Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

Transkript

1 Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

2 Litt historie! Brøyting av våre veger startet rundt 1800, grunn/gård eiere hadde da ansvaret for å holde åpen veg over sin eiendom. Det er dog siste 50/30 år som har satt fart på utviklingen og mekaniseringen samt hvilke krav som stilles til materiell og resultat. Utviklingsarbeidet var styrt av vårt økende behov for trygg og sikker fremkommelighet. Dette gjelder jo fortsatt i tillegg er miljøhensynet ved bruk av salt kommet inn som et viktig tema.

3 Vi starter med plogfeste: Når kjøretøyer tok over etter hesten ble der umiddelbart et behov for innfestning av plogen mot kjøretøyet. Dette arbeidet ble i stor grad utført av lokale verksteder og smeder. Innfestningen gikk normalt rett inn i bilrammen eller fram aksel uten noen form for sikkerhet. Tidlig modell Øveråsen innfestning mot fram aksel. Første modell Stiansen & Øya plogfeste med støtavdemping.

4 Støtavdempingen skjer ved at gummiputen (5) i bufferten komprimeres og absorberer energi. På et støtavdempet plogfeste skal plata være forspent 6-8mm (lengst frem i bunnen) Moderne plogfeste til lastebil Standard høyde for brøyteplate er målt i overkant av plata: mm over bakken. En høy skyvekraftlinje fører ofte til at plogen skjærer ned i sålen og underlaget dette med fare for overkjøring, moderat hastighet begrenser dog skadene som oppstår. Kjøretøyene utvikler seg og blir større og kraftigere, hastigheten øker og bedre innfestning til kjøretøyet kreves. Støtavdempet plogfeste kommer på markedet og SVV utarbeider en standard for brøyteplata som er den mekaniske forbindelsen mellom plog og kjøretøy. I dag brukes også denne standarden for traktor. Denne eksisterer altså uforandret fortsatt.

5 Brøyteplogens utvikling Spissplogen ble i stor grad brukt frem mot 70 tallet på våre hoved veger. På det mindre vegnettet og særlig i byer og tettsteder ble også lokalt produserte skjær benyttet. Ettersom vegene blir bredere og trafikken øker egner ikke spissplogen seg like bra lenger. Den har ulempen ved at den kaster snø på møtende trafikk og etter første gjennomkjøring har man bare halv brøytebredde. Diagonal plogen, også kalt ensidig utkaster blir løsningen på dette. Den viser seg velegnet og effektiv. En del forbedringer er gjort i materialvalg og tekniske løsninger men ellers er grunnprinsippet i plogtypen nærmest uforandret. Ideen kom fra en halv spissplog.

6 Moderne parallellogram løft m/doble løfte sylindere. Etter en periode uten mulighet for løft på plogene kommer pneumatikk (trykkluft) inn som kraftkilde for løft. Dette blir avløst av hydraulikk som viser seg mye mer stabil og egnet til dette formål. Hydraulikkens inntog gjør også til at vi får bedre/nye funksjoner på plogene. Blant annet sving som til nå hadde vært betjent manuelt ved at man for hånd måtte stille skjæret i ønsket posisjon. Kommunalblad fra 1968 m/mekanisk sving.

7 Frem til salting på vårt vegnett starter går plogene mer eller mindre uforandret. En diagonalplog med variabel bredde ble av SVV og Tellefsdal og Øya AS utviklet i , denne stod ferdig i Denne skulle gjøre det mulig å brøyte både smal og bred veg. Plogen ble tung og sammen med at den var hydraulisk teleskoperbar krevde dette at bilene var utstyrt med motordrevet hydraulikk og ikke el.hydrauliske aggregater som var mest utbredt på den tiden.

8 Ulike løsninger/ploger for fjerning av slaps blir utprøvd på 80 tallet med vekslende resultat helt frem mot OL på Lillehammer. SVV utfordrer produsenter av brøyteploger til konkurranse i å produsere en slapseplog. Dette som en følge av at Statens vegvesen Vegdirektoratet krever Snø og isfrie veier mellom Oslo og Lillehammer under OL. Vinteren 93 utføres tester på Hardangervidda og når resultatene er ferdig analysert kommer Tellefsdal DS-3600P ut som testvinner. Tellefsdal DS-3600P Seksjonsdelt slapseskrape.

9 Økende andel av salting, mildere vintre og endrede rode forhold/betingelser gjør til at behovet for en ny plog/plogtype gjør seg gjeldende. Det blir nå viktig at plogen kan brukes til flere oppgaver og veg typer. Kriterier som legges til grunn er, gode skrape egenskaper, mer effektiv ved kryssrydding, god kasteevne, avfjærede stålholdere, potensial for hastighet samt videreføring av påbegynt slapseprogram. SVV og brøytemannskaper er pådrivere og bidragsytere for at utviklingsarbeidet hos produsentene går fremover. Utprøving av nye ideer og prototyper foregår ute hos kunden. Testing av utstyr 0-visjon prosjektet TS Lillehammer Måling av rest slaps under tester på E4 ved Raufoss.2005

10 Test av tradisjonell plog men med Joma 6000 Skjær mot snø/slaps. Fast skjærholder. (Fleksibelt hardmetallskjær innbakt i gummi). Godt resultat på så bra dekke som var her (nytt) Raufoss E4, 2006 Feiing med høyhastighets kost fra tyske Dücker. Godt resultat men stort energi/kraft behov

11 Kombinasjonsplogen (K70) er et resultat av disse kriterier og etter en uttesting/prøveperiode over to år står i 2001 modellen klar for full produksjon. Plogen blir godt mottatt på grunn av sin gode skrapeevne og allsidighet og blir raskt en bestselger. Et økende problem på vårt vegnett er sporslitasje, behovet for en plog med fleksible skjærholdere melder seg. Dette Det viser seg store utfordringer ved dette konseptet, plogen skal være fleksibel nok til å gjøre rent i dype spor og samtidig stabil/stiv nok til å takle fastkjørt snø og isdekke. Plogtypen omdøpes M70 (motorvei plog 70 0 angrepsvinkel) Utviklingsarbeidet med denne plogtypen går over 4 år, ulike modeller og prinsipper blir utprøvd. Dette er en plog som primært skal gå på bar vegs roder, og som vil gi redusert saltbehov ved at rest snø/slaps er redusert til et minimum. M m/fleksible skjærholdere

12 Diagonalplog / Diagonal med slapseelement Bærekjøretøy: Traktor, Lastebil Kaste evne: God, meget god Skrape evne: God Svingbar: Nei/ja Bruksområder: Brukes på alle typer vei og føreforhold, leveres i mange bredder og høyder. Kan også være utstyrt med etterhengende slapseelement og nedbrekk (styrt utkast).

13 Ulike produsenter

14 Kombinasjonsplog K70 Bærekjøretøy: Traktor, Lastebil Kaste evne: God Skrape evne: Meget god Svingbar: Ja, begge sider Bruksområder: Brukes på alle typer vei og føreforhold, leveres i flere bredder. Leveres ofte med etterhengende slapseelement. Kan leveres med nedbrekk (styrt utkast).

15 Ulike produsenter

16 Sideplog SP 3500 Bærekjøretøy: Lastebil Kaste evne: God, Skrape evne: God Bruksområder: meget god Større veier med bred skulder, samt veier med flere filer. Har variabel bredde og leveres i flere lengder og høyder. Avbildet modell utmerker seg med liten transportbredde. forsvinner helt bak frontplogen.

17 Sideplog montert på semihenger Utradisjonelt og innovativt! En sprø ide som ble til virkelighet da Anders Hunn fra Anders Hunn Graving og Transport dukket opp med lignende ideer til oss i hodet. Utstyret har nå gått to sesonger og funger utmerket. Har resultert i to stk til som går på E18 Vestfold. Ideer for videre utvikling finnes.

18 Underliggende Skjær (Høvelblad) Bærekjøretøy: Lastebil Kaste evne: Ikke kastende Skrape evne: Meget god Svingbar: Fast/svingbar modell. Bruksområder: Høvling av snø og avretting av is såle på alle typer veier, brukes også i sommerhalvåret til å avrette grusveier, baner og parkeringsarealer etc.

19 Brøyting, mer enn plog! Tilpassing av plogfester et kontinuerlig arbeide. Moderne styrebokser montert på justerbart armlene. Økt trafikksikkerhet og bedre arbeids situasjon for sjåfør/operatør. Utvendig betjening av løft/senk av plog.

20 Ekstrautstyr Slapseelement: Etterhengende skrape av gummiskjær seksjonert og individuelt opphengt for maksimal skrapeevne på slaps og sørpe. Slapseelementets fleksibilitet er avgjørende for et best mulig resultat Kjørehastighet er også meget viktig å avpasse da slaps beveger seg langsommere enn snø.

21 Ekstrautstyr Slapse bom Tellefsdal DS Slapse bom Tellefsdal K70 Slapse bom opphengt i parallellogram med Hydraulisk løft/senk (følger plogens flytfunksjon) Individuelle seksjoner med separat fjæroppheng For å sikre maksimal følsomhet mot vegbanen. Viktig å avpasse fart i forhold til konsistens på slaps. Skal ikke anvendes på tørr snø. Unntak kan være før varmsanding.

22 Nedbrekk (styrt utkast) Mekanisk/hydraulisk styrt ving for nedbrekk/kontroll av snøstråle ved passering av skilt og lignende. Utvendig eller innvendig montert.

23 Veghøvel Veghøvel brukes tradisjonelt til tyngre høveloppdrag og ikke så mye i den tradisjonelle brøytingen. Utradisjonelt! I Salt Smart prosjektet utprøves høvelen som Brøytebil med tradisjonell frontplog og en ny slapsegrind. Et spesialutstyr for fjerning av slaps som bruker 3 individuelt opphengte slapse bommer som sitter i bordet på veghøvelen som styres av avansert hydraulikk. Høvel utstyrt med snøstopp for å hindre at snø og is ligger igjen som en ranke over kryss og lignende.

24 Snølasting, bortkjøring av snø Bortkjøring av snø er et økende problem og et arbeid som ofte er svært krevende og utfordrende. Lasting med skuff på traktor eller hjullaster er benyttet samt lasting med fres/snø lastere. Lasting med fres/snølaster er å foretrekke da man kjører etter/ved siden av lastebilen og slipper faremomenter som rygging og manøvrering i gatebildet.

25 Hvilke muligheter finnes? Eget påbygger verksted med dyktige fagfolk Gir oss bred kompetanse så vi ikke bare kan plog Viktig info kommer ofte via jobber. Bygging av demo biler egne og sammen med bilprodusenter og andre. Er med der noe skjer! Fantastiske Vinterdager på Beitostølen

26 FOU? Dagens ordning med funksjonskontrakter gir mindre rom for utprøving av ideer og utstyr. FOU i kontrakter er et godt hjelpemiddel men ofte tungrodd veg frem til noe skjer. Flyplass feiekost i aksjon på Våler banen. Utstyret fungerer bedre enn forventet fastslår Roy Myrvang (Veidekke) og Roar Støtterud (SVV)

27 Viktige kriterier for god brøyting DEG! Det viktigste kriteriet for god og sikker fjærning av snø og is er sjåføren som betjener redskapet som anvendes. Sørg for nødvendig opplæring og benytt om mulig en fadderordning for å sikre deg god kunnskap på området. Husk DU skal ut å gjøre en trygg og god jobb ofte under verst tenkelige kjøreforhold. Utstyret på plass og i orden ved beredskaps start Rode kart og kjentmann gjennomgang Riktig utstyr av god kvalitet Rettidig innsats Avpasse hastighet etter forhold, - 40kmt Riktige intervaller på tiltak Rutiner for vedlikehold og reparasjoner HMS plan

28 Spørsmål?