interne og eksterne krav Med denne strukturen på styrende dokumenter legger konsernet grunnlaget for et internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet og i rapporteringen til selskapets ledelse og styret. Styrende dokumentasjon i SLIK består av: Styregodkjente beskrivelser av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse Instrukser for konsernstyret, styresekretær og konsernsjef Instruks for konsernrevisjonen Konsernets visjon, verdier og etiske retningslinjer Instrukser for styret og daglig leder i datterselskap Strategier for konsernet, HR/HMS, forsikring og IKT Strategi og verktøy for helhetlig risikostyring 16 konsernpolicyer med prinsipper gjeldende for sentrale områder av konsernets virksomhet Beskrivelser, prosedyrer og arbeidsprosesser for etterlevelse av konsernpolicyer Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse Samsvarserklæring (Statement of Compliance) Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgis av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES), sist revidert 21. oktober 2010, med enkelte justeringer høsten 2011. Anbefalingen er basert på aksje-, regnskaps-, børs- og verdipapirlovgivningen. Den inneholder bestemmelser og retningslinjer som dels er en videreføring av eksisterende lovgivning og dels dekker områder som ikke omfattes av lovgivningen. Anbefalingen omfatter 15 hovedtemaer, med ett kapittel for hvert tema. Nedenfor er gitt en framstilling av i hvilken grad og hvordan Agder Energi har valgt å følge anbefalingene. Framstillingen følger inndelingen og emnene i NUES. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Agder Energi er ikke et børsnotert selskap, og dermed er ikke anbefalingene i NUES obligatoriske for selskapet. Agder Energi benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra Agder Energis virksomhet og eierstruktur. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner de etiske retningslinjene grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er alle ansatte, medlemmer av styret i Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av Agder Energi. Evnen til å skape verdier er avhengig av en høy etisk standard, og konsernet arbeider målrettet for at Agder Energi skal være kjent for det. Etikk er en integrert del av forretningsvirksomheten. Agder Energi krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard, og holder en åpen dialog om etiske spørsmål både internt og eksternt. 10

Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet har en egen varslingsfunksjon som kan brukes av ansatte eller andre som ønsker å uttrykke bekymring eller be om råd i forhold til etisk framferd. Samfunnsansvar Agder Energi anser sin virksomhet for å være av samfunnskritisk art, og selskapet erkjenner et ansvar for å ivareta sosiale og miljømessige hensyn i sin drift. De viktigste retningslinjene for dette er samlet i selskapets Konsernpolicy Samfunnsansvar som fokuserer på å ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerforhold og miljømessige forhold, og å unngå diskriminering. I tillegg er det formulert bestemmelser angående selskapets samfunnsansvar i de etiske retningslinjene, samt i konsernpolicyene for HR, Innkjøp, HMS, Miljø og Risiko. Unntak fra konsernpolicyer Enkelte datterselskaper i konsernet har virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få likhetstrekk og med lite synergipotensial ved tett styring og samordning fra konsernet. Disse selskapene opererer i åpne markeder med fri konkurranse, og de bygger omdømme gjennom selvstendige merkevarer. Konkurranseeksponering og stor grad av spesifikke særtrekk medfører at disse selskapene er unntatt fra enkelte krav i konsernpolicyene, og har adgang til å etablere egne selskapspolicyer som erstatning for disse kravene. Slike policyer skal godkjennes av konsernledelsen. Virksomhet Agder Energis formål er definert i selskapets vedtekter: Selskapets formål er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi; bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning; utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur. Mål og strategier for Agder Energi er utarbeidet både på konsernnivå og for hvert forretningsområde og datterselskap. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 2011 var konsernets egenkapital 3 405 millioner kroner, dvs. 23 % av konsernets samlede eiendeler. Styret vektlegger at egenkapitalen må være tilpasset konsernets behov for soliditet ovenfor uttalte mål, strategi og risikoprofil. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eierne skal få avkastning gjennom utbetaling av kontantutbytte. Konsernet har historisk utbetalt høye utbytter. Premisser for den videre utbyttepolitikk vil blant annet være forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet. Egenkapitalutvidelse Egenkapitalutvidelser skal behandles i generalforsamlingen etter forslag fra styret. Styret har for tiden ikke fullmakt til å foreta egenkapitalutvidelser. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Agder Energi har to aksjeklasser, A og B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i forhold til stemmerett. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatt eller nærstående av disse, vil styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Fri omsettelighet Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige. Generalforsamling I samsvar med det som er bestemt i avtaler mellom eierne møter bare én representant for eierkommunene og én representant for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styreleder, konsernsjef og ekstern revisor skal møte. Valgkomité og styremedlemmer utenom styreleder har møterett. Valgkomité I vedtektene er det nedfelt at selskapet skal ha en valgkomité. Den består av fem medlemmer og oppnevnes for to år om gangen. Det følger av den gjeldende aksjonæravtalen at de kommunale eierne får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen og til styret. Aksjonæravtalen angir enkelte regler for valgkomiteens arbeid som har til hensikt å sikre at avtalens bestemmelser etterleves. Bedriftsforsamling og styre: Sammensetning og uavhengighet Agder Energis bedriftsforsamling består av 15 personer. Fem representanter velges av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen, og velger selv sin leder og nestleder. Medlemmene i bedriftsforsamlingen velges av generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingen velger styret og dets leder og nestleder på grunnlag av partenes nominasjoner, behandler forslag om utbytte og uttaler seg til generalforsamlingen om godkjenning av årsregnskap. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet og de oppgaver som til enhver tid framgår av gjeldende aksjelovgivning. I henhold til aksjonæravtalen består konsernstyret av 12 medlemmer, alle med personlig vararepresentant. Fire medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder, velges etter forslag fra de kommunale eierne, fire medlemmer velges etter forslag 11

fra Statkraft, og fire etter forslag fra de ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen. Styrets adgang til å eie aksjer. I henhold til selskapets vedtekter og aksjonæravtale kan styremedlemmer eller andre privatpersoner ikke eie aksjer i Agder Energi. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styreinstruksen er åpent tilgjengelig. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg Endringer i Børsforskriften 30. juni 2010 medførte at Agder Energi nå omfattes av pålegg om å ha revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget ble etablert i 2011. Risikostyring og intern kontroll Agder Energis systemer for intern kontroll og for risikostyring er beskrevet i eget kapittel nedenfor og tilfredsstiller NUES anbefalinger. Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i samarbeid med ekstern revisor. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning, opsjoner eller etterlønn fra selskapet, ut over de avtaler de ansattevalgte styremedlemmene har som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 34 i konsernregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for opsjoner, bonuser eller resultatavhengig belønning. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til hvert av medlemmene i konsernledelsen er presentert i note 34 i konsernregnskapet. Informasjon og kommunikasjon Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor vekt på å ivareta en god kommunikasjon med eksterne interessenter. Konserndirektør informasjon har ansvaret for dette. Konsernets interne kontroll omfatter regler for kontakt med aksjeeierne utenfor generalforsamlingen. Overtakelse Agder Energi håndterer salg eller oppkjøp av selskaper primært gjennom de heleide datterselskapene Agder Energi Innovasjon og Agder Energi Venture. Salg eller oppkjøp kan også skje gjennom andre av konsernets datterselskaper som del av deres selskapsstrategier. Revisor Ernst & Young har vært konsernets eksterne revisor i 2011. Konsernets systemer for intern kontroll ivaretar alle NUES anbefalinger knyttet til revisor. Risikostyring Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelses- og styringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsrelasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner og rammebetingelser. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene gjennom prosedyrer for identifisering, vurdering, håndtering, rapportering og oppfølging av risikoer. Konsernets totale risiko blir også overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Systemer for risikostyring Risikostyringen i Agder Energi har tidligere primært vært konsentrert om markedsrisiko og å beskrive utfallsrommet i konsernets forventede resultater. Konsernets systemer for risikostyring har de siste årene blitt utvidet til å omfatte konsept og verktøy for risikostyring i alle selskaper og virksomheter i konsernet og til å omfatte alle sider av konsernets og selskapenes måloppnåelse. Selskapene kartlegger sitt risikobilde årlig, oppdaterer dette hvert kvartal og følger risikobildet opp i sin daglige ledelse. Agder Energi har etablert en investeringskomité for å bidra til et gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsunderlag for investeringer og satsinger som skal besluttes i konsernledelsen eller konsernstyret. Investeringskomiteen fungerer som et rådgivende organ for konsernsjefen. Markedsrisiko Agder Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at inntektene fra kraftproduksjonen er utsatt for volumog kraftprisrisiko. Sikringsstrategier reguleres av rammer for volum og et krav til minimumsresultat for å ha en ønsket gjeldsbetjeningsevne. Andel forhåndssalg av kraft justeres innenfor nevnte rammer i forhold til formening om fremtidige priser og egen produksjonsevne. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, samt innkjøpsprisen i engrosmarkedet. 12

Operasjonell risiko Det er operasjonelle risikoer knyttet til alle prosesser i hele verdikjeden. De viktigste er risiko for skader og tap på produksjonsog fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, skader på konsernets ansatte, og negative påvirkninger på miljø og klima. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i de operative enhetene, og i beredskapsplaner. Konsernet har etablert systemet Registrering av uønsket hendelse (RUH) for å rapportere og registrere farlige forhold, uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle konsekvenser, samt for å sikre oppfølging av årsakssammenhenger og nødvendige tiltak. Annen risiko De viktigste andre risikoene er knyttet til rammebetingelser. Endringer i rammebetingelser samt politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Konsernet evaluerer løpende endringer i det politiske bildet og vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Agder Energi er opptatt av å ha gode relasjoner med alle interessenter. Early Warning For å fange opp endringer i omverden av betydning for selskapets virksomhet har Agder Energi etablert et Early Warningsystem. Gjennom dette systemet følges utviklingen i konsernets rammebetingelser og markeder, samt utviklingen i relevant teknologi nøye. Informasjonen som fremskaffes benyttes som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser. Revisjon Agder Energi har en konsernrevisjon som bistår styret, konsernledelsen og forretningsområdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Konsernrevisjonens mandat og overordnede retningslinjer er godkjent av styret som også behandler konsernrevisjonens årsrapport og revisjonsplanen for neste år. Den eksterne revisoren velges av generalforsamlingen og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. Agder Energi har en konsernavtale med den valgte eksterne revisoren som alle datterselskap skal benytte til den lovpålagte revisjonen. Selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha annen revisor. Varsling Leder av konsernrevisjonen er også mottager av meldinger under konsernets varslingssystem for uetiske eller ulovlige forhold. Slike hendelser behandles strengt konfidensielt såfremt det ikke gjelder straffbare forhold. Rapportering av uønskede hendelser vil i Agder Energi ikke medføre noen sanksjoner mot varsleren. 13

14

15

årsberetning Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet med hovedkontor i Kristiansand. Den underliggende driften i konsernet i 2011 var tilfredsstillende i et år preget av store svingninger i ressurstilgangen og lav kraftproduksjon. Årsresultatet i konsernet ble i 2011 på 1 161 mill. kr mot 751 mill. kr i 2010. Resultatet i 2011 er i stor grad påvirket av urealiserte gevinster på energi-, valuta- og rentekontrakter. I sum ga disse en positiv effekt på resultat etter skatt med 629 mill. kr. I 2010 reduserte disse postene resultat etter skatt med 109 mill. kr. Vannkraftproduksjonen var 6 550 GWh mot 6 586 GWh i 2010. Samlet ressurstilgang (vann og snø) har i 2011 vært som i et normalår, men med variasjoner gjennom året som har vært utfordrende: I 1. halvår var ressurssituasjonen svært anstrengt og prisene høye, i 2. halvår kom det mye nedbør samtidig som prisene falt. Ved utgangen av året var ressursbeholdningen betydelig høyere enn i et normalår. VIKTIGE HENDELSER Konsernstyret vedtok i april 2011 ny strategi som slår fast hvilke områder konsernet skal fokusere på fremover. Strategien fremhever vannkraft, vindkraft, energiforvaltning, nettvirksomhet, strømsalg til sluttbrukere, entreprenørvirksomhet og fjernvarme som sentrale virksomhetsområder for Agder Energi. I forlengelsen av vedtaket om ny strategi startet Agder Energi arbeidet med å etablere en enklere og mer tydelig styringsstruktur, som skal bidra til økt verdiskaping. Ny organisasjonsstruktur ble iverksatt i mars 2012. Agder Energi inngikk i juli 2011 avtale med Telenor om salg av fiberselskapene LOS Bynett og Bynett Privat. Gjennomføringen av salget er betinget av at Konkurransetilsynet gir sin godkjennelse. Tilsynet kunngjorde i mars 2012 at det vil godkjenne salget dersom Telenor først selger et sammenhengende transportnett i Agder-fylkene. I 3. kvartal ble 49 % av aksjene i Nettkonsult solgt til svenske Rejlers. Avtalen mellom partene slår fast at Rejlers skal overta de resterende 51 % av aksjene i 2014. Agder Energi har hatt en aksjepost på 16,7 % i telekomselskapet Ventelo. Sammen med øvrige eiere inngikk Agder Energi i desember 2011 avtale om salg av selskapet til det private equityfondet EQT. Transaksjonen ble gjennomført i februar 2012, etter at endelig godkjennelse fra Konkurransetilsynet ble gitt. I desember kom de nødvendige vedtakene for innføringen av et felles svensknorsk elsertifikatmarked, og markedet startet opp i januar 2012. Agder Energi er godt posisjonert i denne sammenheng med i underkant av 700 GWh ny vannkraft som er forhåndsmeldt eller under myndighetsbehandling. ØKONOMISKE RESULTATER Regnskapet for 2011 er vesentlig påvirket av urealiserte positive verdiendringer på finansielle instrumenter, særlig kraftkontrakter. Påvirkningen på regnskapet kommer som følge av at kraft-, valuta- og rentekontrakter etter IFRS (International Financial Reporting Standards) skal regnskapsføres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres. For klarere å få frem den realiserte verdiskapningen er det i gjennomgangen nedenfor også presentert resultater etter justering for urealiserte verdiendringer på finansielle instrumenter. Den positive utviklingen på kraftkontrakter i 2011 skyldes hovedsaklig at konsernet har foretatt finansielt forhåndssalg av deler av forventet produksjon de nærmeste årene. Verdien på disse kontraktene har økt som følge av fallende fremtidspriser. Motstykket til den positive utviklingen på de finansielle kraftkontraktene er at verdien av den fysiske produksjonen som kontraktene er ment å sikre, har hatt en tilsvarende negativ utvikling. Fysisk salg vil imidlertid først reflekteres i regnskapet ved faktisk produksjon. I 2011 var konsernets driftsinntekter 10 716 mill. kr mot 9 345 mill. kr i 2010. Høyere energisalgsinntekter fra sluttbrukervirksomheten og positive verdiendringer på kraftkontrakter er hovedforklaringene på økningen. Driftsresultatet ble 2 479 mill. kr (2010: 1 634 mill. kr), en økning på 52 % fra 2010. Justert for urealiserte verdiendringer ble driftsresultatet 1 495 mill. kr (1 988 mill. kr). Lønnskostnaden påvirker driftsresultatet negativt i 2011 sammenlignet med året før. Dette skyldes engangseffekter i 2010 som gjaldt regelendringer for regulering av pensjoner under utbetaling. Regelendringene hadde sitt opphav i pensjonsreformen og medførte en reduksjon i lønnskostnaden på om lag 150 mill. kr i 2010. Konsernet fikk et resultat før skatt på 2 173 mill. kr (1 380 mill. kr). Resultat etter skatt ble 1 161 mill. kr (751 mill. kr). Justert for urealiserte verdiendringer ble resultat 16

før skatt 1 300 mill. kr (1 531 mill. kr) og resultat etter skatt 533 mill. kr (866 mill. kr). Skattekostnaden har økt fra 623 mill. kr i 2010 til 1 012 mill. kr i 2011. Dette skyldes både økning i resultat før skatt, men også at endring i utsatt grunnrenteskatt økte skattekostnaden med 214 mill. kr i 2011 sammenlignet med året før. Effektiv skattesats var 46,6 % (45,1 %). Salget av 49 % av aksjene i Nettkonsult og 16,7 % av andelene i NorGer har hatt en positiv påvirkning på resultat etter skatt med om lag 60 mill. kr. Av dette gjelder 14 mill. kr verdiregulering av resterende eierandel i Nettkonsult. Spotprisen på kraft (område NO2) har i 2011 vært 36,0 øre/kwh (40,7 øre/kwh), dette er en nedgang på 12 % fra 2010. Vannkraftproduksjonen var 6 550 GWh i 2011 (6 586 GWh). Finansielle forhold og kapitalstruktur Agder Energis totalbalanse utgjorde 15,1 mrd. kr ved utgangen av 2011 (16,7 mrd. kr). Den bokførte egenkapitalandelen er økt med 2 prosentpoeng til 23 % som følge av redusert totalkapital. Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 7 028 mill. kr ved utgangen av året (7 621 mill. kr). Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4,5 % (4,3 %), regnet i NOK. Ubenyttede lånerammer var 1 411 mill. kr (1 297 mill. kr) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde 774 mill. kr i 2011 (821 mill. kr). Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 728 mill. kr (758 mill. kr), hvorav om lag 90 % av investeringene ble foretatt i forretningsområdene Nett og Energi, samt i Agder Energi Varme. Kontantstrøm tilført fra driften var 2 097 mill. kr i 2011, opp fra 226 mill. kr i 2010. Den vesentligste enkeltfaktoren som forklarer endringen er økning i kundefordringer i sluttbrukervirksomheten i 2010. Kundefordringene økte som følge av høyt volum og høye priser ved utgangen av 2010. I løpet av 2011 har fordringsmassen normalisert seg og nedgangen har bidratt positivt til kontantstrømmen i 2011. I tillegg har det i 2011 vært en reduksjon i betalte skatter sammenlignet med 2010. Disponeringer Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper (god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 450 mill. kr (878 mill. kr) reflekterer bedre den underliggende realiserte verdiskapingen enn IFRS, da resultatet i mindre grad er påvirket av urealiserte verdiendringer. Resultatet samsvarer også bedre med utviklingen i konsernets frie egenkapital. Styret foreslår et utbytte på 650 mill. kr. Utbyttet innebærer en utbytteprosent på 144 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS er utarbeidet etter god regnskapsskikk og ble 891 mill. kr (726 mill. kr). Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Agder Energi AS: (Beløp i mill. kr) Avsatt til utbytte 650 Overført til annen egenkapital 241 Sum disponert 891 Morselskapets frie egenkapital utgjør 187 mill. kr (36 mill. kr) etter disponeringer pr. 31. desember 2011. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. FORRETNINGS- OMRÅDENE I 2011 Regnskapene for forretningsområdene er utarbeidet etter GRS. Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi bestod i 2011 av selskapet Agder Energi Produksjon. Året var preget av store hydrologiske svingninger. I 1. halvår var ressurssituasjonen svært anstrengt, men store nedbørsmengder i 2. halvår bedret situasjonen betydelig. Samlet ressurstilgang i 2011 var omtrent som i et normalår. På grunn av den krevende situasjonen i 1. halvår endte vannkraftproduksjonen på 6 550 GWh (6 586 GWh), den nest laveste i konsernets historie. Til tross for at kraftproduksjonen var tilnærmet uendret fra 2010, ble driftsresultatet redusert med 296 mill. kr til 1 245 mill. kr (1 541 mill. kr) som følge av lavere oppnådde priser. Ressursbeholdningen ved utgangen av året var betydelig høyere enn normalt, og betydelig høyere enn ved utgangen av 2010. Spotprisen på kraft (område NO2) har i 2011 vært 36,0 øre/kwh (40,7 øre/kwh), dette er en nedgang på 12 % fra 2010. Realisert pris i 2011 har vært 30 øre/kwh. Både leveranseavtaler til spesielle priser og negative bidrag fra sikringsaktivitetene knyttet til kraft bidrar til lavere oppnådde priser enn spotprisen. Årets skattekostnad ble 762 mill. kr (625 mill. kr). Resultat før skatt ble 1 252 mill. kr i 2011 mot 1 415 mill. kr i 2010. Nedgangen i resultat før skatt medfører en reduksjon i kostnaden som gjelder overskuddsskatt. En økning i utsatt grunnrenteskatt på 214 mill. kr gjør imidlertid at samlet skattekostnad øker sammenlignet med 2010. Forretningsområdets resultat etter skatt ble på 490 mill. kr (790 mill. kr). Det er i 2011 investert for 221 mill. kr (185 mill. kr), hvorav størstedelen gjelder reinvesteringer. Agder Energi har også engasjementer innenfor småkraft og vindkraft gjennom eierskap i selskapene Småkraft (20 %), SAE Vind (38 %), Dalane Vind (50 %) og Bjerkreim Vind (50 %). 17

Forretningsområde Nett Forretningsområde Nett, som i 2011 bestod av selskapet Agder Energi Nett, omsatte for 1 143 mill. kr (1 418 mill. kr). Driftsresultatet ble 144 mill. kr i 2011 mot 386 mill. kr året før. Resultatnedgangen var ventet, og skyldes i hovedsak at selskapet i 2010 hadde høy inntektsramme som følge av kompensasjon for store pensjonskostnader og høy KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) i 2008. I tillegg fikk nettselskapene en generell økning i inntektsrammen som kun gjaldt for 2010. Ved leveringsavbrudd får nettselskapene en reduksjon i sin tillatte inntektsramme. I 2011 hadde Agder Energi Nett leveringsavbrudd (KILE) tilsvarende en verdi på 52 mill. kr mot 28 mill. kr i 2010. Store snømengder i januar og en kraftig storm i november var to hendelser som alene medførte kostnader ved leveringsavbrudd på 18 mill. kr. Det er i 2011 investert for 337 mill. kr (307 mill. kr), hvorav om lag halvparten gjelder nyinvesteringer. Agder Energi Netts nettleie er i 2012 redusert med 8 10 % i distribusjonsnettet. Forretningsområde Marked Forretningsområde Marked omfattet i 2011 LOS, Agder Energi Varme, Sopran og LOS Bynett Vestfold. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 93 mill. kr (112 mill. kr). I et marked preget av sterk konkurranse har LOS opprettholdt en stabil markedsandel i privatmarkedet på Agder. LOS har i 2011 økt volumene i bedriftsmarkedet sammenlignet med 2010. Levert volum utgjorde totalt 9,8 TWh (8,7 TWh) i 2011. Overtakelsen av Statoils strømvirksomhet høsten 2010 er den vesentligste årsaken til volumveksten. I sin årlige kundeundersøkelse oppnår LOS meget gode resultater med hensyn til omdømme og kundetilfredshet. Agder Energi Varme hadde et driftsresultat på 12 mill. kr (12 mill. kr) i 2011. Levert varme- og kjøleenergi var 107 GWh (120 GWh). Nedgangen skyldes høyere temperaturer. Den underliggende veksten i Agder Energi Varmes kundemasse har vært på om lag 10 % i 2011. Investeringene har vært på 65 mill. kr (114 mill. kr) for året. Inkassoselskapet Sopran fikk et driftsresultat på 8 mill. kr (6 mill. kr) i 2011. Resultatforbedringen skyldes økt saksmengde. Konsernets fibersatsing på Agder og i Vestfold har skjedd gjennom selskapene LOS Bynett, Bynett Privat og LOS Bynett Vestfold. Det er inngått avtale om salg av LOS Bynett og Bynett Privat til Telenor. Overdragelsen er betinget av at konkurransemyndighetene gir sin godkjennelse. Konkurransetilsynet ga i 2011 et midlertidig gjennomføringsforbud for transaksjonen, og varslet i januar 2012 at det kunne bli aktuelt å gripe inn mot salget. Sett opp mot innholdet i avtalen, har Agder Energi derfor kommet til at kontroll over virksomheten ikke er overført pr. 31.12.2011 og transaksjonen vil derfor først bli regnskapsført på det tidspunkt at endelig godkjennelse er gitt og vilkårene i denne er akseptert av partene. Salget er ikke tatt inn i resultatregnskapet for 2011. I mars 2012 kunngjorde Konkurransetilsynet at det vil godkjenne salget dersom Telenor først selger et sammenhengende transportnett i Agderfylkene. Bredbåndsvirksomheten fikk et driftsresultat på 9 mill. kr (2 mill. kr) i 2011. I regnskapet er LOS Bynett og Bynett Privat tatt ut av forretningsområdet og klassifisert som ikke videreført virksomhet. Nettkonsult var en del av forretningsområdet til og med august 2011. Resultater fra og med september 2011 har ikke blitt konsolidert inn i Agder Energis konsernregnskap. Dette skyldes salg av 49 % av aksjene til svenske Rejlers og aksjonæravtale mellom partene. Av forretningsområdets driftsresultat på 93 mill. kr (112 mill. kr) inngår driftsresultat fra Nettkonsult med -4 mill. kr i 2011 mot 11 mill. kr i 2010. Endringen skyldes i stor grad positive engangseffekter på pensjon i 2010. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområde Entreprenør, som i 2011 bestod av Otera, fikk et driftsresultat på 23 mill. kr mot 16 mill. kr i 2010. Forbedringen i underliggende resultat er bedre enn tallene isolert sett skulle tilsi, ettersom resultatet i 2010 var positivt påvirket av engangseffekter på pensjon med om lag 25 mill. kr. Omsetningen økte med 15 % til 1 441 mill. kr (1 252 mill. kr). Markedet har vært krevende i 2011, men viser nå tegn til bedring: Ordrereserven er tilfredsstillende ved utgangen av året og høyere enn på samme tid i 2010. I tillegg har Otera vært gjennom en betydelig endringsprosess hvor ny ledelse har lagt grunnlaget for ny struktur og kultur som fokuserer på lønnsom utvikling. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon Ved årets utløp hadde konsernet til sammen 1 601 (1 692) faste og midlertidige ansatte som til sammen utførte 1 559 (1 647) årsverk. I morselskapet var det ved utgangen av året 55 (55) fast ansatte. Agder Energi gjennomfører årlig en medarbeiderundersøkelse kalt Energibarometeret. Også i 2011 viste denne en høy grad av arbeidsglede og trivsel blant medarbeiderne. Agder Energi jobber for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere. Blant virkemidlene som brukes er konkurransedyktige lønnsvilkår, aktiv bruk av livsfasetilpasset personalpolitikk, kompetanseutvikling og fokus på prestasjonskultur, mangfold, HMS og ledelse. Agder Energi legger vekt på å ha et godt forhold til sine ansatte. Gjennom arbeidet med ny konsernstruktur har det kommet indikasjoner på overtallighet. Konsernet 18

er opptatt av å ha ryddige prosesser og har et tett samarbeid med de tillitsvalgte i denne sammenheng. Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året. Helse og sikkerhet I 2011 utgjorde sykefraværet i konsernet 4,7 % mot 4,5 % i 2010. Korttidsfraværet utgjorde 1,6 % (1,7 %), og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) var 3,1 % (2,8 %). Konsernet har mål om at sykefraværet skal være under 3,5 % og har over tid arbeidet målrettet med bedre oppfølging av fravær. Det er ikke registrert eller rapportert yrkessykdommer i 2011. Selskapene i konsernet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2010-2013. Det er registrert 45 (48) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 22 (15) et fravær på til sammen 148 (83) dager. Den totale skadefrekvensen, definert som H2-skader med og uten fravær pr. million arbeidstimer, er 16,2 (16,2). Skadefraværsdager pr. million arbeidstimer, F-verdien, var på 53 (28). I 2011 har arbeidet med og oppfølgingen av HMS blitt ytterligere vektlagt. Styret understreker viktigheten av fortsatt høy innsats for å lære av nestenulykker og minimere antallet ulykker og skader. Agder Energi har videre et mål om at uønskede hendelser skal rapporteres, og har innført tiltak for å øke rapporteringen. Det var en økning i rapportering av uønskede hendelser, og konsernets mål for 2011 ble nådd. Likeverd og mangfold Agder Energis etiske retningslinjer viser hvordan konsernet skal styres og drives, og hvordan det forventes at ansatte i Agder Energi opptrer. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd og mangfold. Konsernet arbeider for et miljø som støtter prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det betyr at forskjellsbehandling, eksklusjon eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemning, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling, ikke aksepteres. Agder Energi deltar i NHOs program Female Future og Global Future. Female Future skal styrke likestillingen i arbeidslivet og bedre kvinners representasjon i ledelse og styrer. Av konsernets ansatte var 15 % (17 %) kvinner. Konsernledelsen består av seks menn og to kvinner. Kvinneandelen i konsernstyret var 33 % (33 %). YTRE MILJØ Konsernets virksomhet innenfor vannkraft, vindkraft, termisk energi og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Konsernet har system for håndtering av miljøfarlig avfall. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, industrikonsesjonsloven og forurensningsloven setter i hovedsak rammene for virksomheten. Selskapene i konsernet er underlagt krav til egenrapportering i forhold til eventuelle avvik fra konsesjonsbestemmelser. Agder Energi Produksjon har i 2011 ikke hatt avvik etter manøvreringsreglementet som er av en slik karakter at det er rapportert til NVE. Ved Rygene kraftstasjon i Arendalsvassdraget oppstod det i 2011 en skade på turbinens hydraulikkanlegg. Dette medførte et utslipp på om lag 500 liter olje. Oljen ble samlet opp ved hjelp av lenser, og de miljømessige konsekvensene vurderes som begrensede. Det er etter hendelsen satt i gang en analyse for å ta stilling til om det er behov for endrede rutiner. Drift av vannkraftanlegg kan medføre skader på fiskebestandene. For å kompensere for dette er Agder Energis produksjonsvirksomhet sterkt engasjert for å redusere negative miljøbelastninger ved virksomheten. Det settes ut fisk i en rekke magasiner for å sikre oppvekstvilkårene for aurebestanden i Finså-, Mandals- og Uldalsvassdraget. Videre har Agder Energi Produksjon deltatt i prosjekter sammen med myndighetene for reetablering av laks i Mandalsvassdraget og Nidelva. I mange av vassdragene på Agder er det de siste årene blitt mye krypsiv. Årsaken til framveksten av krypsiv er sammensatt, og det jobbes stadig med å finne ut hvorfor dette skjer. I juli 2011 ble det på Sveindal i Audnedal i Vest-Agder klippet, harvet og frest krypsiv. Dette førte til at større deler av elva igjen kunne brukes til friluftsliv. Fylkesmannen i Vest-Agder bevilget midler til tiltaket, som ble gjort i regi av Agder Energi Produksjon i samarbeid med Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Det er planlagt å fjerne krypsiv i området også i løpet av sommeren 2012. Agder Energis nettvirksomhet er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved arbeidsuhell kan medføre miljøbelastninger. Det har i 2011 ikke vært hendelser som medfører skade på miljøet. Agder Energi Nett følger nøye forskning og utvikling på området for elektromagnetiske felt og helsemessige konsekvenser. Selskapet forholder seg til føringer fra Statens strålevern og NVE. Konsernet rapporterer om forhold knyttet til ytre miljø i en egen bærekraftrapport. Denne rapporten er en del av konsernets arbeid innen samfunnsansvar. Det ble i 2011 startet et program for å vurdere innføring av felles miljøstyringssystem i konsernet. 19

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføring av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne styringsmodellen er overordnede mål og strategier konkretisert i målekort hvor strategiske tiltak og styringsparametre er spesifisert for konsernet, forretningsområdene og hvert enkelt datterselskap. En overordnet risikopolicy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring, er fastsatt av styret. Basert på denne policyen er det utarbeidet egne risikostrategier for områdene produksjon, sluttbruker, frittstående krafthandel og finans (renter og valuta). Konsernets systemer for risikostyring omfatter alle sider av selskapets måloppnåelse, inkludert fastsettelse og overvåking av rammer for konsernets risikokapital, samt analyse av utfallsrommet for økonomisk resultat. Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de enkelte selskapene, som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele Agder Energi blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. Styrets tilsynsansvar ivaretas også gjennom månedlig rapportering av økonomisk status med prognoser og konsernmålekort. Styret mottar hvert kvartal en mer omfattende gjennomgang av status for konsernet. Agder Energis styringssystem SLIK gjør vi det i Agder Energi er et internkontrollsystem, og beskriver hvordan morselskapet i konsernet styrer og leder sin virksomhet. SLIK beskriver også hvilke interne rammer og retningslinjer medarbeiderne skal forholde seg til i sitt daglige arbeid, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Risikoforhold Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste risikoene er knyttet til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner, regulatoriske forhold og rammebetingelser. Agder Energi er eksponert for flere typer markedsrisiko. Produksjon og handel med kraft medfører en volum- og prisrisiko. Direkte medvirkende årsaker er nedbørsforhold og temperaturer, mens indirekte årsaker er gass-, kull- og oljepriser samt priser på CO 2 -kvoter. I tillegg gir krafthandel, som skjer i euro, også en risiko knyttet til valuta. Markedsrisikoen håndteres gjennom ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontraktshandelen innen kraft skal bidra til å stabilisere og optimalisere konsernets inntekter fra år til år. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. Valutasikring skjer gjennom en gradvis sikring av kontantstrømmene fra forventet kraftsalg de neste fire årene. Nedstrømsvirksomheten er eksponert for usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og bedrifter, og i innkjøpsprisen i engrosmarkedet. Agder Energi er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende lån, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Den sentrale finansfunksjonen samordner og ivaretar den finansielle risikoen. Styringen skjer gjennom valg av rentebinding på lån og bruk av finansielle instrumenter. Agder Energi har likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer. I tillegg gir variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet ytterligere likviditetsrisiko. Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha en lav kredittrisiko. Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet er primærkilde for å sikre løpende finansiering, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved krafthandel og fysisk salg og ved handel av finansielle instrumenter. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste operasjonelle risikoene er risiko for skader på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, samt negative påvirkninger på miljø. Beredskapsplaner og de operative enhetenes egne aktivitetsprosedyrer håndterer disse risikoforholdene. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger er også en del av risikobildet, og konsernet evaluerer fortløpende endringer i det politiske bildet. AKSJEEIERFORHOLD Selskapets aksjekapital består av 2 700 000 aksjer hver pålydende 670 kr. 1 800 000 er A-aksjer og 900 000 er B- aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. Det er inngått avtale mellom Agder Energis eiere som blant annet inneholder bestemmelser som gir forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer ved salg av aksjer i selskapet. Videre har de kommunale eierne inngått avtale om samordning av stemmegivning på generalforsamling. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse er beskrevet i kapittelet Eierstyring og selskapsledelse. 20

FORSKNING OG UTVIKLING FoU og innovasjonsarbeidet skal støtte opp under konsernets langsiktige utvikling. Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter og bidrar aktivt for å styrke relevante kompetansemiljøer nasjonalt og i regionen. Konsernets satsing på utvikling av ny virksomhet skjer gjennom målrettet satsing på FoU, innovasjons- og ventureaktiviteter. Målsettingen er å skaffe konsernet langsiktige industrielle opsjoner for framtidig vekst. Agder Energi deltar i nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi: CenBio (Bioenergy Innovation Centre), CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) og NORCOWE (Norwegian Center for Offshore Wind Energy). CEDREN har fokus på løsninger som ivaretar hensynet til ytre miljø og kraftproduksjon, mens NORCOWE har fokus på offshore vind og vil også utrede mulige miljøkonsekvenser for fremtidige offshore vindutbygginger. Konsernet er også bidragsyter for å bygge opp Universitetet i Agders kompetansemiljø innen fornybar energi. I tillegg bidrar Agder Energi til nyskaping og vekst gjennom aktivt engasjement i selskapene Innoventus, Teknova Invest og Gallion Sørlandets Etablererfond. Konsernet har organisert sine ventureaktiviteter gjennom selskapet Agder Energi Venture. Selskapet har i 2011ikke foretatt realiseringer, men det er gjennomført flere oppfølgings- og nyinvesteringer. Verdiutviklingen på investeringsporteføljen har vært god. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Agder Energi har i mars 2012 inngått avtale om salg av inkassoselskapet Sopran til Kredinor. Avtalen inneholder gjennomføringsklausuler, herunder godkjenning fra Konkurransetilsynet. Sopran hadde driftsinntekter i 2011 på 32 mill. kr (26 mill. kr), og et resultat etter skatt på 6 mill. kr (5 mill. kr). FREMTIDSUTSIKTER Det har i 2011 og i starten av 2012 vært lagt ned mye arbeid rundt ny organisering av Agder Energi. En konsekvens av dette er at resultatområder erstatter de tidligere forretningsområdene. Forretningsområde Nett videreføres som eget resultatområde, mens forretningsområde Energi deles i resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Resultatområde marked utgjøres av de tidligere forretningsområdene Entreprenør og Marked. Endringen skal bidra til utviklingen av Agder Energi som et ledende selskap innen fornybar energi i Norge. Innføringen av et felles norsk-svensk sertifikatmarked fra 1. januar 2012 forventes å kunne gi et høyere investeringsnivå fremover hos Agder Energi innen vann- og vindkraft. Økt utbygging og begrensninger i utvekslingskapasiteten mot utlandet, kan imidlertid gi et press på fremtidige kraftpriser. Målet med sertifikatmarkedet er å øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige. For å bringe frem ny produksjon kreves også et godt utbygd transportnett. For å sikre tilknytning av ny fornybar kraft er styret opptatt av at rammevilkårene og reguleringsmodellene gir insitamenter til investeringer i nettet. Ved utgangen av året hadde konsernet en betydelig høyere ressursbeholdning (vann og snø) enn normalt. Med en normal ressurstilgang fremover forventer Agder Energi høyere vannkraftproduksjon i 2012 sammenlignet med 2011. Terminprisene i kraftmarkedet for årene 2012 2015 falt mye i siste del av 2011, og særlig prisforventningene for 2012 gikk ned. Konsernet økte forhåndssalget mot slutten av 2011, og verdiene av disse energikontraktene har økt kraftig i den samme perioden. Konsernet er derfor godt posisjonert når det gjelder den prisnedgangen som har vært i terminmarkedet. Forutsatt normale tilsigsforhold utover i 2012, forventer Agder Energi høyere inntekter fra kraftsalget i 2012 sammenlignet med 2011. Kristiansand, 23. april 2012 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Mette Gundersen Bente Zeline Rist Tønnes Seland Steinar Bysveen styreleder nestleder Elisabeth Morthen Eli Skrøvset Bjørn Blaker Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Carl F. Flageborg Tom Nysted konsernsjef 21

Konsernstyret Sigmund Krosslid Styreleder Mette Gundersen Nestleder Bente Zeline Rist Bjørn Blaker Elisabeth Morthen Eli Skrøvset Johan Ekeland Oddvar Emil Berli Carl F. Flageborg Steinar Bysveen Øyvind Østensen Tønnes Seland 22

Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens 5-5 Vi bekrefter at årsregnskapet for 2011, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Kristiansand, 23. april 2012 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Mette Gundersen Bente Zeline Rist Tønnes Seland Steinar Bysveen styreleder nestleder Elisabeth Morthen Eli Skrøvset Bjørn Blaker Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Carl F. Flageborg Tom Nysted konsernsjef 23

24

regnskap og noter Agder Energi konsern Resultatregnskap 26 Balanse 27 Kontantstrømoppstilling 28 Egenkapitaloppstilling 29 Regnskapsprinsipper 30 NOTER Note 1 Segmentinformasjon 38 Note 2 Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter 41 Note 3 Energiomsetning 42 Note 4 Overføringsinntekter 43 Note 5 Andre driftsinntekter og andre varekostnader 44 Note 6 Langsiktige tilvirkningskontrakter 44 Note 7 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 44 Note 8 Lønn og personalkostnader 45 Note 9 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 45 Note 10 Andre driftskostnader 45 Note 11 Honorar til ekstern revisor 46 Note 12 Finansinntekter og finanskostnader 46 Note 13 Skatt 47 Note 14 Immaterielle eiendeler 49 Note 15 Varige driftsmidler 50 Note 16 Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 52 Note 17 Finansielle anleggsmidler 55 Note 18 Varelager 55 Note 19 Fordringer 56 Note 20 Betalingsmidler 56 Note 21 Egenkapital 57 Note 22 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 58 Note 23 Avsetninger for forpliktelser 59 Note 24 Pensjoner 59 Note 25 Rentebærende gjeld 63 Note 26 Annen kortsiktig rentefri gjeld 63 Note 27 Derivater 64 Note 28 Finansielle instrumenter 65 Note 29 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 66 Note 30 Kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter 68 Note 31 Kvantitative opplysninger om risiko ved finansielle instrumenter 72 Note 32 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar 74 Note 33 Betingede utfall 74 Note 34 Ytelser til ledelsen, mv. 74 Note 35 Nærstående parter 76 Note 36 Offentlige tilskudd 76 Note 37 Ikke videreført virksomhet 76 Note 38 Hendelser etter balansedagen 77 25

resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Energisalg 3 6 807 7 000 Overføringsinntekter 4 1 152 1 226 Andre driftsinntekter 5 1 773 1 473 Urealiserte verdiendringer energikontrakter 7 984-354 Sum driftsinntekter 10 716 9 345 Energikjøp 3-4 758-4 721 Overføringskostnader -212-270 Andre varekostnader 5-930 -621 Lønnskostnader 8-983 -760 Avskrivninger og nedskrivninger 14, 15-439 -413 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 9-181 -181 Andre driftskostnader 10, 11-734 -745 Sum driftskostnader -8 237-7 711 Driftsresultat 2 479 1 634 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 12 10-27 Finansinntekter 12 141 45 Urealiserte verdiendringer valuta og rente 12-111 203 Finanskostnader 12-346 -475 Netto finansposter -306-254 Resultat før skattekostnad 2 173 1 380 Overskuddsskatt 13-602 -389 Grunnrenteskatt 13-410 -234 Skattekostnad -1 012-623 Resultat etter skatt fra videreført virksomhet 1 161 757 Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet 37 0-6 Resultat etter skattekostnad 1 161 751 Herav minoritetens andel 21 8 3 Herav majoritetens andel 21 1 153 748 Resultat pr. aksje (kr) 427 277 Resultat pr. aksje utvannet (kr) 427 277 Utvidet resultatregnskap Resultat etter skattekostnad 1 161 751 Estimatavvik pensjoner 24-480 -167 Kontantstrømsikring 30-8 44 Skattevirkning estimatavvik pensjoner og kontantstrømsikring 13 137 35 Totalresultat 810 663 Herav minoritetens andel 8 3 Herav majoritetens andel 802 660 26

balanse (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Utsatt skattefordel 13 434 543 Immaterielle eiendeler 14 229 221 Varige driftsmidler 15 11 141 11 134 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 16 219 175 Andre finansielle anleggsmidler 17 310 575 Sum anleggsmidler 12 333 12 648 Varelager 18 33 28 Fordringer 19 1 602 2 591 Derivater 27 449 1 209 Betalingsmidler 20 102 249 Sum omløpsmidler 2 186 4 077 Eiendeler ikke videreført virksomhet 37 539 0 SUM EIENDELER 15 058 16 725 Innskutt egenkapital 21, 22 1 907 1 972 Annen egenkapital 21 1 456 1 491 Minoritetsinteresser 21 42 25 Sum egenkapital 3 405 3 488 Utsatt skatt 13 460 374 Avsetning for forpliktelser 23 1 925 1 645 Langsiktig rentebærende gjeld 25 5 259 5 894 Sum langsiktig gjeld 7 644 7 913 Kortsiktig rentebærende gjeld 25 1 769 1 727 Betalbar skatt 13 655 451 Derivater 27 227 1 803 Annen kortsiktig rentefri gjeld 26 1 297 1 343 Sum kortsiktig gjeld 3 948 5 324 Gjeld ikke videreført virksomhet 37 61 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 15 058 16 725 Kristiansand, 23. april 2012 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Mette Gundersen Bente Zeline Rist Tønnes Seland Steinar Bysveen styreleder nestleder Elisabeth Morthen Eli Skrøvset Bjørn Blaker Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Carl F. Flageborg Tom Nysted konsernsjef 27

kontantstrømoppstilling (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Kontantstrøm fra driften Resultat før skattekostnad videreført virksomhet 2 173 1 380 Resultat før skattekostnad ikke videreført virksomhet 37 0-8 Avskrivninger og nedskrivninger 448 536 Urealiserte verdiendringer energi-, valuta- og rentekontrakter 7, 12-873 150 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 12-10 27 Betalte skatter -439-812 Endring netto driftskapital, mv. 798-1 047 Netto kontantstrøm tilført fra driften 2 097 226 Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -728-758 Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer -78-142 Netto endring i utlån 1-53 Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 14 38 Salg av virksomhet/finansielle investeringer 17 94 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter -774-821 Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld 625 2 290 Nedbetaling av langsiktig gjeld -556-645 Netto endring kortsiktig gjeld -637 31 Betalt utbytte 21-902 -900 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter -1 470 776 Netto endring i betalingsmidler -147 181 Betalingsmidler ved periodens begynnelse 249 68 Betalingsmidler ved periodens utgang 20 102 249 28

egenkapitaloppstilling (Beløp i mill. Kr) Innskutt Annen Sum Minoritets- Sum egenkapital egenkapital majoritet interesser egenkapital Egenkapital 01.01.10 2 072 1 639 3 711 29 3 740 Årets totalresultat 0 661 661 3 664 Kapitalnedsettelse -100 100 0 0 0 Utbetalt utbytte 0-900 -900 0-900 Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv. 0-9 -9-7 -16 Egenkapital 31.12.10 1 972 1 491 3 463 25 3 488 Årets totalresultat 0 802 802 8 810 Utbetalt utbytte -65-835 -900-2 -902 Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv. 0-2 -2 11 9 Egenkapital 31.12.11 1 907 1 456 3 363 42 3 405 29

regnskapsprinsipper Generell informasjon Agder Energis virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi, samt energitilknyttede tjenester. Konsernet har sin hovedvirksomhet på Sørlandet. Morselskapet Agder Energi AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor har adresse Kjøita 18, 4630 Kristiansand S. Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet Agder Energi avlegger konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet etter historisk kostprinsippet med unntak av enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. Nye regnskapsstandarder og fortolkninger Relevante regnskapsstandarder som er tatt i bruk i løpet av 2011: IASBs årlige forbedringsprosjekt: Gjennom det årlige forbedringsprosjektet har IASB vedtatt endringer i en rekke standarder. Følgende endringer er godkjent av EU og tatt i bruk av konsernet fra 1. januar 2011: IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger: Det innføres en begrensning i omfanget av målealternativer for komponenter av minoritetsinteresser. Det er også gjort endringer i IFRS 3 for å klargjøre reglene for regnskapsføring av aksjebaserte betalingsordninger i det oppkjøpte selskap som det overtakende selskap erstatter med en ny ordning. Opsjonsordningene regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet og egenkapitalelementet knyttet til de nye opsjonsordningene klassifiseres som minoritetsinteresser. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger: Det er gjort endringer i standarden som poengterer samspillet mellom kvantitative og kvalitative opplysninger og art og omfang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Det er videre gjort endringer i notekravene knyttet til kvantitative opplysninger og opplysninger om kredittrisiko. IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap: Det tas inn en presisering om at endringer i IAS 21, IAS 28, og IAS 31 som fulgte av endringene i IAS 27 skal anvendes prospektivt for regnskapsperioder som starter 1. juli 2009 eller senere. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det tas inn en presisering om at det skal presenteres en analyse av hver enkelt komponent av andre inntekter og kostnader for hver enkelt komponent av egenkapitalen, enten i oppstillingen over endringer i egenkapital eller i noter til finansregnskapet. IAS 34 Delårsrapportering: Det gis veiledning om anvendelsen av opplysningskravene i IAS 34. Videre angis ytterligere krav til opplysninger knyttet til omstendigheter som vil påvirke den virkelige verdien av finansielle instrumenter og deres klassifisering, overføringer mellom ulike kategorier av finansielle instrumenter i virkelig verdi-hierarkiet, endringer i klassifiseringen av finansielle eiendeler og endringer i betingede forpliktelser og eiendeler. Følgende endringer i relevante regnskapsstandarder og fortolkninger er utgitt ved avleggelsen av regnskapet, men ikke tatt i bruk av Agder Energi: IAS 1 Presentasjon av finansregnskap: Det er gjort en endring i standarden som medfører krav om å gruppere andre inntekter og kostnader i totalresultatet basert på om postene i senere perioder kan reklassifiseres over resultatet eller ikke. Agder Energi forventer å anvende endringen fra 1. januar 2013. IAS 12 Inntektsskatt: Standarden er endret slik at utsatt skatt for nærmere angitte eiendeler skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil gjenvinnes ved salg (og ikke bruk). Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2012. IAS 19 Ytelser til ansatte: Det er gjort flere endringer i standarden. For Agder Energi forventes to vesentlige endringer: Avkastning på pensjonsmidlene skal ikke lenger tilsvare forventet avkastning, men settes lik diskonteringsrenten på pensjonsforpliktelsene. Videre krever eksisterende regler at alle komponenter av pensjonskostnaden føres på samme linje i resultatregnskapet. Endringene medfører at dette kravet oppheves. Konsernet forventer å anvende endringene fra 1. januar 2013. IFRS 7 Finansielle instrumenter, opplysninger: Det er gjort endringer i standarden vedrørende notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Agder Energi forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2012. IFRS 9 Finansielle instrumenter: IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og 30

målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (virkelig verdi-opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2015. IFRS 10 Konsernregnskap: Standarden gir en ny definisjon av kontroll, men bygger på prinsippene i IAS 27. Formålet er at den skal klargjøre de kravene som enten fremgikk implisitt eller var mindre utdypet i IAS 27. Agder Energi forventer å ta i bruk standarden fra 1. januar 2013. IFRS 11 Fellesordninger: Standarden vil erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. IFRS 11 gir nye retningslinjer for når bruttometoden og når egenkapitalmetoden skal benyttes blant annet kan ikke bruttometoden lenger benyttes for felleskontrollerte foretak. Agder Energi har betydelige investeringer i felleskontrollert virksomhet, men har ikke konkludert på hvordan endringene kommer til å påvirke regnskapet. Konsernet forventer å ta i bruk standarden fra 1. januar 2013. IFRS 12 Noteinformasjon om investeringer i annen virksomhet: Standarden inneholder alle notekrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, samt de notekravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg innføres det en del nye krav til tilleggsopplysninger. Konsernet forventer å ta i bruk standarden fra 1. januar 2013. IFRS 13 Virkelig verdi måling: Standarden samler og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater måling eller tilleggsopplysninger om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Før utgivelsen av IFRS 13 var det begrenset med veiledning for hvordan virkelig verdi skal måles, og til dels var veiledningen uensartet. Agder Energi forventer å ta i bruk standarden fra 1. januar 2013. Sammenligningstall I alle regnskapsoppstillinger og noter vises ett års sammenligningstall. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den finansielle stillingen når morselskapet og datterselskapene presenteres som én økonomisk enhet. Selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse (kontroll) er konsolidert. Bestemmende innflytelse vil normalt foreligge når Agder Energi har en stemmeandel på mer enn 50 % gjennom eierskap eller avtaler. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året konsolideres fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet. Minoritetens andel av resultat etter skatt er spesifisert på egen linje. Alle selskapsregnskapene som konsolideres i konsernregnskapet er omarbeidet slik at like poster og transaksjoner er behandlet konsistent i konsernregnskapet. Alle interne transaksjoner, fordringer, gjeld og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres i konsernregnskapet. Oppkjøp Fastsetting av kostpris og mer- eller mindreverdianalyser regnskapsføres og måles på tidspunktet for kontrollovertakelse. Tidspunktet for kontrollovertakelse er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Transaksjonskostnader inngår ikke i kostpris, men kostnadsføres direkte. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier fastsettes ut fra virkelig verdi. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller mindreverdier. Eventuell merverdi som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill. Kjøp fra minoritet Kjøp av andel i datterselskap fra minoritet regnskapsføres på tidspunkt for overtakelse. Differansen mellom kjøpsvederlaget og den kjøpte minoritetsandelens balanseførte verdi føres i sin helhet mot annen egenkapital. Felleskontrollerte eiendeler og felleskontrollerte foretak Andeler i deleide kraftverk og vassdragsreguleringsforeninger klassifiseres som felleskontrollerte eiendeler og er innregnet ved å inkludere konsernets andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader linje for linje i konsernregnskapet (forholdsmessig konsolidering). Dette gjelder også i de tilfeller hvor kraftverket er organisert som et eget foretak. Andeler i felleskontrollerte foretak blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Forholdsmessig andel av årsresultatet i de felleskontrollerte foretakene resultatføres under finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som finansielt anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler, mottatte utbytter, nedskrivninger samt egenkapitalføringer i selskapet. Ved salg av eiendeler til et felleskontrollert foretak vil en eventuell gevinst elimineres med en 31

andel tilsvarende Agder Energis eierandel i det felleskontrollerte foretaket. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse (normalt 20-50 % eierandel), er vurdert etter egenkapitalmetoden. Forholdsmessig andel av årsresultat i de tilknyttede selskapene resultatføres under finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som finansielt anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler, mottatte utbytter, nedskrivninger samt egenkapitalføringer i selskapet. Inntekter Inntektsføring generelt Salg av varer og tjenester regnskapsføres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført. Inntekter knyttet til kontrakter med lang tilvirkningstid blir behandlet i henhold til løpende avregningsmetode. Etter denne metoden blir inntekter og fortjeneste regnskapsført etter hvert som arbeid under avtalen blir utført. Fullføringsgraden blir normalt beregnet med utgangspunkt i påløpte prosjektkostnader i forhold til forventede samlede prosjektkostnader. Energiinntekter Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som energisalg under driftsinntekter. For fysiske og finansielle kontrakter som er finansielle instrumenter (derivater), presenteres endring i virkelig verdi som driftsinntekt under linjen urealiserte verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra tradingporteføljer presenteres netto som energisalg. Ved realisasjon reverseres de urealiserte verdiendringene og presenteres under linjen energisalg. Nettinntekter Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Inntektsrammens størrelse blir justert ved endringer i leveringskvaliteten - KILE (Kvalitetsjustert inntektsramme for ikke levert energi). Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Forskjellen mellom inntektsrammen og faktiske tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekten resultatføres ved faktisk tariffering. Størrelsen på denne er opplyst i note 4. Salg av varige driftsmidler Ved salg av varige driftsmidler beregnes gevinst/tap ved å sammenholde salgssum med gjenværende innregnet verdi av det solgte driftsmiddelet. Beregnet gevinst/ tap presenteres som henholdsvis andre driftsinntekter eller andre driftskostnader. Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. Der tilskudd er knyttet til aktiviteter som innregnes i resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten og som tilskuddet er ment å skulle dekke. Der tilskuddet er knyttet til prosjekter som innregnes i balansen, er tilskudd behandlet som en reduksjon av beløp innregnet i balansen. Utenlandsk valuta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som er morselskapets funksjonelle valuta. I konsernet inngår datterselskaper med annen funksjonell valuta. Disse regnes om til norske kroner etter dagskursmetoden. Det vil si at balanseposter er omregnet til kurs pr. 31. desember og resultatregnskapet er omregnet basert på gjennomsnittskurs. Omregningsdifferanser føres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Ved utarbeidelse av regnskapene til de enkelte selskapene blir transaksjoner i andre valutaer enn selskapets funksjonelle valuta omregnet til funksjonell valuta ved å benytte kursen på transaksjonsdagen. Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Disse valutaeffektene føres under finansposter. Finansielle instrumenter Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier: a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, b) Utlån og fordringer, c) Eiendeler tilgjengelig for salg, d) Finansielle forpliktelser til amortisert kost. Klassifiseringen avhenger av hensikten med instrumentet og foretas ved anskaffelse. a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet er finansielle instrumenter holdt for handelsformål. Et finansielt instrument klassifiseres i denne kategorien dersom det primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. For derivater som ikke er kontantstrømsikring vil verdiendringer føres over resultatet. Derivater består av frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til virkelig verdi i balansen som om derivatet var en frittstående kontrakt. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO 2 -kvoter, som er inngått i kraft av fullmakter som følger av handelsbøker (trading), er definert som finansielle instrumenter. Disse er, sammen med 32

tilsvarende kontrakter som gjøres opp finansielt, vurdert til virkelig verdi. Fysiske kontrakter om kjøp og salg av energi og CO 2 -kvoter, som er inngått i kraft av fullmakter knyttet til eget behov for bruk eller avsetning for egen produksjon, og som ikke inneholder innebygde derivater som for eksempel volumfleksibilitet, regnskapsføres normalt ved levering. Kontrakter inngått for ulike formål føres i adskilte bøker. Presentasjon av derivater i resultat og balanse Derivater er presentert på egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med positiv verdi presenteres som eiendeler og derivater med negativ verdi presenteres som forpliktelser. Derivater som er eiendeler og derivater som er forpliktelser, presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av derivater på egne linjer. Endring i verdi av energiderivater presenteres under driftsinntekter, mens endring i verdi av rente- og valutaderivater presenteres under finansposter. Ved realisering presenteres realiserte verdier på kraftderivater under energisalg, mens realiserte verdier på valutaderivater presenteres som netto finansinntekt eller -kostnad. Løpende oppgjør på rentederivater presenteres som finanskostnad. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles lån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Kundefordringer og andre fordringer hvor renteeffekten er ubetydelig, regnskapsføres til pålydende fratrukket nedskrivning. Nedskrivning foretas når det foreligger objektive indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. c) Eiendeler tilgjengelig for salg Aksjer og andeler klassifiseres som tilgjengelig for salg. Finansielle investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg innregnes i balansen til virkelig verdi. Gevinst eller tap som følge av endringer i virkelig verdi regnskapsføres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Akkumulert gevinst eller tap på finansielle investeringer som tidligere er regnskapsført som andre inntekter eller kostnader resultatføres når investeringene nedskrives eller realiseres. Aksjer og andeler hvor virkelig verdi er lavere enn kostpris, nedskrives over resultatet dersom verdifallet er vesentlig eller langvarig. d) Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser måles ved første gangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Sikring For å styre risikoeksponeringen knyttet til endringer i kraftpriser, valuta og rente benytter konsernet valutalån i euro og derivater, slik som kontrakter for kjøp og salg av kraft, valuta og CO2-kvoter, samt rentebytteavtaler. Formålet med disse er å sikre kontantstrømmene fra fremtidig kraftproduksjon samt å unngå kraftige svingninger i rentekostnaden knyttet til låneporteføljen. For hoveddelen av konsernets sikringsforhold oppfylles ikke kravene til dokumentasjon av sikringseffektivitet. Derfor reflekteres ikke sikringen i regnskapet for disse kontraktene selv i de tilfellene hvor formålet med inngåelsen av disse er sikring. For lån i euro og enkelte rentebytteavtaler, herunder kombinerte valuta- og rentebytteavtaler oppfylles vilkårene for sikringsbokføring etter IAS 39, og sikringsbokføring benyttes for disse sikringene. Disse sikringsforholdene regnskapsføres i konsernregnskapet på følgende måte: Kontantstrømsikring Agder Energi benytter kontantstrømsikring for i størst mulig grad å fjerne eksponeringen mot fluktuasjoner i kontantstrømmer. Dette gjelder valutarisikoen knyttet til svært sannsynlige fremtidige kraftinntekter samt sikring av faste rentebetalinger i norske kroner for et lån som er tatt opp i USD. Den effektive delen av verdiendringer på sikringsinstrumentet føres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet, mens den ineffektive delen innregnes i resultatregnskapet. Den effektive delen av verdiendringene på sikringsinstrumentet resirkuleres over resultatregnskapet når det sikrede objektet påvirker resultatregnskapet, sånn som når det sikrede kraftsalget inntektsføres. Virkelig verdi-sikring Agder Energi benytter virkelig verdi-sikring for å sikre valutarisikoen for rentebærende gjeld og renterisikoen for fastrentelån. For konsernets virkelig verdi-sikringer er sikringsinstrumentet et derivat som regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Sikringsobjektet er lån hvor regnskapsført verdi justeres med verdiendringer knyttet til de sikrede risikoene. Også disse verdiendringene resultatføres. Erstatninger Konsernet betaler erstatning til grunnei- 33

ere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg betales det erstatning for eventuelle skader som er påført skog, grunn og lignende. Erstatningene er dels engangsutbetalinger og dels evigvarende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av årlige erstatningsutbetalinger og kostnader til leveranse av frikraft er klassifisert som avsetninger for forpliktelser. Årlige erstatningsutbetalinger samt endring i avsetning føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonspris. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør, hvor Agder Energi faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonsprisen. Nåverdi av mindreverdien knyttet til salg av konsesjonskraft i forhold til spotpris er ikke balanseført, men er presentert i note 3. Det blir årlig betalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som oppnås ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige avgifter er beregnet og vist i note 9. Skatt Selskaper i konsernet som driver med kraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet står derfor overfor både overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt. Overskuddsskatt Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/ skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt presenteres netto så langt de forventes å reversere i samme periode. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli benyttet i fremtiden. Naturressursskatt Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre pr. kwh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Dersom naturressursskatten overstiger overskuddsskatten, kan overskytende andel fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som forskuddsbetalt skatt dersom det er sannsynlig at denne kan nyttiggjøres. Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Den aktuelle normrenten er 2,1 % for 2011. For grunnrenteskatt gjelder såkalt verksamordning hvor man på visse vilkår kan samordne positiv og negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk eiet av samme skatteyter og mellom kraftverk som inngår i skattemessig konsern. Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt. Fremføringsrenten er 3,0 % for 2011. Utsatt skattefordel og utsatt skatt knyttet til grunnrenteskatt Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd og utsatt skatt knyttet til andre midlertidige forskjeller er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort at skattefordelen vil utnyttes innenfor en tidshorisont på 10 år. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt skjer med en nominell skattesats på 30 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente. Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt presenteres brutto. Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan på visse vilkår utlignes mot utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt kan på visse vilkår utlignes på tvers av kraftverk. Klassifisering som kortsiktig/langsiktig En eiendel klassifiseres som omløpsmiddel når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli realisert i, eller holdes for salg eller forbruk i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forventes å bli realisert innen tolv måneder etter balansedagen, eller: d) Den er i form av kontanter eller en kontantekvivalent med mindre den er underlagt en begrensning som gjør at 34

den ikke kan realiseres eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter balansedagen. En forpliktelse klassifiseres som kortsiktig når den oppfyller ett av følgende kriterier: a) Den forventes å bli gjort opp i foretakets ordinære driftssyklus. b) Den primært holdes for handel. c) Den forfaller til oppgjør innen tolv måneder etter balansedagen, eller: d) Foretaket har ingen ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst tolv måneder etter balansedagen. Alle andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler og alle andre forpliktelser klassifiseres som langsiktige. Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig post. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er balanseført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det forventes sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. Varige driftsmidler Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Vassdragsrettigheter klassifiseres som varige driftsmidler. Avskrivningene starter når eiendelene er tilgjengelige for bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe og sette eiendelen i stand for bruk. Lånerenter for større investeringer blir beregnet og balanseført. Utgifter pådratt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, kostnadsføres. Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivninger. Tomter er ikke gjenstand for avskrivning. Vassdragsrettigheter avskrives heller ikke siden disse ikke er omfattet av hjemfall, men testes årlig for verdifall. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over perioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller utrangeres, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatført som annen driftskostnad eller -inntekt. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fraregnes balanseført verdi av de delene som ble skiftet ut og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Leieavtaler Leieavtaler regnskapsføres som finansiell lease når det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen er overført til Agder Energi. Eiendeler under slike leieavtaler regnskapsføres til det laveste av eiendelens virkelige verdi og minsteleiens nåverdi beregnet ved leieavtalens begynnelse, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Den tilsvarende gjelden til utleier innregnes i balansen som en finansiell forpliktelse. Det benyttes lineære avskrivninger over forventet brukstid. Leiebetalinger er fordelt mellom finanskostnader og reduksjon i leieforpliktelsen for å oppnå en fast rente på den gjenværende leieforpliktelsen. Leieavtaler der det vesentlige av risiko og avkastning på eiendelen fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonell lease. Leiebetaling kostnadsføres lineært over leieperioden. Nedskrivninger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og lavere gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill. Varebeholdninger Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader. Anskaffelseskost fastsettes etter FIFO-prinsippet. Magasinbeholdning Konsernets mest verdifulle råvarelager består av lagret vann i magasinene. I samsvar med etablert praksis i kraftbransjen føres verdiene av vannmagasinbeholdningene ikke opp som eiendel i balansen. 35

Konsernkontoordning Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskapene, og konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Eksterne renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernkontoordningen presenteres som renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet til konsernet. I konsernets balanse presenteres netto innestående eller trekk som henholdsvis betalingsmidler eller kortsiktig rentebærende gjeld. Likvide midler Betalingsmidler omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Utbytte Foreslått utbytte er klassifisert som egenkapital. Utbyttet reklassifiseres til kortsiktig gjeld når det blir vedtatt. Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser Avsetning for forpliktelser innregnes når konsernet har en eksisterende forpliktelse som resultat av en tidligere hendelse, og det er sannsynlig at konsernet vil måtte gjøre opp for forpliktelsen. Avsetninger måles til ledelsens beste estimat av utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene på balansedatoen og diskonteres til nåverdi der effekten er vesentlig. Pensjoner Ytelsesplaner En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen, redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Nåverdien av fremtidige ytelser opptjent på balansedagen beregnes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med en risikofri rente. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av lineær opptjeningsmetode. Estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres over totalresultatet som andre inntekter og kostnader. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft, det vil si hvor opptjening av rettigheten ikke er betinget av videre opptjeningstid, resultatføres direkte. Endring som ikke gis med tilbakevirkende kraft resultatføres over gjenværende opptjeningstid. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke-fondsbaserte ordninger som dekkes over drift, er klassifisert som avsetning for langsiktig forpliktelse. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen, beregnet avkastning på pensjonsmidlene og arbeidsgiveravgift. Innskuddsplaner En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet uten ytterligere forpliktelser for konsernet etter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad når de forfaller. Anleggsmidler holdt for salg og ikke videreført virksomhet Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres bokførte verdi primært vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette gjelder i de tilfellene hvor ledelsen har forpliktet seg til å gjennomføre en salgsprosess og konkrete forhandlinger er innledet før regnskapsperiodens slutt. Eiendeler holdt for salg verdsettes til laveste av bokført verdi og virkelig verdi redusert med salgskostnader. Eiendeler holdt for salg presenteres samlet på en egen linje i balansen. Tilsvarende gjøres for gjeldsposter. I resultatregnskapet presenteres ikke videreført virksomhet på egen linje for resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet. Sammenligningstallene endres kun i resultatregnskapet. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Sentrale vurderinger i anvendelsen av regnskapsprinsippene Nedenfor omtales de områder hvor ledelsens vurderinger er vesentlige ved anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper. Ikke finansielle energikontrakter Ikke finansielle energikontrakter, som i tråd med bestemmelsene i IAS 39 vurderes som kontrakter hvor netto finansielt oppgjør er mulig, behandles som om disse kontraktene var finansielle instrumenter. Dette gjelder med mindre kontraktene er inngått og fortsatt holdt med formål om mottak eller leveranse av energien i tråd med konsernets behov for å kjøpe, selge eller bruke energien (eget bruk-unntaket). Grenser for når slike kontrakter skal anses for å være gjort opp finansielt er imidlertid entydig definert i IAS 39. Ledelsen har, basert på kriteriene i IAS 39, etter beste skjønn vurdert hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen 36

av finansielt instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært som følge av eget bruk-unntaket. Kontrakter som defineres som finansielle instrumenter regnskapsføres til virkelig verdi i balansen og med verdiendringer over resultatet, mens de som faller utenfor definisjonen regnskapsføres hovedsaklig ved levering. Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter til stat og kommuner er ment å skulle kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Forpliktelser knyttet til mindreverdi av fremtidige konsesjonskraftleveranser og fremtidige konsesjonsavgifter følger av lovbestemte krav og er ikke-kontraktsmessige forpliktelser. Forpliktelsene regnskapsføres derfor ikke, men nåverdien av disse er beregnet, og verdien fremgår i note 3 og note 9. Usikkerhet i estimatene sentrale regnskapsestimater Utarbeidelse av regnskapet forutsetter at ledelsen gjør vurderinger og antakelser. Disse påvirker rapporterte eiendeler og gjeld, samt rapportering av betingede eiendeler og forpliktelser på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader for rapporteringsperioden. De faktiske resultatene kan avvike fra disse estimatene. De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater er redegjort for nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er delvis beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note 29. Virkelig verdi av rente- og valutaderivater er basert på markedspraksis og bekreftet fra eksterne markedsaktører. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet levetid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivninger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger, og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivningene, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Nedskrivninger Konsernet har betydelige investeringer i immaterielle eiendeler, varige driftsmidler, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper og aksjer. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivning når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der avkastningskrav, priser, driftsmarginer og salgsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse er spesielt avhengig av forutsetninger om fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametere. Det henvises til note 24 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. 37

NOTER Note 1 Segmentinformasjon (Beløp i mill. kr) FO Energi FO Nett FO Marked 2011 2010 2011 2010 2011 2010 RESULTAT Driftsinntekter 2 368 2 867 1 143 1 418 4 846 4 579 - herav eksterne driftsinntekter 2 175 2 672 1 090 1 338 4 790 4 493 - herav interne driftsinntekter 193 195 53 80 56 86 Energi- og overføringskostnader 349 599 363 462 4 515 4 250 Andre varekostnader 0 0 0 0 2 3 Lønnskostnader 181 142 98 54 126 120 Andre driftskostnader 397 397 353 339 92 77 Driftsresultat før av- og nedskrivninger 1 440 1 728 328 563 110 128 Av- og nedskrivninger 195 187 185 177 17 17 Driftsresultat 1 245 1 541 144 386 93 112 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 0 0 0 0 0 0 Finansinntekter 299 205 5 4 9 6 Finanskostnader 292 331 88 85 36 29 Netto finansposter 7-126 -83-81 -27-23 Resultat før skatt 1 252 1 415 60 305 66 89 Skattekostnad 762 625 17 86 19 25 Resultat etter skatt videreført virksomhet 490 790 43 219 47 64 Resultat etter skatt ikke videreført virksomhet 0 0 0 0 0 0 BALANSE Sum eiendeler 7 463 7 669 3 688 3 597 1 237 2 362 Egenkapital 2 262 2 630 602 763 424 357 Sum segmentgjeld 5 200 5 039 3 086 2 835 813 2 005 Sysselsatt kapital * 4 865 5 273 2 671 2 721 783 2 013 Rentebærende gjeld 2 603 2 643 2 069 1 958 359 1 656 Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 132 0 0 0 4 4 Investeringer i immaterielle eiendeler ** 0 0 11 1 0 19 Investeringer i varige driftsmidler ** 221 185 337 307 67 140 Årsverk videreført virksomhet 242 244 156 146 110 197 * Egenkapital + rentebærende gjeld ** Inklusiv tilgang av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler fra oppkjøpt virksomhet Segmentinformasjonen presenteres i samsvar med rapporteringen til konsernledelsen. Segmentrapporteringen blir brukt av Agder Energis ledelse for å vurdere utviklingen og å allokere ressurser til de ulike virksomhetsområdene. Driftssegmentene presenteres i henhold til hvordan virksomheten styres, og samsvarer med de interne forretningsområdene (FO). Segmentene som anvendes er FO Energi, FO Nett, FO Marked, FO Entreprenør og Mor/Annet. Forretningsområdenes regnskapstall er rapportert etter god regnskapsskikk (GRS) siden dette benyttes i den interne ledelses- og styringsoppfølgingen. 38

FO Entreprenør Mor/Annet Konsernposter/ Totalt GRS IFRS-justeringer Totalt IFRS Eliminering 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 1 441 1 252 630 397-783 -734 9 645 9 779 1 071-433 10 716 9 345 1 221 985 355 270 14 21 9 645 9 779 1 071-433 10 716 9 345 220 267 275 127-797 -755 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-258 -320 4 970 4 991 0 0 4 970 4 991 717 501 241 126-31 -10 930 621 0 0 930 621 499 458 238 217-160 -231 983 760 0 0 983 760 184 257 263 152-384 -278 906 945 9-19 915 926 40 35-112 -98 49 105 1 856 2 462 1 062-415 2 918 2 047 17 19 43 28 7 9 463 438-24 -24 439 413 23 16-154 -126 43 96 1 393 2 024 1 086-390 2 479 1 634 0 0 2-4 8-23 10-27 0 0 10-27 2 3 1 734 1 313-1 908-1 479 141 51-110 198 30 249 8 7 462 411-550 -387 336 475 11 0 347 475-5 -5 1 274 898-1 350-1 115-185 -452-121 198-306 -254 17 12 1 120 772-1 308-1 019 1 207 1 573 965-192 2 173 1 380 7 6 237 15-293 -73 749 685 263-62 1 012 623 10 5 883 757-1 014-947 458 888 703-130 1 161 757 0 0 0-6 0 0 0-6 0 0 0-6 655 561 10 873 11 029-10 095-10 727 13 822 14 492 1 236 2 233 15 058 16 725 186 178 2 878 2 981-3 492-3 273 2 861 3 636 544-148 3 405 3 488 470 383 7 995 8 048-6 603-7 454 10 961 10 856 692 2 381 11 653 13 236 294 281 10 439 10 600-8 915-9 296 10 137 11 591 296-482 10 433 11 109 109 103 7 561 7 619-5 423-6 023 7 276 7 955-248 -334 7 028 7 621 0 0 174 281-104 -110 205 175 14 0 219 175 7 4 18 21-8 1 28 45 0 0 28 45 7 6 105 98-13 -24 725 713 0 0 725 713 744 774 286 257 1 537 1 618 1 537 1 618 Selskaper som inngår i de ulike forretningsområdene: I forretningsområdet Energi inngår selskapet Agder Energi Produksjon AS. Hovedvirksomheten til FO Energi er produksjon og salg av energi innenfor områdene vann og vind. I forretningsområdet Nett inngår selskapet Agder Energi Nett AS. Hovedvirksomheten til FO Nett er distribusjon av elektrisk kraft på Agder. 39

I forretningsområdet Marked inngår selskapene LOS AS, Agder Energi Varme AS, Sopran AS, LOS Bynett Vestfold AS (eies 90,1 %) samt underkonsernet Nettkonsult. Nettkonsult AS er morselskapet til Nettkonsult Services AS og Nettkonsult Elsikkerhet AS. Underkonsernet Nettkonsult er høsten 2011 solgt til Rejlerskonsernet og inkludert i Agder Energikonsernet til og med 31.08.11. I første omgang er 49 % solgt. De resterende 51 % vil bli overdradd senest i løpet av 2014. Det var de samme selskapene som inngikk i FO Marked i 2010, med unntak av LOS Bynett AS og Bynett Privat AS. Det er inngått avtale om salg av disse to selskapene. De er derfor tatt ut av forretningsområdet og vist som ikke videreført virksomhet, se note 37. Hovedvirksomheten til FO Marked er salg av energi til sluttbrukermarkedet, produksjon og salg av termisk energi, samt inkassotjenester. I forretningsområdet Entreprenør inngår underkonsernet Otera. Otera AS er morselskapet til Otera Telecom AS, Otera Samferdsel AS, Otera Elkraft AS, Otera Ergon AS, Otera Delta AS, Otera Avotech AS (100 % fra 01.04.11), Otera XP AS (75 %) og underkonsernet Otera AB (67 % fra 29.03.11). Hovedvirksomheten til forretningsområdet er elektroentreprenørvirksomhet. I Mor/Annet inngår morselskapet Agder Energi AS, Ella Kommunikasjon AS, Solvea AS og eiendomsselskapene Agder Energi Næringsbygg AS og Lundevågveien 11 AS. I tillegg inngår underkonsernene Agder Energi Venture og Agder Energi Innovasjon. Agder Energi Venture AS er morselskapet til NorgesFilm AS (93,8 %), Smart Grid Norway AS (35,7 % fra 01.03.11 med opsjon til å øke eierandelen til 51 % innen 03.03.2013), Xynergo AS (fra 24.10.11) og underkonsernene Bio Energy (70 % fra 01.01.2011), Netsecurity (100 %), NetNordic Holding (53,7 %) og Norsk Energigjenvinning (67,1 %). Agder Energi Innovasjon AS er morselskapet til Norsk Varme- og Energiproduksjon AS. I Konsernposter/Elimineringer inngår eliminering av konserninterne poster. Transaksjoner mellom segmentene er basert på markedsvilkår. I IFRS-justeringer inngår posteringer i konsernregnskapet som følge av at forretningsområdene vises etter god regnskapsskikk (GRS) mens konsernregnskapet avlegges i henhold til IFRS. Det alt vesentlige av Agder Energi sin omsetning skjer mot kunder i Norge eller mot Nord Pool (markedsplass for krafthandel, fysiske kontrakter). Underkonsernet Otera AB (67 %) sin omsetning er mot det svenske markedet. 40

Note 2 tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter Følgende tilganger og avganger av virksomheter fant sted i 2011 og 2010. Alle tilganger er regnskapsmessig behandlet etter oppkjøpsmetoden. Oversikten inkluderer ikke kapitalutvidelser eller annen finansiering fra Agder Energi. Tilganger 2011 Selskap Land Kjøpt Eierandel Virksomhet Kostpris andel i 2011 pr. 31.12.2011 (i mill. kr) Bio Energy AS Norge 70,0 70,0 Biobrensel 5,1 Smart Grid Norway AS 1) Norge 35,7 35,7 IKT 5,0 Xynergo AS Norge 96,8 96,8 Biobrensel 2,9 Otera Avotech AS 2) Norge 20,0 100,0 Entreprenør 8,4 1) Agder Energi har opsjon på å kjøpe seg opp til over 50 % eierandel i selskapet. Smart Grid Norway AS vurderes derfor som et datterselskap, selv om eierandelen ved utgangen av 2011 var 35,7 %. 2) Gjelder utkjøp av minoritetsinteresser. Beregning av netto eiendeler og goodwill på oppkjøpstidspunktet for oppkjøp i 2011 (Beløp i mill. kr) Balanseførte verdier Merverdi- Oppkjøps- (IFRS) på oppkjøpstidspunktet allokering balanse Utsatt skattefordel 11 11 Immaterielle eiendeler 3 3 Varige driftsmidler 11 11 Varer 2 2 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 11 11 Betalingsmidler 8 8 Utsatt skatt 0 0 Langsiktig gjeld -6-6 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -11-11 Netto eiendeler 28 0 28 Minoritetsinteresser 11 Netto eiendeler oppkjøpt 17 Goodwill 6 Sum netto eiendeler oppkjøpt samt goodwill 23 Totalt vederlag for aksjene, betalt med kontanter 13 Totalt vederlag for aksjene, betalt med andre egenkapitalinstrumenter 0 Totalt vederlag 13 Tabellen over gjelder kjøp av ny virksomhet i 2011. Transaksjoner som gjelder utkjøp av minoritetsinteresser inngår ikke i oppstillingen. Agder Energi har i 2011 inntektsført i underkant av 10 mill. kr som følge av at virkelig verdi på overdratte eiendeler og gjeld oversteg verdien av vederlaget betalt for disse. 41

Avganger 2011 Agder Energi har i 2011 solgt 49 % av aksjene i Nettkonsult (nå Rejlers Consulting). Det er inngått aksjonæravtale mellom partene som innebærer at Agder Energi ikke lengre kontrollerer virksomheten selv om Agder Energi fortsatt eier 51 % av aksjene. Nettkonsult ble konsolidert inn i Agder Energis konsernregnskap til og med august 2011. Fra og med september 2011 har resterende eierandel blitt klassifisert som tilknyttet selskap. Det ble i denne forbindelse regnskapsført en gevinst på 26 mill. kr, hvorav 13 mill. kr skyldes verdiregulering av gjenværende 51 % eierandel til virkelig verdi. Driftsresultatet til Nettkonsult utgjorde i perioden januar august 2011-4 mill. kr, og 11 mill. kr for hele 2010. Tilganger 2010 Selskap Land Kjøpt Eierandel Virksomhet Kostpris andel i 2010 pr. 31.12.2010 (i mill. kr) Kjøp av strømportefølje 1) Norge 100,0 100,0 Sluttbruker 34,7 Norsk Energigjenvinning AS Norge 33,4 67,1 Biobrensel 12,2 Scandpower Information Technology AS 2) Norge 100,0 100,0 IKT 3,2 Netsecurity Oslo AS Norge 67,0 67,0 IKT 1,1 1) Kjøpet gjelder Statoils strømvirksomhet (innmatskjøp). 2) Selskapet eies av det deleide datterselskapet NetNordic Holding AS. Kjøpet av Statoils strømportefølje forventes å gi en årlig omsetningsøkning på 1,2 mrd. kr. Omsetningen fra porteføljen er tatt med i resultatregnskapet fra og med oktober 2010. Øvrige tilganger i 2010 anses individuelt å være uvesentlige for konsernet. Avganger 2010 Agder Energi har i 2010 solgt selskapene Elsmart Solutions AS, Phonzo AS og Agder Energi Eiendom I AS. Ut over dette skjedde det ikke noen vesentlige avganger i 2010. Det er i forbindelse med salgene regnskapsført gevinster på 42 mill. kr. Note 3 energiomsetning Agder Energi optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Agder Energi har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Energisalg (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Spot og regulerkraft 1 972 2 347 Konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser 65 50 Lange kommersielle kontrakter 171 201 Finansiell sikring* -210-290 Trading finansielle kontrakter* 30 23 Fysisk energisalg tradingrelatert 118 327 Annet 86 63 Sum produksjonsvirksomhet 2 232 2 719 Sluttbruker 4 641 4 340 Nett 35 38 Fjernvarme 77 84 Elimineringer -178-181 Sum 6 807 7 000 42

Energikjøp (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Spot og regulerkraft 139 102 Tilbakekjøp konsesjonskraft og frikraft, pumping, m.m. 0 83 Fysisk energikjøp tradingrelatert 116 324 Annet 47 18 Sum produksjonsvirksomhet 302 527 Sluttbruker 4 468 4 206 Nett 149 188 Fjernvarme 37 45 Elimineringer -199-245 Sum 4 758 4 721 * Gjelder realiserte verdier, endring i urealiserte verdier fremkommer i note 7. Agder Energi har evigvarende leveringsforpliktelser til kommuner som har rett til å kjøpe kraft til konsesjonspris (lavere myndighetsbestemte priser). I 10-årsperioden fra 2012-2021 er det årlige volumet for konsesjonskraft 0,55 TWh. Konsesjonskraft blir inntektsført på leveringstidspunktet. Nåverdien av mindreverdien (målt mot markedspriser) som det ikke er avsatt for i regnskapet, er beregnet til 4,4 milliarder kr hvor det er benyttet en nominell rente før skatt på 5,0 % og en prisforskjell på 20 øre/kwh. 2011 2010 Konsesjonskraftvolum (GWh) 550 550 Konsesjonskraftpris (øre/kwh) 10,7 10,3 Langsiktige fysiske kontrakter (øre/kwh) 17,0 20,0 Agder Energi har også langsiktige fysiske avtaler med industrikunder. Flere av disse kontraktene ble inngått på 1960-tallet til priser som ligger betydelig under dagens markedspriser. Det samlede volumet av disse avtalene utgjør om lag 3,2 TWh for perioden 2012-2020. I perioden 2014-2015 vil de fleste av disse eldre industrikraftavtalene utløpe, og fra og med 2016 vil det årlige volumet være under 0,1 TWh. Agder Energi har forøvrig ingen langsiktige fysiske kjøpsforpliktelser av vesentlig betydning. Rettighetene til å drive vannkraftproduksjon er knyttet til ulike typer konsesjoner. Konsernet, ved Agder Energi Produksjon, har direkte, eller gjennom brukseierforeninger og felleskontrollert virksomhet, regulerings- og ervervskonsesjoner uten hjemfall til Staten med unntak av noen mindre reguleringer i Arendalsvassdraget. Disse utgjør mindre enn 1 % av samlet reguleringsevne. Note 4 overføringsinntekter Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nettselskapenes inntekter gjennom fastsettelse av en årlig inntektsramme. Nettselskapet fastsetter nettleien til kundene med utgangspunkt i denne tildelte inntektsrammen og forventet levert volum av elektrisk kraft. Ved ulikheter mellom faktisk og forventet volum, vil det beregnes en mer- eller mindreinntekt som utgjør differansen mellom avregnede nettinntekter og tillatte inntekter (inntektsrammen). Denne differansen blir i nettselskapets regnskap behandlet som henholdsvis gjeld eller fordringspost. I konsernregnskapet, som avlegges etter IFRS-prinsipper, kvalifiserer ikke mer- eller mindreinntekten som balansepost, og det er avregnede inntekter som resultatføres. (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Inntektsført i konsernet av neste års inntektsramme 110-55 Ikke balanseført akkumulert merinntekt nettvirksomhet 125 15 43

Note 5 andre driftsinntekter og andre varekostnader Andre driftsinntekter (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Entreprenørvirksomhet 6 1 228 979 Tjenestesalg 66 63 Kommunikasjon 161 106 Øvrig salg 318 325 Sum 1 773 1 473 Entreprenørvirksomhet knytter seg til Otera og er relatert til virksomhetsområdene elkraft, telekom, trafikkteknikk, bygg, skip og offshore, industri og tavleverksted samt service og butikk. Andre varekostnader (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Entreprenørvirksomhet 717 500 Tjenestesalg 1 2 Kommunikasjon 78 50 Øvrig kjøp 134 69 Sum 930 621 Note 6 langsiktige tilvirkningskontrakter Prosjekter under utførelse er relatert til entreprenørvirksomheten. Prosjektene utføres for kunde og regnskapsføres i samsvar med løpende avregningsmetode. Andel fortjeneste inntektsføres i takt med fullføringsgraden i prosjektet. Fullføringsgraden beregnes som forholdet mellom påløpte prosjektkostnader og estimerte totalkostnader for prosjektet. Estimert tap på prosjektene er resultatført. (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Inntekter på kontrakter under utførelse 497 218 Påløpte kostnader på kontrakter under utførelse 419 195 Opptjente, ikke fakturerte prosjektinntekter inkludert i andre fordringer 37 33 Forskuddsfakturert produksjon inkludert i annen kortsiktig gjeld 10 14 Gjenværende omsetning på tapsprosjekter 14 2 Note 7 urealiserte verdiendringer energikontrakter Spesifikasjon av resultatmessige effekter av finansielle instrumenter pr. klasse: (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Produksjonssikringsportefølje eksklusiv industrikraft 27 1 119-524 Erstatningskraftavtaler med finansielt oppgjør 23-18 25 Industrikraftkontrakter med finansielt oppgjør 23 121 32 Sluttbrukerportefølje 27-237 113 Sum 984-354 Oppstillingen over gjelder kraftkontrakter som er pliktig vurdert til virkelig verdi over resultatet etter IAS 39. Som det fremgår av tabellen, har det i 2011 vært verdiendringer på kontraktene på 984 mill. kr. Av dette gjelder 332 mill. kr reversering av tidligere års urealiserte verdier i forbindelse med oppgjør av kontrakter. Dette gjelder kontrakter som var inngått ved inngangen til 2011 og som har kommet til levering i løpet av året. 44

Note 8 lønn og personalkostnader (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Lønninger 940 916 Arbeidsgiveravgift 129 124 Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) 24 80-72 Andre ytelser og refusjoner 34 42 Balanseført lønn ved egne investeringsarbeider -200-249 Sum 983 760 Antall årsverk videreført virksomhet pr. 31.12. 1 537 1 618 Antall årsverk ikke videreført virksomhet pr. 31.12. 22 29 Når det gjelder ytelser til ledende ansatte, mv., vises det til note 34. Note 9 eiendomsskatt og konsesjonsavgifter (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Konsesjonsavgifter 45 45 Eiendomsskatt 136 136 Sum 181 181 Konsesjonsavgifter er evigvarende erstatningsutbetalinger som skal kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Avgiften betales årlig og den prisjusteres med konsumprisindeksen første gang fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Det blir ikke avsatt for fremtidige konsesjonsavgiftsforpliktelser i regnskapet. Nåverdien av disse forpliktelsene er beregnet til 1 839 mill. kr. I beregningen er det anvendt en nominell rente før skatt på 5,0 %. Note 10 andre driftskostnader (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kostnader eiendom 51 74 Leie maskiner og inventar 18 18 Kjøp av materiell og utstyr 51 60 Reparasjoner og vedlikehold utstyr 10 8 Entreprenørtjenester 123 172 Drift/vedlikehold IT 43 39 Tekniske konsulenter 37 27 Administrative konsulenter 55 43 Andre fremmede tjenester 40 32 Kontorkostnader, telefon, porto, mv. 43 34 Kostnader transportmidler 41 37 Leasing 27 27 Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv. 50 45 Salgs-, reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver 36 36 Forsikringspremier 12 17 Andel andre driftskostnader i felleskontrollert virksomhet 69 66 Øvrige driftskostnader 28 8 Sum 734 745 45

Note 11 honorar til ekstern revisor Ernst & Young er konsernets revisor og reviderer mor- og datterselskaper med unntak av de deleide datterselskapene Otera AB, Norsk Energigjenvinning AS, NorgesFilm AS, Netsecurity Oslo AS, Smart Grid Norway AS, Bio Energy AS, Xynergo AS og NetNordic Finland oy AB. (Beløp i 1 000 kr eks. mva.) 2011 2010 Lovpålagt revisjon 2 655 2 423 Andre attestasjonstjenester 124 9 Skatterådgivning 384 121 Andre tjenester utenfor revisjonen 767 753 Sum 3 930 3 306 Note 12 finansinntekter og finanskostnader (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 16 10-27 Realisert netto valutagevinst 117 0 Renteinntekter utlån 1) 10 8 Andre renteinntekter 18 29 Realisert gevinst aksjer og mottatt utbytte -4 0 Andre finansinntekter 0 8 Finansinntekter 141 45 Urealiserte verdiendringer valutakontrakter 2) 27-33 194 Urealiserte verdiendringer valutalån 3) 0 11 Urealiserte verdiendringer rentekontrakter 27-78 -2 Urealiserte verdiendringer valuta og rente -111 203 Rentekostnader lån 4) 301 254 Rentekostnader finansielle rentederivater 37 35 Aktiverte byggelånsrenter -14-10 Realisert netto valutatap 0 58 Nedskrivning finansielle anleggsmidler 5) 10 100 Andre finanskostnader 12 38 Finanskostnader 346 475 Netto finansposter -306-254 1) Gjelder renteinntekter på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost. 2) Det har i 2011 vært verdiendringer på kontraktsbeholdningen på -33 mill. kr. Dette nettotallet består av 26 mill. kr i positiv verdiutvikling på ikke-realiserte kontrakter og -59 mill. kr i reversering av tidligere års urealiserte verdier i forbindelse med oppgjør av kontrakter. Sistnevnte gjelder kontrakter som var inngått ved inngangen til 2011 og som har kommet til levering i løpet av året. 3) Gjelder verdiendringer på lån i euro frem til november 2010. Fra dette tidspunktet er lånet utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring. Verdiendringer som gjelder valutakursendringer er fra og med utpekelsestidspunktet ført under kontantstrømsikring i totalresultatet.. 4) Vedrører rentekostnader på lån vurdert til amortisert kost. 5) Nedskrivning finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. 46

Note 13 skatt (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Skattekostnad består av Betalbar overskuddsskatt 365 145 Endring utsatt overskuddsskatt 250 250 Korreksjon tidligere års ligning/fisjon, mv. -13-6 Betalbar grunnrenteskatt 302 340 Endring utsatt grunnrenteskatt 108-106 Skattekostnad i resultatregnskapet 1 012 623 Betalbar skatt i balansen Resultat før skattekostnad * 2 173 1 371 Permanente forskjeller 0 43 Endring i midlertidige forskjeller -852-910 Endring i underskudd til fremføring -17 13 Grunnlag betalbar overskuddsskatt 1 304 517 Betalbar overskuddsskatt 365 145 Forskuddsbetalt skatt i Sverige -4-3 Betalbar naturressursskatt 95 96 Betalbar naturressursskatt avregnet mot betalbar overskuddsskatt -95-96 Fremført naturressursskatt fra tidligere år -8-32 Betalbar grunnrenteskatt 302 340 Betalbar skatt i balansen 655 451 * Tall for 2010 inkluderer både videreført- og ikke videreført virksomhet Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats Resultat før skattekostnad 2 173 1 380 Forventet skattekostnad etter nominell sats 608 387 Skatteeffekter av: Ikke fradragsberettigede kostnader/ikke skattepliktige inntekter 3 11 Betalbar grunnrenteskatt 302 340 Endring i utsatt skatt/skattefordel grunnrente 108-106 Korreksjon tidligere års likning -9-9 Skattekostnad i resultatregnskapet 1 012 623 Effektiv skattesats 47 % 45 % Spesifikasjon av utsatt skattefordel Anleggsmidler 2 101 1 992 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld 29-694 Pensjonsforpliktelser -977-607 Andre langsiktige forpliktelser -1 127-989 Gevinst- og tapskonto 40 60 Underskudd til fremføring -13-37 Annet 535 553 Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 589 278 Netto utsatt skatt(+)skattefordel(-) overskuddsskatt 165 78 Herav utsatt skatt 168 80 Herav utsatt skattefordel -3-2 47

(Beløp i mill. kr) 2011 2010 Utsatt skattefordel overskuddsskatt -3-2 Fremførbar negativ grunnrenteskatt -431-540 Sum balanseført utsatt skattefordel(-) -434-543 Spesifikasjon av utsatt skatt Utsatt skatt overskuddsskatt 168 80 Utsatt grunnrenteskatt 292 293 Sum balanseført utsatt skatt 460 374 I vurderingen knyttet til sannsynliggjøring av konsernets mulighet til å utnytte fremtidige underskudd til fremføring ved beregning av utsatt skattefordel grunnrente, er det lagt til grunn et konservativt fremtidig prisbilde på kraft og et fremtidig rentenivå på statskasseveksler mellom 1,0 % og 3,1 %. Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt utgjør -1 436 mill. kr (-1 800 mill. kr). Grunnlag for utsatt grunnrenteskatt utgjør 974 mill. kr (977 mill. kr). Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt som ikke er balanseført utgjør -1 265 mill. kr (-917 mill. kr). Ikke balanseført utsatt skattefordel beløper seg til 380 mill. kr (275 mill. kr). (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) 01.01. 78-117 Avgang netto utsatt skatt(-)/skattefordel(+) -14 0 Tilgang netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) fra kjøpt virksomhet i året -11 0 Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) på poster innregnet i totalresultatet -137-55 Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i resultatet 250 250 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 31.12. 165 78 Bevegelse i netto utsatt skatt grunnrente gjennom året Netto utsatt grunnrenteskatt 01.01. -246-140 Endring i utsatt grunnrenteskatt innregnet i resultatet 108-106 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) grunnrente 31.12. -139-246 Årets endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet Estimatavvik pensjon -134-47 Kontantstrømsikring -2 12 Netto endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet -137-35 Det er anvendt følgende skattesatser: 28 % - overskuddsskattesats 30 % - grunnrenteskattesats 48

Note 14 immaterielle eiendeler (Beløp i mill. kr) Goodwill Program- Andre sum vare immaterielle immaterielle eiendeler eiendeler eiendeler Anskaffelseskost 172 84 34 290 Akkumulerte av- og nedskrivninger 1 54 14 69 Balanseført verdi 31.12.10 171 30 20 221 Balanseført verdi 01.01.11 171 30 20 221 Tilgang 0 16 2 19 Tilgang i forbindelse med virksomhetssammenslutninger 6 0 3 9 Avskrivninger 0 10 8 18 Nedskrivninger 0 2 0 2 Balanseført verdi 31.12.11 177 35 17 229 Anskaffelseskost 178 84 39 301 Akkumulerte av- og nedskrivninger 1 49 22 72 Balanseført verdi 31.12.11 177 35 17 229 Økonomisk levetid/avskrivningstid Årlig test 3-5 år 3-8 år for verdifall Nedskrivningstest av goodwill Konsernet tester goodwill for nedskrivning årlig, eller oftere hvis det er forhold som tyder på at det er inntrådt verdifall. Testen utføres i 4. kvartal. Agder Energi har ikke identifisert andre immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid. Goodwill som har oppstått i forbindelse med oppkjøp er tilordnet individuelle kontantgenererende enheter som følger: Spesifikasjon av balanseført goodwill (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Otera Avotech AS 22 22 Otera XP AS 15 15 Otera Delta AS 18 18 Otera AB 21 21 Otera, konsern 66 66 Sum Otera 142 142 LOS AS 12 12 Norsk Energigjenvinning, konsern 9 9 Øvrige 14 8 Balanseført verdi goodwill 177 171 Note 14 fortsetter øverst på neste side. 49

Agder Energi har testet balanseført goodwill for eventuell nedskrivning ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer til den kontantstrømgenererende enhet som goodwill er allokert til. Fremtidige kontantstrømmer er estimert med utgangspunkt i prognoser for ett til fem år frem i tid. Prognosene er basert på selskapenes forretningsplaner som er godkjent av selskapenes øverste ledelse. Nøkkelforutsetninger som er benyttet i beregningen av bruksverdi er årlige vekstrater i prognoseperioden (-11 % til 6 %), EBIT-marginer (2 % til 10 %), EBITDA-marginer (2 % til 11 %) og diskonteringsrenter. For perioder etter prognosehorisonten er det beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er ustert med en vekstrate på 2,5 %, tilsvarende forventet inflasjon. I beregningene er det benyttet forventede kontantstrømmer etter skatt og en nominell diskonteringsrente etter skatt. Diskonteringsrentene er estimert ved hjelp av kapitalverdimodellen. Omgjort til diskonteringsrenter før skatt varierer avkastningskravene mellom 14,5 % 17,8 %. Teksten i note 14 fortsetter øverst på neste side. Note 15 Varige driftsmidler (Beløp i mill. kr) Vassdrags- Eien- Regu- Kraftverk rettigheter dommer lerings- egne anlegg Balanseført verdi 31.12.09 1 084 94 289 3 090 Tilgang 0 4 39 94 Avgang 0-5 0 10 Avskrivninger * 0 4 14 109 Balanseført verdi 31.12.10 1 084 99 314 3 066 Anskaffelseskost 1 099 139 497 4 812 Akkumulerte av- og nedskrivninger * 15 39 183 1 746 Balanseført verdi 31.12.10 1 084 99 314 3 066 Balanseført verdi 01.01.11 1 084 99 314 3 066 Tilgang 0 88 8 281 Avgang 0 0 0 0 Eiendeler klassifisert som holdt for salg 0 2 0 0 Anskaffelser vedrørende virksomhetssammenslutninger 0 0 0 0 Nedskrivninger 0 0 0-6 Avskrivninger 0 4 12 117 Balanseført verdi 31.12.11 1 084 181 309 3 237 Anskaffelseskost 1 099 224 505 5 093 Akkumulerte av- og nedskrivninger 15 43 195 1 857 Balanseført verdi 31.12.11 1 084 181 309 3 237 Økonomisk levetid/avskrivningstid (år) uendelig 25-99/ 50-99 25-99 uendelig * Av avskrivninger i 2010 gjelder 23 mill. kr ikke videreført virksomhet Anlegg under utførelse viser netto tilgang. Periodisk vedlikehold inngår i den aktuelle kategorien. Aktiverte lånekostnader for 2011 er 14 mill. kr (10 mill. kr). 50

Note 14 fortsetter her Hoveddelen av goodwillen er relatert til Otera. For Otera er det benyttet vekstrater på 0 til 6 %. EBIT-marginer på 3 til 7 % (inntil 10 % for enkelte datterselskap) og en diskonteringsrente som tilsvarer 14,8 % før skatt. Nedskrivningstestene viser at gjenvinnbare beløp er større enn bokførte beløp, og det er ikke foretatt nedskrivninger av goodwill i 2011. Det er foretatt sensitivitetsvurderinger for diskonteringsrente og EBIT/EBITDA. En økning i diskonteringsrenten på 2 prosentpoeng ville gitt en nedskrivning på 12 mill. kr. En reduksjon i EBIT/EBITDA på 20 % ville gitt en nedskrivning på 21 mill. kr. (Note 15 Varige driftsmidler - fortsetter her) anlegg Regional- Distribusjons- Fiber/ Transp. midl., Anlegg Sum varige Varige Sum varige alternativ nett nett telematikk inventar, under driftsmidler driftsmidler driftsmidler energi maskiner utførelse egne i FKV 3 963 2 018 289 113 190 8 134 2 737 10 871 6 86 205 24 65 147 670 42 713 0 0 0 0 23 3 31 0 31 1 47 112 25 36 0 348 70 418 8 1 002 2 111 288 119 334 8 425 2 709 11 134 39 1 587 3 526 508 348 334 12 888 4 107 16 996 31 585 1 415 220 229 0 4 463 1 398 5 861 8 1 002 2 111 288 119 334 8 425 2 709 11 134 8 1 002 2 111 288 119 334 8 425 2 709 11 134 4 78 204 17 77-94 663 49 713 0 13 0 0 12 6 30 0 30 0 0 0 262 4 0 268 0 268 0 0 0 0 12 0 12 0 12 0 0 0 0 0 0-6 0-6 2 49 118 3 46 0 351 74 425 10 1 018 2 197 40 147 234 8 456 2 685 11 141 42 1 646 3 730 127 386 234 13 086 4 157 17 243 33 628 1 533 87 239 0 4 630 1 472 6 102 10 1 018 2 197 40 147 234 8 456 2 685 11 141 15-67 15-40 15-35 5-20 3-8 Fennefoss. 51

Nedenfor følger en spesifikasjon av levetiden for de viktigste balanseførte eiendelene: Avskrivningstid (år) avskrivningstid (år) Vannkraftanlegg: Nettanlegg: Fallrettigheter Evig Regionalnett: Damanlegg: - Linjer og jordkabler 40 - Fyllingsdammer, betongdammer 99 - Stasjoner 35 - Øvrige dammer 67 - Høyspentanlegg 25 Tunnelsystemer 99 - Kontrollanlegg 15 Maskintekniske installasjoner: Distribusjonsnett: - Rørgater 67 - Linjer og kabler, høyspenning 40 - Mekanisk utstyr i vannvei 40 - Linjer og kabler, lavspenning 30 - Turbiner 50 - Nettstasjoner 25 - Øvrige maskintekniske anlegg 15 Andre eiendeler: Fjellrom 99 Administrative bygninger 50 Veier, broer og kaier 99 Tomter Evig Elektrotekniske anlegg: Kontor og datautstyr 3 - Transformatorer/generatorer 50 Inventar og utstyr 5 - Apparatanlegg (høyspent) 45 Transportmidler 8 - Kontrollanlegg 25 - Driftssentraler 15 - Samband 10 Note 16 tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Agder Energi har investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet består av felleskontrollerte foretak og felleskontrollerte eiendeler. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak behandles etter egenkapitalmetoden, mens det for investeringer i felleskontrollerte eiendeler benyttes forholdsmessig konsolidering. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak (behandlet etter egenkaptalmetoden). (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Tilknyttede selskaper 155 112 Felleskontrollerte foretak 65 62 Balanseført verdi 31.12. 219 175 Resultatandel tilknyttede selskaper -9-22 Resultatandel felleskontrollerte foretak -13-23 Gevinst ved salg * 32 18 Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak 10-27 * Se pkt 2) nedenfor under investeringer i tilknyttede selskaper 52

Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskaper: (Beløp i mill. kr) Eier- Balanse- Tilgang Avgang/ Innarbeidet Balanseandel ført verdi utbytte resultat- ført verdi 31.12.10 andel 31.12.11 Småkraft AS 1) 20,0 % 75,4 8,0 1,9 85,3 Baltic Hydroenergy AS 42,6 % 9,9-4,0 2,6 8,6 NorGer KS/NorGer AS 2) - 4,6 6,1-5,4-5,2 0,0 Skagerak Venture Capital I KS/GP KS 3) 19,6 % 15,4 6,3-5,8 15,9 Teknova Invest AS 38,9 % 2,8-0,3 2,5 Gallion Sørlandets Etablererfond AS 22,2 % 1,8-1,8 0,0 Verdisikring Safety AS 28,7 % 4,3 0,0 4,3 NorthConnect KS/NorthConnect AS 16,7 % 4,6 0,0 4,6 Rejlers Consulting AS 51,0 % 28,9 28,9 Øvrige 2,5 2,7-0,5 4,7 Sum tilknyttede selskaper 112,4 60,9-9,4-9,0 154,8 1) Konsernet har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 150 mill. kr. Småkraft AS hadde i 2011 driftsinntekter på 89 mill. kr og et resultat etter skatt på 7 mill. kr. Selskapets totalbalanse var på 1 226 mill. kr, fordelt på 792 mill. kr i gjeld og 434 mill. kr i egenkapital. 2) Agder Energi har i 2011 solgt sin resterende eierandel i NorGer på 16,7 %. I forbindelse med salget ble det resultatført en gevinst på 32 mill. kr. I 2010 ble også en andel på 16,7 % i NorGer solgt, resultatført gevinst var da 18 mill. kr. 3) Konsernet har en innskuddsforpliktelse på 50 mill. kr vedrørende andelene i Skagerak Venture Capital I KS/GP KS hvorav 12,3 mill. kr ikke var innkalt ved utgangen av året. Spesifikasjon av investeringer i felleskontrollerte foretak: (Beløp i mill. kr) Eier- Balanse- Tilgang Avgang Innarbeidet Balanseandel ført verdi resultat- ført verdi 31.12.10 andel 31.12.11 Bjerkreim Vind AS 50,0 % 3,9-0,6-0,8 2,5 Dalane Vind AS 50,0 % 0,6-0,2 0,4 Statkraft Agder Energi Vind DA 1) 38,0 % 54,4 15,2-11,6 58,0 Viking Varme AS 50,0 % 4,0-0,3 3,7 Sum felleskontrollerte foretak 62,3 15,8-0,6-12,9 64,6 1) For SAE Vind DA er det lagt til grunn et foreløpig årsresultat på -31 mill kr. ved innarbeidelsen av Agder Energis resultatandel i 2011. Selskapet hadde en totalkapital på 245 mill. kr fordelt på 231 mill. kr i egenkapital og 14 mill. kr i gjeld. Felleskontrollerte eiendeler (forholdsmessig konsolidering) For investeringer i felleskontrollerte eiendeler er samarbeidet basert på en avtale som regulerer sentrale samarbeidsforhold. Konsernet benytter forholdsmessig konsolidering og konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld tas inn proratarisk i konsernregnskapet. Konsernet deltar gjennom Agder Energi Produksjon i følgende felleskontrollerte kraftverk og vassdragsreguleringsforeninger: Otra Kraft DA eier kraftverkene Holen og Brokke i Otravassdraget. Otra Kraft eies av Agder Energi Produksjon med 68,6 % og Skagerak Kraft med 31,4 %, og styres gjennom selskapsmøtet. Selskapet har hovedkontor på Rysstad i Valle. 53

Otraverkene er et sameie/interessefelleskap som ivaretar rettigheter/andeler i Ulla Førre-anleggene. Eierne av Otraverkene tar ut ca. 7 % av produksjonen i Ulla Førre. Otraverkene deltar ikke i noen styrende organer i Ulla Førre-anleggene. Selskapsmøtet i Otra Kraft er Otraverkenes styrende organ. Agder Energi Produksjons eierandel er 79,6 %. Finndøla kraftverk DA eies av Agder Energi Produksjon og Skagerak Kraft med 50 % hver. Stemmerett følger eierandel. Hekni kraftverk er et tingsrettslig sameie mellom Agder Energi Produksjon som eier 66,67 % og Skagerak Kraft som eier 33,33 %. Sameiet styres gjennom et styringsutvalg, og stemmerett følger eierandel. Det er Agder Energi Produksjon som fremstår som eier utad. Otteraaens Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Produksjon, Skagerak Kraft, Otra Kraft og Vigelands Brug. Foreningen styres gjennom et styre og stemmerett følger eierandel. Agder Energi Produksjons eierandel inklusiv andelen av Otra Kraft er ca. 73,8 %. Otteraaens Brugseierforening har forretningsadresse i Valle. Arendals Vasdrags Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Produksjon, Skafså Kraftverk, Skagerak Kraft, Finndøla kraftverk og Arendals Fossekompani. Foreningen styres gjennom et styre, og har forretningsadresse i Arendal. Agder Energi Produksjons andel inklusiv andelen av Finndøla kraftverk er ca. 52,2 %. Ingen deltaker kan stemme for mer enn 50 % av stemmene. Sira-Kvina DA eies av Agder Energi Produksjon (12,2 %), Lyse Produksjon (41,1 %) Statkraft Energi (32,1 %) og Skagerak Kraft (14,6 %). Selskapet styres gjennom styret, og stemmerett i kraftselskapet følger eierandel. Selskapet har forretningsadresse Tonstad. Nedenfor følger en oversikt over konsernets andel av regnskapsposter i felleskontrollerte eiendeler. Energisalg i oversikten er ikke faktiske inntekter, men beregnet ut i fra Agder Energi Produksjons faktiske uttak av kraft multiplisert med gjennomsnittlig kraftpris, samt Agder Energi Produksjons andel av konsesjonskraftinntektene. (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Energisalg 833 1 087 Andre driftsinntekter 4 4 Sum driftsinntekter 837 1 091 Overføringskostnader 16 1 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 22 25 Avskrivninger 74 70 Andre driftskostnader 68 66 Sum driftskostnader 180 162 Driftsresultat 657 929 Anleggsmidler 2 685 2 710 Omløpsmidler 81 145 Sum eiendeler 2 766 2 855 Langsiktig gjeld 0 1 Andre avsetninger for forpliktelser 12 7 Kortsiktig gjeld 46 53 Netto eiendeler 2 708 2 794 54

Note 17 finansielle anleggsmidler (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Investeringer i aksjer og andeler 35 297 Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1) 151 151 Andel finansielle anleggsmidler i felleskontrollert virksomhet 0 1 Andre fordringer 2) 124 126 Sum 310 575 1) Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er nærmere omtalt i note 16 og 28. 2) Andre fordringer er nærmere omtalt i note 28. Ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse inngår med 40 mill. kr. Virkelig verdi av de finansielle anleggsmidlene er nærmere beskrevet i note 28 og 29. Spesifikasjoner av investeringer i aksjer og andeler: (Beløp i mill. kr) Eierandel Bokført verdi 24 Seven Technology Group ASA 12,2 % 10,8 Glo AB 2,9 % 10,5 Stjärnafyrkant AB 14,6 % 7,9 Skagerak Seed Capital II KS/GP KS 10,5 % 1,9 Polewall AS 19,8 % 1,6 Teknova AS 17,0 % 1,6 Eierskap i øvrige selskaper, mv. 1,1 Sum 35,3 Investeringer i 24 Seven Technology Group ASA og Stjärnafyrkant AB er regnskapsført til børskurs. Øvrige investeringer er vurdert til kostpris med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Note 18 varelager (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Råvarer 7 0 Ferdigvarer 26 28 Sum 33 28 Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader. 55

Note 19 fordringer (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kundefordringer 1 174 1 996 Avsetning for tap på kundefordringer 17 21 Sum kundefordringer 1 157 1 975 Opptjente inntekter 202 155 Forskuddsbetalte kostnader 29 22 Fordringer felleskontrollert virksomhet 26 14 Andre fordringer 107 279 Andel omløpsmidler felleskontrollert virksomhet 81 145 Sum fordringer 1 602 2 591 Aldersfordeling kundefordringer: (Beløp i mill. kr) Ikke Forfalt Forfalt Forfalt Forfalt mer Totalt forfalt 0-30 dg 31-60 dg 61-90 dg enn 90 dg 2011 1 009 101 27 5 32 1 174 2010 1 653 246 34 8 55 1 996 Note 20 betalingsmidler (Beløp i mill. kr) 2011 2010 (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kontanter, bankinnskudd, kortsiktige plasseringer 52 44 Bundne midler (bl.a. depotkonto, skattetrekk- og klientmidler) 50 205 Sum 102 249 Det er stilt bankgaranti for skattetrekk tilsvarende 64 mill. kr som omfatter morselskap og datterselskapene. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt på 500 mill. kr. Alle datterselskap i konsernet som eies med 90 % eller mer (med unntak av Ella Kommunikasjon AS og NorgesFilm AS), er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. 56

Note 21 egenkapital (Beløp i mill. kr) aksje- Overkurs- Annen Kontant- Tilbake- Minoritets- Sum kapital fond innskutt strøm- holdt interesser egenegenkapital sikring resultat kapital Egenkapital 01.01.10 2 025 47 - - 1 639 29 3 740 Årets resultat - - - - 748 3 751 Kapitalnedsettelse -216-216 - - - 0 Estimatavvik pensjoner - - - - -120 - -120 Endring i verdi på sikringsinstrumenter - - - 33 - - 33 Utbetalt utbytte - - -100 - -800 0-900 Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv. - - - - -9-7 -16 Egenkapital 31.12.10 1 809 47 116 33 1 458 25 3 488 Egenkapital 01.01.11 1 809 47 116 33 1 458 25 3 488 Årets resultat - - - - 1 153 8 1 161 Estimatavvik pensjoner - - - - -346 - -346 Endring i verdi på sikringsinstrumenter - - - -6 - - -6 Utbetalt utbytte - - -65 - -835-2 -902 Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv. - - - - -2 11 9 Egenkapital 31.12.11 1 809 47 51 27 1 428 42 3 405 Foreslått utbytte for 2011 beløper seg til 650 mill. kr, som tilsvarer kr 241 pr. aksje. 57

Note 22 aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: antall Pålydende aksjekapital pr. aksje (i 1 000 kr) Aksjekapital 2 700 000 670 1 809 000 Sum 2 700 000 1 809 000 Aksjonæroversikt Agder Energi AS antall % Antall % Sum % tot. Aksjea-aksjer A-aksjer B-aksjer B-aksjer aksjer ant. aksjer kapital Statkraft Industrial Holding AS 743 197 41,289 % 485 990 53,999 % 1 229 187 45,525 % 823 555 Arendal kommune 115 017 6,390 % 57 507 6,390 % 172 524 6,390 % 115 591 Kristiansand kommune 95 400 5,300 % 47 700 5,300 % 143 100 5,300 % 95 877 Grimstad kommune 53 327 2,963 % 26 663 2,963 % 79 990 2,963 % 53 593 Flekkefjord kommune 53 269 2,959 % 14 650 1,628 % 67 919 2,516 % 45 506 Lyngdal kommune 49 745 2,764 % 13 680 1,520 % 63 425 2,349 % 42 495 Kvinesdal kommune 49 254 2,736 % 13 545 1,505 % 62 799 2,326 % 42 075 Lillesand kommune 40 901 2,272 % 20 450 2,272 % 61 351 2,272 % 41 105 Marnardal kommune 44 500 2,472 % 12 238 1,360 % 56 738 2,101 % 38 014 Sirdal kommune 43 845 2,436 % 12 057 1,340 % 55 902 2,070 % 37 454 Mandal kommune 42 343 2,352 % 11 644 1,294 % 53 987 2,000 % 36 171 Vennesla kommune 42 343 2,352 % 11 644 1,294 % 53 987 2,000 % 36 171 Froland kommune 31 847 1,769 % 15 924 1,769 % 47 771 1,769 % 32 007 Søgne kommune 33 601 1,867 % 9 240 1,027 % 42 841 1,587 % 28 703 Evje og Hornnes kommune 27 511 1,528 % 13 756 1,528 % 41 267 1,528 % 27 649 Songdalen kommune 31 689 1,761 % 8 714 0,968 % 40 403 1,496 % 27 070 Lindesnes kommune 31 470 1,748 % 8 654 0,962 % 40 124 1,486 % 26 883 Hægebostad kommune 28 776 1,599 % 7 913 0,879 % 36 689 1,359 % 24 582 Farsund kommune 27 502 1,528 % 7 563 0,840 % 35 065 1,299 % 23 494 Birkenes kommune 22 679 1,260 % 11 340 1,260 % 34 019 1,260 % 22 793 Åmli kommune 21 921 1,218 % 10 960 1,218 % 32 881 1,218 % 22 030 Risør kommune 21 052 1,170 % 10 525 1,169 % 31 577 1,170 % 21 157 Valle kommune 20 327 1,129 % 10 164 1,129 % 30 491 1,129 % 20 429 Bygland kommune 19 995 1,111 % 9 998 1,111 % 29 993 1,111 % 20 095 Iveland kommune 19 155 1,064 % 9 578 1,064 % 28 733 1,064 % 19 251 Tvedestrand kommune 19 066 1,059 % 9 533 1,059 % 28 599 1,059 % 19 161 Åseral kommune 21 776 1,210 % 5 988 0,665 % 27 764 1,028 % 18 602 Vegårshei kommune 14 553 0,809 % 7 277 0,809 % 21 830 0,809 % 14 626 Bykle kommune 13 232 0,735 % 6 616 0,735 % 19 848 0,735 % 13 298 Gjerstad kommune 12 423 0,690 % 6 211 0,690 % 18 634 0,690 % 12 485 Audnedal kommune 8 284 0,460 % 2 278 0,253 % 10 562 0,391 % 7 077 Totalt 1 800 000 100 % 900 000 100 % 2 700 000 100 % 1 809 000 Aksjekapitalen på 1 809 mill. kr er fordelt på A-aksjer og B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. For øvrig har aksjer i aksjeklasse A og aksjeklasse B like rettigheter i selskapet. Selskapet har inngått en avtale om industrielt samarbeid med den største aksjonæren Statkraft Industrial Holding AS. Det foreligger videre aksjonæravtale mellom aksjonærer i selskapet. Selskapet har en bedriftsforsamling med 15 medlemmer hvor medlemmene velges for to år av gangen. 58

Note 23 avsetninger for forpliktelser (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Pensjonsforpliktelser 24 977 607 Andre langsiktige forpliktelser 948 1 038 Sum 1 925 1 645 Spesifikasjon av andre langsiktige forpliktelser: (Beløp i mill. kr) Frikraft og Frikraft og Finansielle andre Sum erstatninger 1) erstatninger 2) kontrakter 3) avsetninger Balanse 01.01.10 611 147 306 58 1 122 Urealiserte verdiendringer -25-19 -32 0-76 Avsatt 0 0 0 1 1 Benyttet avsetning 0 0 0 9 9 Balanse 31.12.10 586 128 274 50 1 038 Balanse 01.01.11 586 128 274 50 1 038 Urealiserte verdiendringer 18 0-121 0-103 Avsatt 0 9 0 13 22 Benyttet avsetning 0 0 0 9 9 Balanse 31.12.11 604 137 153 54 948 1) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 7, 28, 29 og 30. 2) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 37. 3) Langsiktige finansielle kontrakter som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 7, 28, 29 og 30. Note 24 pensjoner Konsernets pensjonsordninger Konsernet har en ytelsesbasert tjenstepensjonsordning i egen pensjonskasse for personell ansatt før 1. april 2007. Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlige tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter 1. april 2007 har innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet har en offentlig, kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er basert på lineær opptjening, og beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Konsernets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning i Agder Energi Pensjonskasse. Alle estimatavvik som er oppstått i løpet av regnskapsåret innregnes som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner (planavvik), resultatføres direkte. Pensjonsforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar i 4. kvartal i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr. 31.12.2011. Det er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene. Estimatendringer oppstått i 2011 skyldes i hovedsak effekt av redusert diskonteringsrente og lav avkastning på pensjonskapitalen. Beregningene er basert på Folketrygdens regler for 2011. 59

AFP-førtidspensjoner Konsernet har i tillegg til tjenestepensjoner en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette er en offentlig AFP-ordning etablert fra og med 2011 hvor det ikke ytes statstilskudd. Konsernet er dermed fullt ut ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. En del eldre førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordninger hvor man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse og følgelig ikke som en innskuddsbasert pensjonsplan. Ved beregning av pensjonsforpliktelsen er det forutsatt 100 % uttak ved fylte 64 år og pensjonsopptjeningen starter regnskapsmessig ved det seneste av fylte 50 år og ansettelsesdato. Innskuddsbasert pensjon Personell ansatt etter 1. april 2007 har krav på innskuddspensjon. For innskuddsbaserte ordninger tilsvarer pensjonskostnaden årets belastede premie/innskudd. Foruten innskuddsbasert tjenestepensjon har disse ansatte krav på privat AFP som fra 2011 er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet ordningens totalforpliktelse. Årlig tilskudd utgjorde i 2011 1,4 % av lønnsgrunnlaget mellom 1G og 7,1G pr. ansatt i ordningen. Dette vil øke til 1,75 % i 2012. Aktuarielle forutsetninger Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor). Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente i Norge justert for gjennomsnittlig løpetid for pensjonsforpliktelsene, som er beregnet til ca. 25 år. Forutsetning om lønnsvekst er basert basert på veiledning fra regnskapsstiftelsen, hensyntatt historiske data og gjennomsnittsalder for selskapets populasjon i pensjonsordningen. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen pr. 31.12.2011 er basert på regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av september 2011, korrigert for observert rentefall i perioden etter september. De benyttede forutsetningene avviker innbyrdes noe fra regnskapsstiftelsens siste veiledning av januar 2012. Nettoeffekten på balanseført pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2011 anses å være uvesentlig. Konsernet legger til grunn den siste oppdaterte versjonen av aktuarselskapets GAP 07-tabell for forventet gjennomsnittlig levealder, uførhet, mv. Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser forventet levealder og sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett år. Alder Uføre i % Død i % Forventet levealder Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 20 0,07 0,07 0,01 0,01 85 89 40 0,22 0,22 0,06 0,05 84 88 60 2,16 2,59 0,52 0,37 84 87 80 - - 6,04 3,35 87 90 60

(Beløp i mill. kr) 2011 2010 Årets pensjonskostnader er beregnet som følger Nåverdi av årets pensjonsopptjening 67 66 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 67 78 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -81-78 Resultatført virkning av planendringer (ekskl. arbeidsgiveravgift) 2-141 Arbeidsgiveravgift 8-8 Medlemsinnskudd -7-8 Årets pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning 55-90 Kostnader AFP-ordning (inkl. arbeidsgiveravgift) 7 5 Innskuddsbaserte pensjonsplaner (inkl. arbeidsgiveravgift) 18 13 Totale pensjonskostnader i årets resultat 80-72 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Endring brutto pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse 01.01. 1 995 1 881 Oppkjøp/salg av virksomhet -156 0 Nåverdi av årets opptjening 67 66 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 67 78 Planendringseffekter resultatført 2-141 Utbetaling pensjon/fripoliser -56-51 Estimatavvik gjennom året 302 162 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. 2 221 1 995 Fordeling ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Fondert pensjonsforpliktelse 1 988 1 776 Ufondert pensjonsforpliktelse 234 219 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. 2 221 1 995 Endring brutto pensjonsmidler Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01. 1 464 1 322 Oppkjøp/salg av virksomhet/estimatavvik -98 0 Forventet avkastning på pensjonsmidler 82 77 Estimatavvik tap/gevinster gjennom året -115 21 Premieinnbetalinger 91 85 Utbetaling av pensjoner/fripoliser -55-41 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12. 1 367 1 464 Netto pensjonsforpliktelse 854 542 Påløpt arbeidsgiveravgift 123 65 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. 977 607 Estimater Faktisk avkastning pensjonsmidler 13 122 Forventet premiebetaling neste år 86 85 61

(Beløp i mill. kr) 2011 2010 Endring i netto ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser 01.01. 607 637 Resultatførte pensjonskostnader 55-90 Oppkjøp/salg av virksomhet -63 0 Foretakets tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift) -84-97 Utbetalinger over driften (ekskl. arbeidsgiveravgift) -12-10 Estimatavvik gjennom året * 474 167 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. 977 607 * I tillegg kommer estimatavvik fra ikke videreført virksomhet i 2011 på 6 mill. kr. 2011 2010 Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr. 31.12. Diskonteringsrente 3,00 % 3,70 % Årlig lønnsvekst 3,50 % 3,75 % Økning i grunnbeløp (G) 3,75 % 3,75 % Årlig regulering av pensjoner 3,00 % 3,00 % Avkastning på pensjonsmidler (forventet) 5,50 % 5,70 % Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 14,5 år 15 år Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonskostnader for året: Diskonteringsrente 3,70 % 4,40 % Avkastning på pensjonsmidler 5,70 % 5,90 % Årlig lønnsvekst 3,75 % 4,00 % Økning i grunnbeløp (G) 3,75 % 4,00 % Årlig regulering av pensjoner 3,00 % 4,00 % Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier pr. 31.12. Eiendomsfond 8 % 6 % Rentebærende instrumenter 67 % 68 % Aksjer 23 % 23 % Annet 2 % 3 % Virkelig verdi pensjonsmidler 100 % 100 % Antall personer som omfattes av pensjonsordningene: Ytelsespensjon aktive 610 771 Ytelsespensjon aktive, oppsatte rettigheter og pensjonister 1 783 1 910 Innskuddspensjon aktive 804 884 Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon 635 771 62

Note 25 rentebærende gjeld (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Langsiktig rentebærende gjeld Obligasjonslån 2 921 3 574 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 326 2 316 Øvrig langsiktig rentebærende gjeld 12 4 Sum 5 259 5 894 Kortsiktig rentebærende gjeld Sertifikatgjeld 300 700 Trekk konsernkonto 132 201 Første års avdrag og forfall på langsiktig gjeld 1 335 625 Øvrig kortsiktig rentebærende gjeld 2 201 Sum 1 769 1 727 Virkelig verdi på konsernets rentebærende gjeld er beskrevet i note 28. Alle de ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost etter IAS 39. I note 31 fremgår ytterligere detaljer om rente, durasjon, likviditetsrisiko, kredittrammer, mv. Enkelte lån inngår i sikringsrelasjoner etter IAS 39. Se note 30 for nærmere beskrivelse. Note 26 annen kortsiktig rentefri gjeld (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Leverandørgjeld 401 383 Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende 346 371 Andel kortsiktig gjeld i felleskontrollert virksomhet 46 53 Annen kortsiktig gjeld 504 536 Sum 1 297 1 343 63

Note 27 derivater Derivater består av både frittstående derivater, samt innebygde derivater som er skilt ut fra vertskontrakten og ført opp til virkelig verdi som om derivatet var en frittstående kontrakt. Enkelte evigvarende frikraft- og erstatningsforpliktelser, samt enkelte langsiktige finansielle kontrakter er vurdert etter IAS 39. Disse er klassifisert som langsiktige forpliktelser, ref. note 23. I tabellen under er derivater med henholdsvis positiv og negativ markedsverdi fordelt på porteføljetilhørighet. Porteføljene er nærmere beskrevet i note 30. Tallene for energiderivater er regnskapsførte verdier av kontrakter som etter kriteriene i IAS 39 faller inn under definisjonen av finansielle instrumenter. Det kan være betydelige avvik mellom de regnskapsmessige verdiene og de underliggende realøkonomiske verdiene siden porteføljene inneholder kontrakter som både faller innenfor og utenfor IAS 39. En mindre del av konsernets derivater inngår i regnskapsmessige sikringsrelasjoner, se note 30 om regnskapsmessig sikring. Agder Energi tilbyr flere fondskraftprodukter i sluttbrukermarkedet. Avtalene gjelder levering av fysisk kraft hvor Agder Energi på vegne av kundene driver aktiv forvaltning av kraftinnkjøp på Nasdaq (markedsplass for finansielle kraftkontrakter). Disse Nasdaqposisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at Agder Energi regnskapsfører tilsvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av Nasdaq-posisjonene mot de sluttbrukerkundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at Agder Energi ikke har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Derivater som er eiendeler mot Nasdaq og forpliktelser mot kunder, utgjorde i 2011 52 mill. kr. Tilsvarende utgjorde derivater som er eiendeler mot kunder og forpliktelser mot Nasdaq 138 mill. kr. I sum utgjorde disse posisjonene et større beløp enn de 70 mill. kr i kraftderivater ført som forpliktelser i tabellen nedenfor. Dette skyldes at Agder Energi har andre posisjoner mot Nasdaq som ved oppgjør motregnes mot ovennevnte posisjoner. Disse posisjonene er derfor presentert netto i balansen. (Beløp i mill. kr) Note Endring 2011 2010 Derivater eiendeler: Finansiell kraftportefølje * 292 988 Valutainstrumenter, kraftomsetning 124 204 Rentebytteavtaler 33 17 Sum derivater 449 1 209 Derivater forpliktelser: Finansiell kraftportefølje * 70 1 647 Valutainstrumenter, kraftomsetning 20 67 Rentebytteavtaler 137 90 Sum derivater 227 1 803 Nettoverdi derivater: Finansiell kraftportefølje * 7 881 222-659 Valutainstrumenter, kraftomsetning 12-33 104 137 Rentebytteavtaler ** -31-104 -73 Sum derivater 222-594 * Både finansiell produksjonssikringsportefølje og sluttbrukerportefølje inngår. ** Spesifikasjon av netto verdiendring rentebytteavtaler, se tabell nedenfor. Urealisert verdiendring over resultatet 12-78 Verdiendring i kontantstrømsikring 30-14 Verdiendring i virkelig verdi sikring 30 61 Netto verdiendring rentebytteavtaler -31 Beregning av virkelig verdi på derivatene er beskrevet i note 29. 64

Note 28 finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av Agder Energis totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes innenfor energihandel og på finansområdet. Innenfor energihandel brukes finansielle instrumenter som del av en økonomisk sikringsstrategi: For energiproduksjon sikres fremtidige inntekter fra deler av forventet produksjonsvolum. Tilsvarende sikres deler av forventet innkjøpsvolum i sluttbrukervirksomheten siden det inngås fastpriskontrakter med kunder. Kraftsalg og -kjøp på NordPool skjer i euro, og energihandelsområdet har derfor en betydelig valutaeksponering. Det benyttes valutabytteavtaler, valutaterminer, valutalån og opsjoner for å håndtere denne risikoen I styringen av konsernets risiko knyttet til kraftpris og valuta ses fremtidig fysisk handel i sammenheng med de finansielle energiog valutaderivatene, se note 30. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering/kjøp, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som følge av betydelige volum knyttet til slike kontrakter, medfører verdiendringene på kontraktene potensielt stor volatilitet i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsaklig av lån og rentebytteavtaler. I styringen av konsernets renterisiko sees disse to typene av finansielle instrumenter i sammenheng, og de vurderes også opp mot konsernets øvrige renterisiko, se note 30. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette kan gi store svingninger i regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Det finnes mindre unntak fra denne vurderingsasymmetrien, se note 30 om regnskapmessig sikring. For å synliggjøre de urealiserte effektene av kraft-, valuta og rentekontrakter, er disse og de tilhørende verdiendringene presentert på egne linjer i resultatregnskapet og i balansen. Oversikt over balanseført verdi og virkelig verdi på finansielle instrumenter (Beløp i mill. kr) Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig verdi verdi verdi verdi Note 2011 2011 2010 2010 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Derivater 27 449 449 1 209 1 209 Investeringer tilgjengelig for salg Aksjer 17 35 35 297 297 Utlån og fordringer til amortisert kost Lån til tilknyttede selskaper 17 151 151 151 151 Andre langsiktige fordringer 17 124 124 126 126 Betalingsmidler 20 102 102 249 249 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet Langsiktige forpliktelser frikraft og erstatninger 23 604 604 586 586 Langsiktige forpliktelser finansielle kontrakter 23 153 153 274 274 Derivater 27 227 227 1 803 1 803 Finansielle forpliktelser til amortisert kost Obligasjonslån 25 4 257 4 262 4 198 4 236 Lån fra kredittinstitusjoner 25 2 326 2 329 2 316 2 333 Sertifikatgjeld 25 300 300 700 700 Kassekreditt og øvrig kortsiktig rentebærende gjeld 25 134 134 402 402 65

Note 29 virkelig verdi av finansielle instrumenter Tabellen nedenfor gir en oversikt over i hvilken utstrekning observerbare markedsdata benyttes i verdsettelsen av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. Oppstillingen er fordelt mellom de ulike kategoriene konsernets finansielle instrumenter klassifiseres i. (Beløp i mill. kr) Note SUM Nivå 1* Nivå 2** Nivå 3*** 2011 Derivater 27 449-449 - Aksjer og andeler 17 35 18-17 Sum eiendeler 484 18 449 17 Frikraft og erstatninger 23 604 - - 604 Finansielle kontrakter 23 153 - - 153 Derivater 27 227-227 - Sum forpliktelser 984 0 227 757 2010 Derivater 1 209-1 209 - Aksjer og andeler 297 17-280 Sum eiendeler 1 506 17 1 209 280 Frikraft og erstatninger 586 - - 586 Finansielle kontrakter 274 - - 274 Derivater 1 803-1 803 - Sum forpliktelser 2 663 0 1 803 860 * Nivå 1 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er fastsatt basert på markedspriser i et aktivt marked. ** Nivå 2 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor kun markedsdata er benyttet som input. *** Nivå 3 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor input ikke utelukkende består av markedsdata. Verdiendringer, som gjelder finansielle instrumenter på nivå 3, har i 2011 gitt en netto positiv resultateffekt på 93 mill. kr. Eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi basert på nivå 3 * (Beløp i mill. kr) aksjer og Frikraft og Finansielle andeler erstatninger kontrakter Inngående balanse 01.01.11 280-586 -274 Resultatført gevinst og tap -10-18 121 Kjøp 2 - - Avgang -255 - - Utgående balanse 31.12.11 17-604 -153 * Forpliktelser er vist med negativt fortegn. 66

Virkelig verdi av energiderivater I verdsettelsen av virkelig verdi av energiderivater er følgende parametre og forutsetninger anvendt: Kraftpris Nasdaq og andre bilaterale kontrakter verdsettes etter en glattet forwardkurve som er basert på sluttkurser på balansedagen. For kontrakter med løpetid lengre enn 5 år (børshorisont) inflasjonsjusteres kursen fra enden av børshorisonten. Benyttede kurser diskonteres. Agder Energi har flere evigvarende leveranseavtaler (erstatningskraft) vurdert etter IAS 39. Markedsverdien av disse er beregnet med 200 års tidshorisont. Det er benyttet Nasdaqs markedspriser innenfor børshorisonten. For perioden hvor markedspriser ikke er tilgjengelig, er konsernets langsiktige prisforventninger lagt til grunn. Valuta For valutaderivater og kontrakter kvotert i utenlandsk valuta, er valutakurs på balansedagen og tilhørende valutaforwardkurve lagt til grunn ved beregningen. Råvarer Enkelte kraftkontrakter har en kontraktspris som refereres til prisutviklingen på ulike råvarer. I verdsettelsen benyttes det forwardpriser fra relevante råvarebørser. Dersom det ikke finnes kvoteringer for hele den aktuelle tidshorisonten, inflasjonsjusteres råvareprisene fra siste kvoterte pris i markedet. CO2 CO2-kontrakter prises på grunnlag av forwardprisen på utslippskvoter på Nasdaq og ICE. Renter Markedsrentekurven (swaprenten) er lagt til grunn ved diskonteringen av energiderivater. I de tilfeller hvor kredittrisiko er relevant, benyttes et påslag lagt til rentekurven. Ved diskontering av evigvarende leveranseavtaler knyttet til erstatningskraft, benyttes en risikojustert nominell rente basert på Norges Banks langsiktige estimater for inflasjon og realrente. VIRKELIG VERDI AV VALUTA- OG RENTEDERIVATER Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler og valutaterminer Verdsettelse av rente- og valutabytteavtaler samt valutaterminer skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swaprentekurve) og observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser avledes). Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene. VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE PLASSERINGER Aksjer For konsernets egenkapitalinvesteringer som er klassifisert som tilgjengelig for salg, er enkelte børsnoterte, mens det for andre ikke finnes noterte priser. I verdsettelsen av førstnevnte benyttes siste tilgjengelige børskurs (kjøperkurs). For sistnevnte er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker, herunder diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. 67

Note 30 kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter Generelt om risiko ved finansielle instrumenter Agder Energis finansielle instrumenter vil være eksponert for markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I det følgende redegjøres det nærmere for disse risikotypene og hvordan de styres. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risiko for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. Risikostyringen i Agder Energi fokuserer på hele porteføljer av kontrakter og ikke spesifikt på kontrakter etter IAS 39. MARKEDSRISIKO KRAFTPRIS BESKRIVELSE AV PORTEFØLJENE Produksjonsportefølje Produksjonsporteføljen har til hensikt å ivareta vannkraftproduksjon og risiko i tilknytning til denne. Alle finansielle og enkelte fysiske kontrakter er klassifisert som finansielle instrumenter og vurderes til virkelig verdi. De fysiske kontraktene som vurderes til virkelig verdi inneholder mulighet for finansielt oppgjør. Nettoeksponeringen i porteføljen består av de til enhver tid oppdaterte produksjonsprognoser, kjøps- og salgsforpliktelser under langsiktige fysiske kontrakter, samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. Målsettingen er å sikre verdien av fremtidige inntekter, og porteføljen har normalt en netto finansiell salgsposisjon. De fysiske salgsforpliktelsene består av kommersielle salgskontrakter, konsesjonskraftforpliktelser samt diverse frikraft og erstatningskraftavtaler. De kommersielle avtalene har ulik varighet og er i hovedsak avsluttet innen utgangen av 2020, men konsernet har avtaler om erstatningskraft som er evigvarende. Konsesjonskraftavtalene er også evigvarende gitt dagens hjemfallsregime. De finansielle kontraktene er både kontrakter handlet på Nasdaq og bilaterale kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor fem år, men enkelte bilaterale finansielle kontrakter har en løpetid utover dette. Sluttbrukerportefølje Med sluttbrukervirksomhet menes salg til private konsumenter, offentlig virksomhet, private bedrifter og industri. Det inngås både fysiske- og finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter leveres hovedsaklig til spotpris, variabel pris, fast pris eller variabel pris med tak. Løpende leveranser av kraft skjer ved innkjøp til spotpris. Flere av de fysiske kontraktene som inngås har en volumfleksibilitet. For noen av de finansielle kontraktene som er inngått med sluttkunder, er det inngått back-to-back-avtaler på Nasdaq. Det tilbys også ulike fondskraftprodukter til kunder, hvor det foretas finansielle handler på Nasdaq med utgangspunkt i de forventede fysiske leveransene til fondskundene. Nettoeksponeringen i sluttbrukerporteføljene består av de til enhver tid oppdaterte salgsforpliktelser med ulik bindingstid for pris, samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor tre år. Porteføljen skal sikre verdien av fremtidige inntekter fra dette området. Sluttbrukerporteføljen har normalt en netto finansiell kjøpsposisjon. Tradingporteføljer Agder Energi har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon. Porteføljeforvalterne agerer i markedet med tanke på gevinster på korte og lange endringer i markedsverdier for energi. Alle tradingkontraktene vurderes til virkelig verdi. Porteføljene består av kortsiktige finansielle termin- og opsjonskontrakter for kraft-, kull-, oljeog CO2-kontrakter handlet på Nasdaq, andre børser og bilateralt. 68

STYRING AV MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL KRAFTPRIS For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering i markedet. Ansvaret for den kontinuerlige oppfølgingen av tildelte fullmakter og rammer er lagt til Agder Energis enhet for Risiko og kontroll. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres jevnlig. Produksjonsportefølje Agder Energi handler med ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene. Kontraktshandelen bidrar til å stabilisere selskapets inntekter fra år til år, noe som anses ønskelig med tanke på den store usikkerheten som er knyttet til kraftprisen. Sikringshandelen, som tar hensyn til selskapets nåværende og fremtidige produksjonsevne, har som formål å sikre en optimal kontraktsposisjon i forhold til konsernets risikoholdning. Agder Energi er utsatt for både pris- og mengderisiko fordi både framtidig pris og tilsig er ukjent. Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig produksjon. I tillegg er det etablert egne ageringsstrategier på operativt nivå som ivaretar risikohensyn basert på en PaR (Profit at Risk) metode med ulike utfallsrom. For risikostyringsformål ses finansielle og fysiske kontrakter under ett. Sluttbrukerportefølje Denne virksomheten eksponeres for kraftprisrisiko når det avtales faste priser med sluttbruker og der endringer i flytende priser må varsles til sluttbrukerne med en viss frist. Der det foreligger slik prisrisiko, sikres priser gjennom inngåelse av finansielle kontrakter på Nasdaq. Det er fastsatt rammer for maksimal volumeksponering. I tillegg benyttes det daglige VaR-beregninger (VaR = det maksimale tap en vil kunne bli påført med en gitt sannsynlighet over en gitt periode) på eksponeringen. Det rapporteres til ledelsen hvilken eksponering man har i forhold til de fastsatte rammer. Sluttbrukerporteføljene er også eksponert for en mengderisiko ved at mange fysiske kontrakter har volumfleksibilitet. Basert på erfaring, kunnskap om normale sesongsvingninger og kunnskap om andre spesifikke forhold som påvirker sluttbrukernes strømforbruk, gjøres det beregninger av hvilke volumer som kan forventes brukt, og som det må inngås sikringsforretninger for. Tradingporteføljer I risikostyringen av disse porteføljene er VaR det viktigste redskapet. Omsatt volum er betydelig, men den økonomiske eksponeringen er til enhver tid begrenset i forhold til sikringshandelen. Fullmakter for krafthandel er basert på beløpsgrenser for eventuelle tap. Risikostyringen er på operativt nivå fokusert på å minimere slike eventuelle tap. MARKEDSRISIKO - VALUTA Agder Energis valutarisiko er i hovedsak knyttet til kraftsalgsinntekter i valuta, i tillegg er det valutarisiko knyttet til sluttbrukervirksomheten når det inngås fastpriskontrakter med kunder i norske kroner: Oppgjørsvalutaen for kraftomsetningen på Nasdaq er euro, og alle kontrakter som inngås på Nasdaq nomineres i euro. Agder Energi sikrer euro-eksponeringen knyttet til kontantstrømmer fra kraftsalg og kjøp, både fra fysiske kontrakter og fra finansiell handel på Nasdaq. STYRING AV MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTA De forventede fremtidige kontantstrømmer fra kraftproduksjonen de neste fire årene valutasikres gradvis. Sikringsgraden er høyest for kontantstrømmene som ligger nærmest i tid. I sluttbrukervirksomheten skjer innkjøp av kraft i euro og valutarisikoen knyttet til fastpriskontrakter i norske kroner overføres til morselskapet. Valutarisikoen sikres og forvaltes på konsernnivå. For å sikre eksponeringen benyttes finansielle derivater. Ansvaret for handel i valutainstrumenter ligger hos Agder Energis sentrale finansavdeling. Avdeling for Risiko og kontroll har oppfølgingsansvaret for at ageringen skjer i henhold til vedtatte strategier og rammer. 69

MARKEDSRISIKO RENTE Det alt vesentlige av renterisikoen er knyttet til innlånsporteføljen, men konsernets renteeksponering i grunnrenteskatt og inntektsramme på nettvirksomheten hensyntas. Rentebytteavtaler brukes for å oppnå ønsket renteeksponering på konsernets låneportefølje. Rentebindingsperioden styres ved valg av rentebinding på lån og finansielle instrumenter. STYRING AV MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTE Rentebinding måles ved modifisert durasjon innenfor en definert ramme på 1 til 3 år. Valgt strategi har en målsetting om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Strategien er innrettet mot utnyttelse av konsernets naturlige sikringer i renteeksponeringen i inntektsrammen for nettvirksomheten og i skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Eksponeringen mot renterisiko måles. Det rapporteres månedlig til konserndirektør økonomi og finans hvilken renteeksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien. I tillegg følges renteeksponering opp som en del av konsernets risikorapport til konsernstyret. KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risikoen for at en part i en finansiell eller fysisk handel vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sine forpliktelser. Agder Energi påtar seg motpartsrisiko ved salg av kraft, distribusjon av kraft (nettleie) og ved salg av andre varer og tjenester. Ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle instrumenter foreligger det også motpartsrisiko. Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nasdaq. For disse kontraktene antas liten motpartsrisiko. For alle andre inngåtte kraftkontrakter fastsettes rammene mot den enkelte motpart med utgangspunkt i en intern kredittrating. Denne er blant annet basert på finansielle nøkkeltall. Motpartene blir her gruppert i ulike klasser som tildeles en ramme for eksponering. Bilaterale kontrakter er underlagt rammer for hver motpart både med hensyn til beløp og varighet. For å redusere kredittrisikoen benyttes i noen tilfeller bankgarantier ved inngåelsen av en avtale. Garantien må være utstedt av en akseptabel bank. Morselskapsgarantier benyttes også. I slike tilfeller vurderes og kategoriseres morselskapet på ordinær måte. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. Historisk har Agder Energi hatt små tap på fordringer. Maksimal kredittrisiko av energiderivater er tilnærmet lik de bokførte verdier innregnet i balansen. Rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. Den samlede motpartsrisikoen beregnes og rapporteres for alle relevante enheter i tillegg til at den konsolideres på konsernnivå. LIKVIDITETSRISIKO Agder Energi påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet (Nasdaq). Agder Energi anses i kapitalmarkedet å ha lav kredittrisiko og gis en såkalt skyggerating på A- av tilretteleggerne i obligasjonsmarkedet. Agder Energi benytter det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet som primærkilde for å sikre løpende fundingbehov, men også bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. I tillegg har konsernet trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet. Trekkfasilitetene er av en størrelse som gir tilstrekkelig tid til å etablere alternativ finansiering hvis sertifikatmarkedet ikke skulle tilby attraktiv finansiering. Det er etablert en garantiramme for å kunne møte betydelige svingninger i sikkerhetskrav overfor Nasdaq knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet. Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp regelmessig av avdeling for Risiko og kontroll. Ansvar for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Nøkkeltall for likviditetsrisiko inngår som en del av konsernets risikorapport til styret. 70

SIKRINGSVURDERING I REGNSKAPET Agder Energi har kombinerte rente- og valutabytteavtaler som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring. Konsernet utstedte en fastrenteobligasjon i USD med 7 års løpetid i 2010. Til denne er det inngått swaper som medfører at Agder Energi mottar fast rente i USD og betaler en kombinasjon av fast og flytende rente i NOK. Regnskapsmessig er disse swapene ansett for å være en virkelig verdi-sikring hvor man sikrer fra fast rente i USD til flytende rente i NOK. For en av disse swapene mottar konsernet fast rente i USD og betaler fast rente i NOK. For regnskapsmessige formål anses denne swapen for det første å være et bytte fra fast rente USD til flytende rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en virkelig verdi-sikring. Videre anses den for å være et bytte fra flytende rente NOK til fast rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en kontantstrømsikring. I tillegg til ovennevnte har Agder Energi utpekt et lån på 100 mill. euro som kontantstrømsikring av svært sannsynlige fremtidige kraftinntekter. For øvrige økonomiske sikringsforhold tilfredsstiller ikke konsernet de omfattende dokumentasjonskrav som IFRS-reglene krever for å anvende sikringsvurdering i regnskapet. Beløp i mill. kr 2011 2010 Virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrument Derivater utpekt som sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring 22-39 Derivater utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring -9 5 Sum virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrumenter 13-34 Virkelig verdi-sikringer Verdiendring på sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring 61-39 Verdiendring på sikringsobjekt i virkelig verdi-sikring, sikret risiko -61 39 Sikringsineffektivitet innregnet i resultatregnskapet 0 0 Kontantstrømsikringer Verdiendring derivat ført over totalresultatet -14 5 Verdiendring valutalån ført over totalresultatet 6 39 Sum verdiendring på sikringsinstrument innregnet i totalresultatet -8 44 Sikringsineffektivitet kontantstrømsikring innregnet i resultatregnskapet 0 0 71

Note 31 kvantitative opplysninger om risiko ved finansielle instrumenter Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta, rente- og kraftderivater. Markedsrisikoen er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi vil svinge på grunn av endringer i markedspriser og kurser. De oppgitte effektene vil hvis de inntreffer, påvirke resultatregnskapet direkte. Kraftderivater: (Beløp i mill. kr) Endring kraftpriser Endring valutakurs -10 % 10 % -5 % 5 % Kraftderivater 375-375 -4 4 Tabellen viser en partiell risikoanalyse av hvordan markedsverdien av kraftderivater endrer seg med et parallelt skift i terminprisene på kraft, minus/pluss 10 %, og endring av markedsverdien som følge av et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at NOK styrker seg målt mot EUR. Valutaderivater: (Beløp i mill. kr) Endring valutakurs -5 % 5 % Valutaderivater 63-63 Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutaderivatene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at NOK styrker seg målt mot EUR. Rentederivater: (Beløp i mill. kr) Endring rente -1 %-poeng 1 %-poeng Rentederivater -114 114 Tabellen viser hvordan markedsverdien på rentederivatene endrer seg med et parallelt skift i rentekurven på minus/pluss 1 prosentpoeng pr. år. Spesifikasjon av valutafordeling for lån: (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Lån i norske kroner * 6 251 6 840 Lån i euro 777 781 Sum 7 028 7 621 Spesifikasjon av renter pr. valuta: Nominell gjennomsnittlig rente, norske kroner 4,2 % 4,4 % Nominell gjennomsnittlig rente, euro 5,2 % 5,2 % Rentebinding låneportefølje: (Beløp i mill. kr) 1-3 år 3-5 år Over 5 år Sum Lån i norske kroner 1 208 906 3 927 6 041 Lån i euro - 155 311 466 Sum 1 208 1 061 4 238 6 507 72

* Konsernet har et obligasjonslån på USD 100 mill. Lånet er i tabellen som viser valutafordelingen på lånene presentert under lån i norske kroner, siden konsernet har inngått swaper som medfører at konsernet ikke har noen USD-eksponering knyttet til lånet. Agder Energi styrer risikoen i låneporteføljen etter durasjonsmål innenfor en ramme mellom 1 til 3 år. Durasjonen ved årsskiftet var 3,0 år. Lån i euro: (Beløp i mill. kr) Endring valutakurs -5 % 5 % Lån i euro 39-39 Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutalånene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med minus menes at NOK styrker seg målt mot EUR. Lånet er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og verdiendringer føres over totalresultatet. Kredittrisiko derivater: (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Brutto eksponering kredittrisiko, energiderivater 247 989 Brutto eksponering kredittrisiko, valuta- og rentederivater 145 204 Sum 392 1 193 For energiderivater er kredittrisiko redusert for alle kontrakter som er handlet over Nasdaq ved at motparter har stilt sikkerheter i form av cash collateral eller bankgarantier. For bilaterale kontrakter er det normalt ikke stilt slike sikkerheter. Likviditetsrisiko, forfallsplan forpliktelser: (Beløp i mill. kr) Balanse- Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall ført verdi etter ikke 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 spes. Obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner 6 594 1 335 1 675 825 1 113 368 1 278 - Sertifikatlån og kassekreditt 434 434 - - - - - - Sum rentebærende gjeld 7 028 1 769 1 675 825 1 113 368 1 278 - Finansielle forpl. til virkelig verdi over resultatet 983 62 20 8 - - - 894 Betalbar og utsatt skatt 1 115 655 - - - - - 460 Øvrig kortsiktig rentefri gjeld 1 297 1 297 - - - - - - Øvrig langsiktig rentefri gjeld 1 168 - - - - - - 1 168 Sum ikke rentebærende gjeld 4 564 2 014 20 8 - - - 2 522 Totalt 11 592 3 783 1 695 833 1 113 368 1 278 2 522 Kredittrammer i bank Morselskapet har avtale om langsiktige kommiterte kredittrammer i bank på 1 000 mill. kr for å understøtte det kortsiktige låneprogrammet ved eventuelle urolige finansmarkeder. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekredittramme på 500 mill. kr. Ubenyttede samlede kredittrammer var ved årsskiftet 1 411 mill. kr. 73

Note 32 pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar Pantstillelser Agder Energi har avgitt pant i eiendeler til sikkerhet for gjeld. Rentebærende gjeld i morselskapet sikret med pant utgjør 92 mill. kr, hvor bokført verdi av eiendeler på 328 mill. kr i Agder Energi Produksjon ligger som sikkerhet. Pantesikret gjeld i datterselskaper er 51 mill. kr. hvor bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet utgjør 102 mill. kr. Forpliktelser og garantiansvar Agder Energi har i 2011 forhandlet bort misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i alle relevante låneavtaler. Av morselskapets rentebærende gjeld er 1 000 mill. kr garantert av bank og 154 mill. kr garantert av eierkommuner. Agder Energi har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på 902 mill. kr. Av dette vedrører 398 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 200 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 64 mill. kr knyttet til skattetrekk og 240 mill. kr knyttet til øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 71 mill. kr. Kontraktsforpliktelser Konsernet har til enhver tid flere pågående investeringsprosjekter som innebærer forpliktelser til å oppfylle kontrakter med underleverandører. I tillegg har konsernet forpliktelser gjennom eierskap i felleskontrollert virksomhet og vassdragsreguleringsforeninger, jf. note 16. Agder Energi har via datterselskapet Agder Energi Varme inngått en langsiktig avtale om kjøp av varme fra det kommunalt eide Returkraft. Varmeavtalen som har en varighet på 20 år med opsjon på forlengelse, innebærer at Agder Energi Varme fra 2010 har forpliktet seg til å kjøpe et avtalt volum fra det nye avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand. Agder Energi har siden 2010 hatt hovedkontoret sitt i leide lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en 15 + 5 års leieavtale på bygget med utleier KN Kjøita AS. Selskapene i Otera holder hovedsaklig til i leide lokaler. I tillegg har Otera innleid sin bilpark gjennom leieavtaler. Kostnadsført leiebeløp for disse avtalene utgjorde 64 mill. kr i 2011. Note 33 betingede utfall Agder Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen pågående saker som vil kunne påvirke Agder Energis resultater eller likviditet i vesentlig grad. Note 34 ytelser til ledelsen, mv. Konsernledelsen, som i 2011 besto av Tom Nysted, Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Hans Jakob Epland, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen, hadde en total godtgjørelse, skattepliktig inntekt, på 13 834 000 kroner. I tillegg var pensjonskostnadene 3 970 000 kroner for konsernledelsen. Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for 2011 var henholdsvis 827 333 kroner og 20 800 kroner. Styremedlemmene har ingen avtaler som gir dem rett til særskilt vederlag i form av bonus, overskuddsdeling eller opsjoner dersom de fratrer. Alle de oppgitte godtgjørelsene er eksklusiv arbeidsgiveravgift. 74

Konsernledelsen (Beløp i hele 1 000 kr) Grunnlønn Annen Sum Pensjonsgodtgjørelse skattepliktig kostnader (1) inntekt for selskapet Tom Nysted - konsernsjef 2 486 132 2 638 1 138 Pernille K. Gulowsen - konserndirektør økonomi og finans 1 415 111 1 540 515 Unni Farestveit - konserndirektør FO Marked 1 455 111 1 589 676 Finn R. Johansen - konserndirektør organisasjon 1 390 96 1 504 383 Hans Jakob Epland - konserndirektør FO Entreprenør 1 650 106 1 827 69 Ole Th. Dønnestad - konserndirektør FO Energi 1 498 99 1 617 433 Erik Boysen - konserndirektør FO Nett 1 490 116 1 608 435 Realf Ottesen - konserndirektør informasjon 1 375 109 1 511 322 (1) Annen godtgjørelse inkluderer bilordning, telefon, bredbånd og andre mindre godtgjørelser. For konsernsjef er det stilt leilighet til disposisjon i Kristiansand. Godtgjørelse til styret (beløp i kr) Sigmund Kroslid (styreleder) 150 000,-, Mette Gundersen (nestleder) 100 000,-, Tønnes Seland 80 000,-, Steinar Bysveen (ingen godtgjørelse)*, Elisabeth Morthen 80 000,-, Kristin Steenfeldt-Foss (ingen godtgjørelse)*, Eli Skrøvset (ingen godtgjørelse)*, Bente Zeline Rist 80 000,-, Johan Ekeland 80 000,-, Øyvind Østensen 80 000,-, Rolf Bjarne Eriksen 73 333,- og Oddvar E. Berli 80 000,-. Godtgjørelse til vararepresentanter til styret: Ivar Lindal 15 000,-, Carl F. Flageborg 3 000,-, Aina A. Munthe 3 000,- og Gunnar Lohne 3 000,-. * Ansatte i Statkraft har ikke fått utbetalt styregodtgjørelse. Det er ikke utbetalt noen særskilt godtgjørelse til det styreoppnevnte revisjonsutvalget i 2011. Ingen i styret har mottatt annen godtgjørelse enn styregodtgjørelse fra noen selskaper i konsernet, unntatt ansattrepresentantene som mottar lønn for ordinært arbeid. Avgåtte styremedlemmer: Kristin Steenfeldt-Foss (til 9. september 2011) og Rolf Bjarne Eriksen (til 1. desember 2011). Nye styremedlemmer: Eli Skrøvset (fra 9. september 2011) og Carl F. Flageborg (fra 1. desember 2011). Lån/sikkerhetsstillelse: Ingen medlemmer av konsernledelsen eller styret har lån i eller sikkerhetsstillelse fra selskapet. Opsjonsordninger: Selskapet har ikke noen opsjonsordninger for ledelse og de øvrige ansatte. Bonus- og pensjonsavtaler Konsernledelsen har ingen bonusavtaler for 2011. Konsernsjef har en pensjonsavtale hvor han kan fratre ved fylte 67 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning. Det er krav om 30 års opptjening. Fra fylte 62 år har han rett og plikt til å fratre som konsernsjef. Det er inngått avtale om stillingsendring fra fylte 62 år som innebærer arbeidsinnsats i inntil 75 % stilling med 75 % lønn, eventuelt med en delvis samordning av ytelser mottatt utenfor Agder Energi. Hvis konsernsjefen anmodes om å fratre sin stilling, oppebærer han lønn og øvrige betingelser i oppsigelsestiden samt inntil ytterligere 12 måneder, dog således at ytelsene avkortes med andre ytelser han måtte få i perioden. Oppsigelsestiden er 6 måneder. 75

For de andre i konsernledelsen er avtalt oppsigelsestid 6 måneder. Det foreligger ingen avtaler om etterlønn. Med unntak av Hans Jakob Epland har alle en avtalt pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse ved fylte 67 år. Det er krav om 30 års opptjening. Konserndirektørene Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Finn R. Johansen, Ole Th. Dønnestad, Erik Boysen og Realf Ottesen har alle pensjonsavtaler der pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning. Hans Jakob Epland har en innskuddsbasert pensjon som følger konsernets ordning. Note 35 nærstående parter Alle datterselskaper og felleskontrollert virksomhet som angitt i note 16 er nærstående parter av Agder Energi. Personer som angitt i note 34 og som inngår i konsernets ledelse eller styre, er også nærstående parter av Agder Energi. Agder Energis største eier er Statkraft Industrial Holding med 45,525 % av aksjene. Salg til selskap i Statkraft-konsernet utgjorde 15 mill. kr i 2011 og 46 mill. kr i 2010. Kjøp fra disse selskapene utgjorde 47 mill. kr i 2011 og 101 mill. kr i 2010. Statkraft Industrial Holding AS er også medeier i flere av de felleskontrollerte virksomhetene hvor Agder Energi har eierandeler. Det er inngått avtaler med flere kulturinstitusjoner i eierkommunene på Agder. Oversikt over kommunalt garanterte lån fremgår i note 32. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til antatt markedsmessige vilkår. Note 36 offentlige tilskudd (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Tilskudd innregnet i balansen 8 13 Tilskudd er gitt til Agder Energi Varme og Agder Energi Innovasjon fra Enova. Tilskuddet til Agder Energi Varme gjelder utbygging av fjernvarmeanlegg i Kristiansand, Grimstad og Arendal. Selskapet har fått utbetalt 14 mill. i 2011 hvorav 7 mill. kr er forskudd for fremtidige utbygginger. Tilskuddet til Agder Energi Innovasjon på 1 mill. kr gjelder varmeanlegg til IKEA i Sørlandsparken. Note 37 ikke videreført virksomhet Agder Energi har drevet sin fibervirksomhet gjennom selskapene LOS Bynett, Bynett Privat og LOS Bynett Vestfold. I 2011 inngikk Agder Energi avtale med Telenor om salg av LOS Bynett og Bynett Privat. Salgssummen viser at det ikke er behov for nedskrivninger i forbindelse med salget. Gjennomføringen av transaksjonen er betinget av at Konkurransetilsynet gir sin godkjennelse. I 2011 ga tilsynet midlertidig gjennomføringsforbud for transaksjonene, og i januar 2012 ble det varslet at det kan bli aktuelt å gripe inn mot kjøpet. Sett opp mot innholdet i avtalen mellom partene har Agder Energi derfor kommet frem til at kontroll over virksomheten ikke er overført pr. 31.12.2011 og transaksjonen vil derfor først bli regnskapsført på det tidspunkt endelig godkjennelse er gitt. Konkurransetilsynet kunngjorde i mars 2012 at det vil godkjenne transaksjonen dersom Telenor selger et sammenhengende transportnett i Agderfylkene. Agder Energi inngikk i 2011 avtale om salg av selskapets aksjepost på 16,7 % i telekomselskapet Ventelo til investeringsfondet EQT. Gjennomføringen av transaksjonen var betinget av at Konkurransetilsynet ga sin godkjennelse, og pr. 31.12.2011 er aksjeposten klassifisert som holdt for salg. I 1. kvartal 2012 har transaksjonen blitt akseptert av Konkurransetilsynet og aksjene er overført til kjøper i 1. kvartal 2012. 76

(Beløp i mill. kr) 2011 2010 Resultat fra ikke videreført virksomhet Driftsinntekter 91 89 Driftskostnader -84-88 Driftsresultat 7 1 Netto finansposter -7-9 Resultat før skatt fra ikke videreført virksomhet 0-8 Skattekostnad 0 2 Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet 0-6 (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kontantstrøm fra ikke videreført virksomhet Netto kontantstrøm fra driften 24 17 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter -18-21 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 7 24 Netto kontantstrøm 13 20 (Beløp i mill. kr) Fiber-virksomhet Ventelo Sum 2011 Eiendeler Varige driftsmidler 246-246 Andre finansielle anleggsmidler 2 238 240 Varer 2-2 Fordringer 8-8 Bankinnskudd 43-43 Eiendeler ikke videreført virksomhet 301 238 539 Gjeld Utsatt skatt 20-20 Avsetning for forpliktelser 28-28 Betalbar skatt 1-1 Annen kortsiktig rentefri gjeld 12-12 Gjeld ikke videreført virksomhet 61-61 Note 38 Hendelser etter balansedagen Agder Energi har i mars 2012 inngått avtale om salg av inkassoselskapet Sopran til Kredinor. Avtalen inneholder gjennomføringsklausuler, herunder godkjenning fra Konkurransetilsynet. Sopran hadde driftsinntekter i 2011 på 32 mill. kr (26 mill. kr), og et resultat etter skatt på 6 mill. kr (5 mill. kr). 77

Agder Energi AS regnskap og noter 78

regnskap og noter Agder Energi AS Resultatregnskap 80 Balanse 81 Kontantstrømoppstilling 82 Regnskapsprinsipper 83 NOTER Note 1 Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern 85 Note 2 Lønnskostnader, ytelser til ledelsen, mv. 85 Note 3 Pensjoner 86 Note 4 Honorar til ekstern revisor 88 Note 5 Andre driftskostnader 88 Note 6 Finansinntekter og finanskostnader 89 Note 7 Skatt 90 Note 8 Immaterielle eiendeler 91 Note 9 Varige driftsmidler 91 Note 10 Andre finansielle anleggsmidler 91 Note 11 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper 92 Note 12 Investeringer i aksjer og andeler 93 Note 13 Andre langsiktige fordringer 93 Note 14 Betalingsmidler 93 Note 15 Egenkapital 94 Note 16 Rentebærende gjeld 94 Note 17 Annen kortsiktig rentefri gjeld 94 Note 18 Markedsmessig og finansiell risiko 95 Note 19 Betingede forpliktelser 95 Note 20 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar 96 79

resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Energisalg 1-1 -2 Andre driftsinntekter 1 73 69 Sum driftsinntekter 71 67 Andre varekostnader 0 1 Lønnskostnader 1, 2, 3 86 87 Avskrivninger og nedskrivninger 8, 9 16 11 Andre driftskostnader 1, 4, 5 135 118 Sum driftskostnader 237 217 Driftsresultat -166-150 Finansinntekter 1, 6 1 729 1 371 Finanskostnader 1, 6 436 484 Netto finansposter 1 292 887 Resultat før skattekostnad 1 126 736 Skattekostnad 7 235 10 Resultat etter skattekostnad 891 726 Disponering av resultat: Foreslått utbytte 15 650 900 Overført til/fra annen egenkapital 15 241-174 Sum disponeringer 891 726 Andre opplysninger: Mottatt konsernbidrag (etter skatt) 1 047 918 Resultat pr. aksje (kr) 330 269 Resultat pr. aksje utvannet (kr) 330 269 80

balanse (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Utsatt skattefordel 7 37 16 Immaterielle eiendeler 8 17 19 Varige driftsmidler 9 39 41 Investeringer i datterselskaper 11 3 174 3 010 Investeringer i tilknyttede selskaper 11 145 258 Andre finansielle anleggsmidler 10, 12, 13 5 501 5 410 Sum anleggsmidler 8 913 8 755 Fordringer 1 1 451 1 070 Betalingsmidler 14 21 616 Sum omløpsmidler 1 472 1 686 SUM EIENDELER 10 385 10 441 Innskutt egenkapital 15 1 907 1 907 Opptjent egenkapital 15 173 0 Sum egenkapital 2 080 1 907 Avsetning for forpliktelser 3 143 42 Langsiktig rentebærende gjeld 16, 18 6 510 6 518 Sum langsiktig gjeld 6 653 6 560 Kortsiktig rentebærende gjeld 16, 18 590 900 Betalbar skatt 7 242 11 Annen kortsiktig rentefri gjeld 1, 17 821 1 063 Sum kortsiktig gjeld 1 652 1 974 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 10 385 10 441 Kristiansand, 23. april 2012 I styret for Agder Energi AS Sigmund Kroslid Mette Gundersen Bente Zeline Rist Tønnes Seland Steinar Bysveen styreleder nestleder Elisabeth Morthen Eli Skrøvset Bjørn Blaker Johan Ekeland Øyvind Østensen Oddvar E. Berli Carl F. Flageborg Tom Nysted konsernsjef 81

kontantstrømoppstilling (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kontantstrøm fra driften Resultat før skatt 1 126 736 Avskrivninger og nedskrivninger 16 11 Urealiserte verdiendringer valutalån og rentekontrakter 0-11 Betalte skatter 0-601 Endring netto driftskapital, mv. -702-911 Netto kontantstrøm tilført fra driften 440-776 Investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -18-42 Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer og emisjoner i datterselskaper -226-93 Netto endring i utlån -109-120 Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6 2 Salg av virksomhet/finansielle investeringer 206 10 Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter -141-243 Finansieringsaktiviteter Opptak av ny langsiktig gjeld 0 2 313 Nedbetaling av langsiktig gjeld -8-585 Netto endring kortsiktig gjeld -310-685 Innbetaling av konsernbidrag 324 1 492 Betalt utbytte -900-900 Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter -894 1 635 Netto endring i betalingsmidler -595 616 Betalingsmidler ved årets begynnelse 616 0 Betalingsmidler ved årets utgang 21 616 82

regnskapsprinsipper Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Periodiserings-, klassifiserings- og vurderingsprinsipper Regnskapet bygger i samsvar med god regnskapsskikk på transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets-, sikrings- og kongruensprinsippet. Ved usikkerhet anvendes beste estimat. Regnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn. Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntekter/kostnader resultatføres når de er opptjent/påløpt. Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunkt. Tjenester inntektsføres i takt med utførelse. Hovedregel for vurdering og klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp ved observert verdifall i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard om nedskrivning av anleggsmidler. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt, med unntak av forskning og utvikling som kostnadsføres løpende. Dette innebærer at utgiftene til immaterielle eiendeler er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet og at man har kommet fram til en pålitelig måling av anskaffelseskost for eiendelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger og utskiftninger tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives sammen med disse. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Langsiktige finansinvesteringer Aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter er oppført etter kostmetoden. Dette innebærer at aksjer/andeler balanseføres til kostpris og mottatt kontantvederlag behandles som utbytte (annen finansinntekt). Mottatt konsernbidrag inntektsføres samme år som det avgis i datterselskap. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskap samme år som det avsettes i datterselskap (gjennomgående utbytte). Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom de er gjenstand for et verdifall som ikke anses for å være av forbigående karakter. Renteinstrumenter Rentebytteavtaler er inngått for å tilpasse løpetiden og rentesensitiviteten i låneporteføljen innenfor de fastlagte rammer nedfelt i policy og strategi. Rentebytteavtalene styres samlet sammen med konsernets totale innlånsportefølje. Inngåtte avtaler i sikringsporteføljen fyller således kriteriene for sikringsbokføring, der alle resultatmessige effekter føres over leveringsperioden og verdien av porteføljen ligger utenfor balansen. Valuta og valutainstrumenter Finansavdelingen styrer konsernets samlede valutaeksponering. Agder Energi AS er til en viss grad motpart innad i konsernet når det ikke er hensiktmessig å sikre valutaeksponering i datterselskaper direkte i markedet. Hvis morselskapet er gått inn som motpart i forbindelse med datterselskapers behov for å sikre seg mot effekten av valutasvingninger knyttet til kraftomsetningen, er disse kontraktene vurdert som en del av konsernets valutasikring. Resultatet fra disse kontraktene føres i regnskapet som sikring i den perioden kraftomsetningen som sikres finner sted. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende, med fradrag for påregnelig tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Konsernkontoordning Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskaper. Dette innebærer at konsernet har en felles bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernkontoordningen klassifiseres som eksterne renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet til selskapet. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Aktuarielle tap og gevinster 83

(estimatavvik) gjennom året, føres mot balansen ved slutten av året, slik at balansen til enhver tid reflekterer de fulle forpliktelser. Endringer i pensjonsforpliktlser som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres umiddelbart for den delen av planendringen som er opptjent på endringstidspunktet. Pensjonskostnader og netto pensjonsforpliktelser inkluderer påslag for 14,1 % arbeidsgiveravgift. Skatter Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Gjeld Agder Energi AS benytter amortisert kost, det vil si effektiv rentes metode, for føring av renter og gjeld. Effektiv rentes metode innebærer at lånets balanseførte verdi settes til summen av fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet neddiskontert med den opprinnelige effektive renten beregnet for disse. Dette betyr at kostnader ved låneopptak går til fradrag når lånet balanseføres første gang, og gjennom lånets løpetid vil forskjellen mellom nominell rente (det som betales) og effektiv rente (det som kostnadsføres) føres mot lånet i balansen som en amortisering. Prinsippet innebærer i praksis at lånekostnader går til reduksjon på bokført lånesaldo, slik at man ikke bokfører gjelden til pålydende. Foreslått utdelt utbytte fra Agder Energi AS avsettes som gjeld pr. 31. desember. Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Usikre forpliktelser med sannsynlighetsutfall over 50 % beløpsføres etter beste estimat av verdien av oppgjøret. Usikre forpliktelser med sannsynlighetsutfall under 50 % opplyses om i note. Betingede eiendeler regnskapsføres ikke, men opplyses om i note dersom sannsynligheten er over 50 % for at selskapet vil motta et oppgjør. Beløpsfesting er unnlatt i de tilfeller dette samsvarer med god regnskapsskikk. God regnskapsskikk tilsier videre at den regnskapspliktige skal kunne regnskapsføre forpliktelser/gi opplysninger etter beste skjønn, uten at det har konsekvenser for utfallet av en rettstvist. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 84

noter Note 1 Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Fordring og gjeld til selskap i konsern Lån 5 020 4 913 Kundefordringer 35 17 Andre kortsiktige fordringer 1 383 989 Sum fordringer 6 437 5 919 Leverandørgjeld 8 8 Sum gjeld 8 8 Inntekter og kostnader fra selskap i konsern Energisalg 0 0 Andre driftsinntekter 73 59 Sum driftsinntekter 73 59 Lønnskostnader 3 11 Andre driftskostnader 54 44 Sum driftskostnader 57 56 Inntekter fra investeringer i datterselskaper 1 376 995 Andre rente- og finansinntekter 278 352 Andre rente- og finanskostnader 34 24 Netto finansposter 1 620 1 323 Note 2 Lønnskostnader, ytelser til ledelsen, mv. (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Lønnskostnader Lønninger 1) 58 72 Arbeidsgiveravgift 10 9 Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift) 3 11-6 Andre ytelser og refusjoner 2) 7 12 Sum 86 87 Antall fast ansatte årsverk pr. 31.12. 55 54 Når det gjelder ytelser til ledende ansatte og godtgjørelser til styret i Agder Energi AS, vises det til note 34 i konsernregnskapet. 1) I forbindelse med Agder Energi konsernets 10 års jubileum i 2010 ble det utbetalt en bonus til alle ansatte i konsernet. Bonusen til alle ansatte i konsernet inngår i lønn i Agder Energi AS i 2010. 2) Jubileumsfest for alle ansatte i konsernet inngår i andre ytelser og refusjoner i 2010. 85

Note 3 Pensjoner Selskapets pensjonsordninger Selskapet har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i egen pensjonskasse for personell ansatt før 1. april 2007. Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlige tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter 1. april 2007 har innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Selskapet har en offentlig kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er basert på lineær opptjening, og beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Selskapets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning i Agder Energi Pensjonskasse. Pensjonsforpliktelsen er beregnet i 4. kvartal i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr. 31.12. av uavhengig aktuar. Det er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene. Estimatendringer oppstått i 2011 skyldes i hovedsak effekt av redusert diskonteringsrente og lav avkastning på pensjonskapitalen. Beregningene er basert på Folketrygdens regler for 2011. AFP-førtidspensjoner Selskapet har i tillegg til tjenestepensjoner en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette er en offentlig AFPordning etablert fra og med 2011 hvor det ikke ytes statstilskudd. Selskapet er dermed ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. En del eldre førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordninger hvor man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse og følgelig ikke som en innskuddsbasert pensjonsplan. Innskuddsbasert pensjon Personell ansatt etter 1. april 2007 har krav på innskuddspensjon. For innskuddsbaserte ordninger tilsvarer pensjonskostnaden årets belastede premie/innskudd. Foruten innskuddsbasert tjenestepensjon har disse ansatte krav på privat AFP som fra 2011 er et livsvarig tillegg til alderspensjon fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet ordningens totalforpliktelse. Årlig tilskudd utgjorde i 2011 1,4 % av lønnsgrunnlaget mellom 1G og 7,1G pr. ansatt i ordningen. Dette vil øke til 1,75 % i 2012. Aktuarielle forutsetninger Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor). Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i 10-årig statsobligasjonsrente i Norge justert for gjennomsnittlig løpetid for pensjonsforpliktelsene, som er beregnet til ca. 25 år. Forutsetning om lønnsvekst er basert på veiledning fra regnskapsstiftelsen, hensyntatt historiske data og gjennomsnittsalder for selskapets populasjon i pensjonsordningen. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen pr. 31.12.2011 er basert på regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av september 2011, korrigert for observert rentefall i perioden etter september. De benyttede forutsetningene avviker innbyrdes noe fra regnskapsstiftelsens siste veiledning av januar 2012. Nettoeffekten på balanseført pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2011 anses å være uvesentlig. Foretaket legger til grunn sist oppdaterte versjon av aktuarselskapets GAP 07-tabell for forventet gjennomsnittlig levealder, uførhet, mv. Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser forventet levealder og sannsynligheten for at en ansatt i en gitt aldersgruppe blir ufør eller dør innen et år. 86

Uføre i % Død i % Forventet levealder Alder Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 20 0,07 0,07 0,01 0,01 85 89 40 0,22 0,22 0,06 0,05 84 88 60 2,16 2,59 0,52 0,37 84 87 80 - - 6,04 3,35 87 90 (Beløp i 1 000 kr) 2011 2010 Årets pensjonskostnader er beregnet som følger Nåverdi av årets pensjonsopptjening 10 508 9 370 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 7 159 7 882 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -9 626-10 332 Resultatført virkning av planendringer (ekskl. arbeidsgiveravgift) 200-14 322 Arbeidsgiveravgift 1 952 1 377 Medlemsinnskudd -588-578 Årets pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning 9 605-6 603 Innskuddsbaserte pensjonsplaner (inkl. arbeidsgiveravgift) 983 707 Totale pensjonskostnader i årets resultat 10 588-5 896 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Endring brutto pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsforpliktelse 01.01. 195 501 194 090 Nåverdi av årets opptjening 10 508 9 370 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7 159 7 882 Aktuarielle tap/gevinster/planendringseffekter resultatført 200-14 322 Utbetaling pensjon/fripoliser -4 457-1 236 Estimatavvik gjennom året/balanseført 59 620-283 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. 268 531 195 501 Fordeling ytelsesbasert pensjonsforpliktelse Fondert pensjonsforpliktelse 191 791 148 655 Ufondert pensjonsforpliktelse 76 740 46 846 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. 268 531 195 501 Endring brutto pensjonsmidler Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01. 160 257 169 412 Omklassifisert innskuddskapital AE Pensjonskasse til pensjonsmidler 0 1 957 Forventet avkastning på pensjonsmidler 9 626 10 332 Aktuarielle tap/gevinster/estimatavvik gjennom året balanseført -25 573-28 940 Premieinnbetalinger 10 261 8 769 Utbetaling av pensjoner/fripoliser -4 457-1 273 Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12. 150 114 160 257 Netto pensjonsforpliktelse 118 417 35 244 Påløpt arbeidsgiveravgift 16 696 6 605 Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12. 135 113 41 849 87

2011 2010 Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser 31.12. Diskonteringsrente 3,00 % 3,70 % Årlig lønnsvekst 3,75 % 3,75 % Økning i grunnbeløp (G) 3,75 % 3,75 % Årlig regulering av pensjoner 3,00 % 3,00 % Avkastning på pensjonsmidler (forventet) 5,50 % 5,70 % Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 11 år 13 år Antall personer som omfattes av pensjonsordningene: Ytelsespensjon aktive 36 37 Ytelsespensjon aktive, oppsatte rettigheter og pensjonister 202 116 Innskuddspensjon aktive 20 17 Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon 39 54 Note 4 Honorar til ekstern revisor (Beløp i 1 000 kr eksklusiv mva.) 2011 2010 Lovpålagt revisjon 531 420 Skatterådgivning 110 0 Andre tjenester utenfor revisjonen 206 206 Sum 848 627 Note 5 Andre driftskostnader (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kostnader eiendom, leie maskiner og inventar 21 11 Kjøp av materiell og utstyr 1 1 Fremmede tjenester 98 96 Kontorkostnader, telefon, porto, mv. 2 3 Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv. 4 4 Salgs-, reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver 8 6 Øvrige driftskostnader 1-1 Sum 135 118 88

Note 6 Finansinntekter og finanskostnader (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Inntekter fra investeringer i datterselskaper* 1 376 995 Resultat fra investering i tilknyttede selskaper 8 4 Urealiserte verdiendringer valutalån/-fordring ** 0 11 Agio 87 74 Andre rente- og finansinntekter 258 288 Sum finansinntekter 1 729 1 371 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler 6 100 Disagio 76 57 Andre rente- og finanskostnader 354 328 Sum finanskostnader 436 484 Netto finansposter 1 292 887 * Resultat fra investering i datterselskaper representerer avsatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper. Dette er inntektsført da disse postene anses å reflektere avkastning på investeringene. ** Se note 18 for nærmere beskrivelse. 89

Note 7 Skatt (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Skattekostnad består av Betalbar overskuddsskatt 242 11 Endring utsatt overskuddsskatt 5 7 Korreksjon tidligere års likning -11-9 Skattekostnad i resultatregnskapet 235 10 Betalbar skatt i balansen Resultat før skattekostnad 1 127 736 Permanente forskjeller -16-16 Endring i midlertidige forskjeller -18-37 Konsernbidrag uten skatteeffekt -227-643 Endring i fremførbart underskudd -3 0 Grunnlag betalbar overskuddsskatt 863 40 Betalbar skatt i balansen 242 11 Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats Resultat før skattekostnad 1 127 736 Forventet skattekostnad etter nominell sats 315 206 Skatteeffekter av: Ikke fradragsberettigede kostnader -4 35 Ikke skattepliktige inntekter -64-223 Korreksjon tidligere års likning -12-9 Skattekostnad i resultatregnskapet 235 10 Effektiv skattesats 21 % 1 % Spesifikasjon av utsatt skattefordel Anleggsmidler -4 2 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld -8 4 Pensjonsforpliktelser -135-42 Gevinst- og tapskonto 1 1 Annet 13-21 Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt -133-56 Sum balanseført utsatt skattefordel(-) -37-16 Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året: Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) 01.01. -16-16 Endring i netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) innregnet i resultatet 5-3 Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) på poster ført mot egenkapital -26 3 Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 31.12. -37-16 Årets endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital Prinsippendring 0 10 Estimatavvik pensjon -26-7 Sum endring -26 3 90

Note 8 Immaterielle eiendeler (Beløp i mill. kr) programvare sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 01.01.11 49 49 Tilgang 6 6 Avgang 15 15 Anskaffelseskost 31.12.11 39 39 Akkumulerte avskrivninger 31.12.11 21 21 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.11 2 2 Bokført verdi 31.12.11 17 17 Årets avskrivninger 6 6 Årets nedskrivninger 2 2 Økonomisk levetid/avskrivningstid 3-8 år Note 9 Varige driftsmidler (Beløp i mill. kr) Eiendommer Transp.midl. Anlegg Sum inventar, under varige maskiner utførelse driftsmv. midler Anskaffelseskost 01.01.11 9 35 8 51 Tilgang 0 12 0 12 Avgang 0 0 6 7 Anskaffelseskost 31.12.11 9 47 1 57 Akkumulerte avskrivninger 31.12.11 0 17 0 17 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.11 0 0 0 0 Bokført verdi 31.12.2011 8 30 1 39 Årets avskrivninger 0 8 0 8 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Økonomisk levetid/avskrivningstid 25-99 år/ 3-8 år uendelig Note 10 Andre finansielle anleggsmidler (Beløp i mill. kr) Note 2011 2010 Lån til foretak i samme konsern 1 5 020 4 913 Lån til tilknyttede selskaper 150 150 Investeringer i aksjer og andeler 12 238 257 Andre langsiktige fordringer 13 92 90 Sum finansielle anleggsmidler 5 501 5 410 91

Note 11 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper (Beløp i mill. kr) Forretnings- Eierandel og Regnskapsført kontor stemmeandel verdi * Datterselskaper Agder Energi Produksjon AS kristiansand 100,0 % 1 936,9 Agder Energi Nett AS Arendal 100,0 % 601,7 LOS AS kristiansand 100,0 % 288,9 Otera AS kristiansand 100,0 % 121,8 Agder Energi Varme AS kristiansand 100,0 % 70,7 Solvea AS kristiansand 100,0 % 50,7 LOS Bynett AS 1) kristiansand 100,0 % 34,3 LOS Bynett Privat AS 1) kristiansand 100,0 % 8,1 Agder Energi Venture AS kristiansand 100,0 % 35,1 Agder Energi Innovasjon AS kristiansand 100,0 % 5,9 Agder Energi Næringsbygg AS kristiansand 100,0 % 8,2 Lundevågveien 11 AS kristiansand 100,0 % 1,4 LOS Bynett Vestfold AS Tønsberg 90,1 % 7,3 Sopran AS kristiansand 100,0 % 3,0 Ella Kommunikasjon AS kristiansand 100,0 % 0,1 Sum aksjer i datterselskaper 3 174,0 (Beløp i mill. kr) Forretnings- Selskapets Selskapets Eierandel og Regnskapsført kontor egenkapital resultat stemmeandel verdi * Tilknyttede selskaper 2) Småkraft AS 3) Bergen 433,9 7,0 20,0 % 98,0 Rejlers Consulting AS 4) kristiansand 21,4 1,9 51,0 % 18,9 Baltic Hydroenergy AS kristiansand 22,6 2,8 42,6 % 11,1 NorthConnect KS kristiansand 20,7-6,7 16,7 % 4,1 NorthConnect AS kristiansand 2,2-0,6 16,7 % 0,5 Sum tilknyttede selskaper 132,6 Felleskontrollerte foretak 2) Dalane Vind AS Egersund 0,6-0,4 50,0 % 1,0 Bjerkreim Vind AS Egersund 4,5-2,3 50,0 % 11,1 Sum felleskontrollerte foretak 12,0 Sum tilknyttede og felleskontrollerte foretak 144,7 * Regnskapsført til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi. 92

Agder Energi AS har i 2011 solgt sin andel av aksjene i SAE Vind DA til Agder Energi Produksjon AS til bokført verdi. Agder Energi AS har i 2011 også solgt sin resterende eierandel i NorGer AS/KS på 16,7 %. Salget gav en regnskapsmessig gevinst på 3,8 mill. kr. 1) Agder Energi AS inngikk i juni 2011 avtale om salg av LOS Bynett AS og LOS Bynett Privat AS til Telenor. Konkurransetilsynet kunngjorde i mars 2012 at det vil godkjenne transaksjonen dersom Telenor selger et sammenhengende transportnett i Agderfylkene. 2) Egenkapital og resultat tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak er estimert for 2011. 3) Agder Energi AS har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 150 mill. kr. Styret i Agder Energi konsernet vedtok i 2010 kapitaltilskudd til Småkraft AS på 102 mill. kr. Vedtaket er fordelt med egenkapitalinnskudd på 41 mill. kr og lån med 61 mill. kr. Utbetalt kapitaltilskudd til Småkraft AS i forhold til ovennevnte ramme utgjør 60,2 mill. kr, hvorav 27 mill. kr i egenkapitalinnskudd og 33,2 mill. kr i lån. 4) Agder Energi AS har i 2011 solgt 49 % av aksjene i Nettkonsult AS (nå Rejlers Consulting AS). Det er inngått aksjonæravtale mellom partene som innebærer at Agder Energi AS ikke lenger kontrollerer virksomheten selv om man eier 51 % av aksjene. Selskapet blir derfor klassifisert som tilknyttet foretak. Note 12 Investeringer i aksjer og andeler (Beløp i mill. kr) Eierandel Bokført verdi Ventelo AS 16,7 % 238 Sum 238 Agder Energi har sammen med de øvrige eierne i Ventelo inngått en avtale om salg av selskapet til EQT VI. I februar 2012 ble transaksjonen godkjent av Konkurransetilsynet og gjennomført. Note 13 Andre langsiktige fordringer (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Fordringer med forfall senere enn ett år 1) 92 90 Sum 92 90 1) Ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse utgjør 40 mill. kr. Note 14 Betalingsmidler (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer 21 6 Bankinnskudd konsernkontosystem 0 610 Sum 21 616 Agder Energi AS har etablert skattetrekkgaranti på 64 mill. kr som omfatter morselskapet og datterselskapene. Videre har selskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt 500 mill. kr. Alle datterselskaper som eies med 90 % eller mer (med unntak av Ella Kommunikasjon AS og NorgesFilm AS), er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten. 93

Note 15 Egenkapital (Beløp i mill. kr) aksje- Overkurs- Annen Annen Sum kapital fond innskutt egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital 31.12.10 1 809 47 51 0 1 907 Estimatavvik pensjon -68-68 Årets resultat 891 891 Avsatt til utbytte -650-650 Egenkapital 31.12.2011 1 809 47 51 173 2 080 Note 16 Rentebærende gjeld (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner 310 469 Obligasjonslån 985 1 017 Sum 1 295 1 485 Langsiktig gjeld med forfall kortere enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjoner 1 965 1 813 Obligasjonslån 3 250 3 220 Sum 5 215 5 032 Sum langsiktig rentebærende gjeld 6 510 6 518 Kortsiktig rentebærende gjeld Sertifikatlån 300 900 Trekk konsernkonto 290 0 Sum kortsiktig rentebærende gjeld 590 900 Garantier og forpliktelser knyttet til langsiktig rentebærende gjeld blir nærmere beskrevet i note 20. Note 17 Annen kortsiktig rentefri gjeld (Beløp i mill. kr) 2011 2010 Leverandørgjeld 28 19 Leverandørgjeld konsern 8 8 Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende 5 5 Avsatt utbytte 650 900 Annen kortsiktig gjeld 129 130 Sum annen kortsiktig rentefri gjeld 821 1 063 94

Note 18 Markedsmessig og finansiell risiko Riskopolicy og risikostrategi Konsernstyret har fastsatt en overordnet risikopolicy med rammer og retningslinjer for en enhetlig risikoholdning i konsernet. For å styre hvordan Agder Energi forholder seg til markedsmessig og finansiell risiko er det med bakgrunn i risikopolicy utarbeidet egne risikostrategier for områdene: Produksjon Frittstående krafthandel Sluttbruker Finans (rente og valuta) Et av hovedformålene med risikopolicy og risikostrategier er å styre usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer. Kraftderivater med datterselskaper og Nasdaq som motparter Flere av datterselskapene til Agder Energi AS foretar handler i finansielle kraftderivater på Nasdaq. Formelt skjer dette ved at Agder Energi AS er motpart med Nasdaq, og at Agder Energi AS samtidig inngår identiske kontrakter med de aktuelle datterselskapene. Selskapet benytter sikringsbokføring på disse kontraktene, og de er derfor ikke balanseført. Netto verdi på kontrakter mot Nasdaq utgjorde pr. 31.12.2011 119 mill. kr. Verdi på kontrakter mot datterselskaper utgjorde -119 mill. kr. Gjeldsportefølje Agder Energis samlede låneportefølje påfører konsernet en betydelig renterisiko. Agder Energis renterisiko er knyttet til innlånsporteføljen. Konsernet har en sentralisert finansavdeling i Agder Energi AS som er tillagt et konsernovergripende ansvar innen banktjenester, finansiering, valutahåndtering, corporate finance og andre finansielle tjenester. Datterselskapene i konsernet skal forholde seg til Agder Energi for levering av finansielle produkter og tjenester. Målsettingen for renterisikoen er å begrense svingningene i rentekostnadene. Renterisikoen måles ved modifisert durasjon som styres innenfor en ramme på 1 til 3 år. Durasjonsrammer og andre rammer knyttet til renteporteføljer, likviditetsrammer, m.m. er regulert gjennom risikopolicy og finansstrategi. Valgt strategi har en målsetting om å gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Eksponeringen mot renterisiko måles og følges opp av avdeling for Risiko og kontroll. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. I morselskapets låneportefølje inngår lån i utenlandsk valuta. Et lån på 100 mill. euro ligger som en motvekt mot konsernets løpende inntekter i samme valuta. Agder Energi har lånt ut et tilsvarende beløp i euro til Agder Energi Produksjon. Put/call betingelser i gjeldsporteføljen innebærer en viss likviditetsrisiko. Klausulene er knyttet til kommunalt garanterte lån. For øvrig vises det til konsernnote 31 for beskrivelse av kredittrisiko og likviditetsrisiko. Note 19 Betingede forpliktelser Agder Energi AS hadde ingen betingede forpliktelser pr. 31.12.2011. 95

Note 20 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar Pantstillelser Agder Energi har avgitt pant i eiendeler som sikkerhet for gjeld. Rentebærende gjeld i selskapet som er sikret med pant utgjør 92 mill. kr hvor bokført verdi av eiendeler på 328 mill. kr i Agder Energi Produksjon ligger som sikkerhet. Agder Energi AS har ingen pantsatte eiendeler utover bundne midler som sikkerhet for finansiell krafthandel. Forpliktelser og garantiansvar Agder Energi har i løpet av 2011 forhandlet bort misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i alle relevante låneavtaler. Av selskapets rentebærende gjeld er 1 000 mill. kr garantert av bank og 154 mill. kr garantert av eierkommuner. Agder Energi har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne. Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på 902 mill. kr. Av dette vedrører 398 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 200 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 64 mill. kr knyttet til skattetrekk og 240 mill. kr knyttet til øvrige garantier. Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 71 mill. kr. Kontraktsforpliktelser Agder Energi flyttet i 2010 hovedkontoret til nye lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en 15 + 5 års leieavtale med KN Kjøita AS. Leieavtalen mellom KN Kjøita AS og Agder Energi AS ble i februar 2011 overført til Agder Energi Næringsbygg AS. 96

97

98

99

God kraft. Godt klima. Design/prosjektledelse: Gevir - Foto: Arild Danielsen/Kjell Inge Søreide/Anders Martinsen Agder Energi Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Telefon: 38 60 70 00 Organisasjonsnummer: NO 981 952 324 100