i f.m. Arbeidstilsynspålegg ULSMÅG SKOLE Totlandsveien 53 5224 Nesttun Februar 2012
Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ULSMÅG SKOLE... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner... 8 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport... 8 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering... 10 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS... 13 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 13 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 14 1.11 Vedlegg... 14
Side 2 av 14 TILSTANDSRAPPORT ULSMÅG SKOLE Det er avsatt og bevilget kr 225,5 millioner kroner til riving av eksisterende Ulsmåg skole og oppføring av ny skole. Byggestart er iht fremdriftsplanen utarbeidet av prosjektleder Ola Roald AS satt til 01.09.2012. Denne skolen er derfor ikke vurdert med den grundighet som de fleste andre all den tid den gjenstår med kun kort levetid. Det foreligger tilstandsrapport og diverse andre rapporter som underbygger sluttrapporten. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign /PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Bård Klepsland Mariann Andersen Alvheim Jon Tesdal Enok Abrahamsen Cecilie Abrahamsen
Side 3 av 14 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 46/4 Adresse: Totlandsv. 53 Postnr/Sted: 5224 Nesttun Byggeår: 1971/2007 BTA: 5 234 m 2 Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Etasjer under terrengnivå: Regulert til skole, reguleringsplan pågår. 0 Tomtestørrelse: Ca.118 438 m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: Bygningen brukes i dag til: Bygningens tidligere bruk: Skole/tilfluktsrom Skole/tilfluktsrom Tomteopparbeidelse: Parkeringsforhold: Større påkostninger: Nei Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ja Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 1 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Nei friområde, fotball, lekeplass, skoleplass En paviljong - plassert på forballbane. parkering, asfaltert skoleplass,naturområde Begrenset ca 15. Trafikkfarlig, elever krysser parkeringsplass Antall elever/brukere 455 Antall ansatte 55 Andre bruksformål - antall pers
Side 4 av 14 1.3 Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel 1.5 1.9 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 1.10 - i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: v/bård Klepsland 20.02.2012 Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand Sweco AS August 2010 av rapport: en er kontrollert v/ivar Alvær 20.02.2012 en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco AS August 2010 HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS v/bård Klepsland 20.02.2012 kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe 24.02.2012 arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 05.03.2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb. 2012 temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb. 2012 Utlegging/innhenting av Jan-feb sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Jon Tesdal og teknisk personell Arild Teigenes Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO. 10114950
Side 5 av 14 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.
Side 6 av 14 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.
Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av 14 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt 1.6-1.9. Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. Bygningsmassen består av 2 fløyer. Klassebase/spesialromsfløyen er bygget over 2 etasjer med store tilfluktsrom-arealer i underetasjen. Den ble oppført i 1971. Administrasjons/personalfløyen er fra 1998 og er i en etasje og er bygget rundt et åpent atrium. Skolen er tross sin unge alder i dårlig byggeteknisk tilstand og det er bestemt av Byrådet at den skal rives og erstattes med ny skole. Elevene skal i byggefasen flyttes til Skjold og Kringlebotn skoler. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Ny Ulsmåg Vedlikehold <1 år skole 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning 60 000 000,- VVS 15 000 000,- El.kraft 15 000 000,- Automasjon 5 000 000,- Andre installasjoner 5 000 000,- Utendørs 10 000 000,- Dok-rapporter-HMS Brannteknisk *) Temperaturtiltak *) Ventilasjonstiltak *) Fuktsanering *) Radontiltak *) Belysning *) Asbestsanering *) Dusj/toaletter ansatte 2 000 000,- /BBS Lærerarbeidsplasser 3 000 000,- /BBS Riving eks. skole 15 000 000,- Sum eks. mva 130 000 000,- Uforutsett 20% 26 000 000,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 39 000 000,- MVA 48 750 000,- TOTALT ESTIMAT 243 750 000,- Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. *) Akutte utbedring vil bli forløpende vurdert frem til skolen fraflyttes. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding mht. brannsikkerhet Ansvar Skole Skole Skole
Side 8 av 14 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner Det er ikke avsatt midler til større påkostninger de siste 5-10 siste år. Det er avsatt kr 225,5 millioner kroner til riving av eksisterende og oppføring av ny. Byggestart er satt til 01.09.2012. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. 1.6.1 Bygningsmessig (NS3451 2) Klasseromsdelen mot vest er bygd med sokkeletasje i plasstøpt betong. Tilfluktsrom i vestre del av fløyen gjør at betongdimensjonene er kraftige. Videre oppover er veggene utført med tresøyler i fasadene og bærende korridorvegger i leca. Gymsalen er bygd i betong med noe utfyllende trepanel og stedvis eternitt Glasalplater som værhud. Taket er oppforet tretak med eldre asfalt takbelegg. 1.6.2 VVS (NS3451 3) Ventilasjonsanleggene er jevnt over gode. Alle rom har balansert ventilasjon. Det er sentral driftskontroll ved skolen såkalt SD-anlegg. Dette ble montert i 2006 av Celcius teknikk. Anlegget dekker ventilasjon og varmestyring. 1.6.3 Elektro/ automasjon (NS3451 4 og 5) Alle elektro-innstallasjoner er i hovedsak fra byggeår (71). Anlegget er i brukbar stand. 1.6.4 Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Bygningen har ikke heis. 1.6.5 Utendørs (NS3451 7) Skolens uteareal er forholdsvis lite, så skolen gjør bruk av 3-delt skoledag. Skolen har et stort leskur med benker, og ved fløy/inngang for SFO-base og de yngste elevene er det lagt til rette med lekehus, klatrestativ og sandkasse. På den asfalterte skoleplassen er det basketballstativ/bane. Like ved skolen er det et kommunalt friområde med fotballplass og lekeplass. Parkeringsdekningen er dårlig og det er en uoversiktelig hente/bringe situasjon, - og mange trafikkfarlige situasjoner kan oppstå. 1.6.6 Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) 1.6.6.1 Generelt Enøk Ikke vurdert. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Dagens planløsning er ikke forenlig med dagens krav. Rampen har for stigningsgrad til 2 etasje. HC-toalettet er tilfredsstillende.
Side 9 av 14 1.6.6.2 Helse Dette punktet er ikke kommentert da skolen skal rives. Det er ikke kjente forurensningskilder ved skolen som sopp, skadedyr etc. Skolen er ikke helseverngodkjent. Svømme-/ bade anlegg Det er ikke svømmeanlegg i skolen. Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten. 1.6.6.3 Miljø Det er asbest i skolen som blir ivaretatt ved rivningsarbeidene etter gjeldende lovverk. 1.6.6.4 Sikkerhet Ikke nærmere vurdert. Brann er i relativt grei brannteknisk sett, og ble i 1997 brannteknisk oppgradert med blant annet nesten heldekkende brannalarmanlegg som gir økt personsikkerhet i forhold til tidlig varsling (noen få rom mangler). Det ble samtidig utført en god del branntettinger for å forebygge brannspredning i bygget ved en eventuell brann, samt at store deler av bygget fikk skiftet ut brannklassifiserte dører i rømningsveier, trapperom og til en del klasserom. Ledesystem ble oppgradert og utvidet. Ut i fra en brannteknisk totalvurdering og avvikling av skolen i juli 2012, anbefales kun mindre tiltak iverksatt, hovedsakelig organisatoriske (estimert kr. 30.000,-): Branntetting. Utbedring av noen rømningsdører (dørpumper/etthåndsgrep). Ledesystem (montere etterlysende skilting fra noen rom). Dører til administrasjon står åpent med trekiler. Holdes igjen for å ivareta brannskille. Ved trapperom (rom 146) er det etablert et lagerrom under trapp i 1 etg. uten branncellebegrensende konstruksjoner, hvor det lagres brennbart materiell. Dette utgjør en brannbelastning i trapperommet, og må ryddes. Rydding av rømningskorridorer, trapperom og tilfluktsrom. Bruk av skjøteledninger må reduseres til ett minimum. Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/ fortifikatoriske anlegg Det er tilfluktsrom i eks bygning.
Side 10 av 14 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering 1.7.1 Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen: 1.7.1.1 Inneklimalogging (Co2, temp og RF) V/Cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: 18-01-2012, 19-01-2012 Romnummer 105 Arbeidsrom 1.etg 206 Klasserom 2. etg. 213 Klasserom 2. etg. 217 Klasserom 2. etg. 227 Klasserom 2. etg. 233 Klasserom 2. etg. Personbelastning 1-4 23 19-20(10) 18-22 16-19 20 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 706/ 0* 1069/ 401 988/ 212 1349/ 404 1261/ 376 1239/ 387 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak 543 22-24 23-26 Temp temperatursenking 789 19-21 30-37 CO 2 565 19-22 30-42 (RF) 874 19-22 30-40 CO 2 844 19-22 27-39 CO 2 821 19-23 27-36 CO 2, Temp bedret luftskifte/lavere personbelastning (bedret luftskifte/lavere personbelastning) bedret luftskifte/lavere personbelastning bedret luftskifte/lavere personbelastning bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking *apparatfeil uten betydning for totalinntrykket, se forøvrig graf side 4 i rapport av 27-01-2012 for Ulsmåg skole. For rom 105; akseptabelt CO 2-nivå, høyere temperatur enn anbefalt. For resterende rom; Registrerte CO 2-nivåer forteller om for dårlig luftskifte/dels for dårlig luftskifte i forhold til personbelastning. For rom 233; tidvis noe høyere temperatur enn anbefalt. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av 27-01-2012 fra Cytox AS.
Side 11 av 14 1.7.1.2 Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer 1. etg. 136 1. etg. 137 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja 1. etg. 145 Ja 1. etg. 146 1. etg. 147 Ja Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Innervegg/ saltdannelser Innervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Innervegg/ saltdannelser Gulv under vent. anlegg/ store mengder vann på gulv Kapillært opptrekk av vann fra grunn, mulig lekkasje fra tilgrensende dusjrom Kapillært opptrekk av vann fra grunn, mulig lekkasje ved dusjbatterier Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng/ kapillært opptrekk av vann fra grunn kapillært opptrekk av vann fra grunn kondensvann fra ventilasjonsanlegg se kommentar under utbedring av evt. lekkasje fra dusjrom se kommentar under utbedring av skader i vegg for dusjbatterier fuktsikring av yttervegg ved utvendige dreneringsarbeider se kommentar under påsørge hensiktsmessig avrenning/bortledning av kondensvann, fjerning av våt mineralull mm. under ventilasjonsanlegg, tilrettelegge for enklere rengjøring under/bak ventilasjonsanlegg Alle besiktigede rom har betonggulv på grunn, flere av rommene har én eller flere yttervegger under utvendig bakkenivå. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Det som er funnet av fuktinntrenging og følger av dette, er i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler samt lekkasjer som følge av slitasje gjennom mange år(overflateskader i dusjrom(137)). Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS. 1.7.1.3 Radon Sporfilmer lagt ut 30.01.2012 i rom 217, 208, personalrom, fellesrom SFO og keramikkrom. Sporfilmene må ligge minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.
Side 12 av 14 1.7.1.4 Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Generelt god allmennbelysning. Arbeidsrom: Lys på arbeidsplasser er generelt lav. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 16 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til 115.000,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom 105 arb. rom 206 kl. rom 213 kl. rom 217 kl. rom 227 kl. rom 233 kl. rom Belysning 4stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W Maks. lux Min.lux Middel lux 502 204 406 559 347 436 601 285 443 568 371 451 617 322 472 655 320 481 Vurdering Lav belysning. Vanskelig å belyse pga reoler. Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Tiltak Rengjøre reflektorer. Montere bordlamper Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere 2 tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Estimat eks. mva 4 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 1.7.2 Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: 1.7.2.1 Kartlegging av asbest Asbest i for eks eternittplater vil bli fjernet iht bestemmelsene i gjeldende avfallsforskrift ved rivingen. (etter en miljøsaneringsundersøkelse). 1.7.2.2 Mugg/ sopprapporter Det foreligger ingen rapporter fra tidligere. 1.7.2.3 PCB Evt. PCB vil bli fjernet iht bestemmelsene i gjeldende avfallsforskrift ved rivingen. (etter en miljøsaneringsundersøkelse).
Side 13 av 14 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 11.6 2 for kvinner og 2 for menn og 3 sambruk. Varierende standard. Dusjer Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 19.3 2 dusjer i gymanlegg. 1 v/ renholdsbase. Varierende forhold 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 6.18 Arealstørrelse: Over norm Rives sommer 2012 I antall m2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m2 til 6 m2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens 3-2 1. ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.
Side 14 av 14 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. 1.11 Vedlegg 1. Tilstandsrapport inkl. fotoserie med kostnad 2. IK-Bygg 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Cytoxrapport 5. P&G lysmålinger 6. Asbest 7. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten