HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no tlf. 47 30 37 20

Sosialt nettverk

PP P P T P P P P Pådriver2 En mobbesituasjon skjult mobbing P Pådriver 1 P T P P P Pådriver3 DRIVKREFTENE : STATUS MAKT (Modell Tove Flack, 2007)

MÅLSETTING - STATUS OG MAKT Trussel om tap av status og makt Mulighet til å forbedre status og makt Mulighet til opprettholde status og makt FØLELSESMESSIG REAKSJON Redusert evne til medfølelse MORALSK EVALUERING Aksept for å være aggressiv overfor andre SOSIAL EVALUERING Høy status Støtte fra andre TRO PÅ AT MOBBEMETODEN GIR EFFEKT I FORHOLD TIL MÅL Modell Tove Flack, 2016

Hver gang en mobber plager et offer så fjerner de seg mer og mer følelsesmessig fra lidelsen til offeret De lærer seg å legitimere handlingene sine ved å tro at offeret fortjener det. De lærer seg å oppnå sine sosiale mål ved å bruke makt og manipulasjon. De utvikler ikke følelsesmessig empati De lærer ikke gjensidighet i relasjoner og evne til å forhandle i relasjoner hvilket er basis kompetanse for å etablere varige relasjoner. De vil lettere akseptere at egne barn bruker de samme teknikkene i sine relasjoner dvs oppdra en ny generasjon med pådrivere som mobber.

FAKTORER SOM HEMMER ELLER FREMMER STØTTE TIL DE SOM BLIR MOBBET SITUASJON SOM UTSPILLER SEG TOLKNING AV SITUSJON - FINNES EN TRUSSEL? SER AT NOEN BEHØVER HJELP IDENTIFISERER IKKE AT NOEN TRENGER HJELP FØLELSESMESSIG REAKSJON MEDFØLELSE REDD FOR Å BLI OFFER SELV VENN MED OFFER STØTTE FRA ANDRE HØY STATUS MOBBING ER GALT VOKSNES FORVENTNINGER SOSIAL EVALUERING VENN MED MOBBER LIKER IKKE OFFER LAV STATUS MORALSK VURDERING SKYLDER PÅ OFFER TROR MOBBER FØLER IKKE ANSVAR HØY GRAD AV TRO PÅ AT EGEN EVNE TIL STØTTE VIL GI EFFEKT LAV MODELL EtterThornberg et al 2012

Majoriteten av elevene på 8 trinn på tre norske ungdomsskoler opplevde stress knyttet tll egen status i løpet av en måned. 22 % rapporterte at de opplevde slikt stress ukentlig eller oftere. Ca 50 % av elevene rapporterte deltakelse i en eller flere former for skjult mobbing i løpet av en måned ( Flack 2016) Ca 9 % rapporterte selv om egen deltakelse ukentlig eller oftere Venner rapporterte ca 7 % av sine medelever til å mobbe på skjulte måter ukentlig eller oftere.

SKJULT MOBBING OBSERVASJON FOR Å FOREBYGGE AVDEKKING SAMTALER FOR Å AVDEKKE Respons I sosiale situasjoner Forsvarere Ikke involverte Assistenter Støttespillere Pådrivere Den ekskluderte TILTAK PÅ BAKGRUNN AV OBSERVASJON OG SAMTALER Modell, Tove Flack 2016

Hva handler OBSERVASJON om? Se begynnende mobbeatferd Enkeltbarnet Se etablert mobbeatferd Samspillet Alle ansatte skal kontinuerlig jobbe med å se Gruppa Det skal lages systemer for å se INNBLIKK del 1 Observasjon av kommunikasjon og samspill INNBLIKK del 2 Elevsamtaler for avdekking INNBLIKK Et sosial analytisk verktøy for å avdekke skjult mobbing finner du her: http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/l%c3%a6ringsmilj%c3%b8senteret/pdf/om%20senteret/innblikk_p DF.pdf

AVDEKKING OG TILTAK Identifiser de ulike rollene som ingår når skjult mobbing skjer. Identifiser positive kvaliteter ved elevmiljø, roller og lederskap. Tiltak inn mot alle elevene for å skape bevissthet og gode holdninger Gi tilpasset støtte til enkeltpersoner. Spesiell vekt på oppfølging av pådrivere Spesiell vekt på oppfølging av barn og unge som har vært utsatt for mobbing Identifiser emosjonelle ferdigheter hos sentrale aktører I en mobbesak. Skill mellom normer og regler

DE ANSATTE I hvilken grad ser den enkelte det som skjer MELLOM BARN? Ser ingen? Ser noen? Har vi et felles system for å se? Har vi gode verktøy og systemer for å håndtere det vi ser? BARN- UNGE Modell Tove Flack, 2014

DE ANSATTE Hvordan sikre felles kunnskaper OG SYSTEMER for a) Å identifisere barn med begynnende / etablert mobbeatferd b) Gi tilpasset støtte til barn og grupper av barn BARN- UNGE Modell Tove Flack, 2014

Dette er ikke så alvorlig. Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut. Hun/ han er nok skyld i det selv. Resultat : uklart hva som faktisk skjer tiltak som ikke virker

Aktuell litteratur for interesserte: Skadevirkninger mobbeoffer : Hawker & Boulton,2002 ; Crick et al., 2001 ; Prinstein et al 2001; Crick & Grotpeter, 1995. Skadevirkninger pådrivere : Card et al., 2008 ; Murray-Close et al.,2007; Preddy & Fite, 2012; Marsee & Frick, 2007. Gevinstene for pådriverne : Hawley 2003a; Andreou, 2006 ; Hawley et al, 2007 Gruppedynamikken og rollene: Juvonen & Galván, 2008; Salmivalli & Peets, 2008 ; Christina Salmivalli 1996 ; Pepler, & Craig, 1999 ; Evaluering av ulike tiltak : Leff, Waasdorp & Crick, 2010