UTKAST - FREMSKRIVNINGER

Transkript

1 UTKAST - FREMSKRIVNINGER Versjon: 2.1 Dato: Utviklingsplan 2035 med Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Side 1 av 32

2 4.10Framskrivning Sørlandet sykehus og HF kapasitetsberegning (SSHF) er hovedsykehus for befolkningen i begge Agder-fylkene. SSHF har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningen i dette opptaksområde forventes å øke med 21 % totalt i perioden 2016 til 2035, gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst Befolkningsutvikling (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre og de store kommuneregionene blir større. Figur: Antall innbyggere per kommuneregion 2016 og beregnet antall innbyggere i 2035 Knutepunkt Sørlandet er størst, har også størst forventet prosentvis og reell vekst og vil alene stå for over 50% av veksten på Sørlandet frem til Østre Agder følger som nummer to, både i reell størrelse i dag samt forventet vekst. Side 2 av 32

3 Tabell: Forventet befolkningsvekst pr. aldersgruppe per region (MMMM) Østre Agder Setesdalsregionen Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen Listerregionen Rogaland (Lund/Sokndal) Vekst Vekst Vekst Vekst Vekst Vekst Totalt % % % % % % 0-17 år % % % % % % år % % % % % % år % % % % % % år % % % % % % år % % % % % % 90 år og eldre % % % % % % Befolkningsøkningen på Sørlandet er høyere enn gjennomsnittet for landet. Alle aldersgruppene fra 67 år og oppover har en sterkere økning enn gjennomsnittet for hele befolkningen Metode for framskriving Fremskrivingsmodell for aktiviteten i sykehusprosjekter og forutsetninger for beregning av kapasitetsbehov er beskrevet nedenfor ihht følgende modell: Side 3 av 32

4 Kvantitativ fremskriving, NPR og demografi Det vises til kapittel Befolkningsutvikling. I utviklingsplan 2030 ble aktiviteten i SSHF for 2011 lagt til grunn for demografisk fremskriving: NPR-melding med døgnopphold, liggedager, dagopphold, polikliniske konsultasjoner og operasjoner. Dette omfatter både aktivitet ved SSHF, andre helseforetak/sykehus i HSØ RHF og helseforetak/sykehus som er brukt som sammenligningsgrunnlag. Lokale dataregister for operasjoner, bildediagnostiske undersøkelser og ansatte Befolkningsdata for basisåret 2011 og prognoser for 2020, 2025, 2030 og Det er i utgangspunktet brukt midlere verdier (MMMM) for de faktorene som påvirker befolkningsprognosene I 2017 har Sykehusbygg lagt til grunn følgende forutsetninger: Trinn 1 er en framskrivning av utgangsaktiviteten for det HF-et eller enheten som skal framskrives. Her benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). I trinn 1 kobles disse aktivitetsdata med befolkningsdata framskrevet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) med alternativ MMMM. Aktiviteten ved et HF eller en enhet inndeles i ulike grupper avhengig av hvilke ICD-10 diagnosekoder som er registrert som hovedtilstand for oppholdet eller konsultasjonen. I somatisk sektor er det vel 30 ulike grupper, mens det i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er i underkant av 20 grupper. Tre av gruppene i somatisk sektor er rene prosedyregrupper: Kjemoterapi, strålebehandling og dialyse. Grunnen til at man ønsker å framskrive aktiviteten på denne måten er at man ønsker å frigjøre seg fra dagens organisering av den kliniske aktiviteten da mye vil være endret framover i tid på dette området. Side 4 av 32

5 Aktiviteten fremskrives så til ønsket tidspunkt med utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving. Her benyttes 1-årige aldersgrupper, separering av kjønn og bosted både i aktivitetsdata fra HF-et og i befolkningsdata. På denne måten blir framskrivningstallene i trinn 1 et speilbilde av dagens aktivitetssammensetning i et HF eller og HF-ets bidrag til forbruksnivået i bostedsområdet. Forbruksratene for hver alder framskrives som i dag, men når alderssammensetningen endres framover i tid endres også det gjennomsnittlige forbruket for pasientene da det er ulike forbruksrater avhengig av alder. Beregnet fremtidig aktivitet blir dermed påvirket både av endring i befolkningsvolum og alders- og kjønnssammensetning. Beskrivelse Forutsetninger UP30 Forutsetninger UP35 Differanse Felles Befolkningsutviklnig SSB: MMMM SSB: MMMM Døgnopphold, liggedager, dagopphold, poliklinikk og operasjoner Norsk pasientregister (NPR) Operasjoner, bildediagnostiske undersøkelser og ansatte Lokale dataregister Kvalitative vurderinger 1. Epidemiologi og endringer i spesifikke 2. Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner 3. Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk 4. Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp 5. Effekt av økt forventningspress, etterspørsel 6. Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten 7. Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier 8. Oppgavefordeling mellom sykehus 1. Epidemiologi og medisinsk utvikling 2. Samhandling med kommune 3. Overføring til dag/poliklinikk 4. Intern effektivisering (liggetidsreduksjon) 5. Generell vekst / tilbud og forventning 6. Overføring pasienthotell og observasjonsenhet / reduksjon i oppholdstider Følgende områder er ikke spesifikt behandlet i UP35: 7. Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier 8. Oppgavefordeling mellom sykehus Somatiske Åpningstider 230 dager / 7 timer 240 dager / 10 timer +790 timer (+49%) Normalsenger 85% belegg 90% belegg +5 prosentpoeng belegg Observasjonssenger 80% belegg 80% belegg Hotellsenger 75% belegg 75% belegg Side 5 av 32

6 Psykitatri Åpningstider 8 timer effektivt per dag Poliklinikk =1,25 timer konsultasjon Tidsbruk dagbehandling 5 timer Beleggsprosent 90 % PHV-V 73 % PHV- BU Tverrfaglig rusbehandling Åpningstid 8 timer effektivt per dag Poliklinikk =1,25 timer konsultasjon Tidsbruk dagbehandling 5 timer Beleggsprosent 80 % TSB Kvalitativ framskriving utover demografi Følgende faktorer har Sykehusbygg benyttet i den kvalitative justeringen av aktiviteten i framskrivingen i somatisk sektor: Epidemiologi og medisinsk utvikling: Det forutsettes en prosentvis vekst i både antall opphold og liggedøgn som følge av epidemiologi og medisinsk utvikling. Det antas ulik vekst i de ulike diagnosegruppene, ref. tabell 3.1. Tabellen angir forutsatt vekst i perioden 2015 til I tabell 3.2 angis tilsvarende for poliklinikk og polikliniske konsultasjoner. Samhandling med kommune: Det forutsettes at aktivitetsveksten dempes gjennom endret oppgavefordeling eller andre samarbeidsformer mellom sykehus og kommune. Effekten varierer mellom de ulike diagnosegruppene. For enkelte grupper antas det at enkelte innleggelser kan unngås i fremtiden, mens for andre grupper reduseres kun liggetiden. Tabell 3.1 viser antatt prosentvis effekt i perioden for hver diagnosegruppe for henholdsvis opphold og liggedøgn. Tabell 3.2 viser antatt effekt av samhandling med kommune for polikliniske konsultasjoner. Overføring pasienthotell Det forutsettes at en prosentandel av liggedøgnene overføres fra ordinær seng til pasienthotell. Tabell 3.3 angir hvor stor andel av liggedøgnene som innen 2035 er overført til pasienthotell. Tabellen viser også at det for en av diagnosegruppene forutsettes at en andel av oppholdene kan overføres til pasienthotell. Dersom bruk av pasienthotell er inkludert i datagrunnlaget for framskrivningen blir framskrivningen nye døgn i pasienthotell. Overføring til dag/poliklinikk Side 6 av 32

7 Det antas at omlegging fra døgn- til dagbehandling fortsetter fremover i tid. Forutsatt andel av døgnopphold innenfor hver diagnosegruppe som overføres til dagopphold angis i tabell 3.3. Oppholdene fordeles i kirurgiske og ikke-kirurgiske opphold før beregning av antall som skal overføres. Kirurgiske opphold blir dagkirurgi og ikkekirurgiske opphold blir poliklinikk inkludert noe dagmedisin. Det antas at antall liggedøgn i normalseng reduseres med 2,5 døgn per overførte opphold. Av disse tilbakeføres 0,5 døgn til pasienthotell. Overføring til observasjonsenhet Det forutsettes at økt bruk av observasjonsenhet kan redusere liggetiden. Tabell 3.3 viser antatt andel av opphold innenfor hver av diagnosegruppene. Faktoren benyttes på 80 prosent av oppholdene da det antas at en del av oppholdene ikke er aktuelle i utgangspunktet. Antall liggedøgn i normalseng per overførte opphold er 2. Det forutsettes 1 liggedøgn i observasjonsenheten. Nettoeffekten på samlet liggetid per overførte opphold er dermed 1. Intern effektivisering (liggetidsreduksjon) I tillegg til faktorene ovenfor legges det til grunn at liggedøgn over tid reduseres som følge av intern effektivisering. Effekten for hver diagnosegruppe er angitt i tabell 3.3. Generell vekst For polikliniske konsultasjoner er det lagt til grunn en generell vekst på 1 prosent per år utover den veksten som følger av demografisk utvikling og de kvalitative faktorene nevnt ovenfor. Dette er basert på den observerte trenden med at polikliniske konsultasjoner øker mer enn det den demografiske utviklingen skulle tilsi. Tabell 3.1 Kvalitative faktorer døgnopphold for Endring epidemiologi og medisinsk utvikling og overføring kommune. Prosentvis endring Side 7 av 32

8 Tabell 3.2 Kvalitative faktorer dag og poliklinikk for Endring epidemiologi og medisinsk utvikling og overføring kommune. Prosentvis endring Side 8 av 32

9 Tabell 3.3 Kvalitative faktorer døgnopphold for Overføring pasienthotell, Overføring dag/poliklinikk, overføring til observasjonsenhet og Intern effektivisering. Prosentvis endring Side 9 av 32

10 I modellen for PHV og TSB er det færre kvalitative faktorer og det differensieres ikke i verdi av faktorene mellom diagnosegruppene. Følgende kvalitative faktorer gjelder for PHV og TSB: Tilbud og forventning Det forutsettes en prosentvis vekst i både antall opphold og liggedøgn som følge av epidemiologi og medisinsk utvikling. Det antas lik vekst i de ulike diagnosegruppene, ref. tabell 3.4. Tabellen angir årlig vekst. I tabell 3.5 angis tilsvarende for polikliniske konsultasjoner. Samhandling kommune Det forutsettes at aktivitetsveksten dempes gjennom endret oppgavefordeling eller andre samarbeidsformer mellom sykehus og kommune. Effekten varierer mellom de ulike diagnosegruppene. Tabell 3.4 viser antatt årlig vekst for diagnosegruppene for henholdsvis opphold og liggedøgn. Tabell 3.5 viser antatt effekt av samhandling med kommune for polikliniske konsultasjoner. Reduksjon i oppholdstider Det antas en årlig reduksjon i oppholdsdøgnene på 0,8 prosent årlig. Denne effekten er like stor prosentvis som samhandling med kommune. Effekten er vist i tabell 3.4. Tabell 3.4 Årlig prosentvis vekst i kvalitative faktorer for døgnopphold og oppholdsdøgn PHV og TSB Side 10 av 32

11 Tabell 3.5 Årlig prosentvis vekst i kvalitative faktorer for poliklinikk og dagopphold Estimert kapasitetsberegning I trinn 3 gjennomføres kapasitetsberegningene basert på den framskrevne aktiviteten i trinn 2. Disse beregningene er basert på forutsetninger om åpnings- og behandlingstider samt utnyttelsesgrader som er dannet gjennom bruk av modellen. Det er utarbeidet et standardisert sett av disse faktorene som benyttes dersom det ikke er spesielle behov eller forhold som tilsier andre verdier for dette. I dette prosjektet er det lagt høy kapasitetsutnyttelse til grunn i tråd med styrevedtak Helse Sør-Øst RHF (sak nr ). For beregning av senger legges følgende beleggsprosenter til grunn: Normalseng 90 % Observasjonssenger 80 % Pasienthotell 75 % Side 11 av 32

12 Til sammenligning er standard kapasitetsutnyttelse 85 prosent for normalseng, og 75 prosent for hotell- og observasjonssenger. For kapasitetsberegning operasjonsstuer legges det til grunn åpningstid 240 dager per år og 10 timer effektiv drift per dag. Til sammenligning er standard kapasitetsutnyttelse 8 timer og 230 dager i året. Forutsatt tidsbruk per operasjon er angitt i tabell 3.6. Tabell 3.6 Forutsatt tidsbruk per operasjon. Forutsetninger for åpningstid og tidsbruk for dagopphold og poliklinikk er angitt i tabell 3.7. Tabellene angir både høy og standard kapasitetsutnyttelse, i dette prosjektet er høy benyttet. Side 12 av 32

13 Tabell 3.7 Forutsatt åpningstid og tidsbruk for dagbehandling og poliklinikk Utnyttelsesgrad Høy Standard timer per aktivitet åpningstid dager per år effektiv drift timer per dag åpningstid dager per år effektiv drift timer per dag Dialyse Kjemoterapi Infusjoner Endoskopier Eksklusive ØNH 0, Endoskopier ØNH (DRG 701O) 0, Småprosedyrer 0, Lysbehandling 0, Strålebehandling 0, Poliklinikk annen 0, I psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har vi også forutsatt høy kapasitetsutnyttelse. Forutsetningene for beleggsprosenten er 90 prosent for PHV-V, 80 prosent for TSB og 73 prosent for PHV-BU. For dag og poliklinikk er åpningstiden 230 dager og 8 timer. Antall timer per aktivitet er 5 for dagopphold og 1,25 for poliklinikk Drøfting rundt forutsetninger UP2030 vs UP2035 Endringene fra UP2030 til UP2035 stammer primært fra endringer i vurderingene og forutsetningene i trinn 2 og 3 Side 13 av 32

14 Både endring i aktivitet og lavere estimert befolkningsutvikling gir endringer i fremskrivningene i UP2035 sammenlignet med UP2030 Endringer i modellen ift. de kvalitative vurderingene utover demografi Endring i utnyttelseskrav (styresak rhf ) fra middels utnyttelse (230 dager/7 timer per dag) til høy utnyttelse (240 dager/10 timer per dag) fører til at forventet utnyttelse av operasjonsstuer øker med 49 % Forutsetningen fra HSØ 2014 legger til grunn høy utnyttelse. Denne forutsetningen bør gjennomgås og man bør ta en realitetsvurdering denne føringen: SSHF har eldre bygg med begrenset infrastruktur samt fordelt over tre lokalsykehus SSHF har ikke stordriftsfordelen som man har i større byer og opplever større sesongvariasjoner som begrenser optimale løsninger SSHF har utfordringer med å bemanne nok leger/operasjonsteam mv for å utnyttelse 10 timer per dagdet er særlig utfordrende for SSF og SSK. Det begrenser og muligheten for optimal utnyttelse av operasjonsstuer mv. Det bør gjennomføres sensitivitetsanalyser rundt disse forutsetningene, da det er stor avstand fra dagens utnyttelse og estimert utnyttelse Videre bør det vurderes hvordan det i fremskrivningene er hensyntatt SSHFs allerede endring fra døgn til dag samt korte liggetider mv. sammenlignet med andre helseforetak. I fremskrivningene nedenfor er det lagt vekt på sykehusbygg sine beregninger mot 2035, men det er også lagt inn historiske tall og fremskrivningene fra UP2030 i flere av analysene. Side 14 av 32

15 Aktivitetsgrunnlaget for framskrivingene til Sykehusbygg HF er alle opphold og polikliniske konsultasjoner ved SSHF, med unntak av opphold for friske og litt syke nyfødte (definert av opphold DRG-gruppert til DRG 390, 391 og 391O) Datagrunnlaget Aktivitet og er kapasitetsbehov utlevert fra Norsk 2030, Pasientregister somatikk (NPR). Det er viktig å bemerke at det brukes «avdelingsopphold» og ikke «aggregerte sykehusopphold» slik det ofte gjøres i mange statistikkgrunnlag. Dette innebærer blant annet at antallet døgnopphold vil være høyere enn om sykehusopphold hadde vært benyttet. Videre vil andelen kirurgiske døgnopphold være lavere, da en del medisinske avdelingsopphold vil «aggregeres» inn i kirurgiske opphold ved bruk av sykehusopphold. For beregningene for kapasitetsbehov senger har dette lite konsekvens. Det er ikke antall opphold, men antall liggedøgn, som er grunnlaget for beregning av kapasitetsbehov. For dag og poliklinisk aktivitet derimot, kan bruken av avdelingsopphold bidra til at det beregnes et høyere kapasitetsbehov enn om det hadde vært benyttet sykehusopphold. Antallet dagkirurgiske opphold og polikliniske konsultasjoner er noe høyere ved bruk av avdelingsoppholdsdata enn ved bruk av sykehusopphold. Dette er fordi internkonsultasjoner inngår i grunnlaget når avdelingsopphold benyttes. Totalt inneholder datagrunnlaget i overkant av internkonsultasjoner, noe som utgjør i underkant av 3 prosent av alle polikliniske kontakter. I tillegg vil tilfeller der pasienter legges inn på en avdeling og overføres til annen avdeling samme dag bidra til å øke antallet dag-/poliklinikkopphold. I beregningen i somatisk sektor er aktiviteten inndelt i tre «behandlingsnivå»; Døgnopphold Dagopphold Poliklinikk. Tredelingen for bruk i framskrivningsmodellen er definert slik: Døgnopphold; innleggelser hvor utdato > enn inndato Dagopphold: opphold/kontakter gruppert til kirurgisk DRG (utført en eller flere prosedyrer som DRGsystemet definerer som kirurgiske) og dialyse. Polikliniske kontakter: Alle polikliniske kontakter med unntak av dialyse og opphold gruppert til kirurgisk DRG. I tillegg til alle innleggelser hvor pasienten er registrert inn og ut samme dag, med unntak av dialyse og opphold gruppert til kirurgisk DRG. For beregning av operasjonskapasitet er det benyttet opphold i kirurgisk DRG for dag- og døgnkirurgi Aktivitet somatikk 2035 I tabell 19 under presenteres en oversikt over liggedøgn, dagopphold og poliklinikk i 2015 og beregnet for 2035 for sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord samt for hele HF-et. I framskrivningene splittes liggedøgnene i liggedøgn for normalsenger, observasjonsenhet og pasienthotell. Liggedøgn i intensivavdelinger eller avdelinger for tung overvåking er inkludert i normalsengedøgnene slik at normalsenger omfatter også intensivsengene og eventuelle senger i tung overvåkning 1 S Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 15 av 32

16 Tabell 19: Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for somatisk sektor Sørlandet Sykehus HF. Faktiske tall og prosentivise endringer 2 Endringene i dagopphold og poliklinikk forventes å øke mest med henholdsvis 64,3 % og 55,5 % frem mot Veksten varierer mellom de ulike sykehusene. Blant annet vil Kristiansand og Arendal vil få en høyere vekst i polikliniske konsultasjoner enn i Flekkefjord og Arendal vil få en høyere vekst i dagsopphold enn Flekkefjord og Kristiansand. Den endrede aktiviteten stammer i hovedsak fra følgende Endring i behandlingsmåter Overføringer iht samhandling Effektivisering Tabell 19 hensyntar ikke endringer i funksjonsfordelinger i perioden, eller i opptaksområde knyttet til nye veier og tilgjengelighet Figur 3.2 og 3.3er beregnet vet bruk av femårsintervaller. Dvs. at aktiviteten er fremskrevet for hvert femte år fram til Figurene viser resultatet av en ren demografisk framskriving (trinn 1 i modellen) og resultatet etter at det er korrigert ved hjelp av de kvalitative faktorene (trinn 2). De viser også historiske tall og fremskrivningen fra Utiviklingsplan Tabell 3.8, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 16 av 32

17 Graf x: Fremskrivning av liggedøgn somatikk Figuren over viser det samlede resultatet for liggedøgn. Antall liggedøgn i somatikken forventes å øke med 15 %, fra til fra Den demografiske veksten i liggedøgn er estimert til hele 49 %, men det ventes at store deler av denne veksten vil bli fordelt til kommunen og tatt ut i effektivisering. Fordi om liggedøgn totalt sett øker, vil, som søylene i grafen under illustrerer, endringen i liggedøgn per innbygger bli redusert frem mot Side 17 av 32

18 Grafen over viser resultatet for polikliniske undersøkelser. Polikliniske undersøkelser vil øke med 36 %, fra undersøkelser i 2015 til undersøkelser i Dette er en vesentlig høyere vekst enn hva som var lagt til grunn i Utviklingsplan 2030, 23 % fra 2011 til Graf x: Fremskrivning av polikliniske undersøkelser somatikk I dette kapittelet presenteres kapasitetsbehovet frem mot Datagrunnlaget er hentet fra Sykehusbygg 4 Tabellen under gir en oversikt over hvor mange senger som kreves i 2035 gitt utviklingen i liggedøgn som er presentert Kapasitetsbehov i foregående kapittel. somatikk Det er 2035 lagt til grunn følgende: 90 % belegg for normal-senger 80 % belegg for observasjonssenger 75 % belegg for hotellsenger. Det vises også rent teoretisk ved samme beregningsmåte hvilke antall senger aktiviteten hadde krevd i Dette er dog kun til sammenlignings formål da vi ikke kan skille ut potensielle observasjons- og hotelldøgn i Tabell 20: Beregnet sengebehov i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, forutsatt høy kapasitetsutnyttelse 5 Type senger KRS ARE Flekkefjord SUM SSHF SSHF Normalsenger (90% belegg) Observasjonssenger (80% belegg) Senger pasienthotell (75% belegg) Sum senger beregnet Sum senger beregnet asdfi tabellen under illustrerer beregnet kapasitet knyttet til dagbehandling og poliklinikk. Her har sykehusbygg forsøkt å differensiere aktiviteten i forhold til type rom eller plasser som kreves, jf. fordelingen av aktiviteten gjort i forrige avsnitt. Det er benyttet følgende forutsetninger: Dagbehandling og poliklinikk er åpent 240 dager (dialysebehandlingen har 313 dager) 3 Kilder: Framskrivinger: Figur 3.3, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert tall: Polikliniske konsultasjoner 2010, Somatikkaktivitet, fra SSHF UP2030: Tabell 15 Pasientforløp somatikk 2030; Utviklingsplan Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Tabell 3.12, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 18 av 32

19 10 timer åpningstid per dag for 2015 er det beregnet hva aktiviteten hadde krevd av plasser og rom med samme beregningsmetode som 2035 Det er forutsatt følgende tidsbruk for gruppene: Dialyse: 5 timer Kjemoterapi: 4 timer Infusjoner: 4 timer Endoskopier (700-DRG-ene) Eksklusive ØNH: 45 minutter Endoskopier ØNH (DRG 701O): 30 minutter Småprosedyrer (800-DRG-ene ekskl kjemoter og stråle): 20 minutter Strålebehandling: 30 minutter Poliklinikk annen: 45 minutter Tabell 21: Beregnet behov for plasser/rom for medisinsk dagbehandling og poliklinikk i somatisk sektor 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet, høy kapasitetsutnyttelse 6 Tabellen under presenterer kapasitetsberegningene for den kirurgiske virksomheten i SSHF. Beregningene er basert på antall opphold i kirurgisk DRG differensiert på dag- og dagkirurgi. Sykehusbygg har lagt til grunn 3 % i kapasitetsberegningene for å ta høyde for at noen av pasientene får to eller flere inngrep på forskjellige tidspunkt i løpet av samme opphold. Forutsetninger: Operasjonsstuene er i bruk 240 dager i året 10 timer åpningstid per dag Tidsbruk dagkirurgi er 1,5 timer (varier mellom 2-2,5 timer avhengig av diagnosegruppe) 6 Tabell 3.13, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 19 av 32

20 Tabell 22: Beregnet behov for operasjonsstuer i 2015 og 2035 basert på framskrivning av opphold i kirurgisk DRG gjennom sykehusbyggmodellen, høy kapasitetsutnyttelse 7 SUM Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet I beregningene i tabellen over er det benyttet antall opphold i kirurgisk DRG som grunnlag Dette gjør at PCI-er og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator ligger i grunnlaget. Dette er behandlinger som nødvendigvis ikke krever operasjonsstue. Trekker vi disse ut av grunnlaget vil vi få beregnede tall som vist i tabellen under. Tabell 23: Beregnet behov for operasjonsstuer i 2015 og 2035 basert på framskrivning av opphold i kirurgisk DRG eksklusive PCI og innsetting/fjerning/bytte av pacemaker og defibrillator, høy kapasitetsutnyttselse 8 Operasjonskapasitet Kristiansand Arendal Flekkefjord SUM SSHF SSHF Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Døgnkirurgi beregnet Dagkirurgi beregnet Tabell 3.14, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Tabell 3.15, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 20 av 32

21 Sykehusbygg HF har framskrevet og kapasitetsberegnet for hele HF-et samlet da prosjekter har avkalrt at det ikke er behov for å gå ned på enkeltlokalisasjoner i framskrivingen for psykisk helsevern og TSB. Framskrivingen er sektorinndelt Aktivitet og etter kapasitetsbehov den tredeling NPR 2035 benytter; Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Psykisk helsevern vokse (PHV-V) Psykisk helsevern barn og unge (PHV-BU) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) På samme måte som for somatikk fordeles aktiviteten i et tredelt behandlingsnivå; Døgnopphold Dagopphold Poliklinikk Her legges rapportert omsorgsnivå til grunn for inndelingen. Det er noe usikkerhet knyttet til registreringspraksis for hva som registreres som dagopphold og hva som registreres som poliklinikk. Det er registrert relativt få dagopphold, men Sykehusbygg AS har ikke grunnlag for å vurdere om dette er knyttet til registreringspraksis eller om det reelt sett er et så lavt volum. For kapasitetsberegningene kan det ha relativt stor betydning hvis en stor andel av dagoppholdene er registrert som poliklinikk. Dette fordi det legges til grunn en betydelig lenger tidsbruk for et dagopphold enn en poliklinisk kontakt. Hvis en andel av dagoppholdene er registrert som poliklinisk kontakt underestimerer vi rombehovet. Aktivitetsgrunnlaget inneholder både direkte og indirekte aktiviteter og ambulant virksomhet. Sykehusbygg HF har definert ambulant virksomhet som der aktiviteten ikke har funnet sted ved egen helseinstitusjon. Sykehusbygg HF har valgt å definere følgende verdier i elementet sted for aktivitet som ambulant: 2 «Hos ekstern instans», 4 «Hjemme hos pasient», 5 «Annet ambulant sted» eller «9 Annet sted». I og med at denne aktiviteten ikke foregår i HF-ets lokaler har vi lagt til grunn at denne aktiviteten ikke skal være med når kapasitetsbehovet målt i rom skal beregnes. Vi viser imidlertid aktivitetsframskriving inklusive ambulant virksomhet. Indirekte pasientkontakt kan være behandling/-tiltak der verken pasient/foreldre/foresatte fysisk er tilstede sammen med terapeuten. Indirekte pasientkontakt kan være telefonsamtale, brev, e-post, aktivitetsgruppe eller videokonferanse med terapeutisk innhold. Rent administrative gjøremål, som bestilling av time o.l., skal ikke rapporteres som en kontakt, heller ikke som indirekte kontakt.» Det er ikke identifisere nærmere hvilken type indirekte kontakt det er som er registrert. Dette innebærer at alle nevnte mulige aktiviteter håndteres på samme måte når vi vurderer om indirekte kontakt skal være med i grunnlaget eller ikke. Etter en diskusjon i møter med Sykehusbygg HF og SSHF har vi i dette prosjektet vurdert det slik at indirekte kontakter skal inkluderes i grunnlaget når aktivitetsnivå og kapasitetsbehov beregnes Psykiatri voksen og Barn og unge Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte forverringsepisoder gjennom livsløpet. 9 s , Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 21 av 32

22 Resultater fra de fleste store studier tyder på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av de alvorligste psykiske lidelsene de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten som følge av endringer i psykiatrisk epidemiologi utover befolkningsøkningen. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorer tillagt vekt: Befolkningsutvikling (demografi) Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling I figurene under presenteres framskriving av aktivitet for perioden 2015 til 2040 for henholdsvis liggedøgn og polikliniske Aktivitet- kontakter Psykisk (ambulant helsevern inkludert). for Voksne Beregningene (PHV-V) til Sykehusbygg er basert på demografisk utvikling og fremskrivningsresultat etter at vi har korrigert med de kvalitative faktorene. Figurene viser også historikk og framskrivninger fra Utivklingsplan Graf X Framskrivning liggedøgn - psykiatrisk helsevern voksne i perioden Liggedøgn for psykisk helse voksne forventes å bli redusert fra i 2015 til i En framskriving kun basert på demografisk utvikling gir en vekst fram til 2035 på 22 prosent. De kvalitative faktorene for PHV 10 Kilder: Framskrivinger: Figur 3.6, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert , 2010 tall: Liggedøgn PSA Kristiansand + Arendal, samt DPS, totalt pr desember 2005 og 2010, fra SSHF Endringseffekter: Tabell 3.18, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 22 av 32

23 bidrar i isolert sett til en reduksjon i liggedøgn. Når vi passerer 2025 blir styrken i de kvalitative faktorene sterkere enn den demografiske veksten og beregnet antall liggedøgn bli lavere enn i Graf X Framskrivning poliklinikk - psykiatrisk helsevern voksne i perioden Poliklinikk for psykisk helse voksne forventes å stige fra i 2015 til i 2035 Dette er en høyere økning enn befolkningsveksten. En framskriving av poliklinisk aktivitet kun basert på demografisk utvikling gir en vekst på 18 prosent fram til For poliklinikk gir de kvalitative faktorene en vesentlig vekst utover veksten knyttet til demografisk utvikling. Det samlede resultatet tilsier en poliklinikkvekst på omtrent 50 prosent fra 2015 til Tabellen under viser aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til For dagopphold og poliklinikk viser vi tall både inklusive og eksklusive ambulant behandling. Tabell 24 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for PHV ved Sørlandet HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer 12 Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk Total Total Ekskl ambul. Total Ekskl ambul Kilder: Figur 3.7, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Endringseffekter: Tabell 3.18, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Tabell 3.18, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 23 av 32

24 effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -5,5 % 40, % 39,8 % 49,1% 48,5 % Dagopphold og poliklinikk forventes å øke mens liggedøgn forventes å bli redusert frem mot I 2015 var det totalt liggedøgn ved Sørlandet sykehus HF. Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning i liggedøgn på , dvs. 22,5 prosent. Den kvalitative faktoren tilbud/forventning gir en ytterligere vekst på liggedøgn. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid at det blir færre liggedøgn i 2035 enn i Reduksjonen er knyttet til at en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner er det i liten grad er registrert dagopphold i PHV-V, kun 928 i Hvis det lave antallet er knyttet til registreringspraksis, dvs. at en del dagbehandlinger er registrert som poliklinisk konsultasjon, innebærer det at kapasitetsbehov i rom underestimeres. Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på om lag 40 prosent fra 2015 til I 2015 var det registrert polikliniske konsultasjoner, hvorav (13,2%) var utført ambulant. Den demografiske utviklingen gir en vekst på konsultasjoner totalt og hvis ambulant virksomhet ekskluderes, dvs. den demografiske effekten er en vekst på om lag 18 prosent. For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Det samlede resultatet av framskrivingen gir en vekst i antall konsultasjoner fram til 2015 på 49 prosent. Modellresultatet gir konsultasjoner totalt i Hvis ambulant virksomhet ekskluderes er resultatet konsultasjoner, som er det antallet som legges til grunn når vi kapasitetsbehovet beregnes i rom i avsnitt s.32-33, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 24 av 32

25 I figur nedenfor viser vi resultatet av framskriving liggedøgn innenfor PHV-BU. Det som det er spesielt verdt å merke seg her, er at for PHV-BU, varierer framskrevet antall liggedøgn basert på demografisk utvikling svært mye over tid. Vi ser at beregnet antall liggedøgn reduseres fra 2015 til 2020, øker kraftig til 2025, men reduseres igjen til 2030 før det blir en jevn vekst fram mot Årsaken til dette framskrivningsresultatet ligger Aktivitet i at hovedandelen i Psykisk helsevern av liggedøgnene for barn er og knyttet unge til pasienter i aldergruppen år. SSBs befolkningsframskriving gir vesentlige svingninger i antall innbyggere i disse aldersgruppene i perioden, og det er dette som gjenspeiles direkte i liggedøgnsframskrivningen. Dette må det tas særskilt hensyn til når resultatene av framskrivingen tolkes. Det kan stilles spørsmålstegn ved hvor stor sammenhengene er mellom antall personer i befolkningsgruppen og antall liggedøgn i en såpass liten populasjon. De kvalitative faktorene som benyttes ved framskrivning liggedøgn for PHV-BU er de samme som for PHV-V og har følgelig samme effekt. Antall liggedøgn reduseres i økende grad gjennom perioden i forhold til resultatet av den demografiske framskrivingen. For poliklinikk ser vi at framskrivingsresultatet basert på den demografiske utviklingen er jevnere enn for liggedøgn. Dette er en vesentlig større pasientpopulasjon og med større spredning i alder. Den beregnede veksten basert på demografisk utvikling er fra 2015 til 2040 på 16,5 prosent, noe som om lag på nivå med veksten i befolkningen i aldersgruppen 0-17 år i SSBs befolkningsframskriving. Når vi legger til de kvalitative faktorene tas det høyde for en vesentlig vekst utover den demografisk betingede veksten, slik at den samlede veksten i poliklinikk fram til 2040 er beregnet til 53,6 prosent. Graf X Framskrivning liggedøgn - psykiatrisk helsevern barn og unge i perioden Kilder: Framskrivinger: Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert , 2010 tall: Liggedøgn totalt pr desember 2005 (BUA) og desember 2010 (ABUP), fra SSHF tall for BUA bestod av 6 plasser i Kristiansand og 6 plasser i Arendal, med hhv ~1900 og ~1400 liggedøgn. Endringseffekter: Tabell 3.19, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 25 av 32

26 Liggedøgn for psykiatrisk helsevern for barn og unge forventes å bli redusert fra 1396 i 2015 til 1149 i 2035 beregnet for omstilt normalseng tall for BUA bestod av 6 plasser i Kristiansand og 6 plasser i Arendal, med hhv og liggedøgn. Graf X Framskrivning poliklinikk - psykiatrisk helsevern barn og unge i perioden Polikliniske besøk for psykiatrisk helsevern for barn og unge forventes å stige fra i 2015 til i Dette er ytterligere vekst enn befolkningsveksten. Tabell nedenfor oppsummerer aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til Tabell 25 Aktivitet 2015 og beregnet aktivitet 2035 for PHV-BU ved Sørlandet Sykehus HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer 16 Liggedøg n Dagopphold Poliklinikk Total Total Ekskl ambul. Total Ekskl ambul. 15 Kilder: Framskrivinger: Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert , 2010 tall: Liggedøgn totalt pr desember 2005 (BUA) og desember 2010 (ABUP), fra SSHF tall for BUA bestod av 6 plasser i Kristiansand og 6 plasser i Arendal, med hhv ~1900 og ~1400 liggedøgn. Endringseffekter: Tabell 3.19, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Framskrivinger: Tabell 3.19, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 26 av 32

27 effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -17,7 % 46,2 % 46,8 % 41,3 % 41,8 % Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning på 93 liggedøgn, dvs. 6,6 prosent. Den relativt lave veksten basert på demografi er knyttet til at pasientgrunnlaget for innleggelser i PHV-BU primært er aldersgruppen år. I henhold til SSB s befolkningsframskrivinger er forventet befolkningsvekst i denne aldersgruppen i Agderfylkene kun 9 prosent. Dvs. vesentlig lavere enn i andre aldersgrupper. Den kvalitative faktoren tilbud/forventning gir en vekst utover demografiveksten på 165 liggedøgn. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid at det blir 247 færre liggedøgn i 2035 enn i Reduksjonen er knyttet til at en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. Dette er beregnet ved hjelp av standardforutsetningene i modellen. Vi ser imidlertid at forbruksraten for liggedøgn i Agder-fylkene er lav sammenlignet med resten av landet. Hvis det lave forbruket kan knyttes til lavt tilbud i dag, eller at omstillinger allerede er gjennomført, kan det være grunnlag for å vurdere om en burde justert forutsetningen for de kvalitative faktorene. Det kan i så fall være grunnlag for å planlegge med en høyere kapasitet enn det framskrivingsresultatet tilsier. Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner ser vi at det også innenfor PHV-BU i liten grad er registrert dagopphold, kun 804 i Vi har likevel valgt å synliggjøre denne gruppen da vi i kapasitetsberegningen forutsetter lenger tidsbruk enn ved en poliklinisk konsultasjon. Hvis det lave antallet er knyttet til registreringspraksis, dvs. at en del dagbehandlinger er registrert som poliklinisk konsultasjon, innebærer det at kapasitetsbehov i rom underestimeres. Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på i overkant av 46 prosent fra 2015 til I 2015 var det registrert polikliniske konsultasjoner hvorav (19,3%) var utført ambulant. Det er altså Kapasitetsbehov en relativt høy andel Psykisk av aktiviteten helsevern i for PHV-BU voksen som og foregår barn og ambulant. unge For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Tabellen under viser beregnet kapasitetsbehov målt i senger og rom for dagbehandling og poliklinikk. Beregningene er gjort med utgangspunkt i aktivitetsframskrivninger. Sykehusbygg har benyttet følgende forutsetninger Side 27 av 32

28 - Åpningstider og utnyttelsesgrad er definert som høy (1,25 timer konsultasjon i poliklinikk og åpent 8 timer effektivt per dag - Tidsbruk dagbehandling er 5 timer - Beleggsprosent er 90 % og 73 % PHV-BU Beregningene har tatt utgangspunkt i Sørlandet HF som en lokalisasjon som medfører at kapasitetsbehovet er underestimert i forhold til beregnet for hver enkelt enhet. PHV-V PHV-BU Tabell 26 Beregnet kapasitetsbehov PHV i 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet 17 Senger Dagplasser Poliklinikkrom Senger Dagplasser Poliklinikkrom Framskrivningsresultatene ga en reduksjon i liggedøgn, uendret dagplasser og en økning i poliklinikkrom fra i begge sektorene Aktivitet og kapasitetsbehov 2035, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det er i denne framskrivingen ikke gått ned på enkeltlokalisasjoner i framskrivingen for TSB, derfor er det framskrevet og kapasitetsberegnet for hele HF-et samlet. I figurene under presenteres framskriving av aktivitet for perioden 2015 til 2040 for henholdsvis liggedøgn og polikliniske kontakter (ambulant inkludert). Beregning er her som for de andre sektorene gjort for hvert femte år. Beregnet vekst i antall liggedøgn som følge av demografisk utvikling er marginalt lavere vekst for TSB enn for PHV- V. En framskriving kun basert på demografisk utvikling gir en vekst fram til 2040 på 20,3 prosent. Også innenfor TSB er veksten knyttet til demografi avtagende gjennom perioden. Veksten fra 2015 til 2020 er 7,6 prosent, mens veksten i perioden 2035 til 2040 er beregnet til 2,4 prosent. De kvalitative faktorene for TSB bidrar i isolert sett til 17 Framskrivinger: Tabell 3.21, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 28 av 32

29 en reduksjon i liggedøgn. Allerede før vi kommer til 2025 blir styrken i de kvalitative faktorene sterkere enn den demografiske veksten og beregnet antall liggedøgn bli lavere enn i En framskriving av poliklinisk aktivitet kun basert på demografisk utvikling gir en vekst på 21,1 prosent fram til 2040, dvs. marginalt høyere enn for liggedøgn. For poliklinikk gir de kvalitative faktorene en vesentlig vekst utover veksten knyttet til demografisk utvikling. Det samlede resultatet tilsier en poliklinikkvekst på nesten 60 prosent fra 2015 til Graf X Framskrivning liggedøgn - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden Liggedøgn for tverrfaglig spesialisert rusbehandling forventes å bli redusert fra i 2015 til i Kilder: Framskrivinger: Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert , 2010 tall: Liggedøgn ARA og RUS, totalt pr desember 2005 og 2010, fra SSHF Endringseffekter: Tabell 3.20, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 29 av 32

30 Graf X Framskrivning poliklinikk - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden Poliklinikk for tverrfaglig spesialisert rusbehandling forventes å øke fra i 2015 til i Dagopphold og poliklinikk forventes å øke, mens liggedøgn forventes å bli redusert mot 2035 for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tabellen nedenfor oppsummerer aktivitet målt i liggedøgn, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved Sørlandet sykehus HF i 2015 og resultatet av framskriving frem til For dagopphold og poliklinikk viser vi tall både inklusive og eksklusive ambulant behandling. Tabellen viser også effekten av hver enkelt av faktorene som ligger til grunn for framskrivingsresultatet. Tabell 26 Aktivitet 2015 beregnet aktivitet 2035 for TSB ved Sørlandet Sykehus HF, inklusive effekt av kvalitative faktorer 20 Liggedøgn Dagopphold Poliklinikk 19 Kilder: Framskrivinger: Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Endringseffekter: Tabell 3.20, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Framskrivinger: Tabell 3.20, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 30 av 32

31 Total Total Ekskl. ambul. Total Ekskl. ambul effekt demografi effekt tilbud/forventing effekt kommune effekt effektivisering endring endring prosent -9,3 % 49,8 % 50,0 % 48,8 % 48,9 % Resultatet av en ren demografisk framskriving ville gitt en økning i liggedøgn på 3 780, dvs. 17,5 prosent. Gitt forventet økning i tilbud/forventning gir en ytterligere vekst. Det samlede resultatet av framskrivingen er imidlertid en reduksjon i antall liggedøgn på 2 014, dette skyldes en forventning om at antall liggedøgn kan reduseres gjennom samhandling med kommunene og gjennom effektivisering. Når det gjelder dagopphold og polikliniske konsultasjoner ser vi at det i svært liten grad er registrert dagopphold i TSB, kun 178 i Framskrivingen gir en vekst i dagopphold på om lag 50 prosent fra 2015 til Den demografiske utviklingen gir en vekst på konsultasjoner totalt og hvis vi ekskluderer ambulant virksomhet, dvs. den demografiske effekten er en vekst på 18,2 prosent. For poliklinikk er det to kvalitative faktorer i modellen. Det tas høyde for en relativt kraftig vekst knyttet til økt tilbud/forventning, men at denne reduseres noe som følge av samhandling med kommunene. Det samlede resultatet av framskrivingen gir en vekst i antall konsultasjoner fram til 2015 på 49 prosent Kapasitet i tverrfaglig rusbehandling Tabellen under viser beregnet kapasitetsbehov målt i senger og rom for dagbehandling og poliklinikk. Beregningene er gjort med utgangspunkt i aktivitetsframskrivninger. Sykehusbygg har benyttet følgende forutsetninger - Åpningstider og utnyttelsesgrad er definert som høy (1,25 timer konsultasjon i poliklinikk og åpent 8 timer effektivt per dag - Tidsbruk dagbehandling er 5 timer - Beleggsprosent er 90 % PHV-V, 80 % TSB og 73 % PHV-BU Beregningene har tatt utgangspunkt i Sørlandet HF som en lokalisasjon som medfører at kapasitetsbehovet er underestimert i forhold til beregnet for hver enkelt enhet. Side 31 av 32

32 TSB Endring Tabell 26 Beregnet kapasitetsbehov TSB i 2015 og 2035 basert på framskrevet aktivitet 21 Senger (-8%) Dagplasser (0%) Poliklinikkrom (+50%) Framskrivningsresultatene ga en reduksjon i liggedøgn på 6 senger, uendret dagplasser og en økning med 12 poliklinikkrom fra En relativt høy andel av liggedøgnene er knyttet til pasienter fra Sørlandet HF «sørgefor»-område ved private institusjoner i Hvis denne andelen endres over tid vil det ha betydning for kapasitetsbehovet ved eget HF i framtiden. 21 Framskrivinger: Tabell 3.21, Aktivitets- og kapasitetsframskriving for Sørlandet sykehus HF , Sykehusbygg, utkast datert Side 32 av 32