Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori) Forskningsopplegg og metodekombinasjoner (praksis) Vitenskap og metode Radikal ærlighet fremfor teknisk metodeferdighet rapportere alt du har gjort, alle svakheter ved det du har gjort og alt som taler imot riktigheten av dine funn Radikal ærlighet forutsetter metodekritikk hvem samler informasjonen? hvorfor er informasjonen samlet? hva er det samlet informasjon om? hvordan er informasjonen samlet? hvordan og hvem tolker informasjon? hvordan og hvem presenterer funnene? 1
Problemstilling Utvikling av problemstilling ressurser søk på biblioteket (SERI) søk i de siste årgangene av relevante tidsskrifter let etter oversiktsartikler/bøker finn sentrale forskere på feltet offentlige dokumenter Internettet (google/wikipedia) veileder Formulering av problemstilling Formuleres som spørsmål eller hypoteser Må begrunnes hvorfor den er verdt å besvare Kan være beskrivende (hvordan?) Kan være forklarende (hvorfor?) Kan være begge deler (fra beskrivelse til forklaring) Eksempel Hvilke nye kontrollmuligheter kan bruken av feltteknologi i arbeidslivet innebære? Hvilke konsekvenser kan bruken av feltteknologi ha for de ansattes personvern? I hvilken grad kan en eventuell svekkelse av personvernet påvirke de ansattes arbeidsmiljø? 2
Forskningsopplegg En plan for hvordan problemstillingen kan besvares Forskningsopplegget legger føringer for valg av konkrete metoder Vurderingskriterier om forskningsopplegget er tilpasset problemstillingen alternative forskningsopplegg refleksjoner om deler av opplegget viste seg vanskelig å gjennomføre (og eventuelt hvorfor) om opplegget (og gjennomføringen av det) kan tenkes å påvirke funnene/konklusjonene Formål Et godt utformet forskningsopplegg skal sikre at høy validitet (du innhenter relevant informasjon) sikre høy realibilitet (nøyaktighet i innsamling og videre håndtering av informasjon) Kvantitative design Tverrsnittstudier øyeblikksbilde av et bestemt fenomen Tidsseriestudier samme undersøkelse gjennomføres på ulike tidspunkter Panelstudier undersøkelse på to eller flere tidspunkt med de samme deltakerne 3
Induktivt og deduktivt design Induktivt opplegg = fra empiri til teori samle inn og systematisere informasjon med den hensikt å avdekke meningsfulle mønstre i empirien Deduktivt opplegg = fra teori til empiri og tilbake igjen bekrefte eller avkrefte «skrivebordsideer» Intensivt og ekstensivt design Intensivt opplegg: går i dybden holisme kompleksitet liten statistisk generaliseringskraft større teoretisk generaliseringskraft Ekstensivt opplegg: går i bredden variabler sammenhenger liten teoretisk generaliseringskraft større statistisk generaliseringskraft Komparativt design Sammenlikne to eller flere tilfeller (case) for å forklare likheter eller forskjeller Eksempel to bedrifter den ene bruker flåtestyring, den andre ikke kan forskjeller i de ansattes personvern og/eller arbeidsmiljø dokumenteres? dersom ja, innebærer dette at de ansattes personvern er svakest i bedriften som anvender flåtestyring? dersom ja, er forskjellene betydelige eller ikke? dersom ja, kan forskjellene knyttes til bruk/ikke-bruk av flåtestyring? dersom nei, hva betyr det? 4
Beskrivende og forklarende design Beskrivende opplegg kartlegge gjerne bruk av statistiske metoder gjerne generaliseringsambisjon Forklarende opplegg klarlegge årsak og virkning 1. korrelasjon 2. tidsrekkefølge 3. kontroll for andre årsaker kausalmekanismer (teori): forklare hvorfor X fører til Y Casedesign Studier av noen få enheter/tilfeller Studerer hvert case i detalj Vekt på bruk av kvalitative metoder intervjuer observasjon/feltarbeid dokumenter Noen metodekombinasjon Spørreskjema med åpne svaralternativer Blanding av kvalitative intervjuer og spørreskjema (parallelle løp) Kvalitative pilotstudier (forberede kvantitative undersøkelser) Kvalitative oppfølgingsstudier (utdype funn i kvantitative studier) Kvantitative oppfølgingsstudier (teste om funn i kvalitative studier har generell betydning) 5
Utvikle forskningsopplegg Hvordan ser problemstillingen ut, for eksempel beskrivende eller forklarende? Hva trenger vi å vite noe om for å besvare problemstillingen? Hvilken type informasjon trenger vi å få tak i, for eksempel primær- eller sekundærdata; kvantitative eller kvalitative data? Hvem har den informasjonen vi trenger å få tak i? Hva må vi gjøre for å få tak i denne informasjon? Hvordan kan vi sikre oss at informasjonen vi innhenter er så relevant og korrekt som mulig? Hvilke problemer eller svakheter hefter ved (a) den informasjonen vi har innhentet og (b) måten vi har innhentet den på? Praktisk eksempel Sammenhengen mellom feltteknologi, personvern og arbeidsmiljø Samme problemstillinger som tidligere hvilke nye kontrollmuligheter kan bruken av feltteknologi i arbeidslivet innebære? hvilke konsekvenser kan bruken av feltteknologi ha for de ansattes personvern? i hvilken grad kan en eventuell svekkelse av personvernet påvirke de ansattes arbeidsmiljø? Forskningsopplegg 1 Vi ønsker å kartlegge (beskrive) og analysere sammenhenger Vi trenger å vite noe om bedrifter som anvender feltteknologi Leverandører av feltteknologi har informasjon vi trenger Tillitsvalgte, verneombud og ledere i bedriftene har informasjon vi trenger 6
Forskningsopplegg 2 Informasjonen finnes i hodene til folk, i dokumenter og i de tekniske løsninger Vi får tak i informasjonen via (a) individuelle kvalitative intervjuer, (b) bedriftsinterne dokumenter, (c) beskrivelser av tekniske løsninger og (d) produktpresentasjoner hos leverandørene Vi sikrer relevans og korrekthet gjennom bl.a. å stille de rette spørsmålene til de som best kan svare på dem og er nøye med å registrere de svarene vi får Svakheten er at vi har valgt noen relativt få bedrifter (52) i noen få bransjer (7) som bruker forskjellige typer feltteknologi Metodiske spørsmål 1 Hvilke bransjer ble valgt og hvorfor? Hvilke bedrifter ble valgt og hvorfor? Ble det valgt like mange bedrifter innenfor hver bransje? Hvilke leverandører ble valgt og hvorfor? Metodiske spørsmål 2 Hvor mange ble intervjuet, hvor lenge varte intervjuene og hvilke spørsmål ble stilt? Ble enkelte aktørgrupper intervjuet i større grad enn andre? Hvilke bedriftsinterne dokumenter ble det gitt tilgang til? Kunne funnene blitt annerledes dersom de ansatte hadde blitt spurt? Hva kan funnene fortelle oss rent allment om feltteknologi, personvern og arbeidsmiljø? 7