Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid.... 2 Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk 1920-1931 i lys av påstanden i a).... 6 Litteraturliste:... 8 Side 1
Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid. The Impossible Trinity modellen ble utviklet av Robert Mundell og Marcus Fleming på 1960- tallet. 1 Grunnen til at de kalles The Impossible Trinity er fordi et land må gi opp et av de tre ønskede forholdene, siden økonomiske krefter ikke tillater at alle tre kan gjøres samtidig. 2 Det teoretiske grunnlaget for utsagnet er at en endring i et av forholdene, går utover en endring i et av de to andre forholdene. samtidig. 3 Påstanden til trilemaet er: Det er umulig for at et land å oppfylle alle tre forhold samtidig; fast valutakurs (fixed exchange rate), selvstendig rentepolitikk (soveregin monetary policy) og frie kapitalbevegelser (free capital flow). Alle tre forholdene har sine fordeler, derfor er det opp til myndighetene i landet å bestemme hva som skal opprettholdes. Fri kapitalflyt Fast valutakurs Selvstendig rentepolitikk Figur 1 1 http://nobelprize.org/nobel_prizes/economics/laureates/1999/mundell-bio.html 2 Eiteman et al 12. edition, s.61 3 Eiteman et al 12. edition, s.61 Side 2
Begreper: Fast valutakurs : Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen. Ved flytende valutakurs, slik Norge har, vil kursen gjenspeile tilbuds- og etterspørselsforhold i det internasjonale valutamarkedet. Kronekursen gir uttrykk for den internasjonale verdien av norske kroner. 4 For eksempel, NOK 6,-/ 1,- $. Selvstendig rentepolitikk : Med selvstendig rentepolitikk menes at mundighetene ved sentralbanken har muligheten til å styre renten for å påvirke den økonomiske utvikling i landet. Dersom renten er lav føres en ekspansiv rentepolitikk og omvendt en kontraktiv politikk. Det vil si at et land kjører sin egen rentepolitikk uavhengig av andre land. Frie kapitalbevegelser : Frie kapitalbevegelser innebærer at det ikke er begrensninger (ved reguleringer), kostnader eller restriksjoner i forhold til kapitalstrømmer. Det vil si at kapital strømmer fritt mellom land, ved for eksempel å investere/plassere penger i utlandet for å få bedre avkastning enn i hjemlandet. Hvis et land har fast valuta kurs bundet opp mot en annens land valuta vil oppstå problemer når det landet som valutaen er bundet opp mot foretar renteendringer. Jeg velger å forklare dette nærmere i et eksempel. Hvis vi har to land med frie kapitalbevegelser: (land A og land B). Land A operer med flytende valutakurser mens land B opererer med fast valutakurser (som er bundet til land A). Hvis land B en vil føre en ekspansiv pengepolitikk (for å få fortgang i sin økonomi), vil renten i land B bli lavere enn i land A. Denne renteendringen vil føre til store kapitalbevegelser (da investorer vil kunne låne i land B til en lav rente for så å investere i land A som har høyere renter). Dette vil føre til at verdien av land B`s penger vil bli mindre verdt og bedriftenes konkurranseevne øker (mer eksport enn import). 4 http://www.norges-bank.no/templates/article 67671.aspx Side 3
Siden land B opererer med fast valutakurs (som er bundet mot land A) innebærer dette at sentralbanken i land B har forpliktet seg til å holde kursen på et fastsatt nivå, og vil forsøke å eliminere virkningen av alle handlingene som fører til at valutaens verdi svinger kraftig og tvinger sentralbanken til enten å devaluere eller revaluere sin valuta. Siden land B vil måtte kjøpe sin egen valuta for å holde denne stabil mot land A vil dette føre til at valutareservene til land B tømmes, pengemengden minker som igjen fører til at valutaen blir overvurdert. En grei løsning ville da være hvis land B setter opp renten på samme nivå som i land A, dette vil til en viss grad dempe kapitalflukt og depresiering. Dette vil også kunne føre til redusert økonomisk vekst. Men ved at land B fastsetter sin rente for å forsvare valutakursen vil det si at de ikke fører en selvstendig rentepolitikk og underbygger trilemmaets påstand (da land B setter opp renten på samme nivå som i land A for å forhindre kapitalflukt). Som vi ser av eksempelet vil rentenivået i land B være avhengig av rentenivået i land A. Det finnes andre virkemidler som land B kan ta i bruk, ved eksempelvis å føre en finanspolitikk, som økt statlig forbruk og økt skattenivå. I dette tilfellet vil renta gå opp og land B får økt kapital innstrømming og landets penger blir mer verdt. En iverksettelse av en slik finanspolitikk vil på sikt ha flere negative virkninger, som at konkurranseevnen svekkes, offentlig sektor vil øke på bekostning av privat sektor, samt at importen vil gå opp og eksporten vil gå ned. Derfor vil en slik justering av finanspolitikken virke mindre effektivt enn en justering av pengepolitikken. Et annet alternativ for land B kan være å bytte over til flytende valutakurs ved å la markedet bestemme valutakursen. Ved flytende kurs kan myndighetene påvirke sin egen pengepolitikk ved rentesetting og markedsoperasjoner, da ville fast valutakursen forsvunnet, mens vi har selvstendig rentepolitikk og fri flyt av kapital, altså to av tre ønskede forhold. Som vi ser av eksempelet er det vanskelig for et land å operere med en selvstendig rentepolitikk hvis de har fast valutakurs og fri kapitalflyt Mange land benytter seg av muligheten for en såkalt dirty float som innebærer at landet lar valutaen bevege seg fritt, men griper inn hvis de føler det er nødvendig. Side 4
Det er flere grunner for at myndigheter griper inn for å regulere valutakursene: blant annet er myndigheter opptatt av endringer på valutakurser da disse endringene vil ha store effekter på import og eksport av varer og tjenester. En annen faktor kan være at myndigheter vil gjerne beskytte/hjelpe store eksportbedrifter slik at de kan være konkurransedyktige i forhold til andre land. Konklusjon: Vi ser at det oppstår problemer hvis et land låser kursen sin mot et annet lands valuta, selv om det er fri kapitalflyt. Dette gjør det vanskelig for land å drive en selvstendig rentepolitikk. En endring i renta vil kunne over/undervurdere valutaverdien hjemme, og endring i renta hjemme kan gi andre økonomiske effekter enn tenkt. I den vestlige verden er det mer eller mindre frie kapitalbevegelser. I Norge ble det en omlegging av penge- og finanspolitikken fra mars 2001. Det ble slått fast at Norges Bank skulle ha som operativt mål en årlig prisstigning på nær 2,5 %. I tillegg skulle pengepolitikken " sikte mot stabilitet i den norske krones internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen." 5 I praksis virker det som om Norges Bank har lagt så godt som all vekt på prisstabilisering, uten særlig hensyn til hvordan valutakursen utvikler seg. 6 Som tidligere nevnt er det ikke er mulig å operere med alle tre kombinasjonene (ref figur 1 ovenfor), derfor kan et land kun velge to av tre og ikke alle tre kombinasjonene. Det kan være følgende kombinasjoner: 1) Selvstendig rentepolitikk kombineres med enten frie kapital bevegelser eller fast valutakurs. 2)Ffast valutakurs og frie kapitalbevegelser velger automatisk bort selvstendig rentepolitikk. 3)Frie kapitalbevegelser tvinger mundighetene ved sentralbanken til å enten føre fast kurs eller selvstendig rentepolitikk. 5 http://nrk.no/nyheter/okonomi/1.549685 6 http://nrk.no/nyheter/okonomi/1.549685 Side 5
Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk 1920-1931 i lys av påstanden i a). Bakgrunnen for pengepolitikken i perioden 1920-1931 må spores tilbake til perioden før 1914. Som følge av utbruddet av første verdenskrig brøt det internasjonale handelssystemet og dermed gullstandardsystemet sammen. 7 Landene som var med i Gullstandard avtalen satte en fast kurs på sin pengeenhet mot gull. Det var restriksjoner på det enkelte lands pengemengde, da konvertibilitet mot gull var en beskrankning på pengemengden myndighetene kunne utstede. Som et resultat av den kraftige inflasjonen Norge opplevde under etterkrigsboomen, ble Norges Bank fritatt sine forpliktelser til å innløse sedler mot gull 19. mars 1920. 8 Da det var en viktig prioritering internasjonalt å holde stabile valutakurser, prøvde mange av landene få pengeverdiene tilbake til førkrigsparitet. Dette skulle nåes gjennom en kontraktiv pengepolitikk. Det var bre enighet mellom de politiske partier i Norge om at kronekursen måtte tilbake til den kursen som var fastsatt i loven, det vil si til førkrigsparitet. Dette skjedde imidlertid ikke de første årene på 20-tallet noe Knutsen og Ecklund argumenterer for. De mener å kunne vise at det faktisk ikke ble ført noe sterk form for kontraktiv pengepolitikk fra 1920-1922. Som vist i tabell nedenfor: ÅR 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 M2 5649 5888 5522 5185 5011 4898 4857 4519 KPI, 1914 =100 300 276,2 231,0 219 238,1 242,9 204,8 185,7 Real Money =M2/KPI 1883 2059 2391 2367 2105 2017 2372 2433 Tabell 4.4 9 7 Knutsen og Ecklund 2000: 54-57 8 Knutsen og Ecklund 2000: 123 9 Knutsen og Ecklund 2000: 125 Side 6
USA var det første landet som festet valutaen sin til gull, dette ble gjort i 1919. 10 Fra og med 1924 satte Norges Bank inn støtet for å få kronen tilbake til pari. Dette ble gjort ved at man kjørte en restriktiv pengepolitikk gjennom en restrektiv rentepolitikk. Norge gjeninnførte gullstandarden først den 1. mai 1928. Det tok åtte år å få kronen tilbake til førkrigsverdi 11 Pengepolitikken var en av de virkemidlene som ble brukt for å bringe kroneverdien tilbake til sin førkrigsparitet. Fra trilemmaet i oppgave a) så vi at den selvstendige rentepolitikken ble en mulighet fordi vi ikke lenger hadde en fast valutakurs som under gullstandarden. Konklusjon: I første ommgang ble Gullstandarden suspendert i forbindelse med utbruddet av første verdenskrig. Hvis vi der dette i lys av Mundels trillema var det først nå at Norge stod fritt til å føre en selvstendig rentepolitikk. Dette ble muliggjort ved at det var tillatt med frie kapitalbevegleser og i praksis en flytende valutakurs, altså kun to av tre forhold var oppfylt. Paripolitikken krevde en stram penge politikk og høyere renter, mens den Norske økonomien hadde godt av en lav rentepolitikk for å komme seg på bena etter første verdenskrig. I 1924 satte Norges Bank for alvor i gang for å føre paripolitikk, gjennom en restrektiv pengepolitikk, først og fremst ved hjelp av en stram diskontopolitikk. 12. For å få kronen opp til pariverdi brukte sentralbanken kontraktive tiltakk. Det var først i 1928 at Gullstandarden ble gjenninnført og Norge gikk over til fast valutakurs, og kunne dermed ikke styre sin egen selvstendige rentepolitikk. Da det var restriksjoner på det enkelte lands pengemengde, altså også her er det kun to av tre forhold oppfylt. 10 Knutsen og Ecklund 2000: 124 11 Knutsen og Ecklund 2000: 124 12 Knutsen og Ecklund 2000: 126 Side 7
Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Ninth edition. Pearson Education Eiteman, David K, Stonehill, Arthur I., Moffett, Michael H. Multinational Business Finance, Twelfth Edition. Boston. Pearson Education, Inc. Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J. 2000. Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Side 54-57,87-89,123-130. Fagbokforlaget, Bergen. http://nrk.no/nyheter/okonomi/1.549685 http://www.norges-bank.no/templates/article 67671.aspx http://nobelprize.org/nobel_prizes/economics/laureates/1999/mundell-bio.html Side 8