Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29 Med tiltakslister for hele innkrevingsperioden (2019-38) 26. mai 2017
Innhold 1. Innledning... 2 2. Fordeling på temaområder og beskrivelse av forslag til handlingsprogram... 3 2.1 Veg og kombinerte tiltak... 5 Rv. 862 Tverrforbindelsen tunnel mellom Breivika og Langnes... 5 Tromsdalen E8... 5 Kvaløyforbindelsen... 5 F2 - ny hovedveg mellom Tromsø lufthavn og rundkjøring ny tunnel... 5 Vegtiltak Langnesområdet... 6 Stakkevollvegen nord (Gimlevegen til Nordøyavegen)... 6 Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29... 7 Foreslåtte tiltak etter 2029... 7 2.2 Kollektivtransport raskere og mere attraktivt bybusstilbud... 8 Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29... 9 Foreslåtte tiltak etter 2029... 10 2.3 Sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet... 11 Sykkel og gange... 11 Miljøtiltak... 11 Trafikksikkerhet... 11 Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29... 12 Foreslåtte tiltak etter 2029... 12 2.4 Vinterdrift av viktige veger for buss, gående og sykkel... 13 Vedlegg 1 Eksempel prosjektark med kostnadsanslag... 14 Vedlegg 2 Handlingsprogram samlet... 16 1
1. Innledning Her fremmes forslag til et handlingsprogram for tiltak innenfor Tenk Tromsø for periodene 2019-2023 og 2024 29. Foreløpige finansieringsrammer og prosjektmuligheter ut innkrevingsperioden inngår også, men endelig finansieringsplanen vil først avklares i byvekstforhandlingen. Det er forutsatt 20 års innkrevingsperiode. Følgende vedtak og føringer ligger til grunn for forslaget: Anbefalt konsept i KVU «Vegvalg Tromsø» vedtatt 2011, og regjeringens føringer for oppfølging av denne. Nullvekstmålet for persontrafikk. Delstrategiene og hovedrapport for Transportnett Tromsø / Tenk Tromsø. Prinsippvedtak bompenger vedtatt i kommunestyret og fylkestinget juni 2016. Belønningsavtale for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2015-18 vil videreføres som del av en byvekstavtale. Handlingsprogrammet vil styres gjennom «porteføljestyring». Dette innebærer at gjennomføringen av pakkene vil være en prosess der tiltakene prioriteres etter hvordan de bidrar til å oppfylle målene for pakken, tilgjengelige ressurser og gjennomførbarheten. Prosjektene blir til enhver tid vurdert ut fra disse forhold, og dette innebærer at det kan skje omprioriteringer innenfor pakkene om situasjonen krever dette. Den årlige oppfølgingen bør legge særlig vekt på måloppfyllelse, resultater og økonomi. Innenfor hver tiltakskategori (veg og kombinerte tiltak, kollektivtiltak og sykkel, gang, miljø og trafikksikkerhet) vil det være fokus på målstyring. Rekkefølgen og sammensetningen av enkeltprosjekter tilpasses planfremdrift og kostnadsendringer. Ved kostnadsøkning eller inntektssvikt vil tilpasning til ramme skje primært gjennom endringer innenfor eget programområde. Ved kostnadsøkning eksempelvis på et sykkelprosjekt vurderes dette dekket inn gjennom enten å redusere omfang av prosjektet eller utsette andre sykkelprosjekt. Det er avsatt en ufordelt ramme innenfor hvert område for å ta høyde for noe usikkerhet. Planlegging og gjennomføring av tiltak vil skje i nært samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Handlingsprogrammet er delt opp i tre perioder. Første periode omfatter 2019-2023, andre periode omfatter 2024 2029, og de neste årene fram til 2038 er foreløpig lagt til en samlet periode. Det legges opp til at porteføljen rulleres hvert fjerde år, i forkant av NTP. Samtidig med handlingsprogramarbeidet pågår en prosess med byutredning og i neste omgang byvekstforhandlinger som vil ha betydning for finansieringsrammen og tiltakene i Tromsø. Det forventes at en framtidig byvekstavtale vil avklare fordelingen av bidrag og ansvar mellom stat, fylke og kommune. En slik avtale vil komme tilbake til politisk behandling. Det er utarbeidet prosjektark for hvert tiltak med beskrivelser, eksempel er vedlagt. Anslag og kostnadsberegninger er gjort etter vegvesenets metodikk med tverrfaglig deltakelse og med en gitt usikkerhet avhengig av prosjektets modenhet. Disse er tilgjengelige dersom man ønsker å se på det enkelte prosjekt. Det understrekes at det fortsatt kan være betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsvurderinger av prosjekter som ikke er planavklart. Det vil derfor være nødvendig med oppdaterte vurderinger av prosjekter som prioriteres for gjennomføring. 2
2. Fordeling på temaområder og beskrivelse av forslag til handlingsprogram Det ble i Kommunestyrevedtak 122/16 vedtatt en innsatsprofil i Tenk Tromsø med tre hovedtyper tiltak og følgende fordeling: Veg og sammensatte tiltak 45 % Kollektivtiltak 30 % Sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet 25 % Vedtatt portefølje % 45 25 30 % Sykkel, gange miljø og trafikksikkerhet Kollektivtransport - infrastruktur Veg og sammensatte tiltak Figur 1vedtatt innsatsprofil Vedtatt innsatsprofil er fulgt opp i innkrevingsperioden i foreliggende forslag. Tabellen under viser anslåtte kostnader per periode, fordelt på type tiltak (alle tall i mill. kr): 2019-23 2024-29 2030-2038 Totalt Kollektiv 720 500 1170 2390 Veg 350 2270 940 3560 SGMT 450 340 1190 1980 Totalt 1 520 3 110 3 300 7 930 I tillegg kommer administrasjon på 160 mill. kr og innkrevingskostnader på 600 mill. kr. 3
Figur 2 Tiltak som er foreslått gjennomført vist med symboler I første innkrevingsår, 2019, vil vi i tillegg til etablering av bomstasjonene igangsette noen mindre prosjekter samt få på plass organisasjonen for drift og styring. Det er beregnet å få inn bompengeinntekter for et halvt år i 2019. Tiltakene i første periode omfatter mange tiltak for bedre fremkommelighet for buss, gående og sykkel. Det er prioritert tiltak som har stor effekt, det vil si der man har de største reisestrømmene. Tiltakene er dermed fokusert rundt de store knutepunktene; Langnes, Sentrum og Breivika. Støv og støy, samt trafikksikkerhet og bedre forhold for gående og syklende langs Stakkevollvegen nord for Breivika er foreslått i første periode. Også holdeplassutbedring og trafikksikker skoleveg startes opp i første periode. Det anses som viktig å ha gode tiltak på kollektiv og sykkel fra starten av, for å gi et bedre reisealternativ for de som ønsker å sette fra seg bilen. Periode to vil ha fokus på bygging av Tverrforbindelsen og hovedvegsystem på Langnes. Denne utbyggingen må koordineres, blant annet fordi tunnelmasse fra tunnelutbygging skal brukes til utfylling for ny hovedveg sør for lufthavna. I siste periode foreslås mange tiltak for gående og syklende i noe mindre trafikkerte områder. Kollektivfelt på Kvaløya samt større kollektivfelt i Tromsdalen er lagt til inngangen av sisteperioden. Oppstart av ny Kvaløyaforbindelse er lagt til siste periode. I de følgende avsnittene gjennomgås forslag til handlingsprogram ut fra følgende: Forutsetninger i politiske vedtak. De økonomiske rammene tar utgangspunkt i fordelingen i fra TNT (Transportnett Tromsø) hovedrapport. Forslag til prioriteringer 2019-23, 2024-29 og 2030-38. Beskrivelser av prosjekt/innsatsområder med kostnadsoverslag. 4
2.1 Veg og kombinerte tiltak Rv. 862 Tverrforbindelsen tunnel mellom Breivika og Langnes Ny tunnel for rv. 862 står i transportetatenes plangrunnlag som ble sendt Samferdselsdepartementet februar 2016. Ny adkomst til flyplass er ikke med i det planforslaget. Prosjektet omfatter bygging av tunnel mellom Breivika og Langnes til erstatning for dagens veg som har dårlig framkommelighet vinterstid på grunn av bratt stigning. Prosjektet består av ca. 2.500 m fjelltunnel, vegarmer mellom tunnel og tilstøtende kryss og veger. Prosjektet er forankret i KVU Tromsø. Kommunedelplan for prosjektet ble vedtatt april 2016, og det er planlagt oppstart av reguleringsplan i 2017. Anslag for prosjektet ble foretatt juni 2016 og er på 1,6 mrd. kroner. I Meld. St. 33 (2016-2017) NTP 2018-2029 er prosjektet tatt med i siste del av planperioden 2024-2029 med henholdsvis 620 mill. kroner i statlige midler og annen finansiering 980 mill. kroner. I forbindelse med planarbeidet for ny tunnel skal det vurderes og eventuelt foreslås tiltak på avlastet veg (dagens rv. 862 Erling Kjeldsens veg). Tromsdalen E8 Det foregår et arbeid med områdeplan for nedre Tromsdalen. Det er et stort behov for tiltak for støv/støy, trafikksikkerhet og tiltak for gående og syklende knyttet til hovedvegene gjennom nedre Tromsdalen. Hovedmålet vil være å redusere barrierene som hovedvegene i området representerer i dag. Kvaløyforbindelsen Trase for ny Kvaløyforbindelse ble vedtatt av kommunestyret i april 2016 der bru fra Langnes til Selnes (fv. 862) ble valgt. Traseen er beskrevet som B3 i kommunedelplan «Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya». Prosjektet består av en ca. 1,6 km lang tofelts bru sør for eksisterende bru, med tilhørende kryssløsninger. Mål for prosjektet har vært å bidra til miljø- og klimavennlig byutvikling, forbedre beredskapsforholdene på Kvaløya, trafikksikkerhet, fremkommelighet for kollektivtransport og næringstrafikken og forholdene for gående og syklende. Nytt anslag for bruforbindelsen ble gjennomført høsten 2016 og kostnader er beregnet til 1,6 mrd. kr (+/- 25 %). F2 - ny hovedveg mellom Tromsø lufthavn og rundkjøring ny tunnel Tunnel under flyplassforlengelsen vil bli ny riksveg. Denne vegforbindelsen er beskrevet som F2 i kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og Kvaløyforbindelse. Det er viktig å se denne vegen i sammenheng med en helhetlig løsning med ny tunnel fra Breivika til Langnes. Disse vil til sammen bedre framkommeligheten i et av de travleste trafikkområdene i Tromsø, samt sikre en viktig transportlenke til flyplassen. Vegelementene er 900 m veg i dagen, ny rundkjøring, tilpasninger, rampe, kulvert, ombygging rundkjøring ved flyplassen. Kostnadsanslag for denne forbindelsen er 470 mill. kroner. Ny adkomst til flyplass er ikke med i Meld. St. 33 (2016-2017) NTP 2018-2029. 5
Vegtiltak Langnesområdet Vegtiltak på Langnes består av tiltak på både riks-, fylkes- og kommunal veg. Tiltakene fremkommer av Områdeplan Langnes, og er begrunnet i behov for å finne løsninger for trafikkavvikling i et område med stort utbyggingspress, kapasitetsutfordringer for biltrafikk og framkommelighetsproblemer for kollektiv, sykkel og gange. Tiltakene består av å etablere ny internveg som forlengelse av Ærfuglvegen fra Heilovegen til Huldervegen med ny kryssløsning på Erling Kjeldsens veg. I tillegg inngår kollektivfelt på eksisterende veger. Tiltak for å bedre forholdene for gående og syklende, spesielt knyttet til kryssing av veg og rundkjøringer, inngår. Vegtiltakene inngår i områdereguleringsplan for Langnes som ble vedtatt i 2014. Foreløpig kostnadsanslag for disse tiltakene er 500 mill. kroner, men usikkerheten her er stor pga. manglende detaljering i prosjektet. Nærmere planarbeid vil gi svar på dette. Tiltakspakken er tenkt delt oppi ulike byggetrinn, første byggetrinn vil være nytt kryss i dagens rv. 862 Tverrforbindelsen og tilknytning mot internveg på nordsiden av krysset mot Ærfuglvegen og til Huldervegen på sørsiden. I områdeplanen er krysset planlagt som rundkjøring. Første byggetrinn vil også etablere løsning for adkomst til boligfeltet vest for krysset både for buss og bil og adkomst til bedrifter på nedsiden av Huldervegen. Det skal også planlegges løsninger for syklende og gående lokalt i området. Kostnadene i første trinn er vurdert til 170 mill. kroner. Stakkevollvegen nord (Gimlevegen til Nordøyavegen) Industriområdet preges av å være bilbasert og med mye tungtransport. Det er et mål å øke muligheten for å gå, sykle og ta buss. Prosjektet består av vegutbedring med fokus på å redusere miljøplager (støv og støy), fremkommelighet for buss, gående og syklende, og trafikksikkerhet. Det planlegges ny fv. 59 slik at ulempene for nærliggende boligbebyggelse mindre, samt bedre og tryggere løsninger for næringstrafikk, kollektivtrafikk, syklende og gående. Kostnadene er på dette nivået vurdert til omlag 180 mill. kroner. 6
Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29 Type tiltak Prosjekt Total kostnad 2019-23 2024-29 Ufordelt ramme Avsetning usikkerhet 180 45 45 Bompenger Etablering/bygging bomstasjoner 30 30 Veg/miljø Miljø- og trafikksikkerhetstiltak E8 / fv 862 Tromsdalen 150 50 Veg/KSG Langnes - Tiltakspakke 1 180 85 95 Veg/KSG Langnes - Tiltakspakke 2 320 20 Veg Tverrforbindelsen 1600 5 1595 Veg Veg/miljø Veg/miljø F2 - ny hovedveg mellom Tromsø lufthavn og rundkjøring ny tunnel 470 5 465 Stakkevollvegen Nord Gimlevegen Håndverkervegen. Opprusting eksisterende veg 112 112 Stakkevollvegen Nord-Gimlevegen til Nordøyavegen omlegging fv 59 64 64 Figur 3 Forslag til handlingsprogram første to perioder, veg og kombinerte tiltak. Alle tall i mill. kr. Fargene representerer ulike bydeler. Se samlet handlingsprogram i vedlegg 1 Foreslåtte tiltak etter 2029 Følgende tiltak er foreløpig foreslått i perioden 2030 2038 Prosjekt Total kostnad Ny bruforbindelse til Kvaløya oppstart, ikke fullfinansiert i perioden 450 (1600) Miljø- og trafikksikkerhetstiltak E8 / fv. 862 Tromsdalen videreføring 100 Tiltakspakke 2 Langnes 300 Figur 4 Foreslåtte tiltak etter 2029, veg og kombinerte tiltak. Alle tall i mill. kr. 7
2.2 Kollektivtransport raskere og mere attraktivt bybusstilbud Det er planlagt og utredet tiltak for et forbedret kollektivtilbud for Tromsø byområde. «Kollektivstrategi for Tromsø 2017 2030» er nå til politisk behandling i kommunen. Linjestruktur og holdeplassmønster er foreslått revidert, med bl.a. et fremtidig hovedlinjenett for bybuss. Den nye linjestrukturen og busstilbudet er dimensjonert for å håndtere opp mot 50 % økning i antall daglige bussreiser innen 2030. For å tiltrekke folk fra bil til buss, må bussturen oppleves som konkurransedyktig med bil. Derfor planlegges høyere frekvens, bedre fremkommelighet for minst mulig forsinkelse, sanntidsinformasjon, stive rutetider, redusert reisetid for bussreisen og stadig enklere billettering og informasjon. Etablering av et høystandard busstilbud med høy attraktivitet og større kapasitet mellom sentrum, Sydspissen, Giæverbukta og Breivika er en forutsetning for å kunne frakte økt andel busskunder. En ringrute med metrobuss skal dekke den forventede økte etterspørselen på bussreiser på Tromsøya. Det ligger videre en ambisjon om at metrobuss Tromsø vil være elektrifisert og betjenes av 18 meter lange leddbusser. I tillegg vil kunder på fastlandet og Kvaløya oppleve raskere og oftere bussreiser til og fra Sentrum og Breivika. Den viktigste forutsetningen for etablering av den nye linjestrukturen er tilretteleggende infrastruktur for kollektivtransport. Den største utfordringen i dag er fremkommelighet for bybussen i eksisterende vegnett, dette skyldes økende personbiltrafikk og flaskehalser i vegnettet samt trafikale hindringer (kryssløsninger, smale veger osv.) I tillegg er det for mange holdeplasser. Færre, men bedre plasserte holdeplasser med bedre tilgjengelighet vil gi et bedre tilbud til kundene og raskere bussreiser. Det er planlagt en rekke fysiske tiltak for bedre fremkommelighet og prioritering av bybuss. Mulighetene for å nå nullvekstmålet er avhengig av at økonomiske rammer for drift av kollektivtransporten øker. Målsetningen er 50 % flere bussreiser innen 2030. Det offentlige dekker ca. 2/3 deler av bussbilletten, og det er beregnet at hver ny passasjer koster om lag 10 kr. Det er foreslått at 200 mill. kr dekkes av bymiljøavtalen, resten vil komme gjennom fylkeskommunal andel. 8
Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29 Type tiltak Prosjekt Total kostnad 2019-23 2024-29 Ufordelt ramme Avsetning usikkerhet 120 30 30 Metrobuss Breivika - Sykehusvegen, kollektivfelt og kryssutbedring 40 40 Metrobuss Breivika - Klokkagårdsbakken, vegutbedring 15 13 2 Økt driftstilskudd Hele byområdet 200 50 50 Holdeplassutbedring Hele byområdet 160 40 Gangtilgjengelighet til holdeplasser Hele byområdet 50 40 Metrobuss Holdeplasser langs metrolinjen 50 30 20 Ladeinfrastruktur/buss Sydspissen/Breivika/Langnes 30 30 Redusere flaskehalser Hele byområdet 60 24 Innfartsparkering Skjelnan/Kroken 9 9 Knutepunkt Bruhodet Tromsdalen, kollektivfelt fv 862 58 1 57 Knutepunkt Kroken 30 30 Innfartsparkering Fastlandet sør-tromsøsvingen 17 17 Innfartsparkering Kvaløya 40 40 Bussframkommelighet Bussframkommelighet Kvaløya - kollektivfelt fv. 862 (Blåselvegen - Storelva) 108 19 89 Kvaløya - kollektivfelt fv. 862 (Blåmannsvegen - Blåselvegen) 122 3 119 Metrobuss Giæverbukta terminal 171 85 86 Metrobuss/byrom/ gang Sentrum tiltak for buss / fotgjengere inkludert kryssutbedring og trafikksikkerhetstiltak Bruhodet Tromsøbrua 725 160 Metrobuss Strandvegen Sydspissen-kryss Bjørnøygata 104 104 Figur 5: Forslag til handlingsprogram første to perioder, kollektivtiltak. Alle tall i mill. kr. Fargene representerer ulike bydeler. Se samlet handlingsprogram i vedlegg 1 9
Foreslåtte tiltak etter 2029 Følgende tiltak er foreløpig foreslått gjennomført i perioden 2030 2038 Prosjekt Total kostnad Bussframkommelighet Gimle mot rundkjøring UNN 20 Ny bru over Tromsdalselva, utbedring Evjenvegen usikkert anslag 139 Innfartsparkering Slettaelva / Kvaløysletta 20 Kollektivfelt Kvaløyvegen fra Sjølund nordover 27 Bussveg Hamna Langnes 65 Utbedring Heilovegen 10 Tiltak for buss i sentrum - Fullføring 565 Diverse tiltak for buss holdeplassutbedring, driftstilskudd, gangtilgjengelighet til holdeplasser, utbedring flaskehalser Figur 6: Foreslåtte tiltak etter 2029, kollektivtiltak. Alle tall i mill. kr. 266 10
2.3 Sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet Sykkel og gange Det er vedtatt en gåstrategi og en sykkelstrategi for Tromsø by. Strategiene ble vedtatt i kommunestyret 30.mars 2016. Strategiene gir føringer for fremtidig planlegging og tiltak for gående og syklende. Mål: Tilretteleggende tiltak på sammenhengende hovednett for sykling og gåing. Etablere fortau på viktige kommunale veger som mangler tilrettelegging for gående Tilrettelegging for helårsbruk av viktige snarveger registrert i snarvegkartleggingen fra 2014. Tineanlegg i fortaus areal i Tromsø sentrum. Bedre vinterdrift av anlegg for sykkel og gåing. Det er planlagt en rekke fysiske tiltak for syklister og fotgjengere. Løsningene vil dels være sykkelveg med fortau, dels sykkelfelt og fortau. Det skal også foretas regulering, grunnerverv, prosjektering og opparbeiding av viktige snarveger til bussholdeplasser. Miljøtiltak Tenk Tromsø har fått utarbeidet oppdaterte støv og støysonekart. Det er vedtatt en egen strategi for opprusting av uterom i Tromsø sentrum, som er det viktigste knutepunktet i Tromsø. Det pågår et arbeid i kommunen med en tiltaksplan for svevestøv. I Tromsø sentrum vil bl.a. opprusting av uterom, fjerning av gateparkering og vegetasjonsetablering være tiltak som gir bedre byluft. Trafikksikkerhet Tiltak for trafikksikkerhet er en oppfølging av Trafikksikkerhetsplan vedtatt mai 2016. I arbeidet med Tenk Tromsø (KVU «Vegvalg Tromsø»), var det satt opp følgende mål for trafikksikkerhetsarbeidet: Antall drepte og hardt skadde skal reduseres med 10 % i forhold til gjennomsnitt i perioden 2004-2008. Det skal gjennomføres analyser og utarbeides tiltaksplaner for skoleveiene knyttet til alle kommunens barneskoler. Målet er at alle barn skal kunne gå eller sykle trygt til skolen. Gjennom Tenk Tromsø vil mange viktige tiltak i nærmiljøene gjennomføres. 11
Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29 Type tiltak Prosjekt Total kostnad 2019-23 2024-29 Ufordelt ramme Avsetning usikkerhet 100 25 25 Sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet Dramsvegen 34 34 Sykkel, gange UiT Stakkevollan (Hansine Hansens veg) 33 33 Trafikksikker skoleveg Byområdet 300 100 Gange Fortausprosjekter 44 37 7 Sykkel,gange Evjenvegen 103 103 Byrom Uterom sentrum 400 50 50 Sykkel, gange Stakkevollvegen Nord til Hamna 207 102 Sykkel, gange Strandveien 100 100 Sykkel, gange Kvaløyvegen fra Langnes til Mellomvegen 86 86 Sykkel, gange Langnesvegen til sentrum 40 40 Figur 7 Forslag til handlingsprogram første to perioder; sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet. Alle tall i mill. kr. Fargene representerer ulike bydeler. Se samlet handlingsprogram i vedlegg 1 Foreslåtte tiltak etter 2029 Følgende tiltak er foreløpig foreslått gjennomført i perioden 2030 2038 Prosjekt Total kostnad Trafikksikker skoleveg - videreføring 200 Tiltak for sykkel og gange Solstrandvegen 143 Ekspress sykkelveg Kroken Skjelnan 56 Tilrettelegging for sykkel og gange samt trafikksikkerhetstiltak i Tromsdalen 41 Uterom i sentrum videreføring 300 Fortau i sentrum 100 Stakkevollvegen Nord til Hamna fullføring 105 Tiltak for sykkel og gange Erling Kjeldsens veg 85 Tiltak for sykkel og gange Ringvegen under Stakkevollan 57 Tiltak for sykkel og gange Hamna 50 Figur 8: Foreslåtte tiltak etter 2029; sykkel, gange, miljø og trafikksikkerhet. Alle tall i mill. kr. 12
2.4 Vinterdrift av viktige veger for buss, gående og sykkel Tromsø har utfordrende værforhold med en lang vinter og varierende temperaturforhold. Vegnettet - og særlig nettet for buss, sykkel og gange - må få forsterket vinterdrift, slik at tilbudet fungerer godt gjennom hele året. Det er foreløpig ikke satt av konkrete beløp til dette i Tenk Tromsø, men behovet er dokumentert og beskrevet i flere dokument. Å kunne bruke midler til drift må være en del av forhandlingene om en byvekstavtale med staten. 13
Vedlegg 1 Eksempel prosjektark med kostnadsanslag Kollektivfelt og kryssutbedring Sykehusvegen Tittel Prosjektmål Kollektivfelt og kryssutbedring Sykehusvegen Bussfremkommelighet ved UNN. Kollektivfelt langs Sykehusvegen (fra hovedinngang UNN til kryss med Klokkegårdsbakken). Utbedring 3 kryss. Beskrivelse - Flytte veglinja mot nord - Breddeutvidelse av 2-feltsveg med tosidig kollektivfelt, 650 m - Planskilt kryssing for fotgjengere og syklister - Omlegging kryss Sykehusvegen / Klokkargårdsbakken med signalregulering. - Utbedring kryss Hansine Hansens veg / Sykehusvegen - Utbedring kryss Sykehusvegen / adkomst legevakt Merk kort avstand mellom kryss med Klokkargårdsbakken og UNN-rundkjøringa. Type tiltak Strekning Beliggenhet Planstatus Budsjett [mill.kr.] Prioritet Illustrasjon 1 (legg til beskrivende tekst) Kollektivtiltak Kommunal veg Sykehusvegen (UNN hovedinngang-x Klokkagårdsbakken) Breivika Skisseforslag Anslag 2016-kroner: 40 mill. kr Første periode Kollektivfelt Sykehusvegen (Hovedinngang UNN til kryss med Klokkagårdsbakken). Utbedring av Klokkargårdsbakken er ikke med. 14
15
Vedlegg 2 Handlingsprogram samlet 16