NOTAT Vedlagte SINTEF Rapport Evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus datert 24.05.09, oversendes til medlemmene av Helse Midt-Norge RHF til orientering. Rapporten er oversendt Helse Nordmøre og Romsdal HF og vil bli drøftet med prosjektgruppen for Nye Molde sjukehus og ledelsen for helseforetaket i møte 3. juni 2009. Helse Nordmøre og Romsdal HF skal på bakgrunn av evalueringsrapporten vurdere behovet for endringer i konseptrapporten. Når den eventuelt reviderte konseptrapporten er oversendt, kan den legges lagt fram for styret for Helse Midt-Norge RHF. Det vil eventuelt kunne skje i styremøte 25. juni 2009. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil ta stilling til tidspunkt for oversendelse av saken til Helse- og omsorgsdepartementet. Stjørdal 27.05.09 Asbjørn Hofsli Kst. adm.dir. Helse Midt-Norge RHF
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Postadresse: Pb 124, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 1 0373 Oslo Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus FORFATTER(E) Knut Bergsland, Marte Lauvsnes OPPDRAGSGIVER(E) Helse Midt-Norge RHF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Fortrolig Nils Arne Bjordal GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Fortrolig 60H039.30 31 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) 090519 mla sluttrapport Evaluering Nye Molde sjukehus.doc Marte Lauvsnes Asmund Myrbostad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 2009-05-24 Britt Venner SAMMENDRAG SINTEF Teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskning har på oppdrag av Helse Midt-Norge RHF gjort en evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget, planprosessen og forutsetningene for utstyrsinvesteringer for Nye Molde sjukehus. Midt i forprosjektfasen er det usikkerheter omkring dimensjoneringsgrunnlaget, og prosjektet har ennå ikke fått en myndighetsvurdering og faglig godkjenning av konseptfasen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) er dokumentet som i første rekke legger premissene for dimensjoneringen. Dokumentet har ambisiøse visjoner og gode faglige vurderinger, men dette gjenspeiles i liten grad i aktivitetsfremskrivinger og kapasitetsberegninger. Effekter av samhandling med primærhelsetjenesten og konsekvensvurderinger av eventuelle endringer i oppgavefordeling mellom sykehusene i helseforetaket og i regionen drøftes ikke. Grunnlaget for videre planlegging ville vært styrket ved å gjøre alternativbetraktninger av ulike scenarier for å vurdere utbyggingsprosjektets behov for fleksibilitet. Dimensjoneringsgrunnlaget har vært revidert flere ganger, og man har redusert gjennomsnittlig liggetid uten å spesifisere hvilke tiltak som må iverksettes. Konsekvenser av samhandlingsreformen kan føre til færre liggedager og redusert kapasitetsbehov i spesialisthelsetjenesten.. For poliklinisk aktivitet er utnyttelsesgraden økt. Det er usikkert om dette kan gjennomføres i et relativt lite sykehus med mange spesialiteter. Areal til kontor og møterom synes imidlertid rikelig.. Det synes helt nødvendig å se antall senger for pasienthotell, psykiatri og øvrige funksjoner i sammenheng. Det anbefales derfor at HNR utreder konsekvensene av ulike løsninger for den psykiatriske sykehusavdelingen og lokalisering av pasienthotellet. Utstyrsplanleggingen forutsetter et gjenbruk på 25 %. Dette forutsetter en investering i og fornying av dagens utstyrspark. Dette er det ikke tatt høyde for i helseforetakets investeringsplaner fremover. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sykehus Hospital GRUPPE 2 Tidligfaseplanlegging Early phase planning EGENVALGTE Evaluering Evaluation
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og konklusjon...4 2 Bakgrunn og problemstillinger...7 3 Grunnlagsdokumenter...7 4 Metode for evaluering...7 5 Planprosessen evaluering...8 6 HFP evaluering av metode...9 7 Døgnopphold...11 7.1 Aktivitet...11 7.2 Kapasitet...13 7.3 Areal...13 7.4 Sammenligninger...14 8 Dagbehandling...16 8.1 Aktivitet...16 8.2 Kapasitet...16 8.3 Areal...17 8.4 Sammenligninger...17 9 Poliklinikk...17 9.1 Aktivitet...17 9.2 Kapasitet...18 9.3 Areal...19 9.4 Sammenligninger...19 10 Operasjon...20 10.1 Aktivitet...20 10.2 Kapasitet...20 10.3 Areal...20 11 Radiologi...20 11.1 Aktivitet...20 11.2 Kapasitet...21 11.3 Areal...21 12 Psykiatri...21 12.1 Overordnede føringer og strategier...22 12.2 Aktivitet...22 12.3 Kapasitet...24 12.3.1 Kapasitet døgnplasser...24 12.3.2 Kapasitet poliklinikk...25 12.4 Areal...25 12.5 Funksjoner, romprogram, mv....26 13 Andre funksjoner...27 13.1 Akuttmottak...27 13.2 Kontorer, møterom, administrasjon...27
3 13.3 Kantine/kafé...27 13.4 Lærings- og mestringssenter...27 14 Oppsummert endringene i tidligfasen...27 15 Utstyr...28 15.1 Sammenligningsgrunnlag...28 16 Funksjoner, struktur og areal...30 17 Referanser...31
4 1 Sammendrag og konklusjon Nye Molde sjukehus planlegges for byggestart i 2012, og er nå midt i forprosjektfasen. SINTEF Teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskning bistår Helse Midt-Norge RHF i en evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget med utgangspunkt i konseptrapporten med underliggende dokumenter. Evalueringsrapporten bygger på gjennomgang av konseptrapporten, hovedfunksjonsprogram (HFP), revidert HFP, revidert kostnadsramme og Hovedprogram utstyr (HPU). Styresak 104/08 fra styret i Helse Midt-Norge RHF, oktober 2008 inngår også i grunnlaget. HFP er det dokumentet som gir mest informasjon om forutsetningene for dimensjoneringen. Det inneholder en omfattende og tydelig beskrivelse av de mål og ambisjoner prosjekteier har med utbyggingsprosjektet. Det fokuseres på overordnede faglige, driftsmessige mål og krav, og viktige nasjonale og regionale utviklingsmål er innarbeidet. Beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov tar utgangspunkt i dagens virksomhet som fremskrives til 2025. Beregningene og de fremtidige løsningene gjenspeiler i liten grad de overordnede strategiske målene. Det vises ingen kapasitetsmessige konsekvenser av økt samhandling med primærhelsetjenesten, verken ved redusert antall innleggelser eller spesifisert som antall liggedager ut over utskrivingsklare pasienter. Beregningene tar ikke hensyn til forventningene om at man i fremtiden vil unngå en andel av dagens akuttinnleggelser. Det er heller ikke drøftet hvordan ambulatorisk virksomhet og økt kompetanse i primærhelsetjenesten vil påvirke forbruksrater og dermed kapasitetsbehov for poliklinikker og dagenheter. Samhandlingsreformen (stortingsmelding i juni 2009), signaliserer betydelig endring av oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Konseptrapporten forutsetter økt bruk av dagbehandling. Etablering av observasjonsplasser skal føre til raskere utskriving av enkelte pasientgrupper og man forventer redusert gjennomsnittlig liggetid. Arbeidsdeling og pasientstrømmer mellom sykehusene i helseforetaket og andre sykehus i regionen er ikke berørt, selv om dette er en klar forutsetning for utvikling av det samlede tilbudet til pasientene i regionen. Grunnlagsdokumentene fastslår at den funksjonelle og kapasitetsmessige sammenhengen mellom de to sykehusenhetene i HNR skal være som i dag. En avklaring av problemstillingene knyttet til sykehusstruktur vil ha stor betydning for kvalitet og driftsøkonomi i helseforetaket i fremtiden. Utredning av et scenario med endrede forutseninger for arbeidsdeling mellom sykehusene vil ha stor betydning for prosjektets kapasitet og fleksibilitet. Antall heldøgnsplasser i Nye Molde sjukehus er redusert fra 195 (inklusiv observasjonsplasser, overvåking, intensiv og pasienthotell) i HFP til i revidert HFP 184 og til 169 i revidert kostnadsramme. Begrunnelsen for at denne reduksjonen er forsvarlig er en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid. Det er ingen drøftinger av hvilke tiltak som kan gjøre denne reduksjonen mulig. Gjennomsnittlig liggetid er satt til 4,0 døgn i revidert HFP, men dersom man regner med all aktivitet (dvs. inklusiv observasjonsplassene og pasienthotell), er beregnet gjennomsnittlig liggetid 3,6 døgn. Når man så foreslår en ytterligere reduksjon i kapasitet i revidert kostnadsramme er det begrunnet med en ytterligere reduksjon av gjennomsnittlig liggetid. En av årsakene til den så lave gjennomsnittlige liggetiden er bruk av avdelingsopphold i beregningene og det faktum at man opprettholder alle innleggelser, men ikke legger inn beregninger av at noen pasienter kan unngå innleggelse. HFP tar utgangspunkt i dagens inndeling i avdelinger/fagområder. I konseptrapporten omtales organisering av virksomheten med utgangspunkt i pasientforløp, men dette gjenspeiles ikke i
5 beregning av kapasiteter og areal. I Multiconsultprosjektet 1 hvor det utvikles en modell for beregning av kapasitets- og arealbehov i sykehus på grunnlag av definerte pasientforløp, er sykehuset i Molde brukt som referansesykehus. Dersom man legger aktivitetsberegningene i dette prosjektet til grunn, kan samlet antall senger ved det nye sykehuset reduseres med 10 senger (dvs. ca 250 m2 netto) sammenlignet med HFP, inkludert revidert kostnadsramme. Når det nye sykehuset ferdigstilles i 2014 vil man ha et lavere kapasitetsbehov for senger enn den realiserte kapasiteten som er beregnet for 2025. Det bør utarbeides en strategisk plan for hvordan sykehuset skal disponere denne overkapasiteten. Dette vil henge nøye sammen med omstillingstiltakene og hvor raskt det er mulig å implementere disse. Pasienthotellet var i HFP dimensjonert for 60 gjesterom, men i revidert kostnadsramme er det kun tilbake 29 rom for innlagte pasienter (somatikk og psykiatri), samt 4 rom for dagpasienter. Plasser til pårørende og andre er trukket ut. For å en fleksibel utnyttelse vil det i en slik situasjon være viktig å plassere og utforme pasienthotellplassene slik at de kan benytte felles ressurser (kafé/kantine/resepsjon) med øvrige sykehusfunksjoner og med en beliggenhet og utforming som gjør det mulig å konvertere disse til ordinære senger for pasienter med et høyere pleiebehov dersom dette skulle bli nødvendig. Dimensjonering og organisering av dagplasser synes hensiktsmessig og gir muligheter for sambruk av arealer og personell med poliklinikkene. Kapasiteten kan virke lav for dagkirurgiske plasser på grunn av at utgangspunktet for beregningene ikke har inkludert polikliniske pasienter med 0-stilte takster 2. Mange av disse er i praksis dagkirurgiske pasienter. På den annen side er det lagt inn en relativt lav utnyttelsesgrad med 1 pasient per plass per døgn, slik at den totalt kapasiteten vurderes som rimelig i forhold til et fremskrevet behov. Det anbefales imidlertid at man gjør en ny beregning av forholdet mellom dagplasser for kirurgi og medisin dersom disse lokaliseres på forkjellige steder i bygget. Poliklinikkapasiteten er redusert fra 69 rom (generelle undersøkelses- og behandlingsrom + spesialrom) i HFP til 57 rom i revidert kostnadsramme. Reduksjonen bygger på økt utnyttelsesgrad fra 8 til 9 timer pr dag og samtidig en forutsetning om kortere konsultasjonstid (fra 45 til 30 min) for kirurgiske fag. Den samlede effekten av dette er en faktisk økning i kapasitet på 33 % selv om antall rom går ned. Det antas at det vil være krevende å drive alle poliklinikker ved et relativt lite sykehus som Molde med 9 timer effektiv driftstid alle arbeidsdager i året, og forutsetter svært gode rutiner på planlegging og styring av rom- og personalressursen. Ideen med det lille akuttsykehuset virker god, men løsningen i skisseprosjektet viser et kompakt område med mange tunge funksjoner som blokkerer for mulighetene til å utnytte bemannings- og romressurser på tvers av funksjonsområdene. Disse områdene med bemanningsintensive og begrensede ressurser er akuttmottak/observasjonsenhet og intensiv/overvåking som i skisseprosjektet ligger i hvert sitt hjørne av bygget. Dersom man ser for seg et scenario med akuttkirurgisk beredskap i Molde for HNR, vil en økning i aktivitet på både operasjon og overvåking kunne gi flaskehalser ved at intensiv/overvåking ligger inneklemt mellom operasjon og tverrgående trafikkforbindelser. Sammenlignet med andre prosjekter synes det å være avsatt rikelig areal til kontorer og møterom. Arealet er større enn tilsvarende i det nye Nordlandssykehuset Bodø, som ut fra størrelse og 1 Forskningsprosjektet Bygg og eiendom som strategiske virkemidler for strategisk eiendomsutvikling 2 Polikliniske pasienter som får DRG refusjon, dvs. pasienter som har opphold kortere enn 5 timer, men som ofte har behov for en dagplass/hvileplass
6 spesialisering normalt krever flere legestillinger og dermed flere kontorer enn Nye Molde sjukehus. Vi vil anbefale at man gjør en ny vurdering av behov for kontor- og møterom. Antall røntgenundersøkelser er lavere enn 1 undersøkelse per innbygger. Dette er en parameter som ofte brukes som planleggingsnorm. 47 000 undersøkelser på en befolkning på 70 000 gir 0,7 undersøkelser per innbygger. Vi er kjent med at et privat røntgeninstitutt tidligere har tatt en del av kapasitetsbehovet, og at dette nå er nedlagt. Det opplyses ikke om dette instituttet var i drift i 2006 som er basisåret for fremskrivingen, eller om aktiviteten har økt i de siste årene. Det er utfordrende å planlegge et bygg som skal vare i 40-60 år med så mange usikkerhetsfaktorer. Prosjektet ville ha vært styrket betraktelig dersom man hadde utarbeidet scenarier som viser konsekvenser av økt behandling i primærhelsetjenesten, overføring av aktiviteter fra Kristiansund og evt. til/fra Ålesund og St. Olavs Hospital og med fremskriving til ulike tidshorisonter. Det hadde også vært en styrke å ha vist til et samlet og transparent tallgrunnlag som viser utviklingen i antall opphold og liggedager for de ulike omstillinger, kapasitetsreduksjoner med mer, som er foretatt. Når man planlegger nytt er det viktig å konkretisere disse scenariene for å kunne vise hvor og i hvilket omfang man bør legge inn fleksibilitet i bygget. Likeledes er det viktig å vite hvilken betydning endringene vil ha for bemanning, organisering, oppgavefordeling og samhandling. Konseptrapporten sier lite om dimensjoneringsgrunnlaget for psykiatrien som skal inn i sykehuset. Reduksjonen fra 60 til 45 (36 ordinær senger + 5 skjerming + 4 pasienthotell) i sykehusavdelingen forutsetter at de øvrige funksjonene i psykisk helsevern og samspillet med og utbygging av tjenestetilbudet i kommunene vil fungere optimalt. Dersom man lykkes i bestrebelsene med å omdanne psykisk helsevern i HNR raskt, er det trolig at døgnplasskapasiteten på 45 senger i sykehusavdelingen kan være tilstrekkelig i de neste årene. Betingelsen er at man gjennomfører omstruktureringen av det psykiske helsevernet, og at man starter raskt. Det synes helt nødvendig å se det totale antall senger for pasienthotell, psykiatri og somatikk i sammenheng for å vurdere fleksibilitet for fremtidige endringer. Det anbefales derfor at HNR utreder konsekvensene av ulike strukturelle løsninger for lokalisering av både den psykiatriske sykehusavdelingen og av pasienthotellet i forhold til de øvrige senger. Dette vil kreve tid og kunne føre til omprosjektering, men vi mener det er avgjørende for den framtidige løsning at man finner en begrunnet løsning for disse problemstillingene. En av de store utfordringene for beslutningstakerne for Nye Molde sjukehus er at det er flere usikkerheter omkring dimensjoneringsgrunnlaget, utbyggingsløsningen og finansieringsforutsetningene, nå når prosjektet er kommet så langt som halvveis i forprosjektet. Utstyrsinvesteringer fra HPU er redusert i revidert kostnadsramme, men samtidig vises det til at anslaget for gjenbruksverdi er usikkert og netto utstyrsbudsjett opprettholdes derfor. Informasjon fra sykehuset bekrefter at investeringsbudsjettene de to siste årene ikke er tilstrekkelig til å opprettholde den anslåtte gjenbruksverdien på 46 MNOK som ligger som er forutsetning i utstyrsbudsjettet. Krav til utstyrsinvesteringer frem til ibruktakelse er estimert til 35.5 MNOK i året. I 2007 og 2008 ble det investert for ca 5 MNOK per år og sykehusbudsjettet for 2009 fokuserer på et driftsoverskudd på 10 MNOK. Dette indikerer et betydelig etterslep allerede etter 3 år noe som øker usikkerheten i forutsetningens som den totale kostnadsrammen for prosjektet bygger på. Konsekvensen av dette er at man enten må øke investeringsbudsjettet eller redusere gjenbruksprosenten for Nye Molde sjukehus.
7 2 Bakgrunn og problemstillinger Helse Midt-Norge RHF (HMN) er oppdragsgiver for dette prosjektet og kontaktperson for HMN er Nils Arne Bjordal. Oppdraget som SINTEF skal utføre omfatter: evaluere/ kvalitetssikre konseptrapporten mht dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Molde sjukehus. I den sammenheng vil også Revidert kostnadsramme Tillegg til konseptrapport for Nye Molde sjukehus, 19.02.2009 bli lagt til grunn. gi en vurdering av foreliggende funksjons- og romprogram vurdere forslag til utstyrsanskaffelser. Dette skal sees i lys av Helse Midt-Norges langtidsbudsjett for investeringer for perioden 2009-2014. Det er utarbeidet en konseptrapport som er datert 28.08.2008. Den bygger bl.a. på Hovedfunksjonsprogram (HFP) og revidert HFP. I revidert HFP er arealrammen redusert fra 49 997 m2 bto til 47 865 m2. Kostnadene er beregnet til 2,7 MNOK inkl utstyr og byggelånsrente. I forbindelse med behandling i styret for HMN i oktober 2008 ble Konseptrapporten godkjent forutsatt at kostnadene reduseres til 2,5 MNOK. For å møte dette kravet ble arealet ytterligere redusert til 44 895 m2 brutto som gir en arealreduksjon på 3 450 m2. Det er igangsatt forprosjekt med utgangspunkt i eksisterende konseptrapport og revidert HFP. Det har vært drøftinger med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men man har ikke gjennomført en faglig myndighetsgodkjenning med Helsedirektoratet og HOD. 3 Grunnlagsdokumenter Følgende dokumenter ligger til grunn for våre analyser og vurderinger. I tillegg har vi brukt erfaringsdata fra andre prosjekter. Prosjektbeskrivelse for Nye Molde sjukehus (Idéfasedokument B2 for prosjektet Nye Molde sjukehus). Molde 16.05 2007 Nye Molde sjukehus, Hovedfunksjonsprogram, grunnlag for Konseptrapport (beslutningspunkt B3), Molde 03.12.2007 Hovedprogram utstyr, grunnlag for Konseptrapport (beslutningspunkt B3), 03.12.2007 Skisseprosjekt konseptfase, grunnlag for Konseptrapport (beslutningspunkt B3) rev.01.06.08 Nye Molde sjukehus Konseptrapport, (beslutningspunkt B3) Molde 04.09.2008 Revidert kostnadsramme tillegg til Konseptrapport for Nye Molde sjukehus, 19.02.2009 Saksframlegg og protokoller, Helse Nordmøre og Romsdal HF Saksframlegg og protokoller, Helse Midt-Norge RHF Program for psykisk helsevern i Midt-Norge 2007-2020 4 Metode for evaluering I evalueringen har vi tatt utgangspunkt i de grunnlagsdokumenter som er oversendt. Det er i tillegg innhentet dokumentasjon når det gjelder Hovedprogram utstyr (HPU) fra andre nye sykehusprosjekter. Det er også benyttet andre rapporter som omfatter Molde sjukehus, Helse Nordmøre og Romsdal eller andre sykehus, som benyttes i sammenligninger.
8 Som grunnlag for evaluering av dimensjoneringsgrunnlaget er det i første rekke HFP med korrigeringer som er gitt i tilleggsdokumentene revidert HFP og revidert kostnadsramme, som er lagt til grunn. Konseptrapporten inneholder lite informasjon om aktivitet, kapasiteter og driftsmodeller for det nye sykehuset, og kan derfor i liten grad benyttes i vurdering av dimensjoneringsforutsetningene. Når det gjelder aktivitetsdata og beregning av fremtidig aktivitetsnivå og kapasitetsbehov er det gjort sammenligninger ihht de data som er benyttet prosjektet Kapasitet i Helse Nordmøre og Romsdal HF behov for strukturendringer på kort og lang sikt og de data som er benyttet i forskningsprosjektet Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester, delprosjekt 2: Pasientforløp som grunnlag for dimensjonering av bygg (samarbeid med Multiconsult AS). Ut over innsamling av data er det også innhentet tilleggsopplysninger gjennom samtaler med kontaktpersoner i HMN om data for psykiatri og Helse Nordmøre og Romsdal HF (HNR) om utstyrsinvesteringer. For vurdering av omstillingspotensialer, utnyttelsesgrader og arealstandarder har vi tatt utgangspunkt i data fra andre, nye utbyggingsprosjekter. Første del av rapporten omhandler beregninger og endringer gjennomført fram til og med revidert kostnadsramme og metode for dimensjonering belyses. I siste del av rapporten har vi foretatt en vurdering av det program og de løsninger som nå foreligger. Vi har valgt å behandle dimensjoneringsgrunnlag for psykiatri og somatikk i separate kapittel. 5 Planprosessen evaluering Nye Molde sjukehus er nå inne i forprosjektfasen med forventet ferdigstillelse av forprosjektrapport i september/oktober 2009. Noen milepæler for prosjektet i Molde er: HFP ferdig utarbeidet desember 2007 Revidert HFP ferdig utarbeidet i august 2008 Konseptrapport ferdig utarbeidet i august 2008 Konseptrapport godkjent i HMN oktober 2008 Revidert kostnadsramme ferdig utarbeidet i februar 2009 Behandling av konseptrapporten i HMN juni 2009 Ferdigstillelse av forprosjektrapport i september/oktober 2009 Behandling av konseptrapporten i HOD/Helsedirektoratet er ikke avtalt. Planprosessen er grundig dokumentert i de delutredninger som er gjennomført som underlag for konseptrapporten (HFP, HPU, SPR). Det er gjennomført en omfattende brukermedvirking som sikrer forankring av prosjektet blant ansatte i sykehuset og brukere. Det har vært møter mellom prosjekteier (HNR) og Molde kommune om prosjektet, men så langt vi har kunnet avdekke har kommunen ikke vært representert i permanente grupper. Det vises til pasientforløp som en metode for å avklare viktige dimensjonerende forutsetninger. Det fremgår imidlertid ikke at representanter for kommunehelsetjenesten har vært involvert i en drøfting av alternative pasientforløp utenfor spesialisthelsetjenesten og at dette har fått konsekvenser for dimensjoneringsgrunnlaget.
9 Styret i HMN har stilt krav om at man i planleggingen avklarer samhandlingen med Kristiansund sjukehus og øvrige sykehus i og utenfor helseregionen og søker å løse utfordringene med den stadige økningen i behovet for spesialisthelsetjenester ved at Helse Nordmøre HF samarbeider med kommunehelsetjenesten, blant annet ved å utarbeide lokale, standardiserte forløpsplaner basert på faglige retningslinjer for ulike pasientgrupper. Planleggingen av Nye Molde sjukehus har nå kommet så langt som til forprosjektet og man er i ferd med å gjennomføre detaljert programmering og prosjektering. Dette innebærer at man er i ferd med å binde opp løsningene på et tidspunkt hvor sentrale overordnede spørsmål som påvirker kapasitet og faglig innhold i sykehuset ikke er avklart, ref sak i styret for HMN oktober 2008. Dette kan representere en risiko for utsettelse av vedtak og forsinkelse i prosjektet som bør avklares, men også at man beslutter løsninger som viser seg å være lite hensiktsmessige i fremtiden. Tidligfaseplanlegging i sykehus er ofte forbundet med stor usikkerhet og mange runder for å komme fram til et solid beslutningsgrunnlag for vedtak om utbygging. Tidligfasen er lagt til rette for så tidlig som mulig avklare disse usikkerhetene og gi muligheter til å sikre at utbyggingsprosjekt tar hensyn til nasjonale og lokale mål og krav, legger til rette for fleksibilitet og utvikler en driftsmodell med effektive og hensiktsmessige pasientforløp. 6 HFP evaluering av metode I HFP for Nye Molde sjukehus er målene omfattende og godt beskrevet, men det er i liten grad vist hvordan de alternative løsningene bidrar til å nå disse målene. Det er drøftet utviklingstrender for de ulike fagområdene, noe som omsettes i epidemiologiske vurderinger. Det er tydelige ambisjoner for det nye sykehuset og intensjonen er klar omkring samhandling, men effekten av samhandling er bare tatt ut i forhold til reduksjon i liggetid for utskrivingsklare pasienter. Samhandling mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er et viktig fokusområde når langsiktige, strategiske planer skal legges for helsetjenestetilbudet for befolkningen. I samhandlingsreformen som er annonsert gjennom en stortingsmelding i juni 2009 er det signalisert endringer der deler av aktiviteten som foregår i dagens sykehus skal tas hånd om i primærhelsetjenesten. Dersom mye av den polikliniske aktiviteten, rehabiliteringstjenestene, behandling av eldre og kronisk syke i større grad enn i dag skal foregå i primærhelsetjenesten, vil dette legge føringer for aktivitetsnivå og derved kapasitets- og arealbehov i sykehusene. I de aktivitetsdata som er lagt til grunn for dimensjoneringen er alle utskrivingsklare pasienter trukket ut, men det er ikke vist til andre effekter med f.eks. redusert antall innleggelser. I Nye Molde Sjukehus er det for eksempel ikke vist hvordan samhandlingstiltak kan redusere antall opphold eller konsultasjoner i sykehuset. Selv om det er usikkerheter om hvilke konsekvenser effekter av en samhandlingsreform kan komme til å ha, vil man med fordel kunne gjøre noen scenariebetraktninger for å vite noe mer om hvilke kapasiteter det vil være aktuelt å planlegge en fleksibilitet for. På den annen side er det også viktig for primærhelsetjenesten å delta i denne dialogen for å vite mer om hvilke ressursbehov de skal planlegge for. HFP og Konseptrapporten tar i liten grad opp problemstillinger knyttet til oppgavefordeling mellom sykehusene i helseforetaket (Kristiansund) og i regionen (Orkdal, St. Olavs Hospital og Ålesund). For å kunne si noe om behov for fleksibilitet og endringsevne i det planlagte sykehuset er det viktig å vurdere noen scenarier som viser alternative løsninger for funksjoner og hvor stor kapasitet det bør planlegges for dersom det blir endringer i oppgavefordelingen. Det er et politisk brennbart tema, men det betyr ikke at man ved så store investeringer kan unnlate å drøfte
10 problemstillingen. Det regionale helseforetaket har en viktig rolle i å legge strategiske planer for sykehusene i regionen som omfatter oppgavedeling mellom sykehusene. Lokalsykehusrapporten 3 beskriver ulike scenarier for kirurgisk beredskap for lokalsykehusene. Det er ikke i noen av dokumentene for Nye Molde sjukehus beskrevet et scenario med endring av kirurgisk beredskap og overføring av akuttkirurgi og føde fra Kristiansund til Molde. Dette er en svakhet mht vurdering av behov for fleksibilitet i nytt sykehus. Det er i grunnlagsdokumentene ikke vist til sammenligninger med andre sykehusprosjekter når det gjelder arealstandarder og utnyttelsesgrader. Det er heller ikke gjort sammenligninger mht forbruksrater. Det er kjent at sykehuset i Molde har høyere forbruksrater i befolkningen enn sammenlignbare sykehus, spesielt gjelder dette innbyggere bosatt i Molde kommune. Det er ikke viset hvordan en reduksjon i forbruksrater til et sammenlignbart nivå vil påvirke kapasitetsbehovet. Sykehuset i Kristiansund har enda høyere forbruksrater og spesielt når det gjelder polikliniske konsultasjoner og kontroller for befolkningen bosatt i Kristiansund kommune. For beregning av fremtidig aktivitet og kapasitet er det i HFP tatt utgangspunkt i avdelingsopphold for innlagte pasienter. Et sykehusopphold (en pasient sin innleggelse) kan omfatte flere avdelingsopphold, dvs. pasienten blir registrert på nytt dersom han/hun flyttes til en ny avdeling. Dette innebærer at en andel av oppholdene i HFP gjelder samme pasient med opphold på mer enn en avdeling. Det gir grunnlag for analyse av overflyttinger mellom avdelinger, men gir et feil utgangspunkt for omstillingsberegningene der den samme pasienten vil kunne bli omstilt f.eks. til dagbehandling flere ganger. Det resulterer også i en lavere beregnet gjennomsnittlig liggetid enn om man benyttet sykehusopphold som utgangspunkt og et falskt bilde av hvor stor pasientgjennomstrømning sykehuset har. Antall liggedager vil være riktig og beregning av kapasitetsbehov vil være korrekt, spesielt hvis man gjør beregninger samlet for alle enheter. Det har i de fleste sykehusprosjekt vært vanlig å benytte avdelings- eller faginndeling som grunnlag for kapasitetsberegningene. Avdeling eller fagområde som inndelingsnivå sier lite om hvilke pasienter det dimensjoneres for, og kan bidra til å sementere eventuelle barrierer mellom avdelinger der man risikerer at ansatte forholder seg mer til sin avdeling enn til et helhetlig perspektiv på pasientforløp. I HFP for Nye Molde sjukehus tar man utgangspunkt i avdelingsopphold i 2006 fordelt på sjukehusets spesialiteter. Nye Molde sjukehus har som nytt østfoldsykehus benyttet avdelingsstruktur som utgangspunkt for planlegging, noe som kan gi en risiko for skreddersøm. De har imidlertid beskrevet et krav om en fleksibel utnyttelse av kapasiteter på tvers av fagområdene, og påpeker dette flere ganger i dokumentet. Det er imidlertid beskrevet at for poliklinikk kan ikke gynekologi, føde og barn dele ressurser med andre. Dette er ikke begrunnet nærmere. Drøfting av konsekvensene av samhandlingsreformen vil nettopp kreve en pasientforløpstilnærming for å vurdere ressursbehov i hhv spesialist og primærhelsetjeneste. 3 Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, for HOD 19.03.2007
11 7 Døgnopphold 7.1 Aktivitet Grunnlaget er aktivitetstall for 2006 hentet fra sykehusets statistikk. Denne aktiviteten reflekterer dagens forbruksrater som ikke er vurdert opp imot rater for øvrige sykehus i regionen og landet forøvrig. Rapporten Kapasitet i Helse Nordmøre og Romsdal HF behov for strukturendringer på kort og lang sikt viser at det er relativt store forskjeller i forbruk av spesialisthelsetjenester mellom innbyggere i de ulike kommunene i opptaksområdet. I følge SAMDATA 2007 er det høyere forbruk av heldøgns opphold per 1 000 innbyggere i Helse Nordmøre og Romsdal enn Helse Nord-Trøndelag, Helse Sunnmøre og alle HF områder samlet. Prosjektet burde gjennomført en scenariobetraktning av endringer i forbruksrater for å se på konsekvenser for kapasitetsbehov. For Nye Molde sjukehus tas det utgangspunkt i fag- eller avdelingsinndeling, og slik aktiviteten fremstilles, oppgis for eksempel pediatri med 0 i antall opphold og liggedager. Det betyr ikke at det ikke behandles barn i Molde. Aktiviteten i 2007 utgjorde 677 heldøgnsopphold og 1 547 liggedager for barn (når friske nyfødte var holdt utenfor). Dette utgjør en kapasitet på 5 heldøgnsplasser. Barn skal ha spesielt tilrettelagte omgivelser, og det bør beskrives i programmeringsgrunnlag hvordan det er søkt løst. Aktivitet for heldøgns innlagte pasienter er fremskrevet fra 2006 til 2025 gjennom en tre-trinns modell 1. Mekanisk fremskriving basert på demografiske endringer 2. Realvekst (epidemiologi, nye oppgaver oa) 3. Omstilling fra innleggelse til dagbehandling, bruk av observasjonssenger, bruk av pasienthotell og redusert liggetid Fremskrining av aktivitet for nye Molde sjukehus har et tidsperspektiv til 2025. Dersom sykehuset skal være ferdig i 2014, vil det være hensiktsmessig også å se kapasitetsbehov for 2015 og 2020, slik at man kan se tendensen i utviklingen og vurdere hvordan det kan løses ved en fleksibel utnyttelse av arealet. Ved en ren demografisk fremskriving av dagens aktivitet er det en forskjell på ca 8 100 liggedager mellom 2015 og 2025, noe som utgjør ca 26 heldøgnsplasser ved 85 % utnyttelse. Det vil si at ved ferdigstillelse i 2014, vil det nye sykehuset ha en overkapasitet på 26 heldøgnsplasser dersom man har oppnådd omstillingstiltakene som er foreslått fram mot ferdigstillelse av sykehuset. Reduksjon i gjennomsnittlig liggetid er ikke spesifisert og kvantifisert i HFP, men kan for eksempel omfatte tidligere utskriving av pasienter til primærhelsestjenesten og mer effektive arbeidsprosesser og pasientforløp i sykehuset. På grunn av at denne beregningen ikke var fullstendig i HFP, er det gjort en beregning og reduksjon i aktivitet i revidert HFP der man har endret gjennomsnittlig liggetid fra 4,9 til 4,4, døgn. Det kan være vanskelig å følge utviklingen i aktivitetstallene gjennom alle tre trinn i fremskrivingen, fordi tallene er fordelt over flere tabeller og på forskjellige steder i dokumentet. For beslutningstakere er det nyttig med oppsamlingstabeller der man får en helhetlig oversikt over utviklingen i tallbearbeidingen. Tabellen under viser de tre trinnene i fremskriving, der også aktivitet i pasienthotell og observasjonsenhet er tatt med.
12 Tabell 1: Aktivitetsberegning 2007 2025 Nye Molde sjukehus, fordelt på fagområde/avdeling Samlet aktivitetsberegning, heldøgns innlagte, Nye Molde sjukehus, HFP 2007 Demografisk utvikling Epidemiologisk utvikling Omstilling/effektivisering 2006 2006 2025 2025 2025 2025 2025 2025 Avdeling Avdelings opphold Gj snitt Liggedager liggetid Avdelings opphold Gj snitt Liggedager liggetid Avdelings opphold Gj snitt Liggedager liggetid Avdelings opphold Gj snitt Liggedager liggetid Kirurgi/ortopedi 3111 15195 4,9 3524 18041 5,1 3925 20098 5,1 3107 13936 4,5 Tann/kjeve 6 9 1,5 7 10 1,4 7 10 1,4 3 2 0,7 ØNH 586 1219 2,1 584 1229 2,1 584 1229 2,1 262 321 1,2 Øye 105 215 2,0 113 233 2,1 113 233 2,1 46 59 1,3 Gynekologi 361 1393 3,9 395 1597 4,0 424 1718 4,1 323 1367 4,2 Føde 687 2848 4,1 656 2719 4,1 706 2925 4,1 706 834 1,2 Indremedisin 3650 21649 5,9 4367 26319 6,0 5032 30326 6,0 4309 22669 5,3 Nevrologi 1451 6540 4,5 1594 7350 4,6 2057 9483 4,6 1448 5551 3,8 Pediatri 0 0 0 0 0 0 0 0 Pasienthotell 2879 8638 3,0 Observasjon 2493 1995 0,8 Totalt antall 9957 49068 4,9 11240 57498 5,1 12848 66022 5,1 15576 55372 3,6 Det er kun oppgitt liggedager i pasienthotellet i HFP. Når det er oppgitt avdelingsopphold som grunnlag for beregningene i de øvrige beregningene, ville det vært logisk å benytte avdelingsopphold også for pasienthotellet (for eksempel en fødende som får ett avdelingsopphold i en fødeavdeling og ett avdelingsopphold i pasienthotellet). Dersom man forutsetter at disse pasientene har 3 døgn liggetid i gjennomsnitt, utgjør det 2 879 opphold. Den gjennomsnittlige liggetiden for alle pasienter i sengeområdene, observasjonsenheten og pasienthotellet blir da etter de tre trinnene 3,6 døgn slik tabellen over viser. Når man så gjør en revidering av HFP med ytterligere reduksjon i gjennomsnittlig liggetid med 0,5 døgn, ender man opp med 3,1 døgn i gjennomsnittlig liggetid for den samlede aktiviteten for alle innlagte somatiske pasienter. Deretter foretar man en ytterligere reduksjon i kapasitet som forklares med et potensial for ytterligere reduksjon av liggetid. Denne fremstillingsmetoden gir et bilde av gjennomsnittlig liggetid som ville vært høyere dersom det ble benyttet sykehusopphold og dersom man forutsatt at en del av pasienten som er innlagt ikke vil bli innlagt i dagens sykehus. Aktivitet i intensivenheten er også holdt utenfor de samlede aktivitetsberegningene. Intensivplasser er plasser som bør regnes med i den totale kapasiteten, da pasientene ikke har en annen seng tilgjengelig mens de har opphold i en intensivplass (slik det vil være for en postoperativ overvåkingsplass). Pasienter som får opphold i observasjonsenhet er pasienter med korttidsopphold. Dersom man hadde gjort en vurdering av innleggelser som heller burde vært behandlet i primærhelsetjenesten ville sannsynligvis noen av disse havnet blant de pasienter som man forutsetter skal komme til observasjonsenheten. En mer offensiv overføring til primærhelsetjenesten ville redusert denne aktiviteten og derved kapasitetsbehovet. Det er beskrevet at 50 % av pasientene som kommer til observasjonsenheten vil bli innlagt i ordinær avdeling. Dette er et relativt høyt anslag, sammenlignet med nytt østfoldsykehus som forutsetter 40 % og St Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Stavanger som har målsettinger om 20 % overføring til ordinære sengeområder. Totalt antall opphold i observasjonspost i 2025 er beregnet til 1 995. Ved å bruke scenarier med klare forutseninger kunne man ha beregnet konsekvenser for aktivitet og dermed kapasitetsbehov for alternative fremtidige løsninger. Dette kunne illustrere effekter av endringer i forbruksrater, endringer i pasientforløp som en konsekvens av endret samhandling, teknologi og oppgavefordeling mv. Dette kunne effektivt vise hva det er rom for innenfor de rammer som er satt, risiko for endringer som påvirker fremtidig kapasitetsbehov mv. Dette synes særlig aktuelt for et helseforetak hvor den sentrale planforutseningen om funksjonsfordelingen mellom de to sykehusene i helseforetaket synes å være uavklart.
13 7.2 Kapasitet I grunnlagsdokumentene opplyses det at man har gjort følgende korrigeringer i kapasitet for somatiske senger: Tabell 2: Oppsummerte kapasiteter for Nye Molde sjukehus, utvikling i konseptfasen Rev kostnads ramme HFP Rev HFP Senger 139 128 120 Hjerteovervåking 8 8 7 Intensiv 6 6 5 Observasjonspost 8 8 8 Hotell, pasient 34 34 29 Totalt ant senger 195 184 169 Hotell, gjest 15 26 0 Konseptrapporten Psykiatri 36 36 36 Psykiatri, pas hotell 0 0 4 Totalt antall heldøgnsplasser (inklusiv observasjon, intensiv, hjerteovervåking og pasienthotell) er redusert fra 195 i HFP til 184 i revidert HFP og videre til 169 i revidert kostnadsramme. Det er en total reduksjon på 26 senger (eksklusiv psykiatri). I prosessen fra HFP til revidert HFP og til revidert kostnadsramme er reduksjonen i kapasitet i heldøgnsplasser hver gang begrunnet med redusert gjennomsnittlig liggetid. I revidert HFP vises det til at beregningene av konsekvensene av denne reduksjon i liggetid ikke var tatt med i HFP, og dette gir grunnlag for en reduksjon med 11 senger. I revidert kostnadsramme skjer det en ytterligere reduksjon i kapasiteten på totalt 14 heldøgnsplasser; 8 ordinære senger, 1 medisinsk overvåkingsplass og 5 pasienthotellplasser, slik at det samlede antall heldøgnsplasser for somatikk utgjør 169. En kapasitetsreduksjon på til sammen 26 senger utgjør i overkant av 8 000 liggedøgn og 2 000 døgnopphold ved 4 døgn i gjennomsnittlig liggetid. Det er ikke drøftet hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppnå dette i form av endring i arbeidsmåter eller organisering. Dette bør knyttes til organisasjonsutviklingsprosesser for effektivisering av pasientforløp og samhandling. I revidert HFP er pasienthotellkapasiteten i tillegg redusert med det antall plasser som ikke er knyttet direkte til pasientbehandlingen. Det betyr at antall pasienthotellplasser er redusert fra opprinnelig 60 (hvorav 34 var beregnet som en del av kapasitet for heldøgnsopphold) til totalt 34 (inkl 3 hotellplasser for dagpasienter og 4 plasser for psykisk helsevern). I revidert kostnadsramme er dette ytterligere redusert til 33 hotellplasser hvorav 25 plasser omfatter innlagte pasienter, 4 gjelder dagpasienter som skal overnatte, 4 er hotellplasser for psykisk helsevern. For psykisk helsevern er det planlagt 36 heldøgnsplasser + 5 skjermingsplasser. Dette er ikke endret i rapportene om revidert HFP eller revidert kostnadsramme, men det er samlet sett en økt kapasitet ved å legge til 4 plasser i pasienthotellet. 7.3 Areal I sengeområdene er det planlagt en arealfaktor på 27,8 m2 netto. Dette er i tråd med det man finner i nye sykehusprosjekter. I revidert kostnadsramme legges det inn en reduksjon i areal per seng fra 27,8 til 26,6. Dette er tilsvarende St. Olavs Hospital, fase 2, og fremdeles en akseptabel standard sammenlignet med tilsvarende prosjekter. Til sammenligning planlegger nytt østfoldsykehus med 25,5 m2 pr seng i normalsengeområder.
14 7.4 Sammenligninger Dersom man setter opp kapasitetene for heldøgnsplasser som legges til grunn for Nye Molde sjukehus mot de beregninger som ble gjort i Helse Nordmøre og Romsdal rapporten er det samlede antall senger i denne rapporten nærmest identisk med nivået for revidert HFP. Hovedforskjellene ligger i at HFP har en langt større andel pasienter i pasienthotell og ikke har med intensiv i kapasitetsbergningene under fagområdene. I tabellen under er all sengekapasitet tatt med på grunn av at dette er kapasiteter som vi vanligvis "teller med" fordi pasienten ikke har en ledig seng stående et annet sted. Helse Nordmøre og Romsdal-rapporten har et langt lavere antall pasienthotellplasser. Dette skyldes at det var tatt ut et begrenset antall liggedager for fødende til pasienthotell (hvilket vil være mulig å øke), men også at det ble forutsatt en større andel av oppholdene som i sin helhet ble tatt hånd om i primærhelsetjenesten. Tabell 3: Beregning av kapasitetsbehov Nye Molde sjukehus, utvikling gjennom konseptfasen Beregnet kapasitetsbehov Molde sykehus, etter effektivisering og fremskriving. Heldøgnplasser. Sammenligning med HFP, rev HFP og rev kostnadsramme Antall liggedager 2007 Utnyttelse, % Antall heldøgns plasser 2007 Antall Antall liggedager heldøgns 2025 Utnyttelse, % plasser 2025 HFP Molde 2025 Avdeling Kir/Ort 15312 85 % 49,4 17141 85 % 55,3 45 ØNH 1379 85 % 4,4 537 85 % 1,7 1 Øye 212 85 % 0,7 130 85 % 0,4 0 Gynekologi 1149 85 % 3,7 909 85 % 2,9 4 Føde/barsel 2883 85 % 9,3 2730 85 % 8,8 6 Medisin 20658 85 % 66,6 23739 85 % 76,6 73 Nevrologi 6381 85 % 20,6 6493 85 % 20,9 18 Barn 482 85 % 1,6 516 85 % 1,7 0 Rev HFP 2025 Rev kostnadsram me 2025 136 127 Observasjon 0 80 % 0,0 1693 80 % 5,8 8 8 8 Pas hotell 0 80 % 0,0 2760 80 % 9,5 34 33 29 Intensiv 0,0 6 6 5 Totalt 48456 156,3 56649 183,6 195 183 169 Tabellen under viser en annen beregningsmåte for antall senger i Nye Molde sjukehus. Dette er gjennomført i Multiconsultprosjektet ved at en arbeidsgruppe bestående av fagrepresentanter fra flere RHF har tatt utgangspunkt i pasientgrupper og sett på fremskriving, riktig behandlingsnivå og mulige effektiviseringer av hvert enkelt pasientforløp. I dette prosjektet er det sterkt fokus på samhandling med primærhelsetjenesten og det er vurdert hvilke pasienter som i framtiden som kan behandles i primærhelsetjenesten. I tillegg er det gjort sammenligninger med andre sykehus for de enkelte pasientgruppene når det gjelder forbruksmønster og liggetider. Det er så gjort en demografisk fremskriving tilsvarende den som er gjort i HFP. Med et totalt antall liggedager på 60 416 og en differensiering av utnyttelsesgrader gir det et kapasitetsbehov på 147 heldøgnsplasser. Det er 23 heldøgnsplasser færre enn kapasitetene i revidert kostnadsramme. Da er kapasitet til intensiv, observasjonsplasser, og pasienthotell inkludert.
15 Tabell 4: Beregnet kapasitetsbehov Nye Molde sjukehus, case fra Multiconsultprosjektet Beregnet kapasitetesbehov Molde sykehus med utgangsunkt i pasientforløp, Multiconsultprosjektet Hovedfunksjon Delfunksjon Romnavn kapasitets bærende rom Kapasi tets behov 2025 Revidert HFP 2025 Differanse Opphold, somatikk Normalsengeområde Sengerom 112 136 24 Opphold, somatikk Intensiv Overvåkinsgplass 5,4 6 1 Opphold, somatikk Pasienthotell Sengerom, ensengs 22,8 34 11 Opphold, somatikk Observasjon Observasjonsplass 6,0 8 2 Opphold, somatikk Dagområde Dagplass 30,3 37 7 Undersøkelse og behandling, somatikk Operasjon Operasjon 6,8 9 2 I Multiconsultprosjektet er det lagt inn lavere epidemiologisk realvekst enn i HFP. Dersom man legger til et påslag tilsvarende realvekst i HFP (14,8 %) utgjør det ca 8 800 liggedager og 28 senger, dvs. et beregnet fremtidig behov for senger utgjør i denne modellen 175 heldøgnsplasser. Dette vil si 6 flere enn i revidert kostnadsramme. Denne beregningen forutsetter full fleksibilitet i utnyttelse av senger på tvers mellom fagområdene, som er en forutsetning som krever endrete kompetanseprofiler hos pleiebemanningen. Kapasitetsberegning for observasjonspost i Nye Molde sjukehus er 8 plasser. I rapporten Kapasitet Helse Nordmøre og Romsdal behov for struktur endringer på kort og lang sikt er det samlede antall liggedager i observasjonsposten 4 beregnet til ca 1 400, og med en kapasitet på 6 plasser. Dersom man foretar en beregning av hva konsekvensen vil være dersom det skjer endringer i akutt kirurgisk beredskap i Helse Nordmøre og Romsdal, kan man benytte den samme beregningsmåten som er benyttet i idéfasen for sykehusprosjektet i Narvik og i HFP for Nordlandssykehuset, Vesterålen. I beregningen ble alle pasienter som ble innlagt som øyeblikkelig hjelp med kirurgisk DRG tatt ut, samt en prosentandel av alle fødende. En andel av større kirurgiske inngrep ble også tatt ut. Noen av liggedagene ble tilbakeført til sykehuset for pasienter som fikk sykehusoppholdet avsluttet i sykehuset etter at operasjon eller fødsel var utført et annet sted. Dersom det skjer endringer i HNR ved at for eksempel kirurgisk beredskap blir lagt ned i Kristiansund, utgjør dette med de samme forutsetningene som vist ovenfor, ca 6-7 heldøgnsplasser. Dersom man forutsetter at dette kan være en sannsynlig utvikling, bør prosjektet Nye Molde sjukehus ta høyde for det. En studie om behov for intensivplasser for voksne viser et gjennomsnittlig behov på 21 intensivplasser for en populasjon på 500 000 (dvs. 23 800 pr intensivplass) 5. Med et nedslagsfelt på 120 000 innbyggere for Helse Nordmøre og Romsdal gir dette grunnlag for i overkant av 5 intensivplasser. Dette kapasitetstallet forutsetter nevrokirurgi, traumatologi og thoraxkirurgi, dvs reelt kapasitetsbehov vil være like under 5 plasser. I tillegg kommer behov for plasser til tung overvåking (f.eks hjerteovervåking) 4 Benevnes også Klinisk vurderingsenhet 5 Regnemåte benyttet for dimensjonering av antall intensivplasser ved St. Olavs hospital.
16 8 Dagbehandling 8.1 Aktivitet I Nye Molde sjukehus er det tatt utgangspunkt i dagens aktivitet (2006) på 4 063 dagopphold hvorav 2 762 er knyttet til kirurgiske fag. Kontrollert opp imot NPR- data gjennom arbeidet som er gjort i Multiconsultprosjektet der det er registrert 6 919 dagopphold i 2007, synes dette svært lavt. Årsaken kan ligge i at man i HFP ikke har tatt med polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst som dagopphold. Dette er i praksis en stor andel dagkirurgiske pasienter, og dersom disse ikke tas med i aktivitetsgrunnlaget vil kapasitetsbehovet bli beregnet for lavt, spesielt for dagkirurgiske plasser. Det forutsettes at det i 2006 er ca 2 800 dagopphold som er knyttet til dagkirurgi. Det er registrert 4 239 operasjoner for dagpasienter i 2006, som er betydelig mer enn dagkirurgiske opphold. Det kan synes som om at de ikke er samsvar mellom tallgrunnlaget for dagopphold og dagkirurgiske operasjoner. Fremskriving til 2025 (som bygger på samme tre-trinnsmodellen som for innlagte pasienter) forutsetter totalt 4 701 dagopphold hvorav 3 071 tilhører kirurgiske fag. Dette omfatter både demografisk fremskriving og omstilling til økt dagbehandling. Økningen fra 2006 (4 063 opphold) til 2025 (8 780 opphold) utgjør 4 717 opphold eller mer enn en dobling av aktiviteten. Den demografiske endringene svarer for ca 15 % av økningen, resten er et resultat av epidemiologisk vekst (spesielt dialyse) og omstilling fra døgn- til dagopphold. Hvis den underregistreringen som vi har påvist legges inn i beregningene vil økningen i 2025 bli større. Dette kan gi noe usikkerhet vedrørende fremtidig kapasitet. I revidert HFP er arealet for medisinske dagplasser økt fra 395 til 595 m2. Begrunnelsen for dette er at man ikke har tatt høyde for økningen i dagbehandling og det behovet man har for blant annet hvileplasser. Økningen i areal og derved antall plasser er ikke kvantifisert i forhold til antall dagopphold. En økning vil her kunne forklares med en ren aktivitetsøkning og ikke omstilling. I revidert kostnadsramme er arealbehovet redusert med 85 m2 gjennom en korrigering av arealberegningene uten at dette er forklart med endringer i aktivitet eller kapasitet. Det er store usikkerheter mht forbruk av dagopphold, da en del sykehus over noen år har ført for eksempel gruppebehandling av rehabiliteringspasienter og aktivitet i Lærings- og mestringssenter som dagopphold. Dette er pasienter som ikke nødvendigvis benytter dagenheten og derved påvirker dimensjoneringen av dagplasser. Dersom sykehuset i Molde har lavere andel dagkirurgi enn andre sykehus, vil dette være et aktuelt område å øke kapasiteten. Dette er ikke prioritert i revidert HFP. Det kan synes som om det er en risiko for at aktiviteten innenfor dagkirurgiske plasser er underdimensjonert. 8.2 Kapasitet Det er i HFP beregnet 14 dagkirurgiske og 23 medisinske dagplasser. Forutsatt 1 pasient per plass per dag og 230 driftsdager per år tilsvarer dette 8 510 pasienter eller behandlinger. Prognosen for 2025 er 8 780 pasienter/behandlinger, altså noen lavere enn kapasitetsberegningen viser. Det er i HFP kun angitt utnyttelse av dagplasser i antall dager pr år. Det er ingen informasjon om åpningstider, dvs. antall timer pr dag og antall timer per pasient. Dette er en lav utnyttelsesgrad sammenlignet med andre utbyggingsprosjekt, som opererer med 1,5 2 pasienter per dag/plass. Dette er spesielt relevant for dagkirurgiske plasser. Dersom man gjør en gjennomsnittsberegning med 8 timers åpningstid og 6 timer pr pasient i gjennomsnitt reduseres kapasitetsbehovet med 10 plasser (til totalt ca 28 plasser).
17 Kapasiteten er ikke foreslått endret i de revisjoner som er gjennomført, men arealet er endret. Når det gjelder dagkirurgiske plasser, er det lagt inn et slakke i og med at man i beregningene har gjort en forhøyning for de enkelte fagområder, mens man i praksis vil kunne benytte slike plasser på tvers av fagområdene. Dersom dagopphold og polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst brukes som aktivitetsgrunnlag får man et grovt påslag på ca 3 000 dagopphold som utgjør et kapasitetsbehov på ca 10 dagplasser. Det betyr slik tabellen under viser, at ved å opprettholde det planlagte antall plasser vil kapasiteten være god nok, men bare dersom man endrer utnyttelsesgraden. Fordelingen mellom kirurgiske og medisinske dagplasser kan synes skjevfordelt, og bør vurderes på nytt. Det bør legges inn som en forutsetning i den videre organiseringen av Nye Molde sjukehus. Tabell 5: Beregnet kapasitet, dagbehandling Nye Molde sjukehus Dagbehandling, beregning av kapasiteter 2025 HFP 2025 Dager pr år Timer pr dag Timer pr opphold Kapasitet Kirurgi 3799 230 8 6 12,4 Nevrologi 480 230 8 6 1,6 Dialyse 2680 230 8 6 8,7 Annen medisinsk dagbehandling 1821 230 8 6 5,9 Totalt antall 28,6 Polikl m/0-stilt takst 3000 230 8 6 9,8 Totalt antall inkl polikl kons m/0-stilt takst 38,4 8.3 Areal Arealstandarder og beregninger for dagplasser er som for andre nye sykehusprosjekter. 8.4 Sammenligninger I beregning av dimensjoneringsgrunnlag for flere andre sykehus (for eksempel Bodø, Narvik, Kirkenes, Vesterålen og Helse Sør-Øst) tas polikliniske konsultasjoner med i beregningsgrunnlaget pga at en stor andel av disse pasientene i praksis er dagkirurgiske pasienter og har behov for en dagplass. Multiconsultprosjektet har fremskrevet aktiviteten til ca 9 500 dagopphold og 36 dagplasser i 2025, beregnet med 220 dager, 6 timer pr dag, 4 timer per opphold. 9 Poliklinikk 9.1 Aktivitet Det er forutsatt at dagens aktivitet legges til grunn for beregning av fremtidig kapasitetsbehov. Totalt er det lagt inn en forutsetning om ca 70 000 polikliniske konsultasjoner i 2025. Vi antar at polikliniske konsultasjoner med 0-stilt takst ligger inne i aktivitetstallene. Dette er pasienter som nevnt under kapittel 8 er dagpasienter. Ikke alle disse benytter undersøkelses- /behandlingsrom i poliklinikkene, og denne aktiviteten bør derfor tas ut. Det utgjør ca 3 000 konsultasjoner for sykehuset i Molde i 2007. I HFP er det ikke lagt inn forutsetninger om at man i fremtiden vil overføre deler av den polikliniske virksomheten til primærhelsetjenesten. Det er ikke angitt antall polikliniske kontroller i HFP, men rapporten Kapasitet Helse Nordmøre og Romsdal HF behov for strukturendringer