SINTEF A1114 RAPPORT. Strukturutvikling i Helse Øst 2015 og Asmund Myrbostad, Knut Bergsland, Silja Rønningsen

Transkript

1 SINTEF A1114 RAPPORT Strukturutvikling i Helse Øst 2015 og 2025 Asmund Myrbostad, Knut Bergsland, Silja Rønningsen SINTEF Helse Februar 2007

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning, beskrivelse av oppdraget Bakgrunn Rammer og forutsetning Metode 5 2. Befolkningsutvikling, bosettingsmønster og reiseavstander Utvikling av liggedager og liggetid Liggedager og liggetid - noen presiseringer Fremtidig gjennomsnittlig liggetid Dagens struktur og kapasitet, status 2004/ Aktivitet og kapasitet Funksjonsfordeling Kart Forutsetninger Aktivitet og kapasitet Oppsummering Oppsummering psykiatri Omfordeling av kapasitet Sentralisering Utgangspunkt for sentralisering Strategisk valg - sentralisering Konsekvenser av aktivitetsvridninger (sentralisering) for kapasiteten Konsekvenser av aktivitetsvridninger (sentralisering) for arealbehovet Konsekvenser for struktur og bygg Sentralisering vurdering og konklusjoner Kart Desentralisering Utgangspunkt for desentralisering Strategisk valg desentralisering Konsekvenser av aktivitetsvridninger (desentralisering) for kapasiteten Konsekvenser av aktivitetsvridninger (desentralisering) for arealbehovet Struktur og bygg Konsekvensvurdering desentralisering - konklusjoner Kart Notat september Forutsetninger Innledning Liggetidsreduksjon Utnyttelse av kapasitet Alternativ Alternativ Presentasjon november Innledning Opprinnelig fremskrivingsmodell Fremskrivingsmodell med forutsetning om nedgang i liggetid Oppsummering...36 Vedlegg 1: Metode...37

4 1 Beregningsgrunnlag Aktivitet, datagrunnlag Utvalg av pasientgrupper Fremskriving somatiske pasienter Fremskriving av aktivitet innen psykiatrien Beregning av kapasitet Sentraliserings og desentraliseringsalternativet

5 4 1. Innledning, beskrivelse av oppdraget 1.1 Bakgrunn SINTEF Helse har i mai 2006 og september 2006 levert delutredninger til prosessen med utvikling av Strategi 2025 for Helse Øst. Den foreliggende rapporten Strukturutvikling Helse Øst 2015 og 2025 er en sammenstiling av materiale fra disse to utredningene, og er i tillegg supplert med noen kommentarer og presiseringer etter drøftinger med eiendomsdirektør Steinar Frydenlund i Helse Øst, som har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Helse Øst RHF ønsket en videreføring av rapporten Helse Øst 2025 arealplanlegging og struktur i Helse Øst, der enkelte problemstillinger blir konkretisert og gjennomgått mer spesifikt. I høringsdokumentet Helse Øst 2025 ble problemstillingen om fortsatt reduksjon av gjennomsnittlig liggetid i somatiske sykehus tatt opp. Det ble foreslått å arbeide mot en ytterligere reduksjon av liggetid på om lag en dag fram mot 2025: Gjennomsnittlig liggetid i Helse Øst var i 2005 på 5,1 dager, varierende fra 4.3 dager til 6,3 dager. Helse Øst mener det er både ønskelig og realistisk å ytterligere redusere gjennomsnittlig liggetid med om lag en dag innen Det er mange faktorer bak ønsket om å redusere liggetid, bl.a. omlegging til mer poliklinisk behandling, reduksjon i preoperativ liggetid, reduksjon i unødig ventetid i behandlingsforløpet, mer effektive behandlingsmetoder med raskere mobilisering og rehabilitering, infeksjonsforebygging, behandling på riktig nivå i behandlingskjeden - og gjennom disse tiltak: kvalitetsforbedring. Faglige rammer og metodisk tilnærming som er utviklet gjennom det foregående prosjektet skulle legges til grunn, og det skulle gjøres konkrete beregninger av kapasitetmessige konsekvenser av hvordan redusert liggetid vil påvirke sykehusstrukturen i Helse Øst. Denne rapporten best av: en gjennomgang av befolkningsutvikling bosettingsmønster og reiseavstander i Helse Øst en innføring i utviklingen i liggedager og liggetid de siste ene en oppsummering av rapporten Helse Øst 2025 arealplanlegging og struktur i Helse Øst et notat som har vært innspill til planleggings og strategiarbeidet i Helse Øst. en presentasjon som har vært innspill til planleggings og strategiarbeidet i Helse Øst 1.2 Rammer og forutsetning Forutsetninger og premisser for arbeidet har vært fastlagt i nært samarbeid og dialog med Steinar Frydenlund i Helse Øst. De beregninger og analyser som er utført i dette prosjektet beskriver ikke konkrete forslag til løsninger. Beregningene gir ikke grunnlag for å vurdere konkrete funksjonelle løsninger eller fordeling av funksjoner mellom sykehusene eller i forhold til primærhelsetjenesten. Ved å sette bestemte forutsetninger om endringer i pasientstrømmer og krav til effektivitet i produksjonen, er det gjort beregninger som viser konsekvenser av endringene for kapasitet og struktur. Dette er illustrasjoner av mulige konsekvenser av utviklingsalternativer på et overordnet nivå og kan være en del av det beslutningsgrunnlaget som man bygger på n strategiske valgmuligheter skal avklares.

6 5 1.3 Metode Datagrunnlag og metode for fremskriving, beregning av aktivitet, kapasitet og areal er omtalt i vedlegg 1 2. Befolkningsutvikling, bosettingsmønster og reiseavstander Dette kapittelet er en gjennomgang av befolkningsutviklingen i Helse Øst fra 2005 til 2015 og 2025 (fig. 2.1). Befolkningsutviklingen fra 2005 til 2025 i fylkene tilhørende Helse Øst RHF er også beskrevet for å vise forskjellene i befolkningsutviklingen innad i Helse Øst (fig 2.2 til 2.6). Fremskrevet befolkning er hentet fra SSB s tabell 05904, som viser framskrevet folkemengde etter kjønn og alder for 2010, 2015, 2020 og 2025, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Det forventes en sterk økning i aldersgruppene 70+ i Helse Øst fram mot Det er store forskjeller mellom fylkene, og spesielt Akershus har en sterk økning i den eldre befolkningen og også de gamle eldre (80+). I Østfold er det også forventet en økning i antall eldre fram mot I fylkene Hedmark og Oppland så forventes det en befolkningsnedgang i de yngre gruppene, samtidig som det er nesten ingen økning i gamle eldre (80+). Oslo har en forventet befolkningsøkning for alle aldersgrupper, bortsett fra de gamle eldre (80+). Fig 2 1: Befolkningsendring og i Helse Øst Befolkningsendring Helse Øst Befolkning Alder og eldre Sum Helse Øst vil ha en forventet befolkningsøkning fram mot 2015 på ca nye innbyggere og på ca nye innbyggere fram mot er den aldersgruppen som øker mest fra 2005 til 2025.

7 6 Fig 2.2: Befolkningsendring i Østfold Befolkningsutvikling Østfold Befolkning og eldre Alder Østfold har en befolkningsøkning fram mot 2025 på ca innbyggere. Den største befolkningsveksten har aldersgruppen Fig 2.3: Befolkningsendring i Akershus Befolkningsutvikling Akershus Befolkning og eldre Alder Akershus har en befolkningsøkning fram mot 2025 på ca innbyggere. Akershus har en veldig høy vekst for de eldste befolkningsgruppene og også blant de gamle eldre (80+).

8 7 Fig 2.4: Befolkningsendring i Oslo Befolkningsutvikling Oslo Befolkning og eldre Alder Oslo har en befolkningsøkning fram mot 2025 på ca innbyggere. Oslo har økning for alle aldersgrupper fram mot 2025, bortsett fra de gamle eldre (80+) Fig 2.5: Befolkningsendring i Oppland Befolkningsutvikling Oppland Befolkning og eldre Alder Oppland har en befolkningsøkning fram mot 2025 på ca innbyggere. Oppland vil ha en nedgang i befolkningen i de yngre aldersgruppene, samtidig som gruppen fra vil øke.

9 8 Fig 2.6: Befolkningsendring i Hedmark Befolkningsutvikling Hedmark Befolkning og eldre Alder Hedmark har en befolkningsøkning fram mot 2025 på ca innbyggere. Hedmark vil ha en nedgang i befolkningen i de yngre aldersgruppene, samtidig som gruppen fra vil øke.

10 9 Fig 2.7 illustrerer befolkningstettheten i området. Fig 2.7: Kart over befolkningstettheten i Helse Øst, befolkningstall 2001.

11 10 3. Utvikling av liggedager og liggetid Kapittelet om utvikling av liggedager og liggetid er en gjennomgang og presisering av begrep som brukes videre i rapporten. Endringer i aktiviteten ved sykehus de siste ene blir drøftet, sammen med en betraktning om videre utvikling ved sykehus framover i tid. I gjennomsnitt pr innbygger hadde personer 70 og eldre i 2004 tre ganger så mange sykehusopphold, fem ganger så mange liggedager i sykehus og fem ganger så store sykehuskostnader som gjennomsnittet for personer under 70. Fram mot 2025 vil den eldste delen av befolkningen i Helse Øst øke betydelig i forhold til situasjonen i Det er først i 2025 at en stor andel eldre med behov for sykehustjenester vil utgjøre en utfordring for helseforetakene. For å begrense behovet for økt kapasitet i somatiske sykehus er det viktig at man i framtida oppretter gode samarbeidsavtaler med primærhelsetjenesten om nye og bedre løsninger for eldre pasienter med kroniske lideleser. Denne pasientgruppen kan da få behandling tilrettelagt for deres behov på andre steder og i andre bygg enn i dagens sykehus. For den store gruppen eldre og kronisk syke er det mulig å legge til rette for behandling nært hjemmet, gjerne i samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette vil omfatte både byområdene og de mer grisgrendte områdene. 3.1 Liggedager og liggetid - noen presiseringer Opphold Sykehusopphold deles i heldøgnsopphold og dagopphold og i NPR er dette skilt. Heldøgnsopphold kan være sykehusopphold eller avdelingsopphold. Et sykehusopphold kan omfatte flere avdelingsopphold hvis pasienten flyttes mellom avdelinger. I denne rapporten er det kun brukt sykehusopphold. Det gir tilfredsstillende presisjonsnivå n man skal vurdere aktivitet og kapasitet for et helt sykehus eller en hel pasientgruppe på tvers av sykehus. Skal kapasitet på fag eller avdeling beregnes bør man bruke avdelingsopphold fordi det gir den mest nøyaktige beskrivelsen av aktivitet innenfor en konkret avdeling. Dagopphold omfatter i denne rapporten pasienter som er registrert som dagpasienter eller som er registrert som polikliniske pasienter med 0-stilt takst. Det betyr i praksis at pasienten har fått en behandling som krever opphold i 5 timer eller mer, og sykehuset mottar DRG-refusjon for disse pasientene i stedet for en poliklinikktakst. Liggedager Liggedager er det antallet dager en pasient, en gruppe pasienter eller alle pasienter ved en avdeling eller ved hele sykehuset, oppholder seg på sykehuset. Pasienter som innlegges og utskrives samme dag før kl 2400 blir registrert som såkalte 0-dags liggere. Disse pasientene blir i statistikken stående uten liggedager men med et opphold som i noen tilfeller kan være dagpasienter, men som er feilregistret som heldøgnspasienter. Statistikken for dagpasienter er derfor svært usikker. N liggedager skal brukes som grunnlag for beregning av aktivitet og kapasitet for heldøgsplasser/sengeområder telles alle opphold som beslaglegger senger. Dagopphold representerer også opphold på sykehus og krever en oppholdsplass. Dagplasser forutsetter annen arealstandard og annen organisering enn heldøgnsplasser. Det er derfor hensiktsmessig å skille disse ut fra heldøgnsopphold og i denne rapporten er ikke liggedager for dagpasienter regnet inn. Gjennomsnittlig liggetid Gjennomsnittlig liggetid for en gruppe pasienter, for alle pasienter på en avdeling eller for hele sykehuset, fremkommer n antall liggedager for pasientgruppen deles med antall heldøgnsopphold.

12 11 Ved beregning av gjennomsnittlig liggetid er det noen viktige feilkilder: Hvis man bruker avdelingsopphold i stedet for sykehusopphold, så vil antall opphold øke og dermed vil den gjennomsnittlige liggetiden gå ned. Hvis det er et stort antall 0-dagsligger vil tallgrunnlaget inneholde et antall opphold som har 0 liggedager. Dette vil gi redusert gjennomsnittlig liggetid. I denne rapporten anvendes sykehusopphold og 0-dagsliggerne er registrert som heldøgnsopphold. Utvikling i liggedager og gjennomsnittlig liggetid Statistikken viser at det absolutte antallet pasienter som behandles i sykehusene øker. Dette gjelder både for heldøgnsopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, selv om den relativt sett sterkeste økning skjer innenfor dagbehandling. Det betyr at, hvis alt annet var likt, så ville antallet liggedager gå opp og kapasitetsbehovet også for senger ville øke. Den gjennomsnittlige liggetiden påvirkes av alle forhold som påvirker antallet opphold og antallet liggedager: Overgang fra heldøgnsopphold til dagopphold gir reduksjon i antallet liggedager. Hvis man forutsetter at de pasienter som kan overføres fra heldøgns- til dagopphold i hovedsak er pasienter med liggetid som er kortere enn gjennomsnittet, vil økt dagbehandling gi økt gjennomsnittlig liggetid. Eldre (70 +) har i snitt lengre liggetid enn yngre. N den relative andelen av denne gruppen øker på grunn av demografiske endringer vil dette representere en økning i gjennomsnittlig liggetid. Endringer i funksjonelt innhold i sykehuset, ved for eksempel at antallet plasser til geriatri og rehabilitering øker, vil den gjennomsnittlige liggetiden øke fordi dette er pasientgrupper som tradisjonelt har lengre liggetid enn gjennomsnittet. Tilsvarende vil økt elektiv behandling av enklere kirurgiske inngrep bidra til reduksjon i gjennomsnittlig liggetid Det har vært forventet i mange at disse endringene vil føre til at den gjennomsnittlige liggetiden ville begynne å stige. Tabellene 5.1 og 5. 2 viser at i Helse Øst har den gjennomsnittlige liggetiden gått ned 0.8 dager i perioden fra 2001 til Dette har skjedd til tross for at man i samme periode har hatt en større økning i antall dagpasienter enn heldøgnspasienter, og at andelen 70+ med heldøgnsopphold i Helses Øst har økt med 11%. Nedgangen i gjennomsnittlig liggetid må altså skyldes forhold knyttet til behandlingsopplegget for den enkelte pasientene og/eller at sykehusene har effektivisert arbeidsprosessene generelt. Slike endringer kan i noen grad påvirkes og styres av sykehusene og omfatter: Reduksjon i preoperativ liggetid, effektivisering av pasientforløpet for opererte pasienter Tidligere utskriving av ferdigbehandlede pasienter, bedre samarbeid med primærhelsetjenesten Generell effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser Nye behandlingsmetoder som representerer mindre belastende behandling og gir raskere tilfriskning 3.2 Fremtidig gjennomsnittlig liggetid Det er usikkert om at den gjennomsnittlige liggetiden vil fortsette å gå ned i de nærmeste ene. Omfanget i overgang til dagbehandling og endringer i liggetiden er usikre, men planleggingsdata basert på fremskrivingsmodeller sammenholdt med observerte endringer viser at modellene som regel gir for høye anslag på liggedager, liggetid og dermed kapasitetsbehov for heldøgnsplasser. Selv om reduksjon i gjennomsnittlig liggetid vil måtte avta er det ikke grunnlag for å hevde at nedgangen i antall liggedager har stoppet eller er i ferd med å snu. Endring i behandlingsopplegg og effektivisering av arbeidsprosesser vil fortsette og det er økt forståelse for prosessutvikling og systematiske forbedringsarbeid. Reduksjon i antall opphold og reduksjon i gjennomsnittlig liggetid i sykehus vil i tillegg være avhengig av endringer i tilbud utenfor dagens sykehus, som gir effektive, sammenhengende behandlingsforløp som omfatter flere behandlings- og tiltaksnivå. Det finnes i dag en rekke eksempler på samhandling mellom kommuner og HF med sikte på å sikre eldre og kronisk syke gode tilbud utenfor sykehuset. Slike modeller må utvikles videre og parallelt med at HF-ene utvikler alternative tilbud til innleggelse i dagens sykehus.

13 12 I denne analysen er beregninger begrenset til kapasitet for heldøgnsopphold, i praksis senger. Økt antall behandlede pasienter gir økt press på ressurser til diagnostikk og behandling. Vi har ikke hatt anledning til å gjøre konkrete vurderinger av det fremtidige behovet for rom og arealer til disse aktivitetene. Vi har i tidligere rapporter til Helse Øst ifm Strategi 2025 vist at kapasiteten ved enheter for diagnostikk og behandling ved de fleste sykehusene er romslige hvis planleggingsnormene for Nye Ahus legges til grunn. For å vise effekten på endringer i den gjennomsnittlige liggetiden av at dagopphold trekkes ut har vi vist utvikling av gjennomsnittlig liggetid i to versjoner for de eldste pasientene. Tabell 3.1: Reduksjon i liggetid i Norge for eldre og totalt, Dagopphold er trukket ut. Gjennomsnittlig liggetid Reduksjon i liggetid Sum alle aldersgr Tabell 3.2 viser at den eldre befolkningsgruppen har hatt lik liggetidsreduksjon som befolkningen som helhet fra 2001 til Det er ingen grunn til å tro at den eldre befolkningen ikke vil ha en liggetidsreduksjon også i fremtiden. Tabell 3.2: Reduksjon i liggetid i Norge for eldre og totalt, Dagopphold inkludert. Gjennomsnittlig liggetid Reduksjon i liggetid Sum alle aldersgr Tabell 3.2 viser at den eldre befolkningens liggetidsreduksjon har vært sterkere enn befolkningen som helhet hvis dagopphold er inkludert.

14 13 4. Dagens struktur og kapasitet, status 2004/2005 Kapittel 4 til 5 er en avkortet versjon av teksten i rapporten Helse Øst 2025 arealplanlegging og struktur i Helse Øst fra mai Aktivitet og kapasitet Tabellene som følger viser registret aktivitet og kapasitet i Helse Øst i 2004, fordelt på geografiske områder. For senger, dagplasser og poliklinikkrom vises beregnede behov ut fra bestemte standarder. For sengekapasitet er det forutsatt 85 % gjennomsnittlig belegg. For poliklinikker og dagenheter forutsettes utnyttelse 220 dager i et, 8 timer per dag. Det er forutsatt 1,5 dagpasient per plass/dag, og 40 min konsultasjonstid per poliklinisk konsultasjon. I tabellene er planene for Nye Ahus skilt ut for å illustrere effektene av avvikende planforutseninger. Nye Ahus forutsetter en gjennomsnittlig liggetid på 4,7 dager i 2020 og en økt overgang fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk. Prosjektet legger 85 % belegg til grunn for beregning av sengebehovet, mens kapasitet på dagplasser og poliklinikkrom forutsetter en driftstid på 240 dager i et og 10 timer per dag. Tabell 4.1: Registrerte liggedager og sykehusopphold 2004 og beregnet antall senger for sykehusene i Helse Øst inkludert pasienter tilhørende Helse Øst i RR, 85 % utnyttelsesgrad senger Område Liggedager Opphold Gj.snittlig Senger Liggetid Oslo Innlandet Østfold Sum Nye Ahus (planer) Tabell 4.2: Registrerte dagopphold 2004, og beregnet behov for dagplasser for sykehusene i Helse Øst inkludert pasienter tilhørende region Helse Øst i RR, åpningstid 220 dager, 8 timer per dag Område Dagopphold Åpningstid/ Utnyttelsesgrad Dagplasser, beregnet behov Oslo dager/8 timer 297 Innlandet dager/8 timer 87 Østfold dager/8 timer 52 Sum Ahus dager/ 10 timer 86

15 14 Tabell 4.3: Registrerte polikliniske konsultasjoner 2004, og beregnet behov for poliklinikkrom for sykehusene i Helse Øst, åpningstid 220 dager, 8 timer per dag Område Polikliniske Konsultasjoner Åpningstid/ utnyttelsesgrad Beregnet antall poliklinikkrom Oslo dager/8 timer 236 Innlandet dager/8 timer 97 Østfold dager/8 timer 53 Sum Ahus dager/10 timer Funksjonsfordeling Sykehuspasienter har tradisjonelt vært inndelt etter behovet for spesialisert behandling: Lokalsykehuspasienter. Pasienter som kommer fra sykehusets primære opptaksområde. Pasientens behov for diagnostikk og behandling kan gis på det laveste omsorgsnivået/lokalsykehusnivå. Sentralsykehuspasienter. Pasienter som kommer fra et utvidet opptaksområde, gjerne hele fylkeskommunen sykehuset ligger i. Pasientene har behov for diagnostikk og behandling som ikke kan gis på lokalsykehusnivå. Regionsykehuspasienter. Pasienter som kommer fra et større geografisk område, flere fylkeskommuner, og som har behov for høyspesialisert diagnostikk og behandling som ut fra krav til kompetanse, teknologi og økonomi kun, kan gis på et fåtall sykehus i landet. Landsfunksjonspasienter. Pasienter som kommer fra hele landet. Pasienten har behov for spesialisert diagnostikk og behandling som ut fra krav til kompetanse, teknologi og økonomi, kun gis ved ett sykehus i landet. Noen sykehus dekker alle fire funksjonsnivåene, og i praksis er landsfunksjoner fordelt mellom alle de 5 regionsykehusene. Funksjonsfordelingen mellom sykehusene er under endring, og for enkelte fag skjer en sentralisering av pasienter, spesielt for krevende behandling og for lavvolum pasientgrupper. Tilsvarende diskuteres en endret arbeidsdeling mellom sykehus og primærhelsetjenesten som kan innebære at eldre og pasienter med kroniske lidelser f alternative tilbud til sykehusinnleggelse, i denne rapporten omtalt som et tilpasset omsorgsnivå. Fordeling av funksjonsnivået for sykehusene i Helse Øst er vist i tabell 4.4. Tabellen viser antatt fordeling av dagens pasienter etter funksjonsnivå. Det finnes ikke sikker statistikk for en slik fordeling og inndelingen er basert på vurdering utført av Helse Øst.

16 15 Tabell 4.4: Fordeling av pasienter etter funksjonsnivå for sykehusene i Helse Øst Sykehus Regionsykehuspasienter Sentralsykehuspasienter Lokalsykehuspasienter Sykehuset Innlandet SI Lillehammer X X SI Hamar X X SI Gjøvik X X SI Elverum X X SI Kongsvinger X X SI Tynset X Sykehuset Østfold SØ Fredrikstad X X SØ Moss X X SØ Halden X Aker US X X X Akershus US X X Ullevål US X X X Diakonhjemmet X Lovisenberg X Radiumhospitalet X Rikshospitalet X X X SAB X X

17 Kart Fig 4.1 viser et kart over Helse Øst. Symbolene viser sykehusene i 2004, og det er angitt antall beregnede sengeplasser og størrelsen på opptaksområdet for hvert sykehus. Opptaksområdet er sykehusets primærområde, og representerer den befolkningen som sykehuset mottar lokalsykehuspasienter fra. For helhetens skyld er Radium- og Rikshospitalet vist i kartet. En del spesialsykehuset er ikke tatt med. Fig 4.1: Oversiktskart som viser lokalisering av sykehusanlegg i Helse Øst 2004 med angivelse av beregnet sengetall og opptaksområde (lokalsykehusområdet)

18 Forutsetninger Først fremskrives pasientdata fra 2004 til Deretter forutsettes det at gjennomsnittlig liggetid i 2025 reduseres med ca 1 dag i forhold til fremskrivingsmodellens resultat. Utnyttelsesgraden settes til 85 %. Tall for Radium- og Rikshospitalet er inkludert. 4.5 Aktivitet og kapasitet Tabell 4.5: Fremskrevet aktivitet og behov for døgnopphold i 2025 for sykehusene i Helse Øst inkludert pasienter tilhørende region Helse Øst i RR 2025 Område Liggedager Opphold Gj.snittlig Senger Liggetid Oslo-området Innlandet Østfold Sum Hvis det forutsettes en mer radikal nedgang i gjennomsnittlig liggetid vil antall liggedager og sengebehov bli som vist i tabell 4.6, gitt 85 % utnyttelsesgrad. Tabell 4.6: Fremskrevet aktivitet og behov for døgnopphold i 2025 for sykehusene i Helse Øst inkludert pasienter fra region Helse Øst i RR, med forutsetning om gjennomsnittlig liggetid på Område Liggedager Opphold Gj.snittlig Liggetid Senger Oslo-området Innlandet Østfold Sum Tabell 4.7 og 4.8 viser utvikling i behovet for dagbehandling og poliklinikk. For beregning av behov for dagplasser og poliklinikkrom er Nye Ahus planleggingsstandarder lagt til grunn (åpningstider 240 dager i et 10 timer per dag). Det er forutsatt 2 dagpasient per plass/dag, og 40 min konsultasjonstid per poliklinisk konsultasjon. Tabell 4.7: Fremskrevne antall dagopphold 2025 og beregnet behov for dagplasser for sykehusene i Helse Øst inkludert pasienter tilhørende region Helse Øst i RR, åpningstid 240 dager, 10 timer per dag, 2 pasienter per plass per dag Område Dagopphold Åpningstid/ utnyttelsesgrad Dagplasser, beregnet behov Oslo-området dager /10 timer 431 Innlandet dager /10 timer 115 Østfold dager /10 timer 85 Sum

19 18 Tabell 4.8: Demografisk fremskrevne polikliniske konsultasjoner 2025, og beregnet behov for poliklinikkrom for sykehusene i Helse Øst, åpningstid 240 dager, 10 timer per dag, 40 min konsultasjonstid per pasient 2025 Område Polikliniske Konsultasjoner Åpningstid/ utnyttelsesgrad Poliklinikkrom beregnet behov Oslo-området dager/10 timer 218 Innlandet dager/10 timer 78 Østfold dager/10 timer 48 Sum Oppsummering Tabell 4.9: Oversikt over beregnet kapasitetsbehov 2004 og Område Senger Dagplasser Poliklinikkrom Senger Dagplasser Poliklinikkrom Osloomr Innlandet Østfold Sum For Helse Østs sykehus, inkludert Helse Østs pasienter i RR er det i 2004 et aktivitetsgrunnlag for 4478 beregnede senger, med en forutsetning om 85 % utnyttelsesgrad. I 2025 vil det være behov for 3984 beregnede senger hvis gjennomsnittlig liggetid blir satt til 4,0. Dette er en reduksjon på 494 beregnede senger. Det i 2004 et beregnet behov 436 dagplasser med 8 timersåpningstid og 220 åpningsdager i et. I 2025 vil det være behov for 631 dagplasser med 10 timers åpningstid og 240 åpningsdager. Det er forutsatt 2 pasienter per plass per dag. Dette er en økning på195 dagplasser. For poliklinikk er det i 2004 beregnet behov for 386 poliklinikkrom med 8 timers åpningstid og 220 åpningsdager i et. I 2025 vil det være behov for 344 poliklinikkrom med 10 timers åpningstid og 240 åpningsdager. Det er forutsatt 40 min konsultasjonstid per dag. Dette er en reduksjon på 42 poliklinikkrom. Nye Ahus inng i Oslo-området, og det forutsettes at den bygde kapasiteten utnyttes fullt ut.

20 Oppsummering psykiatri Utvikling av psykiatrien er omfattende utredet i delrapport Helse Øst 2025 arealplanlegging og struktur i Helse Øst datert 21. mai I denne rapporten tas inne en oppsummering for helhetens skyld. Voksenpsykiatrien i Helse Øst har i dag svært mange døgnplasser i sykehus per innbygger. Vestfold har en løsning for de psykiatriske tjenestene som gir høy kvalitet og lav ressursbruk og er i tråd med Opptrappingsplanens intensjoner, uten bruk av store sentralinstitusjoner. Knapt 50 % av døgnplassene i sykehus er akuttplasser. Selv om modellen er basert på et lite fylke, antas det at den kan ha gyldighet for mer spredtbygde strøk, med større reiseavstander. Modellen vil kreve en radikal omlegging av arbeidsmåter fordi den ikke baserer seg på store institusjoner. Fordi det frigjøres personell fra døgnbehandling, vil vesentlig mer personellinnsats kunne settes inn på dagbehandling og ikke minst ambulant og poliklinisk virksomhet. Voksenpsykiatrien vil i stor grad utvikle seg uavhengig av somatikken fram mot Ved å basere seg på Vestfoldmodellen, er det mulig å få til en vesentlig bedre ressursutnyttelse, høyere produktivitet og bedre tilgjengelighet til tjenestene. De store sykehuskompleksene kan fases ut, og antall døgnplasser i sykehus kan halveres. Kapasitetsbehovet kan vris fra sykehus til DPS og kommunene. Ved å satse kraftig på ambulant virksomhet slik Vestfold gjør det, settes kommunene i stand til å selv ta hånd om en rekke pasienter som ellers ville ha belastet spesialisthelsetjenesten. Det forutsetter at kommunene settes i stand til å håndtere det økte presset på kommunale tjenester som ang psykisk helsevern. Her vil spesialisthelsetjenesten bidra. Det regnes videre med at befolkningsøkningen fram mot 2025 ikke vil føre til noen dramatisk økning i døgnplasser, men at mesteparten av virkningen av befolkningsøkningen vil slå ut i økt behov for dagbehandling og poliklinisk virksomhet.

21 20 5. Omfordeling av kapasitet Under punkt 5.1 og 5.2 er det beskrevet to scenarier for alternative utviklingsmuligheter for aktivitet og kapasitet. De to alternativene tar hensyn til aktuelle sentraliserings- og desentraliseringstendenser. For å illustrere mulige konsekvenser av disse utviklingstrekkene kan noen aktuelle pasientgrupper med tilhørende opphold og liggedager trekkes ut og omfordeles ut fra noen gitte forutsetninger. Disse gruppene er kun ment som markører som kan brukes til å illustrere en generell utvikling og gi grunnlag for kvantitative beregninger. Det kan også gjøres forutsetninger om omfordeling av andelene region-, sentralog lokalsykehusfunksjoner som er anslått for dagens sykehus, basert på beslutninger om endret funksjonsfordeling og krav til kapasitetsutnyttelse. I disse beregningene er det forutsatt at gjennomsnittlig liggetid reduseres fra 5,1 dager i 2004 til 4,0 dager i Psykiatrien vil utvikle seg nokså uavhengig av somatikken, og utviklingen forutsettes å bli lik for sentraliserings- som desentraliseringsalternativene. Forutsetningen om at de store sentralinstitusjonene erstattes av mindre nybygg, bør føre til at de nye sykehusenhetene lokaliseres sammen med de somatiske sykehusene. 5.1 Sentralisering Utgangspunkt for sentralisering I 2005 har Helse Øst mange akuttsykehus med relativt små opptaksområder. Krav om kvalitet og volum og en samling av spesialiserte tjenester i større enheter for å utnytte kompetanse og kapasitet på en mer effektiv måte, fører til omfordeling av funksjoner og spesialisering av elektive funksjoner Strategisk valg - sentralisering Forutsatt en faglig utvikling mot sterkere sentralisering, og endringer i kapasitetsbehov gjennom redusert liggetid og overføring av en del pasienter til et lavere omsorgsnivå, kan det gjøres strategiske valg for og styre framtidige investeringer i retning av større og sentralt beliggende enheter. Behovet for god kvalitet og robuste fagmiljøer kan bli mer avgjørende enn nærhet, spesielt for elektive funksjoner. For den store gruppen eldre og kronisk syke er det mulig å legge til rette for behandling nært hjemmet, gjerne i samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette vil omfatte både byområdene og de mer grisgrendte områdene Konsekvenser av aktivitetsvridninger (sentralisering) for kapasiteten I tabell 5.1 nedenfor er det vist konsekvenser på aktivitet og kapasitet, uttrykt i antall senger, av en overføring av sentral- og regionpasienter til sykehusene i Oslo-området. I tillegg kan det tas hensyn til at man ved alle sykehusene kan overføre en andel pasienter til innleggelse i institusjoner utenfor sykehuset. Dette gjelder eldre og kronisk syke som i fremtiden i større grad kan tas hånd om på et mer tilpasset omsorgsnivå enn dagens akuttsykehus. Med de forutsetninger som er gitt er det mulig å flytte til sammen 220 senger til slike institusjoner. Da vil beregnede senger i 2025 synke til 3764 senger. Tabell 5.1: Konsekvenser av sentralisering for sengebehovet i Område Liggedager Opphold Gj.snittlig Senger Liggetid Oslo-området Innlandet Østfold Sum

22 21 Tabell 5.2: Beregnet antall senger som kan overføres til et lavere omsorgsnivå Senger til et tilpasset 2025 omsorgsnivå Oslo-området 127 Innlandet 52 Østfold 41 Sum Konsekvenser av aktivitetsvridninger (sentralisering) for arealbehovet Tabell 5.3 Oversikt over beregnet antall senger i 2004 og ved sentraliseringsalternativ 2025 Differanse Differanse senger arealer Overført tilpasset omsorgsnivå Område Beregnede senger 2004 Sentralisering senger 2025 Oslo-området Innlandet Østfold Sum Konsekvenser for struktur og bygg Overføring av pasienter til nærsykehussenger og sentraliseringen av region- og sentralsykehusfunksjoner gir en stor reduksjon i sengebehovet ved Innlandet og Østfold. Innlandet har i 2025 behov for ca 590 senger til lokalsykehus- og nærsykehusfunksjoner, mens Østfold har tilsvarende behov for 320 senger. Sentraliseringen til Oslo-området gir et økt behov på i overkant av 100 senger. Den samlede reduksjonen i senger for Helse Øst vil være ca 500. I tillegg vil en overføring av pasienter til et lavere omsorgsnivå kunne gi en reduksjon på 220 senger i sykehusene. Samlet er det et potensial for å trekke ut over 700 senger fra sykehusene. Det forutsettes da at nærsykehussengene etableres i nye bygg og de derfor gir en begrenset effekt på arealregnskapet. Arealfaktoren for slike senger vil være lavere enn for sykehussenger Sentralisering vurdering og konklusjoner Reiseavstand: Sentraliseringen vil medføre at det blir lengre reisevei for befolkningen i utkantstrøk n de skal ha spesialisert behandling. Av pasientene som må ha et sentral- eller regionsykehustilbud, har hovedtyngden mindre enn 1 times reiseavstand til de store sykehusene i Oslo-området. Sentraliseringen antas dermed ikke å få vesentlig betydning for de store befolkningsgruppene i Helse Øst. På den andre siden vil en del pasienter få behandling nærmere hjemmet og dermed kortere reiseavstand. Kapasitet: Ved Innlandet og Østfold vil det være et kapasitetsoverskudd på senger, mens det i Osloområdet vil det være tilnærmet balanse i sengekapasitet n man tar hensyn til at en del pasienter overføres til et lavere omsorgsnivå. Økt behov for dagplasser og i noen grad poliklinikker bør løses ved nybygg. Det er ellers mulig å løse store deler av det økte kapasitetsbehovet i poliklinikker og øvrige enheter for diagnostikk og behandling ved en økt utnyttelsesgrad. Innhold og grad av spesialisering: Sykehusene i distriktene vil i hovedsak ha akuttberedskap og den elektive virksomheten som er faglig nødvendig for å opprettholde et godt tilbud, i tillegg til de funksjoner som det er viktig å kunne tilby nært pasientens bosted (nærsykehusfunksjoner). Elektive behandlingstilbud på region- og sentralsykehusnivå er sentralisert til Oslo-området. I Oslo-området kan nærsykehusfunksjonene trekkes ut av de spesialiserte sykehusene.

23 22 Arealbehov: Det samlede arealbehovet i Helse Øst g ned sammenlignet med en situasjon hvor sentralisering og overføring til nærsykehus ikke finner sted. Det er behov for nybygg og oppgradering i Oslo-området, og det er en viss økning i behovet for arealer til dagbehandling. Dette kan løses ved etablering av moderne dagenheter med effektiv produksjon og arealutnyttelse. Økonomiske konsekvenser: Utbyggingene i hovedstadsområdet krever investeringer. Reduksjon i sengetall og etablering av nærsykehusfunksjoner kan gi lavere driftskostnader. God kapasitetsutnyttelse av lokalsykehusfunksjonen i distriktene og sentraliseringen av de spesialiserte funksjonene i Oslo-området kan samlet gi en høy kapasitetsutnyttelse og en effektiv drift Kart Fig 5.1 viser et kart over Helse Øst. Symbolene viser sykehusene i 2025 etter at sentralisering er gjennomført. Bygningene symboliserer sykehus og Nærsykehus. Senger for psykiatri er vist med grønne tall i parentes. Inndeling følger de områdene som er brukt i aktivitets- og kapasitetsberegningene. Det er angitt sengetall og antall innbyggere som i 2025 grenser til de enkelte områdene. Fig 5.1: Oversiktskart som viser lokalisering av sykehusanlegg i Helse Øst 2025 med angivelse av sengetall og opptaksområde (lokalsykehusområdet) under sentraliseringsalternativet.

24 Desentralisering Utgangspunkt for desentralisering Målsetningen med en desentralisert løsning er å gi befolkningen god tilgang til spesialiserte sykehustjeneste i nærmiljøet ved at det satses på utvikling av sykehusene utenfor hovedstadsområdet. I tillegg er det et mål å sikre robuste fagmiljø i lokalsykehusene og å utnytte beredskapskapasiteten i Sykehuset Innlandet og Sykehuset Østfold optimalt. Det er også et ønske om å utnytte eksisterende infrastruktur og kapasitet i alle sykehusene. Krav om oppbygging av de spesialiserte tjenestene i distriktet vil føre til en omfordeling av kapasitet og funksjoner fra hovedstadsområdet til Innlandet og Østfold Strategisk valg desentralisering Ved å gi incentiver til å bygge opp enhetene utenfor hovedstadsområdet, i tillegg til endringer i kapasitetsbehov gjennom redusert liggetid og overføring av en del pasienter til et lavere omsorgsnivå, kan det gjøres strategiske valg for å styre framtidige investeringer i retning av mindre og desentralt beliggende enheter. Behovet for nærhet blir mer avgjørende enn å samle fagområder i hovedstadsområdet. For den store gruppen eldre og kronisk syke er det mulig å legge til rette for behandling nært hjemmet, gjerne i samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette vil omfatte både byområdene og de mer grisgrendte områdene Konsekvenser av aktivitetsvridninger (desentralisering) for kapasiteten I tabell 5.4 nedenfor er det vist konsekvenser på aktivitet og kapasitet, uttrykt i antall senger, ved en overføring av noen sentral- og regionpasienter fra sykehusene i Oslo-området til Innlandet og Østfold. I tillegg kan det tas hensyn til at man ved alle sykehusene kan overføre en andel pasienter til innleggelse i institusjoner utenfor sykehuset. Dette gjelder eldre og kronisk syke som i fremtiden i større grad kan tas hånd om på et tilpasset omsorgsnivå enn dagens akuttsykehus. Det er mulig å flytte til sammen 220 senger til slike institusjoner. Da vil beregnede senger i 2025 synke til 3764 senger. Tabell 5.4: Konsekvenser av desentralisering for sengebehovet i Område Liggedager Opphold Gj.snittlig Senger Liggetid Oslo-området Innlandet Østfold Sum Tabell 5.5: Beregnet antall senger som kan overføres til et lavere omsorgsnivå Senger til ett lavere 2025 omsorgsnivå Oslo-området 127 Innlandet 52 Østfold 41 Sum 220

25 Konsekvenser av aktivitetsvridninger (desentralisering) for arealbehovet Tabell 5.6: Oversikt over beregnet antall senger i 2004 og ved sentraliseringsalternativ 2025 Differanse senger Differanse arealer Overført lavere omsorgsnivå Område Beregnede senger 2004 Desentralisering senger 2025 Oslo-området Innlandet Østfold Sum Struktur og bygg Overføring av pasienter til nærsykehussenger og desentraliseringen av region- og sentralsykehusfunksjoner gir en økning i sengebehovet ved Innlandet og Østfold. Innlandet har i 2025 behov for ca 971 senger til lokalsykehus- og nærsykehusfunksjoner, mens Østfold har tilsvarende behov for 616 senger. Desentraliseringen fra Oslo-området gir et redusert behov på ca 550 senger n det tas hensyn til at kapasiteten ved Ahus utnyttes fullt ut. Den samlede reduksjonen i senger for Helse Øst vil være ca 500 senger. I tillegg vil en overføring av pasienter til et tilpasset omsorgsnivå kunne gi en reduksjon på 220 senger i sykehusene. Samlet er det et potensial for å trekke ut over 700 senger fra sykehusene. Det forutsettes da at nærsykehussengene etableres i nye bygg og de derfor gir en begrenset effekt på arealregnskapet. Arealfaktoren for slike senger vil være lavere enn for sykehussenger.

26 Konsekvensvurdering desentralisering - konklusjoner Reiseavstand: Siden alle lokalsykehusene blir opprettholdt f hovedtyngden av pasientene sitt tilbud i nærområdet. Som en følge av at en andel av de spesialiserte funksjonene blir lagt til Østfold og Innlandet, f en del personer som i dag sogner til Oslo-området en noe lengre reiseavstand. En etablering av tilbud nærmere hjemmet medfører at man totalt kan ha kortere reiseavstander til sykehustjenester i 2025 enn i dag. Kapasitet: Kortere liggetid og etablering av tilbud på et lavere omsorgsnivå medfører samlet sett et mindre behov for sykehussenger i Helse Øst. Dette blir særlig synlig i Oslo-området hvor andelen eldre som kan overføres til nærsykehus er størst og hvor aktiviteten i de spesialiserte tjenestene relativt sett g ned. Konsekvenser for sengetallet er en nedgang på ca 500 senger, mens den økte aktiviteten man f i poliklinikker og i øvrige behandlingsenheter kan absorberes innenfor de eksisterende byggene etter at de blir oppgradert til en god standard. Det er behov for flere dagplasser i 2025 enn i dag, selv om åpningstidene utvides. Overkapasiteten kan bli løst ved at eldre uhensiktsmessige anlegg kan bli utfaset og solgt til en god pris. Den relative økningen i kapasitetsbehovet ved Innlandet og Østfold innebærer full utnyttelse av eksisterende kapasitet og omfattende nybygging og oppgradering av flere anlegg. Innhold grad av spesialisering, Samlet for hele Helse Øst kommer sykehusene til å bli opplevd som mer komplette sykehus, da mange sykehus f en stor grad av spesialisering. Effekt for store pasientgrupper: De store pasientgruppene eldre og kronikerne vil få et godt tilbud i sitt nærmiljø. Den akuttmedisinske beredskapen vil bli differensiert, av høy kvalitet og godt fordelt over hele helseforetaket. Det kan bli noen rekrutteringsproblemer ved noen sykehus som må løses ved rotering fra de sentrale institusjonene. Arealbehov: Det totale bygningsvolumet er tilstrekkelig, men det må gjennomføres utbedring og nybygging, spesielt i Østfold men også ved Innlandet. I Oslo-området er behovet mindre, men den store andelen eldre bygg ved Ullevål kan medføre et behov for nybygg og oppgradering for å møte kravet om moderne og funksjonelle sykehusbygg. Økonomiske konsekvenser: Ett nytt sykehus i Østfold kan medføre store investeringer, og den sterke desentraliseringen av spesialiserte tjenester øker behovet for investeringer i oppgradering av tunge behandlingsrom med tilhørende utstyr. Salg av sentral beliggende anlegg i Oslo-området kan gi viktige økonomiske bidrag til å gjennomføre disse investeringene. Etablering av institusjoner med et tilpasset omsorgsnivå Nærsykehus, gir reduserte driftskostnader, men desentraliseringen av spesialiserte tjenester kan på den annen side føre til dublering og dligere ressursutnyttelse av personell og utstyr. Den samlede effekten kan bli noe økt kostnad per behandlet pasient sammenlignet med helseregioner som velger en sterkere sentralisering av sine spesialiserte tjenester Kart Fig 5.2 viser et kart over Helse Øst. Symbolene viser sykehusene i 2025 etter at desentralisering er gjennomført. Bygningene symboliserer sykehus, Nærsykehus Psykiatriske sykehussenger er angitt med grønne tall i parentes. Inndeling følger de områdene som er brukt i aktivitets- og kapasitetsberegningene. Det er angitt sengetall og antall innbyggere som i 2025 grenser til de enkelte områdene.

27 Fig 5.2: Oversiktskart som viser lokalisering av sykehusanlegg i Helse Øst 2025 med angivelse av sengetall og opptaksområde under desentraliseringsalternativet. 26

28 27 6. Notat september 2006 Dette kapittelet er en gjengivelse av et notat fra september 2006 som beskriver kapasiteten ved enkelte sykehus i Helse Øst i 2015 ut i fra at forutsetningen om at gjennomsnittlig liggetid reduseres til 3,7 liggedager 6.1 Forutsetninger Det gjøres en fremskriving av pasientdata fra 2004 til 2015 og 2025, deretter reduseres gjennomsnittlig liggetid til 3,7 dager. Utgangspunktet er den planlagte gjennomsnittlige liggetid på 4,7 hos Nye Ahus, som her reduseres til 3,7 dager i Kapasitet beregnes i senger, som er kalkulert ut fra liggedager og 85 % utnyttelsesgrad. 6.2 Innledning Først fremskrives pasientdata fra 2004 til 2015, deretter forutsettes det at gjennomsnittlig liggetid i 2015 er 3,7 dager. Ved uendret antall sykehusopphold, vil redusert gjennomsnittlig liggetid føre til færre liggedager. Dette vil igjen redusere sengebehovet, da beregnede senger er utregnet på grunnlag av liggedager. Antall sykehusopphold for innlagte pasienter g ned i 2015 på grunn av at økt overgang til dagbehandling. I beregningene overstyrer dette effektene av de demografiske og epidemiologiske endringene som ligger til grunn for framskrivingen. Konsekvensen er overkapasitet ved de fleste sykehus i Helse Øst i 2015 i forhold til disponibelt sengetall i Liggetidsreduksjon Tabell 6.1 viser liggedager, sykehusopphold og gjennomsnittlig liggetid for heldøgns innlagte for Akershus US, SAB, Sykehuset Østfold HF og Aker US i Gjennomsnittlig liggetid ved sykehusene varierer i 2004 fra 4,5 til 6,6 dager. Dagopphold er trukket ut. Tabell 6.1: Uttrekk fra pasientdata 2004, liggedager, sykehusopphold og gjennomsnittlig liggetid 2004 Liggedager Sykehus opphold Gj snittlig liggetid Akershus universitetssyk SAB Østfold Aker universitetssykehus Tabell 6.2 viser fremskrevne sykehusopphold, og liggedager med en forutsetning om 3,7 liggedager i 2015, og 85 % utnyttelse av senger. Beregningene nedenfor viser hva som skjer hvis gjennomsnittlig liggetid i 2015 er på 3,7 dager og hvordan kapasiteten ved sykehusene påvirkes av endringer i liggedager.

29 28 Tabell 6.2: Beregnede senger ut fra fremskrevet sykehusopphold til 2015, med forutsetning om liggetid på 3,7dager. Samdata effektive senger 2004 Differanse mellom beregnede og virkelige senger 2015 Liggedager Sykehus opphold Gj snittlig liggetid Senger 85 % utnyttelse Planlagte senger 2015 Akershus universitetssyk SAB Østfold Aker universitetssykehus Ut fra tabellen vil Nye Ahus ha en ledig kapasitet i 2015 på 152, og SAB vil ha en ledig kapasitet på 76 senger. Østfold vil ha en overkapasitet på 96 senger i Aker Universitetssykehus vil ha en overkapasitet på mellom senger i Utnyttelse av kapasitet Med de forutsetningene som er lagt til grunn for dette dokumentet er det en betydelig overkapasitet ved sykehus i Helse Øst i I dette kapittelet vil to forskjellige alternativer for å utnytte denne overskuddskapasiteten bli gjennomgått. 6.5 Alternativ 1 I Alternativ 1 forutsettes at kapasiteten ved Nye Ahus og SAB skal utnyttes fullt ut. Ahus overkapasitet i 2015 løses ved å endre opptaksområdet slik at Ahus overtar pasienter fra Follo og Aker sykehus. SABs overkapasitet løses ved å endre opptaksområdet slik at SAB overtar pasienter fra Ullevåls opptaksområde. Dette fører til ledig kapasitet ved Ullevål, som løses ved at Ullevål overtar deler av opptaksområdet fra Follo og Aker sykehus. Tabell 6.3: Overflytting av kapasitet, beregnet i senger Planlagte senger 2015 Sengetall etter omrokering 2015 Senger 85 % utnyttelse Ledig kapasitet Omrokering Akershus universitetssyk Bærum sykehus Aker universitetssykehus Ullevål universitetssykehus Nye Ahus har et kapasitetsoverskudd på 152 senger i Opptaksområdet endres slik at denne kapasiteten utnyttes ved at pasienter overføres fra Aker US til Nye Ahus. SAB har et kapasitetsoverskudd på 76 senger. Denne kapasiteten utnyttes ved at opptaksområdet først endres slik at pasienter overføres fra Ullevål til SAB. Dette gjør at Ullevål vil få en ekstra kapasitet på 76 senger. Det resterende opptaksområdet i Follo, Alna og Bjerke hos Aker US overføres til Ullevål. Resultatet blir at SAB og Ahus er optimalt utnyttet. Aker US har ingen aktivitet igjen i 2015 og Ullevål vil ha en uutnyttet kapasitet på 18 senger. 1 I Samdata 2004 er Aker Universitetssykehus og Ski sykehus innrapportert med til sammen 374 effektive senger i I 2003 er Aker Universitetssykehus innrapportert med 344 effektive senger og Ski sykehus med 43 effektive senger.

30 Alternativ 2 Alternativ 2 forutsetter at kapasieten ved Østfold HF skal utnyttes fullt ut. Sykehuset Østfold HFs ledige kapasitet kan dekkes ved å endre opptaksområdet slik at Sykehuset Østfold HF overtar pasienter fra Follo og Aker. Tabell 6.4: Overflytting av kapasitet, beregnet i senger 2015 Senger 85 % utnyttelse Samdata effektive senger 2004 Ledig kapasitet Omrokering Sengetall etter omrokering Sykehuset Østfold HF Aker universitetssykehus Sykehuset Østfold HF vil under disse forutsetningene ha en ledig kapasitet i 2015 på 96 senger. Sykehuset Østfold HF kan utnytte kapasiteten sin optimalt hvis Østfold HF overtar en del av Follo som opptaksområde. I 2004 har Aker US effektive senger. I 2015 har Aker US aktivitet til å fylle 210 beregnede senger forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. Sykehuset Østfold HF vil klare seg med 408 senger i 2015, hvis opptaksområdene er uendret. Dette er 96 færre senger enn i dag. Hvis opptaksområdet til Sykehuset Østfold HF utvides med deler av Follo, slik at Østfold HF utnytter kapasiteten sin fullt ut, vil Aker US ha behov for 114 senger i Dette er 226 færre senger enn i dag. 2 I Samdata 2004 er Aker Universitetssykehus og Ski sykehus innrapportert med til sammen 374 effektive senger i I 2003 er Aker Universitetssykehus innrapportert med 344 effektive senger og Ski sykehus med 43 effektive senger.