VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL

Transkript

1 VEGDRIFT 2007 BRØYTEUTSTYR I FUNKSJONSKONTRAKT I REGI AV TELLEFSDAL AS VED LARS ERIK LØVDAL 1

2 GENERELLE KRAV Det stilles egne krav som både leverandør og kjøper må forholde seg til når en maskin eller et utstyr skal brukes. Samsvarserklæring ring Med utstyr og maskiner skal det foreligge en samsvarserklæring. ring. Dette er regulert gjennom forskriftens 9. En samsvarserklæring skal: bekrefte samsvar mellom instruksjonsbok og produkt imøtekomme standardiseringskrav og generelle krav til helse, miljø og sikkerhet Samsvarserklæringen ringen inneholder også navn påp produsent/leverandør r av utstyret, produktnavn og produktnummer.

3 GENERELLE KRAV Samsvarserklæringen ringen skal være utfylt og signert av produsent/leverandør. Samsvarserklæringen ringen skal følge utstyret. Det skal alltid foreligge en bruksanvisning (instruksjonsbok) for maskiner og det er krav om at denne skal være v påp norsk når n r utstyret skal brukes i Norge.

4 GENERELLE KRAV Alt utstyret som benyttes skal være v CE - merket, og det betyr at utstyret er i samsvar med forskriften. CE-merket skal ikke fjernes fra utstyret eller overmales.

5 PLOGFESTE Et støtavdempet tavdempet plogfeste består r av følgende hovedkomponenter:

6 PLOGFESTE 1 Frontplate: Norsk standard Statens vegvesen-frontplate med V-spor V på midten for å styre sentreringen ved tilkopling av plogen. 2 Rammebrakett: 3 Buffert: Braketten er festet til bilens originalramme og utvendig brakett er festet gjennom støtfangeren. tfangeren. Denne har flere hull som gjør r det mulig å justere frontplaten i høyden. h Dette er en støtdemper tdemper som overfører rer kreftene til bilens foraksel.

7 PLOGFESTE 4 Skrue for lengdejustering av buffert: Det er her du kan justere lengden påp støtdemperen tdemperen for å få forspenning påp frontplaten. 5 Gummipute: Gummiputen er den fjærende delen av bufferten som demper de kreftene som overføres res til forakselen ved butting. 6 Gelenklager (Uniballs påp engelsk): Lagringspunktene for støtdemperen tdemperen i begge ender. Gelenklagrene har smørenipler som skal smøres jevnlig. 7 Fjærbrakett: Denne er utformet for å overføre re en del av kreftene fra plogen til bilens forfjærer. rer. Dette for å avlaste påkjenningen til forakselen. Den er også feste for bufferten. Det finnes en variant med direkte montering til foraksel.

8 PLOGFESTE 8 Festewire eller stoppbøyle: Denne har som formål å holde fjærbraketten inntil forakselen. Er særlig s viktig ved rygging. 11 Bilfjær: Her vises bilens originale forakselfjærer rer. Som nevnt finnes det to alternative støtavdempende tavdempende plogfester: Innfesting med dragbandsbrakett direkte til foraksel. Innfesting med fjærbrakett til forfjærene. rene.

9 PLOGFESTE Med direkte innfesting til forakselens feste (dragband) overføres res alle kreftene direkte til forakselen, og man får f r da ingen avlastning fra forfjærene. rene. Med utgangspunkt i et bestemt kjøret retøy y kan type innfesting være v gitt.

10 PLOGFESTE Montering av plogfeste: Monteringen av plogfeste skal utføres av et autorisert lastebilverksted eller en godkjent påbygger p av lastebilutstyr. Slike verksteder godkjennes av Statens vegvesen og leverandører. rer.

11 PLOGFESTE Kontroll før innstilling av plog: For at gummiputene skal ha ønsket virkning anbefales det å bytte dem foran hver sesong. Det er viktig at man jevnlig foretar kontroll av plogfestet med hensyn påp skader, sprekkdannelser og slitasje. De skadene som kan oppstå er: Løse eller skjeve festebraketter påp bilrammen Sprekkdannelse og eventuelle skjevheter påp frontplata og brakettene påp baksiden Låsesplintene i bolter påp plata og støtdemperne tdemperne kan være v borte eller ødelagte Boltene kan være v borte eller skadd/bøyd Boltehullene kan ha for stor slitasje Gelenklageret kan være v slitt Støtdemperne tdemperne kan være v skadd eller bøydb Mutterne påp støtdemperne tdemperne kan være v løsel Innfestingen av støtdempere tdempere til foraksel kan være v defekt

12 PLOGFESTE Innstilling av plogfeste: Skjematisk tegning med målsatt innstilling av plogfeste:

13 PLOGFESTE Innstilling på frontplate av bil:

14 PLOGFESTE Underkant av frontplaten skal være v min. 420 mm og maks. 460 mm over bakken. Når N r høyden h måles m skal bilen være v utstyrt med den belastningen som er aktuell under brøyting (ballast, strøapparat, bakmontert kran, boggiløft oppe, vinterdekkene montert o. l.). Plogen skal være v påmontert p og stå på bakken og med hydraulikken i flytestilling. Platen skal dessuten forspennes mm, dvs. at platen er justert mm lenger frem i nedre kant. Det såkalte s forspennet i underkant av platen justeres ved lengdeinnstilling av buffertstagene. Kjøres det over lengre tid med frontplaten i feil høydeposisjon, sås påføres plogen ekstra belastning og slitasje.

15 PLOGFESTE Det kan være flere årsaker til at plogfestet sitter for lavt: Setning i forfjærene kan medføre opptil 5 cm for lavt feste For lavt montert plogfeste med fast skjær Skifte til lavprofildekk kan medføre at festet senkes med 5 cm

16 PLOGFESTE Det måm kontrolleres regelmessig at brøytefestet er montert i riktig høyde. h Skifte fra lavprofildekk til standard dekk kan føre f til for høyt h feste. For høyt montert plogfeste for plog med fast skjær Dersom trykket mot underlaget økes med denne innstillingen, vil forholdet forverres ytterligere. Da vil trykket mot vegbanen bak plogspissen også øke og det oppstår r fare for sprekkdannelser påp plogutstyret, feilslitasjen øker både påp plogskjæret og påp plogskien. I tillegg måm man også være oppmerksom påp at et økt press på plogen med denne innstillingen kan medføre at man mister styringen påp bilen.

17 PLOGFESTE HYDRAULISK ANLEGG Hydraulikkanlegget er dimensjonert for normale arbeidsbelastninger er og har begrensninger i kapasitet både b i trykk og oljemengde. Anleggets kapasitet kan overskrides ved kjøring i mot faste hindre i stor fart slik at sylindrer, ventiler, rør r r og slanger ikke klarer de trykksjokk som de påføres. p Dette fører f videre til mekanisk deformasjon. Hvis hydraulikkanlegget bare skal betjene en standard diagonalplog og uten tilleggsfunksjoner, er det nok med ett dobbeltvirkende hydraulikkuttak for å betjene parallellogrammet. Hvis plogen er utstyret med tilleggsfunksjoner måm bilen være v utstyrt med to dobbeltvirkende hydraulikkuttak. Eventuelt ett uttak og en elektrisk velgerventil for å skifte mellom funksjonene. Hydraulikkanlegget måm ha såkalt s flytestilling.. Følgende F retningslinjer kan anvendes: Maks. tillatt arbeidstrykk:løft/slaps 200 bar senk 40 bar Ønsket oljemengde: min. 20 og maks. 45 liter/minutt

18 PLOGFESTE ELEKTRISK ANLEGG: Ploger som har behov for elektrisk tilkopling kan ha montert en 7-polet 7 elektrisk kontakt av type DIN ISO Samme type kontakt skal da også være montert påp kjøret retøyet. Markeringslys påp plogutstyret skal lyse når n r kjøret retøyets øvrige lys er på. p. Dette skal lyse hvitt forover og rødt r bakover.

19 PLOGFESTE VEDLIKEHOLD OG REPARASJONSANVISNINGER: Alt vedlikehold og alle reparasjoner skal utføres i følge f leverandørens rens anvisninger (instruksjonsbok). Alle feil skal utføres før f r bruk av utstyret, og reparasjoner skal utføres av verksted godkjent av leverandør. r. Av sikkerhetsmessige hensyn skal kun godkjente deler benyttes. Daglig vedlikehold er sjåførens ansvar.

20 PLOGFESTE Følgende prosedyre skal følges ved vedlikehold/reparasjon: Kjøret retøyet stoppes og parkeringsbremsen settes på. p Vedlikehold og reparasjonsarbeider skal om mulig utføres påp plant og tørt t underlag. Smør r fettniplene i gelenklagrene jevnlig. Intervallene måm vurderes etter driftstimer og klima. For å unngå rustskader bør b r alle sveisepunkter/lakkskader flekkmales før f r utstyret tas i bruk. Hvis plogfestet har vært v utsatt for påkjp kjøring av fast hinder skal det alltid kontrolleres for skader, sprekker og skjevheter. Kontroller alle bolter, låsinger, l gelenklager og skrueforbindelser. Husk å kontrollere kjøret retøyet for skader i foraksel og ramme. Ved sveising måm jordingsklypen settes sås nær r sveisestedet som mulig. Det måm kontrolleres at ikke hydrauliske og elektriske komponenter skades.

21 PLOGFESTE Følgende deler er utsatt for kraftig belastning og må kontrolleres spesielt: Rammebrakett, løse l skruer og sprekkdannelser. Gummiputer i støtdempere tdempere skiftes før f r hver sesong (gummiputen skal være v elastisk, og ha en sammenpressing påp maksimalt 5-66 mm). Gelenklager, kontroll for slark og skader. Husk smøring. Fjærbrakett, kontroll av festepunkter og sprekkdannelser. Stoppbøyle, at den er hel og behov for etterstramming.

22 SNØPLOGER INNDELING I PLOGTYPER: Diagonalplog / kombinasjonsplog Sideplog Spissplog Kommunalblad Vikeplog Underliggende skjær Slapsefjerningsutstyr

23 SNØPLOGER Ploger kan prinsipielt deles i to typer: Ploger med fast skjær Ploger med avfjæret skjær

24 SNØPLOGER Ploger med fast skjær Ploger uten avfjæring av skjæret har en skjærvinkel påp grader, og omfatter følgende f plogtyper: Diagonalploger Sideploger Spissploger Denne kategorien ploger har relativt god kasteevne og leveres i mange forskjellige høyder h og bredder. Plogen løfter l snøen godt fra vegbanen, men p.g.a. uavfjæret plogskjær r bør b r den ikke brukes påp steder hvor det er fare for å butte i hindringer som f.eks. kantstein, kumlokk og lignende.

25 SNØPLOGER Ploger med avfjæret skjær: De fleste ploger med avfjæring av skjæret har en skjærvinkel påp ca grader, og omfatter følgende f plogtyper: K 70 Kombinasjonsplog Kommunalblad Vikeploger Denne kategorien ploger har noe begrenset kasteevne p.g.a. skjæret har en vinkel påp opp mot 90 grader mot vegbanen og plogbladet har en mindre krumming. Noen produsenter har gitt plogbladet en annen form for å øke kasteevnen noe. Plogen har avfjæring i skjæret og tåler t å møte mindre hindringer i vegbanen uten at plogen eller utstyret skades. Plogtypen brukes vanligvis i by og tettbygde strøk. Diagonalplogen leveres også med avfjæret skjær. Skjærvinkelen er den samme som for diagonalplog med fast skjær, dvs grader.

26 SNØPLOGER K70 Denne plogen har en vinkel mot veibanen på 72 grader Den kombinerer god kasteevne og meget god evne til å hindre at det bygges såle. Brukes mye på barvei- standard/saltet vei.

27 PLOGENS DELER Plogbladet kan ha en konisk eller rektangulær form. Høyden på plogbladet og derav kastelengden kan variere og det er viktig å vurdere dette når man går til anskaffelse av plogen. Har man behov for lang og høy kastelengde vil plogen bli relativt høy. På noen plogtyper er det montert en ekstra krumming (turbo) på toppen av plogbladet for å oppnå en ekstra lang kastelenge. Hvis plogbladet er relativt lavt, så vil dette gi kort kastelengde og man kan unngå å tette igjen skilter langs vegen.

28 PLOGENS DELER Oversprutskjermen er til for å hindre at det kommer mye snøføyke over plogbladet under snø- brøyting. Sikten blir dermed betydelig bedre. Slitestålene produseres i std str med målangivelse og dimensjoner i fot. De er delt inn i passende seksjoner som er skrudd fast eller er festet med kilebolter til stålholderen. Slitestålet let finnes i forskjellige utførelser og kvaliteter. F.eks. plant, tannet, buet, forskjellige stål-/gummikombinasjoner, gummi, mm. Tykkelsene varierer også.. Mest brukt er plane herdede slitestål. l.

29 PLOGENS DELER Mellomramme.. Denne delen sitter vanligvis fast i plogbladet og overfører skyvekreftene fra parallellogrammet til plog- bladet. Tårnramme. Ramme som kobles til bilens brøyteplate. Rammen har 2 opphengskroker, en sentreringsrulle og innfestning for løftesylinder l og parallellogram. Noen produsenter har høydejustering h på tårnrammen for å kunne justere plogens kraftoverføring ring riktig (brøyteplaten måm være riktig justert først). f

30 PLOGENS DELER Ski / tallerken eller hjul. Avlaster plogskjærets trykk mot underlaget. Plogen skal normalt ikke hvile påp bare ski/tallerken eller hjul, men den reduserer slitasjen påp skjæret og forhindrer at plogen tar tak og skjærer ned i underlaget (kan være v farlig). Ved urolig plog som ellers er riktig justert kan ski/tallerken eller hjul strammes litt for å hjelpe plogen til en roligere gange (1/4 1/2 tørn t påp skruen). Ski/tallerken benyttes oftest til veger med bra snøsåle til å gli på. p Hjul benyttes der hvor det er stor slitasje eller mye bart underlag. Plogen kan benyttes med f.eks. ski påp høyre side, fordi det er snøsåle der og hjul påp venstre side fordi det er bar veg der. Ski/tallerken måm justeres etter hvert som plogskjæret slites.

31 PLOGENS DELER Opphengskroker På noen plogtyper er det mulighet til å justere opphengskrokene mellom bilplaten og tårnrammen t påp plogen. Man måm samtidig justere sentreringsrullen slik at den passer til høyden h påp opphengskrokene. Skyveramme / løfteramme Dette er den nedre delen av parallellogrammet. Alle kreftene overføres res fra bilen gjennom skyverammen og frem til plogen, det gjelder både b kreftene rett frem og sidevegs. Løftesylinderens L nedre feste sitter i den samme rammen. Strekkfisker Den øvre delen av parallellogrammet består r vanligvis av to strekkfisker.. Med disse kan man justere plogen sås den går g r riktig på vegbanen.

32 PLOGENS DELER Løftesylinder Løftesylinderen sitter festet i tårnrammen t og i løfterammen. l Når N plogen er løftet l opp fra bakken, vil sylinderen være v inne.. Under lengre transport av plogen i oppløftet stilling skal løftesylinderen l sikres med transportkjetting. Hydraulikkslanger Hydraulikkslangene går g r mellom hydraulikksylinder og bil. Påse P at slangene og kuplingene er uskadet og ikke utsettes for skader under bruk og at kuplingene henges opp under lagring. Bruk gummistrikker eller reimer til å henge opp slangene hvis de ligger utsatt. Markeringslys, refleks Påbudt i flg. vegtrafikkloven, Forskrift om bruk av kjøret retøy 3-4. Utstikking av gods, merking m.m.,, ved bredder over 250 cm, eller at plogen stikker utenom kjøret retøyet.

33 PLOGENS DELER Toppstag Dette er strekkfisk påkommunalbladp hvor slitestålets lets (plogbladets) vinkel mot vegbanen justeres. I utgangspunktet skal slitestålet let stå 90 grader påp vegbanen, men kan justeres litt forover i overkant for å få en roligere gange i en vibrerende plog. Fjærelement Finnes kun påkommunalbladp og Vikeplog.. Slitestålets lets innfesting til plogen sitter i avfjæret slitestålholder. lholder. Denne avfjæringen gjør at plogen ikke skades når n r den butter i mindre hindringer i vegen. Det er normalt forskjellige fjærelementer i en plog. Det er viktig å kontrollere at fjæringen har riktig kraft før f r den settes i drift, ellers vil slitestålene lene legge seg og plogen flyter oppå snøen og gi dårlig d brøyteresultat. Konge Finnes kun påkommunalbladp og Vikeplog.. Dette er hengslet som plogbladet svinger rundt når n r plogen svinger fra side til side.

34 DIAGONALPLOG Plogen er først og fremst bygget for effektiv snørydding på større veger utenfor tettsteder. Den er kjent for sin store kastelengde og lettkjørthet. Plogen er frontmontert og har en konisk form med den største delen til høyre. Plogen har normalt et fast skjær med en fast vinkel på fra 35 til 45 grader avhengig av produsent. Som nevnt leveres også diagonalploger med avfjæret skjær. Den er vanligvis ikke vendbar, men noen produsenter har laget den slik at den kan tverrstilles hydraulisk når det er behov for å ta med snøen i f.eks. et vegkryss.

35 DIAGONALPLOG Diagonalplogen består av følgende deler: Plogblad Oversprutskjerm Slitestål Mellomramme Ski/tallerken eller hjul Tårnramme Opphengskroker Skyveramme/løfteramme Strekkfisker Løftesylinder Hydraulikkslanger Markeringslys, refleks

36 SIDEPLOG Plogen er sidemontert på lastebilrammen. Innfestingen foran på plogen sitter i bilrammen mellom forog bakaksel, og bak er den festet i tilhengerfestet. Plogen har en konisk form men den største delen til høyre, og et fast skjær med en skjærvinkel på 35 til 45 grader avhengig av produsent. Plogen øker ryddebredden til brøytebilen på større veger og har en god kasteevne.

37 SIDEPLOG Plogen består av følgende deler: Plogblad Slitestål Mellomramme Ski / tallerken Løftesylinder Hydraulikkslanger Markeringslys, refleks

38 SPISSPLOG Plogen er frontmontert og har en konisk form og utkast til begge sider. Den har fast skjær med en skjærvinkel på fra 35 til 45 grader avhengig av produsent. Plogen er godt egnet der det er ugunstig værforhold med snøfokk o.l. og på mindre veger og har meget god kasteevne.

39 SPISSPLOG Spissplogen består av følgende deler: Plogblad Oversprutskjerm Slitestål Mellomramme Ski/tallerken eller hjul Tårnramme Opphengskroker Skyveramme / løfteramme Strekkfisker Løftesylinder Hydraulikkslanger Markeringslys, refleks

40 KOMMUNALBLAD Plogen er frontmontert og har en buet rektangulær r form, er hydraulisk vendbar til høyre h eller venstre side. Den har avfjæret skjær r med en skjærvinkel påp ca. 90 grader. Plogen er godt egnet der det er fare for å butte i hindringer i vegbanen, som f.eks. kantstein, kummer, o.l. Den er effektiv i by/tettsteder, til å rydde vegkryss og parkeringsplasser o.l. Plogen har begrenset kasteevne og flyter lett oppå hardkjørt rt snø.

41 KOMMUNALBLAD Kommunalbladet består av følgende deler: Plogblad Oversprutskjerm Slitestål Toppstag, se lysbilde 33 Fjærelement, se lysbilde 33 Konge, se lysbilde 33 Mellomramme, Mellomramme, sitter mellom plogbladets hengsel (kongen) og parallellogrammet. Ski/tallerken eller hjul Tårnramme Opphengskroker Skyveramme/løfteramme Strekkfisker Løftesylinder Hydraulikkslanger Markeringslys, refleks

42 VIKEPLOG Plogen er frontmontert og har en buet rektangulær r form delt i to uavhengige vinger. Hver av dem er hydraulisk vendbar forover eller bakover. Plogen kan brukes som kommunalblad (vendbar til høyre eller venstre), spissplog eller som u-plog u (til å frakte snøen med seg videre). Den har avfjæret skjær r med en skjærvinkel påp ca 90 grader. Plogen er godt egnet der det er fare for butte hindringer i vegbanen, som f.eks. kantstein, kummer, o.l. Den er effektiv i by/tettsteder, til å rydde vegkryss og parkeringsplasser o.l. Plogen har begrenset kasteevne og flyter lett oppå hardkjørt rt snø.

43 VIKEPLOG Vikeplogen består av følgende deler: Plogblad Oversprutskjerm Slitestål Fjærelement Konge Mellomramme Ski/tallerken eller hjul Tårnramme Strekkfisker Løftesylinder Hydraulikkslanger Markeringslys, refleks

44 UNDERLIGGENDE SKJÆR Underliggende skjær leveres både b til lastebil og til traktor. Det monteres påp rammen mellom akslingene. Tannet skjær r kan benyttes for å oppnå en mer ru overflate i snø og isdekker og derved forbedre friksjonen.

45 SLAPSEFJERNINGSUTSTYR Utstyret kan være v gummiskjær r som kan monteres påp eksisterende ploger, eller tilleggsutstyr til ploger. Det finnes også tilhengermonterte feiekoster som gir en meget god slapsefjerning.

46 GENERELT FOR SNØPLOGER Sikkerhetsregler: Alle brukere av utstyret måm lese sikkerhetsreglene i instruksjonsboken grundig før f r utstyret tas i bruk. Justering og innstilling av utstyret er også en viktig del av sikkerhetsreglene i denne sammenheng. En måm også være klar over faremomentene ved bruk av verktøy y som anvendes for å montere eller kople påp utstyret.

47 GENERELT FOR SNØPLOGER Montering av plog: Monteringen skal være v i henhold til vegvesenets standard. Standardkravene er som nevnt tidligere gjengitt i heftet Kravspesifikasjon for snøploger til Statens vegvesen. Standard for feste av plog påp biler over 14 tonn. Ved montering måm man følge f instruksjonsbokens anvisninger. Ploger fra de ulike produsentene er ulike, og monteringsanvisningen kan derfor være v forskjellig for hver enkelt. Feilmontering kan fåf alvorlige konsekvenser. I verste fall kan kjøret retøyet fåf vesentlig endrede kjøreegenskaper. Videre vil en kunne fåf store slitasjer, høye h eller feil belastninger og ikke minst et dårlig d brøyteresultat.

48 GENERELT FOR SNØPLOGER En må passe på at: hydraulikkuplinger er rene plogens koplingsplate er i tilstrekkelig høyde h over brøytefeste klørne påp koplingsplaten kommer påp plass låseboltene festes godt slanger og ledninger ikke ligger i klemme og at det foretas funksjonsprøving

49 GENERELT FOR SNØPLOGER Kontroll før innstilling av plog: Det er viktig at plogfestet er i god stand og at plogen er riktig montert før f r innstilling foretas. Lastebilen måm være belastet med den vekten som er aktuell under brøyting og plogen montert. Dvs. at hvis bilen kjører med ballast under brøytingen, halvfullt strøapparat eller f.eks. løfter boggien, sås må dette være v tilstede når n r høyden h påp plogfeste måles. m En måm også foreta en kontroll for skader, sprekkdannelser og slitasje, spesielt påp skjær, hjørner og parallellogram. Kontroller for skader påp plogen som f.eks. stor slark i parallellogrammet/bolter eller utslitte slitestål. l. Alle disse tingene måm utbedres før f r innstillingen kan begynne.

50 GENERELT FOR SNØPLOGER Innstilling av plog med fast skjær: Innstilling av plogen starter alltid med at man finner fram instruksjonsboken. Viktig! For å få plogen til å gå riktig må skyve-kraftlinjen kraftlinjen være v riktig. For ploger med fast skjær r skal denne utgjøre en rett tenkt linje gjennom de nedre festene i parallellogrammet og til plogspissen når n r plogen går g r påp bakken.

51 GENERELT FOR SNØPLOGER Prosedyren for riktig innstilling av plogen er som følger: Ha bilen stående horisontalt og med riktig vektbelastning. Kontroller høyde h og vinkel påp frontplaten. Koble plogen påp bilen. Sett hydraulikken i flytende posisjon. Skru eventuelle hjul, ski eller tallerken opp fra vegbanen. Still inn riktig skjærvinkel. Dette gjøres ved å justere strekkfiskene påp parallellogrammet til riktig skjærvinkel er oppnådd. Bruk produsentens mal som et hjelpemiddel. Kontroller skyve-kraftlinjen. kraftlinjen. Kontroller at det er riktig lufttrykk i hjulene. Juster ski/tallerken påp høyre side slik at de gir noe støtte, tte, men ikke sås mye at plogen løftes. l En tommelfingerregel er å skru en runde til med sveiva etter at ski/tallerken har berørt rt bakken. Prøv å få lik vektfordeling mellom stål l og ski/tallerken. Der det er montert trykkavlastningssystem justeres trykket til riktig marktrykk.

52 GENERELT FOR SNØPLOGER Selv relativt små endringer i plassering av last påp en lastebil, fører til at forparten av bilen synker eller hever seg påp fjæringen. Typisk eksempler er påkoplet p bakmontert kran samtidig som eventuelt boggiaksel løftes, l eller forskjellen påp tom og full saltspreder. Skifte mellom høy-h og lavprofildekk gjør r også merkbare utslag på bakkeklareringen opp til frontplaten. Dette kan først f og fremst ha stor innvirkning påp hvordan plogen går g r og hvordan brøyteresultatet blir. Dersom skyve-kraftlinjen kraftlinjen for diagonalplog er for lav, dvs at skyve-kraftlinjen kraftlinjen kommer bak plogspissen vil det føre f til at plogspissen løfter l seg. Dermed får f r plogstålet let feil slitasje og man får f r en bølget b og ujevn vegbane; plogen hopper.

53 GENERELT FOR SNØPLOGER Dersom trykket mot underlaget økes med denne innstillingen vil trykket mot vegbanen bak plogspissen også øke. Det oppstår r fare for sprekkdannelser påp plogutstyret og feilslitasjen øker både b påp plogskjæret og påp plogskien. Resultatet kan bli at man mister styringen påp bilen. Dersom skyve-kraftlinjen kraftlinjen er for høy, h dvs at skyve-kraftlinjen kraftlinjen kommer foran plogspissen vil det føre f til at plogspissen møter m motstand. Dermed vil kraftoverføringen ringen i stagene føre f til at plogspissen presses sterkere ned mot bakken. Da kan det være fare for overkjøring ring påp ujevne eller bløte grusveger eller andre hindringer i vegbanen. Hvis det er isunderlag påp vegbanen er det ikke nødvendig n å legge venstre hjul, ski eller tallerken ned mot vegbanen. Ved lite snø eller nesten snøfritt underlag måm venstre hjul, ski eller tallerken justeres ned slik at det hindrer for rask slitasje av plogskjæret.

54 GENERELT FOR SNØPLOGER Innstilling av plog med avfjæret skjær: Ved innstilling av plog med avfjæret skjær r gjelder de samme sjekkpunktene som ved innstilling av plog med fast skjær, men her er det viktig at: Skyverammen skal være i vater Kongebolt i lodd For kommunalbladet/k70 skal skyverammen utgjøre en rett parallell linje med underlaget, dvs vegen. Dersom skyve-kraftlinjen kraftlinjen peker oppover vil det føre f til at plogen løfter l seg og det vil gi et dårlig brøyteresultat. Dersom skyve-kraftlinjen kraftlinjen for kommunalblad peker nedover mot slitestålet let vil det føre f til at plogen presses nedover. Dermed får f r plogstålet let stor slitasje og kan legge seg bakover å flyte oppå snøen og dermed gi et dårligere d brøyteresultat. Det oppstår også fare for sprekkdannelser på plogutstyret. Feilslitasjen øker, både b påp plogskjæret og på plogskien. Dette kan resultere i at man mister styringen påp bilen. Se bilde på neste lysbilde.

55 Plogramme med avfjæret skjær

56 GENERELT FOR SNØPLOGER Hydraulisk anlegg, det må kontrolleres at: Hydraulikkuplingene er rene Hydraulikkslangene er hele Hydraulikksylindrene ikke har lekkasje og at endelagrene er uskadet Hydraulikkslangene ikke utsettes for skader under brøyting

57 VEDLIKEHOLD OG REPARASJON Alt vedlikehold og alle reparasjoner skal utføres i følge f leverandørens rens anvisninger (instruksjonsboken). Alle feil skal utføres før f r bruk av utstyret, og reparasjoner skal utføres av verksted godkjent av leverandør. r. Av sikkerhetsmessige hensyn skal kun godkjente deler benyttes. Daglig vedlikehold er sjåførens ansvar. Følgende prosedyre skal følges f ved vedlikehold/reparasjon: Kjøret retøyet stoppes og parkeringsbremsen settes på. p. Vedlikehold og reparasjonsarbeider skal om mulig utføres påp plant og tørt t underlag. For å unngå rustskader bør b r alle sveisepunkter/lakkskader flekkmales før f r utstyret tas i bruk. Ved sveising måm jordingsklypen settes sås nær r sveisestedet som mulig. Kontroller at ikke hydrauliske og elektriske komponenter skades.

58 VEDLIKEHOLD OG REPARASJON Hvis plogen har vært v utsatt for påkjp kjøring av fast hinder skal det alltid kontrolleres for skader, sprekker og skjevheter. Alle bolter, låsinger, l gelenklager og skrueforbindelser måm kontrolleres. En måm også kontrollere kjøret retøyet for skader i foraksel og ramme. Følgende deler er utsatt for kraftig belastning og slitasje, og må kontrolleres spesielt: Bolter og foringer i parallellogram Sprekkdannelser i plogen p.g.a. vibrasjoner Slitestål l som løsner l eller har vært v slitt for langt ned slik at bunnrammen påp plogen tar skade (dette er dyre og helt unødvendige kostnader) På ploger med avfjæring av slitestålet let måm spensten i avfjæringen kontrolleres slik at slitestålet let stå riktig under bruk (ca. 90 grader)

59 VEDLIKEHOLD OG REPARASJON Instruksjonsboken beskriver nøyaktig n når n r og hvor påp plogen det skal smøres. For de fleste plogene er dette smørepunktene repunktene: Strekkfisker Hydraulikksylindrenes innfesting Rammens svingebevegelse Stillskrue for hjul og ski Smøringsintervallene står r beskrevet i instruksjonsboken.

60 LAGRING AV PLOGEN Når brøytesesongen er over skal plogen settes til lagring. Sjåfør skal da gjøre følgende: Rengjøre plogen Kontrollere plogen for skader og slitasje Gjennomgå sjekkeskjema Smøre stempelstengene med fett eller rusthindrende middel. Hvis det er mulig skyves stangen inn i sylinderen. Koble sammen og heng opp hydraulikkslanger fra bakken. Plogen skal lagres påp et tørt t og plant underlag. Eventuelle skader/slitasjer meldes fra om til eier.

61 SKJÆR OG SLITESTÅL Skjær- og slitestål finnes i forskjellige tykkelser, utførelser og kvaliteter. Noen av de mest benyttede typene er: Se beskrivelse på neste lysbilde..

62 SKJÆR OG SLITESTÅL Slettstål, l, 10 eller 12 mm. Dette skjæret har god skrapeevne og benyttes påp veger med snø- og issåle le. Perforert stål, P300. Skjæret har god skrapeevne, spesielt ved temperaturer rundt 0º. 0 JOMA Dette skjæret består r av stål l oppbygd av gummi og hardmetall. Stålet føyer f seg etter vegunderlaget og har derfor gode renseegenskaper påp sporete veg. Stålet lager lite støy y og har lang levetid. Skjæret benyttes påp veger der det anvendes salt. Gummi Küpper. K Skjæret består r av gummi og stål l eller keramikk. Det har lang levetid og er støysvakt. Skjæret benyttes påp veger hvor det anvendes salt. Hardmetall skjær. Skjæret har lang levetid og kan benyttes påp de fleste veger. Gummiskjær. Dette føyer f seg etter vegunderlaget og har derfor gode renseegenskaper påp sporete veg. Skjæret er støysvakt og benyttes for fjerning av slaps.