Brøyting, snø og isrydding

Like dokumenter
Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt

Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel D: Utstyr Kap D 1

Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Opplæring drift og vedlikehold

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Vegseksjonen Stavanger

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Utfordringer sett fra utfører siden

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Kompetansekrav - Vinterdrift

VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL

Navn/tittel: Prosess 95 Vinterdrift

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Hvordan få drifts- og vedlikeholdserfaring inn i planlegging

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standard for drift og vedlikehold

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYER OG TETTSTEDER UTFORDRINGER I BY OG TETTSTED KRAV TIL FREMKOMMELIGHET

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Ved snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til verdiene nedenfor: Seneste igangsetting før snødybden når: Våt snø (cm)

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Drift og vedlikeholds betydning for trafikksikkerhet

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Snømåking og feiing ID 15-28

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: HMS, lover og forskrifter Kap F 1

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

D2-ID9300e Bruk av salt

Standard for vintervedlikehald

Vintervedlikehold av Fjellgardsvegene i Sunndal kommune 2012/ /15

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Tittel: Prosjektnr: Forfatter: Totalt antall Sider: 98. Nils Kobberstad

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: /236/CRH

H A S V I K K O M M U N E

Opplæring i vinterdrift for operatører

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

H A S V I K K O M M U N E

Veileder for sikker bruk av maskiner på anleggsplassen. En veileder for deg som maskinfører

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Syklister tar ansvar

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Vegseksjonen Stavanger

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn Inn- og utkjøring større veg

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

SNOWEK. Ploger og sandspredere I FRONT NÅR DET GJELDER UTVIKLING U-PLOGER V-PLOGER DIAGONALPLOGER SANDSPREDERSKUFFER BØRSTEUTSTYR

Vinterdriftsplanlegging

D2-S15 Objektlister og objektterminologi

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

N101 - Ofte stilte spørsmål

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

D2-ID9300a Bruk av salt

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer

Tar alle typer snø, fantastiske kasteegenskaper, og driftssikkerhet i første klasse.

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Foto: Knut Opeide Gående

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

SIKKERHET. Sikker transport

Visjoner og mål for vinterdrift

Vintervedlikehold av kommunale veger og areal 2014/ /2018

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Utforming av gater Transport i by Oslo

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i Vedlegg 2 fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende vedlegg.

Transkript:

, snø og isrydding

legger grunnlaget for god vinterdrift 2

Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal omfatter kjørefelt, sykkelfelt, lommer og parkeringsfelt. 2. Sideanlegg: -Brøyte-, rydde- og strøareal på sideanlegg omfatter kjøreareal og parkeringsareal, samt ferdselsareal for gående og syklende. 3

Generelt 3. Ferdselsareal for gående og syklende: -Brøyte/ryddeareal og strøareal omfatter: Fortau Gang- og sykkelveg Sykkelveg med fortau Gang felt med tilhørende arealer på fortau og trafikkøy Venteareal ved leskur Trapper og ramper -For fortau hvor det er etablert veggsone, ferdselsareal og møbleringssone skal det foreligge instruks for brøyting, strøing og rydding av veggsone og møbleringssone. 4

Generelt Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele brøyte/strøarealet er bearbeidet med brøyting eller strøing. Syklustid beregnes uten forsinkelser som skyldes trafikk eller hendelser. Dimensjonerede hastighet maksimalt 30 km/t. Lavere hastighet må vurderes på f.eks. smale svingete veger eller på veger med mange tidkrevende objekteter. 5

Besiktigelse av roden er viktig. God besiktigelse er god investering. Uhell koster ofte store summer Hindringer (ujevnheter, kumlokk, ferister, røtter osv.) Siktforhold (kurver og kryss) Bruer/overganger underliggende gang-/sykkelveger Lokale forhold Topografi Klimaforhold Frostutsatte områder (bruer, etc.). Områder utsatt for vind og snøfokk. Plassering av snø (behov for bortkjøring) Foto: Rudi Thomassen 6

Vinterdrift er ingen spøk 24.09.2014 Brøyting og snørydding 7

Skodd etter forholdene? 24.09.2014 Brøyting og snørydding 8

God reklame for bedriften når dette bildet kommer i riksmedia? Årsak? 9

Ett utstyr til alle forhold? 24.09.2014 Brøyting og snørydding 10

Hodeverk? Har noen vurdert feil eller bare et ordinært uhell? 24.09.2014 Brøyting og snørydding 11

Liten feil- STORE konsekvenser. 24.09.2014 Brøyting og snørydding 12

24.09.2014 Brøyting og snørydding 13

Syklustid? 24.09.2014 Brøyting og snørydding 14

«All klaring er god klaring»..? Kontrakten krever bruk av egnet utstyr mtp. bredde og vekt. 24.09.2014 Brøyting og snørydding 15

16

Forberedelse Utstyrskontroll Plogmateriell og bærekjøretøy Tilstandskontroll Vedlikehold Reparasjon (skader, slitasje, brekkasje) Funksjonstest 17

Forberedelse Vedlikehold av plog - generelt Sjåføren har ansvar for det daglige vedlikeholdet Vedlikehold/reparasjoner skal følge instruksjonsboken Alle feil utbedres før bruk Bruke kun godkjente deler Daglig vedlikehold utføres med instruksjonsbok som veiledning Kontroller slitegrenser for stål 18

Krav til brøyteutstyr Førerens ansvar Vegtrafikkolven: 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m. Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand. Lys og merking Dispensasjoner Krav i kontrakter 20

Krav til brøyteutstyr Forskrift Krav til maskiner Forskrift 544 Samsvarserklæring Instruksjonsbok CE-merking 21

Krav til brøyteutstyr Samsvarserklæring Bekrefte samsvar mellom instruksjonsbok og produkt Overholde krav til standard og HMS Inneholder navn på produsent/leverandør, produktnavn og produktnummer Utfylt og signert av produsent/leverandør Skal følge utstyret Skal oppdateres ved endring av utstyr 22

Krav til brøyteutstyr Instruksjonsbok Instruksjonsbøker på norsk Skal ligge i bilen 23

Krav til brøyteutstyr CE-merking CertifiCate Europa i hht. EU-direktiv Gjelder alt utstyr Betyr at utstyret er i samsvar med forskriftene Symbolet skal ikke fjernes eller overmales Endringer av maskiner må godkjennes av kontrollmyndighet 24

Krav til brøyteutstyr Innfestingstyper To hovedtyper: Fast Avfjæret 25

Krav til brøyteutstyr Grunninnstilling av plogfeste Høyde til overkant av brøyteplate: 920 960 mm (alt. høyde opp til underkant av brøyteplate 420 460 mm) Brøyteplaten skal stikke 8-9 mm lengre frem nede (forspenning av gummidempere i bufferstag) 26

Krav til brøyteutstyr For høyt montert plogfeste For høyt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen bak sliteskjæret, som dermed løfter seg Plogen hopper Forverres ved økt snømengde og kjørehastighet Kan føre til at man mister styringen på kjøretøyet 27

Krav til brøyteutstyr For lavt montert plogfeste For lavt plogfeste fører til at skyvelinjen treffer vegen foran sliteskjæret, som dermed presses sterkere mot bakken når det møter motstand 28

Krav til brøyteutstyr Riktig justert skyve-/kraftlinje for diagonalplog 29

Bærekjøretøy Lastebil Traktor Hjullaster Veghøvel Redskapsbærer 30

Utstyr for brøyting Plogtyper Vegstål Utstyr for fjerning av slaps Snøfreser Utstyr for gang- og sykkelveger 31

4.5 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog 32

4.5 Utstyr for brøyting Spissplog: Fordeler: + Brøyter i dyp snø + God kasteevne + Lite oversprut + Trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte boltforbindelser i plogfeste og parallellogram - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy - Fare for sprut på møtende trafikk 33

4.5 Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad 34

4.5 Utstyr for brøyting Kommunalblad: Fordeler: + Rimelig plog i standardutgave + Kan tilkobles alle typer bærekjøretøyer/-maskiner + Enkel og lett plogkonstruksjon + Fleksibel ved rydding, kan svinges til begge sider + Avfjæring og angrepsvinkel gjør at den flyter over hinder + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder Ulemper: - Dårlig kasteevne - Ikke egnet i høyere hastigheter (ikke over 30-40 km/t) - Avgir en del støy 35

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog 36

Utstyr for brøyting Diagonalplog: Fordeler: + Lettkjørt + Svært god kasteevne selv ved lav kjørehastighet + Lite oversprut / unngår sprut på møtende trafikk + Enkleste utgave trenger kun én enkeltvirkende hydraulikkfunksjon (løft av plog) Ulemper: - Følsom for feil justert skyvelinje og slitte bolteforbindelser i plogfeste og parallellogram (bidrar til at plogen hopper) - Stor kastelengde kan gi skader på skilter, eiendom osv. - Har ingen innebygd sikring mot påkjørsel - Avgir mye støy grunnet fast innfestning av sliteskjær - Utkast til kun én side 37

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog 38

Utstyr for brøyting Kombinasjonsplog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av fleksibel skjærholder og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Leveres i mange størrelser og arbeidsbredder + Støysvak Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt med alt utstyr montert - Mindre egnet ved store snømengder og snøskavler 39

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog 40

Utstyr for brøyting Seksjonsoppdelt plog: Fordeler: + Kan tilkobles de fleste typer bærekjøretøyer/-maskiner + Godt rydderesultat + Kan brukes på større bærekjøretøyer + Reduserer saltmengden ved bruk av oppdelte plogseksjoner og slapseelementer som skraper underlaget godt rent + Støysvak + Godt sikret ved påkjørsel av faste hindringer Ulemper: - Mer kostbar plogtype - Krever mer vedlikehold mange deler og hydraulikkomponenter - Høyere egenvekt - Ikke egnet ved store snømengder og snøskavler 41

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog 42

Utstyr for brøyting Sideplog: Fordeler: + Optimal utnyttelse av ett bærekjøretøy da utstyrskombinasjonen gjør jobben for to vanlige brøytebiler i visse situasjoner. + Økt lønnsomhet Ulemper: - Krever en del ombygging og utvidet hydraulikkanlegg på lastebilen - Krever god planlegging for tilfredsstillende utnyttelse - Krever høy oppmerksomhet fra sjåføren under bruk (stor totalbredde) 43

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog 44

Utstyr for brøyting V-plog (Vikeplog): Fordeler: + Ett redskap til mange oppgaver + Kan tilkobles de fleste bæremaskiner + Samme egenskaper som et kommunalblad med avfjærede sliteskjær og sjokkventiler på svingbevegelsene + Mange anvendelsesmuligheter med kun 2 hydraulikkfunksjoner + Effektiv for rydding av plasser Ulemper: - Krever tilvenning før effektiv bruk oppnås - Ved noen typer bæremaskiner kan plogen lett ta styringen over maskinen 45

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer 46

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær 47

Utstyr for brøyting Underliggende skjær: Fordeler: + Effektiv utnyttelse av ett bærekjøretøy + Gjør lastebilen om til en liten veghøvel + Fjerner effektivt snøsåle + Øker friksjonen ved å rive opp snø-/issålen Ulemper: - Krever en del ombygging - Gir redusert bakkeklaring - Skjæret reduserer lastebilens lasteevne 48

Utstyr for brøyting Plogtyper Spissplog Kommunalblad Diagonalplog Kombinasjonsplog Seksjonsoppdelt plog Sideplog V-plog Slapseelementer Underliggende skjær Bakmontert skjær 49

Utstyr for brøyting Vegstål Slett stål 10/12 mm God skrapeevne Benyttes ved snø- og issåle Perforert stål God skrapeevne, spesielt rundt 0 C JOMA 6000 Gummi og hardmetall Gode renskeegenskaper på sporet veg Lite støy og lang levetid Benyttes på veger som saltes P 300 Joma 6000 50

Utstyr for brøyting Vegstål (forts.) Gummi-Küpper Gummi og stål/keramikk Lite støy og lang levetid Hardmetallskjær Lang levetid Kan benyttes på de fleste veger Avgir støy Gummiskjær Gode renskeegenskaper på sporete veg Støysvakt Fjerning av slaps 51

Utstyr for brøyting Mest vanlige typer til høvel: Glatt stål (6 og 12 mm) Isriverskjær Perforert Hardmetallstift-skjær (System 2000) 52

Sikker utførelse av stålbyttet? 53

Utstyr for brøyting- Utstyr for fjerning av slaps Lameller Børster 54

Utstyr for brøyting- Snøfreser Bakmontert Frontmontert 55

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger Viktig å bruke egnet utstyr Aksellast Bredder 56

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger 57

Utstyr for brøyting -Gang- og sykkelveger 58

Gjennomføring Starttidspunkt Nødvendig informasjon for valg av rett tidspunkt: Kontrakt/håndbok 111 Driftsklasse og syklustid Værutsiktene Lokalkunnskap 60

Gjennomføring Brøyteteknikk 2-feltsveg Forhindre oppbygging av snøranke Midtlinjen brøytes (NB! brøyter har ansvar og vikeplikt) To overfarter i samme kjørefelt Der hvor vegbredden er tilstrekkelig, kan sideplog benyttes 61

Gjennomføring Brøyteteknikk - Tandemkjøring på flerfeltsveg Riktig plassering i vegbanen Begge bilene med sideplog 62

Gjennomføring-Brøytehastighetens betydning 60 km/t 40 km/t 63

Gjennomføring Byer og tettsteder Opprettholde kjørebane- og fortausbredde Plass for lagring av snø Fotgjengeroverganger Fortau og G/S-veger Vekt på utstyr Framkommelighet for utstyr Brøytesjåfør har vikeplikt Unngå brøyteranker: Gangfelt, leskur, avkjørsler osv. 64

Gjennomføring-Byer og tettsteder Eksempel på uheldig utførelse 65

Gjennomføring- Byer og tettsteder Viktig å utføre brøytingen riktig 66

Gjennomføring- Byer og tettsteder Opplasting med hjullaster eller fres (video) Egne tømmeplasser SJA Hjelpemann Tidspunkt for utførelse 67

Gjennomføring- Snø-og ishøvling Hensikt: Etablere jevnt snø-/isdekke Redusere snø-/issålen Uthøvling av vegkanter 68

Gjennomføring-Snø og ishøvling Veghøvelen skal være i bevegelse før skjæret senkes ned på vegbanen Kjør med overlappende drag Riktig avstand til vegkant Unngå stor fart! Ved sporslitt veg kan flere overfarter være nødvendig for å oppfylle kravene til såletykkelse Stø kurs. Unngå «sikksakk» høvling. Kan oppleves ubehagelig å kjøre på. Ser heller ikke bra ut. 69

Veghøvler kan utrustes med utallige tilleggsutstyr. Eksempeler på tilgjengelig utstyr: -Snø-/grusstopper (bildet) -Kantvinge -Grusstrengspreder (sommer) -Kantslott utstyr -Brøyteplog -Slapsefjerningsutstyr -Koster -Freser (asfalt og snø) -Etc. 70

72

4.6 Gjennomføring Reparasjon av skader pga. vinterdrift Reparasjoner som skyldes vinterdrift må utbedres innenfor angitt tiltakstid: Skader på skilt Skader på rekkverk Skader på kantstolper og brøytestikk 73

4.7 Brøyting, snø- og isrydding ved ulike driftsklasser Felles for alle driftsklasser: 75

Alternativt utstyr vinterdrift Hjulgraver med snøfres Bruksområder: - Rydding bak rekkverk - Rundt portaler - Rundt installasjoner - Fokksnø - Siktsoner - Unngå terrengkjøring - Bedre utnyttelse av maskinpark 76

Takk for meg! 77