Møteinnkalling. Rådet for funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 13:30

Rådet for funksjonshemmede Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 13:30 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon 784 02592 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste se neste side. Side1

Saksliste Saksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 Innhold Kirkeparken omsorgssenter - driftskonsekvenser og økonomi Prosjektavdelingen og oversikt over aktive bygg og kommunaltekniske prosjekter Søknad om dispensasjon om etablering av uteservering og omkjøring på Finduspromenaden - Smart Hotell Parkering på Rådhusplassen Revidert veileder for utendørs belysning i Hammerfest Ny regulering av motorcrossanlegget på Forsølhøgda til motorcross. Godkjenning av protokoll Møtet er åpent for publikum! Ole I. Hansen Leder Side2

Sakertilbehandling Side3

Sakertilbehandling Side4

Saksbehandler: Violet Sigrid Karoliussen Saksnr.: 2010/714-59 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 26.01.2015 1/15 Eldrerådet 26.01.2015 1/15 Rådet for funksjonshemmede 27.01.2015 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Kirkeparken omsorgssenter - driftskonsekvenser og økonomi Saken gjelder Kirkeparken omsorgssenter ferdigstilles mars 2015. Dette medfører en viss omorganisering av våre tjenester, flere nye tjenestetilbud og endring i bruk av eksisterende institusjoner. Etter at kartlegging av personell er gjennomført omplasseres personell mellom institusjonene og det er behov for flere hjemler for å sikre driften av omsorgssenteret. Sakens bakgrunn og fakta I 2008 godkjente kommunestyret å etablere 105 institusjonsplasser med 45 plasser i Rypefjord og 60 plasser i nybygg. De tradisjonelle langtidsplassene skulle erstattes med tilrettelagte omsorgsboliger som hjemmebasert omsorg skulle gi tjenester til. Kostra viste at dekningsgraden på sykehjemsplasser var en god del høyere enn sammenlignbare kommuner i vår kostragruppe. Rom og funksjonsprogram for nytt omsorgssenter ble vedtatt samme året og sist revidert 4.3.2010. Det ble forutsatt at når Pensjonærhjemmet ble nedlagt skulle samtlige årsverk, totalt 24,3, overføres til Kirkeparken omsorgssenter ved oppstart. I 2013 derimot ble 12, 3 årsverk inndratt samtidig som driften ved Pensjonærhjemmet ble endret og dagsenter etablert med 10 dagplasser for eldre hjemmeboende. Samhandlingsreformen er en retningsreform som legger grunnlaget for innholdsmessige og organisatoriske endringer i kommunal sektor. Samhandlingsreformens målsettinger er å sikre mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Det er behov for å tenke nytt og fremtidsrettet om innhold, innretning og ressursutnyttelse i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Side5

Rådmannens vurdering Plasser før og etter etablering av Kirkeparken Omsorgssenter Dagens situasjon i forhold til fordeling av plasser etter at Kirkeparken omsorgssenter er etablert: Institusjoner Samlet tilbud idag Samlet tilbud senere Hammerfest 22 plasser derav 0 plasser pensjonærhjem 10 dagplasser Rypefjord Alderspensjonat 16 plasser 16 plasser (usikkert antall, må vurderes) Rypefjord Bokollektiv 10 plasser 8 plasser på sykehjemsnivå i Tjenesten for funksjonshemmede Rypefjord sykehjem 43 plasser 37 plasser i 2015 41 plasser i 2016 forutsatt bemanning Kirkeparken Omsorgssenter 80 plasser derav; 15 omsorgsleiligheter Totalt: 91 plasser 156 plasser i 2015 160 plasser i 2016 Omsorgstrappa Sektoren arbeider med å forbedre omsorgstrappa slik at den enkelte bruker skal få tjenester i forhold til sin helsetilstand. Trappen bygges på BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå). Det skal være mest mulig effektivt for pasienten ved at tilbudet skal styres på det laveste nivået av helsetjenesten. Det skal også være mest mulig økonomisk for kommunehelsetjenesten, men også muligheter for et mer tverrfaglig samarbeid rundt tilbudet. Kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så lang som mulig meningsfylt liv i samsvar med individuelle behov. Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov (jfr.verdighetsgarantien forskrift 1.1.1 2011). Bemanning og pleiefaktor Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie på institusjon. 0,8-0,9 i pleiefaktor er på linje med registrerte gjennomsnittstall for sykehjem i Norge. Hammerfest kommune har lagt seg på en pleiefaktor på 1,0 ved Kirkeparken Omsorgssenter på grunn av at omsorgssenteret har dementavdelinger og en intermediær avdeling. Rypefjord sykehjem har i snitt en pleiefaktor på 0,91 etter driftsendring der enheten kun har langtidsplasser. Nye og flere tjenester Etterbehandlingsenheten omgjøres til en intermediærenhet som skal ta inn pasienter direkte fra kommunehelsetjenesten før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse. Enheten har økt fagdekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling. Det er mye medisinsk utstyr og det utføres avansert pleie og omsorg (blant annet lindrende behandling) Økt antall plasser for demente (fra 10 til 20 plasser) 2 dagsenter henholdsvis for eldre hjemmeboende og hjemmeboende med demens (fra 10 plasser til 20 plasser) Side6

Disse avdelingene krever høy pleiefaktor samt høyere og annen kompetanse (for eksempel aktivitør, spesialsykepleiere, demenssykepleiere ol). Bemanning og økonomi Hjemler i institusjonene Fra institusjoner Til Kirkeparken Omsorgssenter Hammerfest Pensjonærhjem 12,29 Alderspensjonatet 12,6 Bokollektivet 9,92 Rypefjord sykehjem 11,34 Sum 46,15 hjemler Kirkeparken omsorgssenter: Hjemler v/pleiefaktor 1 Antall hjemler Behov for hjemler 61,2 Fra institusjoner 46,15 Differanse 15,05 Tilbakeføring av inndratte hjemler fra 12,3 Hammerfest pensjonærhjem i 2013 Differanse 2,75 hjemler I 2013 ble det vedtatt å endre driften ved Hammerfest Pensjonærhjem i påvente av oppstart av Kirkeparken Omsorgssenter. Det ble redusert med 10 plasser og 12, 3 hjemler. Plassene ble omgjort til dagtilbud for 10 eldre hjemmeboende. Dette prosjektet ble finansiert gjennom midler fra Helsedirektoratet. Hensikten var å lage en modell for 2 dagsenter henholdsvis ett for eldre hjemmeboende og ett for demente hjemmeboende. Disse etableres nå ved Kirkeparken omsorgssenter. Hjemlene som ble inndratt skulle reserveres til oppstart av Kirkeparken Omsorgssenter. Men 12,3 hjemler viser seg å være permanent inndratt noe som ikke var forutsetningen da utgangspunktet var at totalt 24, 3 hjemler skulle overføres fra Hammerfest Pensjonærhjem til Kirkeparken omsorgssenter. Dette også i henhold til evalueringen av Pleie og omsorgsplanen (des.2008) og rom og funksjonsprogrammet for Kirkeparken omsorgssenter (04.03.2010). Dette betyr at sektor Helse og Omsorg har behov for å få opprettet/tilbakeført 12, 3 hjemler og tilført nye 2,75 hjemler på grunn av nye tilbud (øke dagtilbudet med 10 nye plasser, økning i korttidsplasser, økning i pleiefaktor på grunn av økt tilbud for demente og intermediær enhet med heldøgns omsorg og spesialtilbud). Totalt 15 hjemler. Økonomi Det er behov for 15 hjemler for å sikre driften ved Kirkeparken omsorgssenter fra oppstart. Dette vil utgjøre kr 9.050.000,- pr år. Med drift i 9 måneder vil det utgjøre kr 6.780.000,- for 2015. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sektor Helse og omsorg tilføres tidligere inndratte 12,3 hjemler som vil utgjøre kr 7.380.000,- årlig til Kirkeparken omsorgssenter. I tillegg opprettes nye 2,75 hjemler som utgjør kr Side7

1.650.000 pr år på grunn av nye tilbud ved Kirkeparken omsorgssenter. Totalt 15 hjemler vedtas opprettet med totalt kr 9.050.000,-. I 2015 vil det utgjøre kr 6.780.000,-. Fra 2016 vil dette utgjøre kr 9.050.000,- pr år. Side8

Saksbehandler: Håkon Rønbeck Saksnr.: 2015/72-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning 26.01.2015 Styret for miljø og utvikling 2/15 Rådet for funksjonshemmede 27.01.2015 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Prosjektavdelingen og oversikt over aktive bygg og kommunaltekniske prosjekter Saken gjelder Orientering om opprettelse av prosjektavdeling og prosjektoversikt over aktive prosjekter innen bygg og kommunalteknikk. Sakens bakgrunn og fakta Prosjektavdelingen ble opprettet etter følgende prosess: Mandat fra sak 3/14 i Formannskapet 30.januar 2014 «Teknisk drift og prosjekt arbeider med forholdsvis mange kommunaltekniske prosjekt; vei, vann, avløp, boligfelt, trafikksikkerhet mm. Berørte funksjoner i organisasjonen mener at det vil være svært gunstig å samle alle byggeprosjekt og kommunaltekniske prosjekt i en avdeling. Det vil være en fordel når det gjelder fag, kompetanse, koordinering, informasjon og økonomisk.» Organisasjonsendring - etablering av prosjektavdeling Rådmannen besluttet gjennomføring av prosess 9 juli 2014 med mål om å overføre prosjektstillinger fra kommunalteknisk drift til prosjektavdelingen så snart som mulig. Rådmannen nedsatte ei arbeidsgruppe som skulle foreslå organisasjonsendringer for både kommunalteknisk prosjekt og prosjektavdeling Arbeidsgruppens mandat Side9

Arbeidsgruppen skal foreslå hvilke stillinger og funksjoner fra kommunalteknisk prosjekt det er naturlig å samle og flytte over i prosjektavdelingen. Foreslå hvordan og når innfasingen skal iverksettes. Punkter som også skal vurderes er; fysisk og psykisk arbeidsmiljø og kompetansebehov etter omplassering. Dette innebærer at det skal etableres ei prosjektavdeling som skal ta hånd om alle kommunale prosjekter, infrastruktur, byggeprosjekter, boligområder m.m. Deltakere i arbeidsgruppen: Jan Tor Pedersen Espen Salomonsen Håkon Rønbeck HTV Pål Mansika Petter Næss Etter forutgående prosess ble den 30/10-2014 ny organisering vedtatt av rådmannen og iverksatt fra 1. januar 2015. Oppgaver som ivaretas av Prosjektavdelingen: Prosjekter, Bygg og Kommunalteknisk: o Idefase: Sammenstille prosjektkalkyler etter meldte brukerbehov o Programfase: Lederansvar for programarbeid/forstudier Utarbeidelse av byggeprogram Utarbeidelse av kostnadskalkyle K0 (+/- 20%) o Prosjekteringsfase: Ferdigstille skisse/for-prosjekter Utarbeide plan/detalj skisser Utarbeide kostnadsoverslag K1 (10-14%) Anbudsutlysninger Utarbeide kostnadsoverslag KII (5-8%) o Byggefase Bygg/anleggs-oppfølging Overlevering Reklamasjoner Prosjektregnskap Planarbeid/oppfølging innenfor; o VeiVannAvløp o kommunale formålsbygg: ivaretakelse av kommunens bestiller rolle samt utnyttelse/nybygg/avhending i samarbeid med HE KF o Trafikksikkerhetsplaner Driftsstøtte: o VeiVannAvløp o Byggoppfølging o Fagstøtte HK med KFer Side10

Samarbeid Selv om denne omorganiseringen fører til endrede rapporterings/ansvarsrutiner m.m. skal det ved denne organiseringen ikke skapes unødvendig avstand i organisasjonen. Prosjektavdelingen og kommunalteknisk drift skal bistå hverandre i praktiske arbeidsoppgaver, der det er behov for det. Det er vesentlig at prosjektavdelingens kompetanse kan benyttes av den øvrige kommuneorganisasjonen (inklusive KFer) og at arbeidsforholdene legges til rette for dette. For å sikre dette anbefales det også at «Rutiner for kommunale byggeprosjekter» revideres og at det der innarbeides samarbeidsbeskrivelser, samt sikres at driftspersonell medtas tidlig i prosjekter. Prosjektavdelingen har f.t 10 stillingshjemler, hvorav 2 stillinger er utlyst og erstatter 1 senior som går i redusert stilling og en senior som varsler avgang. Avdelingen rapporterer direkte til rådmannen og organiseres slik: PROSJEKTSTATUS JANUAR 2015. Avdelingen har for tiden følgende 45 aktive prosjekter: Side11

Byggeprosjekter Kostnad Budsjett Start Slutt Status Omsorgsenteret 232,3 232,3 2012 2015 Ferdig mai 2015 Skjermet enhet - Rypefjord sykehjem 1,2 1,2 2014 Iverksettes etter at Pleie og Omsorgssenter er ferdig Omsorgsboliger omsorgssenteret 39,5 39,5 2013 2015 Ferdig juni 2015. Parkeringshuset 82,7 82,7 2013 2015 Overlevert, avsluttes i februar. Forventet -0,5 mill Håja barnehage 48,7 48,7 2013 2014 Overlevert, avsluttes i februar, forventet - 6 mill Gjenreisningsmuseet 0,0 0,0 2015 2015 Mindre reklamasjonsarbeider Kjøkken Rypefjord sykehjem 13,5 13,5 2014 2015 Igangsatt, ferdig april 2015 Baksalen skole 209,2 175,1 2014 2017 Prosessveileder valgt, ny politisk behandling mars 2015 Ny barnehage i Baksalen 29,6 29,6 2014 2018 Skissseprosjekt motatt, samordnes med Baksalens skole Allmed legekontor 0,0 Drift 2014 2015 Avventer tilbakemelding. 4 lokaliteter vurdert Turnhall 18,5 18,5 2014 2015 Igangsatt, Ferdig høst 2015 Omsorgsboliger Mellomvannet/Turistveien 1,2 1,2 2014 2016 Skisseprosjekt under arbeid. Planlagt ferdig høst 2016 Branngarasje Akkarfjord 1,2 1,2 2011 2015 Avventer endelig politisk beslutning Krisesenteret 0,0 0,0 2014 Første skisser er ferdig, avventer tilbakemelding Bibliotekbygget 0,0 0,0 2014 2015 Mulighetsstudie igangsatt Nytt lager Vei/Verksted 0,0 0,0 2014 Mulighetsstudie igangsatt Hammerfest Arena 0,0 0,3 2015 Forstudie ferdig mai 2015 Finduspromenade 33,0 33,0 2014 2016 Uklarheter grunn/havn, ny behandling Mars 2015 710,6 676,8 Avvik/Budsjettreguleringer vil bli behandlet i mars VA Kostnad Budsjett Start Slutt Renseanlegg på Rossmolla 27,6 27,6 2014 2015 Under prosjektering Landanlegg, pumpestasjoner, virveloverløp samt ledninger 18,9 18,9 2014 2015 Under prosjektering Sjøledninger til og med tilknytninger til landanlegg 18,0 18,0 2014 2015 Under prosjektering Pumpestasjoner Hammerfest sentrum 11,3 11,3 2014 2015 Pågår - fastpris med entreprenør Vann og avløp Verkstedveien Risvågveien 4,0 4,0 2014 2015 Pågår Restarbeider VA Nedre Rairo 3,0 3,0 2014 2015 Oppstart på nyåret Vestfjelldammen(Nytt inntak) 35,0 35,0 2014 2016 Pågår Utbygning VBA-Tunellbakken(behandlingsanlegg) 10,0 10,0 2014 2016 Pågår Nytt HB(Utjamningsmagasin) 10,0 10,0 2014 2016 Under kontrahering Sykhus kulvert 20,0 20,0 2012 2014 Venter dokumentasjon. Forsøl avløpsanlegg 11,0 11,0 2013 2014 Venter dokumentasjon Storsvingen Vest VVA 0,0 0,0 2014 Via Meridian Eiendom. 168,8 168,8 Budsjettposter innen Hovedplan vann/avløp Kommunal Teknisk Kostnad Budsjett Start Slutt Gatebruksplan, Rådhusplassen/Sjøgata+ lysplan(m/rådhus) 40,0 40,0 2014 2017 Prosjektering igangsatt, Lyssetting Rådhuset medtas. Div trafikksikkerhetsarbeider til våren. 1,3 1,3 2015 2015 Fortau Fjorddalen, bak privat barnehage. Mellomvannet, div oppfølging mot entreprenør. 2012 2015 Avslutning og reklamasjoner Prosjektering Leirvika 3,2 3,2 2015 2015 Detaljprosjektering utlyses Hovedplan Vei 0,0 2015 2015 Oppsummering og forberedelse for revisjon 2015 Revisjon av veiliste 0,0 2015 2015 Hensyn til bruksklasser, 300 veistrekninger Nytt Boligfelt Fjordadalen 0,0 2,5 2015 Regulering seees sammen med utvidelse av Kirkegård Vei og bru parkeingsplass kirkegården 7,5 7,5 2014 Prosjektering utført, venter regulering Utvidelse av Kirkegård 0,0 0,5 2015 Planlegging Elforsyning Bekkeli felt II 0,9 0,9 2015 2015 Bestilles fra Hammerfest Energi Gang og sykkelsti til Forsøl 6,5 2015 Sees også i sammenheng med crossbanen, regulering Stimuli prosjekter 0,4 2015 Prosjekter over år, turløyper/parkeringsplasser Veilys til Kirkegårdsbukt+ regulering 0,6 2015 Sees sammen med ny reguleringsplan Skifer/Varme rundt Pleie og Omsorgssenteret 2,3 2104 2015 Finans; Eksterne 1,25, ubrukt 2013/14; 1,05 55,2 63,4 Samarbeid med plan og utvikling Annet Kostnad Budsjett Start Slutt Kommunale formålsbygg 0,0 2014 2015 Kommunens bestillerv rolle; utnyttelse, nybygg,avhending Side12

Beløp Kontrakter 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Kontrakt Ikke tildelt Bygg 710,6 449,7 260,9 VA 168,8 104,3 64,5 Side13

Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen kommentarer utover redegjørelsene. Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Side14

Saksbehandler: Sigmund Jostein Andersen Saksnr.: 2013/1539-45 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for miljø og utvikling 3/15 Rådet for funksjonshemmede 27.01.2015 Vedlegg 1 Henstilling om endring - uteservering kjøremønster 2 Vedlegg E-20 UTESERVERING_TRAFIKK_REV 3 Vedlegg E-21 TRAFIKK_REV 4 Vedlegg E-22 soldiagrammer 5 Vedlegg E-23 illustrasjon_rev 6 Vedlegg E-24 Du Verden_Eksempler uteservering 7 Vedlegg F-20 Redegjørelse v henstilling om endring - uteservering kjøremønster 8 Henstilling om endring - uteservering kjøremønster 9 lastplan kai Model (1) Saksdokumenter ikke vedlagt: Reguleringsplan for Findusområdet Strandparken, vedtatt 18.06.2009. Utbyggingsavtale med kart for søndre kvartal, vedtatt i kommunestyret 20.12.11 Øvrige dokumenter i tidligere saksbehandlinger Gatebruksplan for Finduspromenaden http://www.hammerfest.kommune.no/planervedtatte.4757737-154492.html Søknad om dispensasjon om etablering av uteservering og omkjøring på Finduspromenaden - Smart Hotell Side15

Saken gjelder Allianse arkitekter AS søker på vegne av Smart Hotell Hammerfest Eiendom AS, om bygging/etablering av uteservering under utkraget del av fasade mot sjø i forbindelse med oppføring av hotell i Strandgata 32. Søknaden: Den 04.11.2014 ble det søkt om tillatelse for bygging/etablering av uterestaurant mot sjøsiden av Smart Hotell. Nabovarsling: Tiltaket er fritatt for nabovarsling. Planstatus: Reguleringsplan for Findusområdet Strandparken, vedtatt 18.06.2009. Gatebruksplan Finduspromenaden 28.05.2013. Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med oppføring av hotell i Strandgata 32 søker Smart Hotell om etablering av uteservering i tilknytning til restaurantdriften. Arealet under den utkragede delen utgjør ca. 60 m2 som er det totale arealet ut fra hotellet mot Finduspromenaden. På grunn av lokale klimaforhold ser restaurantdriver det som hensiktsmessig at uteserveringen plasseres under hotellets utkragede del. ( sol- og skyggestudier vedlagt) Uteserveringen ønskes etablert med levegger, beplantning, varmelamper og flyttbare møbler. Det er beregnet ca. 50 sitteplasser og uterestaurantens sesong vil være i sommerhalvåret, men vil også kunne driftes periodevis hele året. Ved å etablere uterestaurant ønsker Smart Hotell å bidra med å aktivisere promenaden og bidra til økt folkeliv. Etablering av uterestaurant i det omsøkte område forutsetter at kjøremønstret for Finduspromenaden legges om fra opprinnelige trasse (jf. vedtatt Gatebruksplan for Finduspromenaden) som i dag er der uteserveringen søkes etablert, til å svinge ut på Finduspromenaden utenfor hotellet. (vedlegg E-20) Dette medfører at man vil få kjøretrafikk inn på selve Finduspromenaden som i dag er tiltenkt myke trafikanter. Det blir også begrenset plass for øvrig «møblering» av den delen av promenaden samt at sammenhengen for gående vil begrenses. For å få tilstrekkelig svingkurve for store kjøretøy vil en del av promenadedekket mot nord-øst også bli berørt av det foreslåtte kjøremønsteret. Side16

Lastberegninger som er utført for grunnarbeider for Finduspromenaden viser at det er ulike dimensjoneringer av grunn og betongdekket for fortau, vei og kaikanter. Promenadeområdet utenfor veibane mot sjø har de laveste vektbegrensninger som tilsier at det ikke kan belastes med store tunge kjøretøyer. I henhold til utbyggingsavtale mellom Strandparken Eiendom AS og Hammerfest Kommune skal området som omfattes av avtalen overføres til Hammerfest kommune ved ferdigstillelse av Finduspromenaden, jf. utbyggingsavtalens punkt 5, garanti og forsikring første avsnitt samt kartdel: - Kommunen overtar dekket for Finduspromenaden og trafikkareal når det er ferdigstilt. Avtalen mellom Strandparken Eiendom AS som utbygger og Hammerfest kommune i forbindelse med opparbeidelse av dekke/fundament til Finduspromenaden, trafikkareal i Ballastbakken og på Finduspromenaden, samt Finduspromenaden i henhold gatebruksplan. Utbyggingen omfatter det søndre kvartal av eiendommene gnr. 24 bnr 241, 601, 340 og frittliggende parsell av bnr.2. Rådmannens vurdering Tiltaket slik det er omsøkt med tegninger, kart og beskrivelser er prosjektert på kommunens eiendom (jf. utbyggingsavtale datert 12.01.2012) Å etablere en uterestaurant slik tiltakshaver søker om, vil være et tiltak som vil øke aktiviteten på promenaden noe kommunen også ønsker. Konsekvensene ved omlegging av trafikken er større for myke trafikanter som ferdes utenom uterestauranten, samt at planlagt møblering må endres. Finduspromenaden vil endre karakter og endre kommunens planer for ferdigstillelse av prosjektet. Det er av stor betydning at Finduspromenaden utbygges og realiseres i henhold til vedtatte planer. Forholdet til dimensjonering av laster for kjøretøy må hensynstas og at endret kjøremønster ut av den planlagte veitraséen ikke anbefales gjennomført på grunn av disse begrensningene. Rådmannen tilrår derfor at søknaden avslåes da hensynet til det dispenseres fra, vil bli vesentlig tilsidesatt. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningslovens 20-1, avslår Styret for Miljø og Utvikling at det gies tillatelse etablering av uterestaurant ved Smarthotell i Strandgata 32 som omsøkt. Kommunen vurder at dispensasjonssøknaden ikke kan innvilges da hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Side17

Side18

Side19

"FINDUSPROMENADEN" INN- OG UTKJØRING RETNING BALLASTBAKKEN FORTAU UTOMHUSPLAN MED KJØREMØNSTER MÅ DETALJPROSJEKTERES KJØRESTERKT TREDEKKE EIENDOMSGRENSE BYGGEGRENSE UTESERVERING OVERBYGD OMRÅDE SMARTHOTEL FREMTIDIG BYGG "FINDUSPROMENADEN" RETNING RÅDHUSPLASSEN BETONGDEKKE AKS HOVEDINNGANG OPPSTILLINGSPLASS FOR TURNEBUSSER ETC ARKTISK KULTURSENTER AKS RØMN.TRAPP 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 Prosjekt: Strandgata 32, 9600 Hammerfest gnr 24 bnr 601 Tiltakshaver: SMARTHOTEL Hammerfest Eiendom AS Torgveien 15 A, 4016 Stavanger Arkitekt: Kristian August gate 13, 0164 Oslo T:+47 223 64 044 Vedlegg: E-20 SØKNAD UTESERVERING Tegningsnr.: A21-501 Type tegning: UTESERVERING/TRAFIKK Oppr. Dato: 30.10.14 Rev. dato: N Revisjon: Målestokk: 1:200 A3 Side20

KJØRESTERKT TREDEKKE INN- OG UTKJØRING BALLASTBAKKEN UTOMHUSPLAN MED KJØREMØNSTER MÅ DETALJPROSJEKTERES "FINDUSPROMENADEN" INN- OG UTKJØRING RETNING BALLASTBAKKEN FORTAU KJØRESTERKT TREDEKKE EIENDOMSGRENSE BYGGEGRENSE UTESERVERING OVERBYGD OMRÅDE SMARTHOTEL FREMTIDIG BYGG "FINDUSPROMENADEN" RETNING RÅDHUSPLASSEN BETONGDEKKE AKS HOVEDINNGANG OPPSTILLINGSPLASS FOR TURNEBUSSER ETC ARKTISK KULTURSENTER AKS RØMN.TRAPP 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 EKS. TRAPPEANLEGG Prosjekt: Strandgata 32, 9600 Hammerfest gnr 24 bnr 601 Tiltakshaver: SMARTHOTEL Hammerfest Eiendom AS Torgveien 15 A, 4016 Stavanger Arkitekt: Kristian August gate 13, 0164 Oslo T:+47 223 64 044 Vedlegg: E-21 SØKNAD UTESERVERING Tegningsnr.: A21-502 Type tegning: TRAFIKK Oppr. Dato: 30.10.14 Rev. dato: N Revisjon: Målestokk: 1:500 A3 Side21

STRANDPROMENADE KJØREBANE STRANDPROMENADE KJØREBANE FREMTIDIGBYGG GESIMS +29,00 FREMTIDIGBYGG GESIMS +29,00 kl. 12 FORTAU kl. 15 FORTAU FREMTIDIG BYGG GESIMS +25,00 FREMTIDIG BYGG GESIMS +25,00 BYGGEGRENSE OVERBYGD OMRÅDE SMARTHOTEL K +7.35 GNR.24 / BNR.241 BYGGEGRENSE OVERBYGD OMRÅDE SMARTHOTEL K +7.35 GNR.24 / BNR.241 ISFRI RØMNINGSVEI ISFRI RØMNINGSVEI MIDLERTIDIG REKKVERK MIDLERTIDIG REKKVERK 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 FREMTIDIG BYGG (rammegodkjent) 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 FREMTIDIG BYGG (rammegodkjent) FREMTIDIG BYGG GESIMS +18,00 FREMTIDIG BYGG GESIMS +18,00 HOVED INNGANG HOVED INNGANG "FINDUSPROMENADEN" K +6.20 K +6.25 INNGANG STRANDGATA K +6.05 "FINDUSPROMENADEN" K +6.20 K +6.25 INNGANG STRANDGATA K +6.05 AKS RØMN.TRAPP AKS RØMN.TRAPP RAMPE 1:12 RAMPE 1:12 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 GESIMS +21,00 FALL MIN 1:50 STRANDGATA GESIMS +21,00 FALL MIN 1:50 STRANDGATA STRANDPROMENADE KJØREBANE dato: 21. juni FREMTIDIGBYGG GESIMS +29,00 kl. 18 FORTAU FREMTIDIG BYGG GESIMS +25,00 OVERBYGD OMRÅDE SMARTHOTEL K +7.35 GNR.24 / BNR.241 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 FREMTIDIG BYGG (rammegodkjent) FREMTIDIG BYGG GESIMS +18,00 HOVED INNGANG "FINDUSPROMENADEN" K +6.20 K +6.25 INNGANG STRANDGATA K +6.05 AKS RØMN.TRAPP RAMPE 1:12 GESIMS +21,00 2 ETG K +6.05 1. ETG K +3.10 FALL MIN 1:50 STRANDGATA Prosjekt: Strandgata 32, 9600 Hammerfest gnr 24 bnr 601 Tiltakshaver: SMARTHOTEL Hammerfest Eiendom AS Torgveien 15 A, 4016 Stavanger Arkitekt: Kristian August gate 13, 0164 Oslo T:+47 223 64 044 Prosjektnr.: 4470 Prosjektfase: DETALJPROSJEKT Tegningsnr.: A13.5 Type tegning: Soldiagrammer Oppr. Dato: 22.10.2014 Rev. dato: Revisjon: Målestokk: 1:500 A3 Side22

E-23 Side 23

E24 Prosjekt: Strandgata 32, 9600 Hammerfest gnr 24 bnr 601 Tiltakshaver: SMARTHOTEL Hammerfest Eiendom AS Arkitekt: Tegningsnr.: Kristian August gate 13, 0164 Oslo T:+47 223 64 044 Oppr. Dato: Rev. dato: Revisjon: 505 Torgveien 15 A, 4016 Stavanger Side 24 Type tegning: Målestokk: Du Verden. Eksempler uteservering 1:5, 1:6,37 A3

Side25

Side26

Side27

Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2010/171-73 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for miljø og utvikling 27.01.2015 4/15 Rådet for funksjonshemmede 27.01.2015 Saksdokumenter ikke vedlagt: Parkering på Rådhusplassen Saken gjelder Avvikling av parkeringen på rådhusplassen Sakens bakgrunn og fakta I møte den 1 Oktober ble mulighetene for å reduserer parkeringen på Rådhusplassen diskutert. Saken kom opp som et direkte forslag fra MU leder og satt til votering. Voteringen var enstemmig og følgende vedtak ble fattet: Styret for Miljø og utvikling ber rådmannen gjøre en kort vurdering av økonomiske og Behovsmessige konsekvenser av å avvikle parkering på deler av rådhusplassen slik at parkeringsarealet blir mer konsentrert. Eksempelvis avvikling kan være på det rektangulære arealet mellom Narvesen og Thon Hotell, og dermed lovlig parkering på arealet mellom gatekjøkken / lekeplass og Rådhuset. Formålet er å kunne gjøre Rådhusplassen tilgjengelig som torg/ møteplass så snart som mulig etter åpning av parkeringshuset. Saken legges frem ved neste MU-møte for behandling. Rådmannens vurdering Administrasjonen valgte å ta denne saken opp med Hammerfest Parkering før en slik vurdering kunne bli lagt frem for MU. Styret i Hammerfest Parkering hadde saken oppe på møte den 18/11 2014 hvor følgende vedtak ble fattet: Styret i Hammerfest Parkering vedtar å se en reduksjon av parkeringsplasser på Rådhusplassen i sammenheng med etableringen av Finduspromenaden og en endelig ferdigstilling av Kirkeparken P- hus. Primært sommeren 2015. Side28

Styret la følgende vurdering til grunn for sitt vedtak: Styret i Hammerfest Parkering mener man bør se en reduksjon av parkeringsplasser på Rådhusplassen i sammenheng med framdriften av Finduspromenaden og en endelig ferdigstilling av Kirkeparken P-Hus. Det har etter åpning av Kirkeparken P-hus ikke vært en akseptabel tilgang til P-huset med bygge og anleggsvirksomhet tilknyttet etableringen av POS parallelt med etableringen av fjernvarmesentralen på Batteriet parkering. Det vil derfor være uheldig å fjerne parkeringsplasser på Rådhusplassen før Kirkeparken P-hus er fullt operativt og tilgjengelig for brukere av sentrumsnære tilbud. Styret ønsker derfor ikke å avvikle opp mot 50 % av Parkeringsplassene på Rådhusplassen nå, da man mener dette vil gi en uønsket negativ konsekvens også for næringslivet i sentrum sett i sammenheng med et i perioder vanskelig tilgjengelig P-hus. Styret mener også man bør se Rådhusplassen i sammenheng med etableringen og framdriften av Finduspromenaden, da det i denne perioden vil føre til en reduksjon av parkeringsplasser fra COOP mega til AKS. Dersom styret for miljø og utvikling skulle ønske å fatte et vedtak som er i motstrid med vedtaket i Hammerfest Parkering må saken løftes videre til kommunestyret for endelig avklaring. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for Miljø og utvikling tar saken til orientering. Side29

Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2010/1921-7 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for miljø og utvikling 27.01.2015 5/15 Rådet for funksjonshemmede 27.01.2015 Vedlegg 1 Veileder for utendørs belysning i Hammerfest Saksdokumenter ikke vedlagt: Revidert veileder for utendørs belysning i Hammerfest Saken gjelder Veilederen for belysning i Hammerfest er revidert. Revideringen medfører endringer i veilederen som krever politisk behandling. Sakens bakgrunn og fakta For å få faglig hjelp til å vurdere endringer i veilederen ble lysdesigner fra COWI leid inn. Det ble arrangert et møte i Hammerfest med deltagere fra planavdelingen og fra teknisk avdeling. Den reviderte veilederen ble siden sendt på høring til ulike etater i kommunen. Rådmannens vurdering Gjeldende veileder for utendørs belysning i Hammerfest er fra 2008. Den ble utarbeidet for å sikre at all ny belysning i byen ble utført i tråd med lysplanen. Slik sett skulle lysplanens intensjoner bli implementert gradvis i lysanleggene i Hammerfest. Det har i de senere år vist seg at veilederen er i ferd med å bli utdatert på flere områder. Dette gjelder særlig i forhold til de nye LED armaturene som er kommet på markedet, men også i forhold til styringssystemer og mulighetene som dette gir. Det har vist seg at dagens veileder er vanskelig å følge når ny belysning skal settes opp. Dette har blant annet gitt utslag i at den nye utendørs belysningen varierer en del i farge. Noe lys er varmhvitt mens andre Side30

armaturer går mere over i hvitt. Det er ønskelig å få bedre kontroll med dette, særlig fordi nettopp variasjonen mellom varmhvitt og hvitt er en viktig del av lysplanen. Endringer som er gjort i veilederen: Det er stilt krav til at det skal benyttes LED armaturer i all utendørs belysning. All belysning skal være styrt for å unngå unødvendig energibruk. Fotocelle er minstekravet. Gater, veier, fortau o.l. skal belyses med hvitt lys, dvs 4000K. Turveier og parkbelysning skal ha varmhvitt lys, dvs 3000K. Førøvrig er det gjort mindre endringer og presiseringer av teksten for å gjøre veilederen mere anvendelig som et styringsverktøy. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for Miljø og utvikling vedtar den reviderte veilederen for utendørs belysning i Hammerfest slik den er lagt frem. Side31

VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007, samt plan og bygningsloven. Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt hvilke lysforhold som det er viktig å ta hensyn til i planleggingen og evalueringen av planlagte prosjekter. Dette for at intensjonene i Hammerfest Lysplan skal kunne oppnås og at byen skal få et ryddig og tiltalende estetisk preg. Side32

Forord Hammerfest erenspesiellbypåmangemåter.den erverdensnordligstebyogblepåfåårbygdoppfra ruiner. Deterenbysomalltidharhattetsnevav pioneråndoverseg.denvarkjentsomportentil Ishavet,storpåpomorhandel ogvarførstebyi Europamedelektriskgatelys. Deterderfornaturligat Hammerfestogsånågåri frontnårgatebelysningen skaloppgraderes.vierdenførstebyeni Norgesom lagerenhelhetliglysplanhvor3500lyspunkter styresviainternett. Dettekoblesoppmotdenabsolutt nyesteformforteknologiinnenlyssettingogresultateteretpionerpr osjektsomvilblilagtmerketil. Dynamisklys,d.v.s.styringavlyseti detoffentlige rom,eretnyttkonseptsomergjortmuligavmoderneteknologi.styringeninnebæreratmankanvarierelysmengdegjennomdøgnetetterbehov.lysene dimmesoppognedetterdenaturligelysforholdene, trafikaleforholdellerfestivalerognyttårsaften. Detteinnebæreretheltannetfokuspåbelysningog lysforholdi Hammerfest.Fremtilnåharbelysningi kommunenhandletomåfålysnok.hvordanlysarmat u- renserut,hvilkenfargelysetharelleromdetblender merenndetlyserharmani litengradværtopptattav. Prosjektet enbyavlys vilforandrepådette.hensynet tilestetikkvilblilangtsterkerevektlagtsamtidigsomvi vilkommetilå skillemellom riktig og feil belysning. Etsliktprosjektkreversamtidigatkommuneneren viktigmedspillerogpådriver.måleneforlysplanenkan ikkenåesutenathammerfest kommuneselvdytter prosjektet i riktigretning. Deteri denneforbindelseat retningslinjen eforlyssettingogskiltingerutarbeidet. Retningslinjene eretviktigverktøyforathammerfest skalkunnenåsittmålomåbli enbyavlys 2 Side33

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 4 1. 1. Lovgrunnlag for belysning 4 1. 2. Lovgrunnlag for skilt og reklame 5 1.3. Evaluering av veileder 5 1.4. Formål 5 1.5. Målgruppe 6 2. Søknadsplikt og krav til nybygg og renovering 6 2.1 Gate, vei, sykkelvei / gangvei og turveier 7 2.2 Privat småhusbebyggelse 9 2.3 Vindusbelysning/ utstillingsbelysning 10 2.4 Skilt- og reklamebelysning, logobelysning eller annen kommersiell belysning 10 2.5 Fasadebelysning 11 2.6 Dekorbelysning 11 2.7 Effektbelysning og spesialbelysning 11 3. Felles krav til belysning 12 3.1 Tekniske krav 13 3 Side34

LOVGRUNNLAG FOR BELYSNING OG SKILTING I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN 1. Innledning 1. 1. Lovgrunnlag for belysning Retningslinjer for belysning i Hammerfest er utarbeidet på bakgrunn av Hammerfest Lysplan vedtatt av Kommunestyret 11 Mai 2007. Det henvises for øvrig til PBL og da spesielt 12.7, 29.2, 29.3 og 29.6. 12-7.Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet. 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal. 29-2.Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. 29-3.Krav til universell utforming og forsvarlighet Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven. 29-6.Tekniske installasjoner og anlegg Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer. Kravene i 29-3 første ledd gjelder tilsvarende. Tekniske installasjoner og anlegg skal oppføres eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til forsvarlig helse, sikkerhet og miljø, herunder energiøkonomi, gitt i eller i medhold av loven blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell. Dersom tekniske installasjoner og anlegg etter kommunens skjønn er til ulempe for omgivelsene, kan kommunen pålegge eieren å treffe nødvendige tiltak. Når særlige forhold gjør det 4 Side35

rimelig, kan det bestemmes at utgiftene til slike tiltak helt eller delvis skal bæres av eier av annen eiendom som er årsak til at pålegget er gitt. Denne paragrafen gjelder tilsvarende for tekniske installasjoner og anlegg i eksisterende byggverk. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser bl.a. om oppføring eller installering av installasjoner og anlegg, reparasjon av anlegg som er i drift, og om anleggseierens plikter. 1. 2. Lovgrunnlag for skilt og reklame Retningslinjer for skilt- og reklameinnretninger er gitt i plan og bygningsloven 30-3. 30-3.Skilt- og reklameinnretninger Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. Tillatelse til skilt- og reklameinnretning kan gis permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Dersom tillatelsen er gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot kravene i første ledd. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om materielle krav til skilt- og reklameinnretninger 1.3. Evaluering av veileder Veilederen for belysning og lysskilt skal evalueres regelmessig og endres ved behov. 1.4. Formål Formålet med retningslinjene er å legge til rette for og utvikle en estetisk form og lyskultur i Hammerfest Kommune. Den skal ivareta følgende målsetninger: Gi Hammerfest et estetisk lysdesign som presenterer byen på en stolt måte Bedre livskvaliteten for innbyggerne i mørketiden Sikre alle innbyggerne trygg ferdsel gjennom enkel tilgang og god lesbarhet av utomhusanleggene (Universell utforming) Bedre sikkerheten for trafikk og forhindre overfall, hærverk og annen kriminalitet. Sørge for at det benyttes energieffektive armaturer og styringssystemer, som bidrar til lavt energiforbruk. Profilere Hammerfest som Energiby Øke byens attraksjonsverdi i reiselivssammenheng 5 Side36

2. Søknadsplikt og krav til nybygg og ren o- vering Ved planlegging av nye utbyggingsområder, større bygg, gater, felles uterom og ved renovering av disse, skal belysningen planlegges i tråd med retningslinjene i Hammerfest Lysplan og dokumenteres i søknad om rammetillatelse. Dokumentasjonen skal inneholde: a) Lysberegninger av det aktuelle området / arealet. Lysberegningen skal vise hvilket belysningsnivå som er lagt til grunn (midlere belysningsstyrke i lux, E m og minimum opprettholdt belysningsstyrke E min ), eventuelt midlere luminans i cd/m² og jevnhet der dette er aktuelt /relevant. Mangel på helhetlig tenking krever nødløsninger. Her fra Salsgata. 1.5. Målgruppe Veilederen er ment å skulle gi retningslinjer for saksbehandlere i plan- og bygningsetaten, søkere i byggesaker, arkitekter, lysplanleggere, skiltmakere og installasjonsfirmaer. Veilederen tar for seg generelle krav. Spesifikke prosjekter kan ha flere og avvikende krav. Dette vil så fall komme frem i de spesifikke prosjektenes beskrivelse. Masteplassering og høyde på disse skal klart komme klart frem, samt lengde på eventuell utliggerarm der dette er relevant. For armaturer plassert på fasader skal også plassering av disse fremgå. Ved valg av mastehøyder og plassering skal det i tillegg til lystekniske krav også tas hensyn til det estetiske og funksjonsmessige. Dette kan være f.eks. mastenes høyde i forhold til de tilliggende bygningers høyde og fasadeutforming. For vei og gatebelysning, fortau, samt gang og sykkelveier skal lysberegningene utføres iht. NS-EN 13201-3 6 Side37

og belysningsnivåer iht. Statens vegvesen sine krav. Det vises til relevante håndbøker som N100 og V124. Der det er hensiktsmessig benyttes NS 12464-2 som grunnlag for beregning av belysningsnivåer og jevnhet. For fasadebelysning skal det leveres egnet dokumentasjon som viser hvordan lyset fordeles på fasaden, med tilhørende luminansverdier. Alternativt kan prøvelyssetting utføres sammen med kommunen. Benyttet lysberegningsprogram kan være Relux, Dialux, eller andre anerkjente lysberegningsprogrammer. For spesielle belysningsprosjekter, kan kommunen kreve visualisering av den prosjekterte løsningen. Benyttet vedlikeholdsfaktor skal være 0,8. b) Produkt / datablad for benyttede armaturer med relevant informasjon. Med relevant informasjon menes informasjon som gjør det mulig å evaluere produktet, herunder dimensjoner/målskisse, lystekniske data, virkningsgrad, effektforbruk inkl. forkoblingsutstyr, materialbruk, farge, bilde, IP-klasse, beskyttelsesklasse/isolasjonsklasse, IKklasse (der dette er relevant), informasjon om eventuell innebygd sensor, montering og tilkoblingsinformasjon, samt Ta-verdi, hvis denne avviker fra 25gr. Det skal også fremkomme informasjon om benyttede type lyskilder med informasjon om lysytelse, wattstyrke, fargetemperatur og fargegjengivelse. Det skal vedlegges dokumentasjon på levetid for de aktuelle lyskildene. Det skal komme frem av produktblad hvilket fabrikat som tilbys. Produktblad skal kunne benyttes som underlag for bestilling i ettertid og som FDV-dokumentasjon. c) Plassering av eventuelle reklameskilt, dimensjoner på disse, samt type (frittstående bokstaver, lyskasse, plateskilt, bakbelyst, innvendig belyst, eksternt belyst, ikke belyst etc.) d) Type tilbudt forkoblingsutstyr og hvordan anlegget er tenkt styrt i forhold til f.eks. dimming / styring. e) Plan for vedlikehold og drift av anlegget slik at belysningen til enhver tid opprettholder forutsatt intensjon og kvalitet. Dokumentasjonen skal samsvare med kravene som stilles under pkt. 3. Felles krav til belysning. Dersom utbygger, når det søkes, ikke kan fremlegge dokumentasjon iht. forannevnte punkter, skal det inngås en avtale hvor utbygger garanterer planlagt resultat. Når installasjonene er ferdige, kan det gjøres en befaring hvor eventuell feil eller mangler påpekes. Utbygger vil da bli pålagt å utbedre disse. 2.1 Gate, vei, sykkelvei / gangvei og turveier For belysning av gater og veier skal først og fremst sikkerhet ivaretas, og da spesielt for myke trafikanter. Fotgjengerover- 7 Side38

ganger, kryss, fortauer, og sykkelfelt m.m., er i så måte områder som må gis høy prioritet. Universell utforming er også et element som må hensynstas. Armaturene skal ikke ha en slik utforming og lysfordeling at den bidrar til lysforurensing opp i atmosfæren. Ved plassering av master må man i tillegg til de lystekniske kravene, ta hensyn til beboere med tanke på blending og sjenerende lys i beboelsesrom. Også estetisk sett, må mastehøyden og plassering tilpasses bebyggelsen i det aktuelle området, Egnet mastehøyde for vei og gate er 6-8m, avhengig av veiens / gatens utforming / bredde, klasse, mulig plassering av master og høyde på bebyggelse rundt. Eksempel på mast som er for høye i forhold til bebyggelsen. For belysning av turveier o.l., benyttes fortrinnsvis lavere master (4-5m), alternativt pullerter der dette er formålstjenlig. Side39 8

2.2 Privat småhusbebyggelse For privat småhusbebyggelse gjelder følgende retningslinjer. Privat belysning ved hovedinnganger, porter, garasjer osv., skal ikke konkurrere med den generelle belysningen i gate/område. Benyttede armaturer som skal lyse opp f.eks. inngangspartier eller andre uteområder, skal være av en slik type og plasseres slik at generende blending unngås. Det stilles ikke krav til dokumentasjon av belysning. Eksempel på armaturplassering / montering og type som kan gi generende blending: Side40 9

2.3 Vindusbelysning/ utstillingsbelysning Vindusbelysning og utstillingsbelysning i butikker og større kontorer skal ha en estetisk og ryddig karakter. Effektbelysning og reklamebelysning montert inne i butikk/forretningslokale (eks logoer i bevegelig lys) som lyser ut på gaten eller på annen måte ut i det offentlige rom skal ikke være sjenerende for forbipasserende eller trafikkfarlig på noen måte. Det skal ikke monteres slik at det kan virke skjemmende for øvrige beboere eller nærliggende bygninger. 2.4 Skilt- og reklamebelysning, logobelysning eller annen kommersiell belysning Reklameskilt skal være i henhold til Plan og bygningslovens 30.3 Det finnes flere varianter av reklame / fasadeskilt. En variant er den tradisjonelle lyskassen, der lysrør ligger inne i en tett lyskasse. Fronten består av f.eks. en akrylplate som kan dekoreres etter behov med folie eller freste bokstaver. Et annet alternativ er frittstående logoer/tekst der en monterer lys på baksiden, eller på innsiden for å gi liv til dekoren. Egnet lyskilde for disse løsningene kan være LED eller neonrør. Tidligere ble det ofte benyttet eksternt belyste skilt, hvor egnet armatur ble plassert f.eks. over skiltet og belyste på den måten skiltets front. Denne løsningen er i dag mindre brukt fordi andre, mer praktiske, effektive, vedlikeholdsvennlige og estetiske løsninger er tilgjengelig. Reklamebelysning skal ikke konkurrere med det generelle belysningsbildet. En dårlig planlagt skilting virker mer uryddig enn informativ. Reklameskilt i forbindelse med butikk skal monteres på fasade eller på overheng over inngang parallelt med fasaden. Alle reklameskilt som er plassert slik at de observeres fra viktige utkikkspunkt, eller har en dominerende plass i bybildet, har et spesielt ansvar for å være av høy estetisk visuell kvalitet og må vurderes i en total sammenheng i presentasjonen av det offentlige eksteriørmiljøet. 10 Side41

Det skal ikke benyttes blinkende / pulserende reklameskilt. Det skal ikke benyttes reklameskilt med fargeskift, dvs. endring av farge på skilt over tid. Reklameskilt skal ikke fremstå spesielt mer lyskraftig enn andre lysende elementer i omgivelsene. Reklameskiltets egnede luminans (cd/m²), vil derfor være avhengig av hvor mye lys det er i omgivelsen rundt. Det henvises for øvrig til Statens veivesen sin håndbok V323: Reklame og trafikkfare. 2.5 Fasadebelysning Generelt skal fasadebelysning utformes slik at den fremhever den helhetlige arkitekturen til bygget. Belysningen skal styrke de visuelle og romlige kvalitetene til bygget og framheve dets særtrekk. Fasadebelysningen skal være av en slik art at den ikke visuelt forstyrrer det helhetlige miljøet eller konkurrerer med det generelle belysningsbildet. Fasadebelysning skal ikke utformes / plasseres slik at den bidrar til lysforurensing opp i atmosfæren. Fasadebelysning skal utformes / plasseres slik at den ikke er til sjenanse for fotgjengere / trafikanter / beboere. Dette gjelder både blendingsproblematikken og / eller fysiske hinder. Fasadebelysning som er foreslått montert i bakken skal vurderes spesielt mht. snøbrøyting og annet vedlikehold av gategrunn. Det skal i prinsipp ikke benyttes farget lys på fasader. Fasadebelysning som avviker på noen av de forannevnte punktene, må spesielt anmerkes i innlevert dokumentasjon. 2.6 Dekorbelysning Skal ha høy estetisk kvalitet Dekorbelysningen skal være av en slik art at den ikke visuelt forstyrrer miljøet eller konkurrerer med det generelle belysningsbildet det skal finnes en plan for vedlikehold og drift av anlegget slik at belysningen alltid framstår i riktig mengde, riktig fokus og med riktig lysfarge. 2.7 Effektbelysning og spesialbelysning Spesielle lyseffekter (som reklamebilder på fortau, projisert laserlys, blinkende lys og lignende) tillates kun i forbindelse med arrangementer av kortere varighet som julebelysning og festivaler. Permanente anlegg av denne arten er søknadspliktige. Anlegget skal være av en slik teknisk standard at belysningen fungerer etter intensjonen i perioden det er gitt tillatelse for. Kommunens byggesaksavdeling kan forlange belysningen fjernet dersom anlegget: Rent teknisk ikke virker som forutsatt vedlikehold ikke utføres som forutsatt Den estetiske presentasjonen ikke er tilfredsstillende, eller annerledes enn det som ble presentert i planene. 11 Side42

3. Felles krav til belysning Krav til belysningsnivåer: En kopi av lyktene som ble brukt under pionerarbeidet i 1891. Armaturen er mere dekorativ enn funksjonell. For belysning av gater, veier, fortau, sykkelveier og øvrige arealer der kjøretøy og myke trafikanter møtes, benyttes belysningskrav iht. Statens Veivesen sine retningslinjer. Det henvises til relevante håndbøker som N100 og V124. For tur og gangveier, samt parkeringsplasser og eventuelt utendørs arbeidsplasser, benyttes NS_EN 12464-2 Lys og belysning. Belysning av arbeidsplasser del 2: Utendørs arbeidsplasser. Det må i tillegg gjøres egne vurderinger iht. universell utforming. For belysning av f.eks. monumenter, minnesmerker, beplantning, samt fasader, må belysningsnivået tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Nivået vil variere avhengig av hva som skal lyssettes, belysningsnivået i området rundt, samt ønsket synlighet. For belysning av plasser, parker etc., må belysningsnivåene tilpasses omgivelsene rundt, samt hvordan området er tenkt brukt og intensjonen med belysningen. Bakteppet: Området som i belysningsplanen for Hammerfest er omtalt som bakteppet, er pr. dags dato delvis belyst. Eventuell videreføring av dette må tilpasses allerede eksisterende belysning, men tanke på både belysningsnivå og benyttet lyskilde / lysfarge. 12 Side43

Krav til lysfarge og Ra-indeks: Det skal i prinsipp benyttes 4000K for gater, veier, fortau, sykkelveier og øvrige arealer der kjøretøy og myke trafikanter møtes. For turveier uten biltrafikk og parkbelysning benyttes 3000K. Når det gjelder fasabelysning og belysning av monumenter, minnesmerker, beplantning etc., velges lysfarge ut fra hva som skal belyses, lysfarge på belysningen i området rundt, samt ønsket oppnådd effekt. Til bakteppet "Salen" benyttes lysfarge 942 med 4200K Ra-indeks skal generelt være 70 for alle typer anlegg. 3.1 Tekniske krav a) Alle armaturer inkl. lyskilder, samt master og eventuelt annet tilbehør må være av en slik kvalitet og robusthet at de er tilpasset klimaet i Hammerfest. Kystnærhet fordrer at alle elementer tåler salt, og rent mekanisk må det sikres at armaturer f.eks. ikke vrir seg ut av posisjon, med tanke på vindforhold. Armaturet skal ha en slik form at isdannelse som kan være til fare for passerende ikke oppstår. b) Master for armaturer skal som en grunnregel ikke være bærere av søppelbeholdere, diverse tavler, reklameskilt osv. Dette bør bare skje når disse er spesielt designet for gjeldende stolper. I bestemte områder kan stolper utformes slik at festivalbannere kan henges på stolpene. Mastene skal være varmforsinket og lakket (Combi Coatbehandling) eller annen likeverdig overflatebehandling med tilsvarende kvalitet. Master skal, hvis ikke annet er beskrevet være av typen rett, oppbygd med avtrappede rørdimensjoner. Mastene skal ha samme farge som tilhørende armaturer. c) I prinsipp skal alle armaturene for gate vei og områdebelysning være forberedt for trinnløs dimming med styresignal 1-10V eller DALI og tilpasset Luminext styringssystem med Powerline (PLC) LONWORKS (ANSI 709.2) som kommunikasjonsplattform og 2VK (toveiskommunikasjon). d) Alle armaturer skal ha minst mulig sjenerende blending. Dette skal det tas spesielt hensyn til ved valg av armatur ut fra gitt bruk. Lys fra armaturer skal ikke virke blendene for bilister, fotgjengere og andre som oppholder seg eller ferdes utendørs, og ei heller for beboere i omkringliggende bygninger. e) Det skal i prinsipp benyttes standardprodukter. Ved fravik skal dette komme klart frem i dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal bekrefte at eventuell modifiseringen / spesialtilpasning ikke vil påvirke levetid eller andre relevante verdier, samt at den modifiserte/ spesialtilpassede varianten kan leveres i et gitt antall år fremover. 13 Side44