Svar til høring - Ny rammeplan Kapittel 3 I hele kapittel 3 står det mye fint på papiret. Men, for oss står det i sterk kontrast til de ulike rammebetingelsene barnehager har i de ulike kommunene (tilskuddsmodellen kombinert med kommunens økonomi). Vi er enig i de fleste intensjonene, men det framstår provoserende for oss som har dårlige rammevilkår. Det er lite tvil om at det er langt enklere å innfri kravene / «personalet skal punktene», hos de barnehagene / kommunene som har bedre voksentetthet og økonomisk handlerom. Veldig mye «skal», som ikke i seg selv alltid er negativt, men noen ganger står det i forhold til ting vi ikke kan garantere, f.eks.: o «I barnehagen skal barna få oppleve å få venner» (s. 9.). Hva med å formulere; Barnehagen skal bidra til vennskap..?? Vi ser for oss at det fort kan komme søksmål fra foreldre som opplever at barnet deres ikke har venner, da det er tilnærmet umulig å garantere vennskap, selv om det er det vi skal jobbe for. Kapittel 4 Barnehagens arbeidsmåter Progresjon er kommet inn som nytt punkt i den nye planen. Vi er ikke uenige i at progresjon kommer inn som et nytt punkt i den nye rammeplanen, hvis dette handler om at barnet skal oppleve en progresjon i hva de blir presentert for gjennom barnehagetiden, i takt med at de blir eldre og utvikles. Vi har allikevel et spørsmål: Har progresjonsbegrepet kommet inn som følge av at politikere har forstått at barns positive utbytte/utvikling i en «kvalitetsmessig» god barnehage får store positive konsekvenser på lang sikt? Dette stemmer for så vidt, men ligger det da en tanke bak, at det må satses på mer læring / realfag inn i barnehagene, altså sett i sammenheng med /læringsevne/progresjon? Hvis det er tilfellet, mener vi progresjonsbegrepet blir feil brukt i barnehagen. For barnehagepersonalet er det viktig å ha fokus på at barnet skal utvikle den sosiale kompetansen og selvbildet sitt. Et barn som er trygg i seg selv, med gode sosiale ferdigheter, vil klare seg bedre i overgangen til skolehverdagen og videre i livet.
Kapittel 5 fagområdene. Fagområdet Antall, rom og form, er sterkt preget av matematikk (som eget fag?) i ulike former; matematikk i dagligliv, teknologi, natur, kunst, og kultur. Matematikkglede. Matematiske sammenhenger, matematiske begreper, matematiske problemer, matematiske begreper, matematiske sammenhenger, matematiske erfaringer og matematiske ideer Matematikkbegrepet er brukt 9 ganger i den nye planen mot 7 i den nåværende planen. Ser vi her en utvikling mot et framtidig rendyrket matematikkfag i barnehagen? Det er vi i tilfellet sterkt i mot. Kapittel 6 Ansvar / Roller I kapittel 6 ser vi flere store utfordringer, sett i sammenheng med ansvar, metodefrihet og jobbautonomi. På høringskonferansen i Vestfold ble kunnskapsdepartementets representant spurt om bakgrunnen til at setningen: " hver barnehage står fritt til å velge metode", er fjernet i forslaget til den nye rammeplanen? Svaret fra KDs representant; "I lov om barnehager er eier juridisk ansvarlig for kvaliteten og innholdet. Det er derfor behov for å sikre at eierne kan ta i bruk de systemer og metoder som de mener er viktig for nettopp å sikre dette. Men en klok eier vil selvfølgelig søke råd hos sitt personale. Store barnehageeiere har felles innkjøp av systemer og programmer som de i dag har full rett til å benytte seg av jf. loven. Derfor er metodefriheten bevisst tatt ut i høringsforslaget." Spørsmål og svar ble gitt i en gruppe på 7 personer. Under oppsummeringen, som ble ledet av KD-representanten ble dette gjentatt til hele forsamlingen (hva KD- rep hadde svart), uten at representanten fra KD protesterte på at det var feil gjengivelse. Hvis dette faktisk stemmer, noe det kan tyde på, er det både skremmende, trist og helt uakseptabelt. Det kan umulig være riktig at kommersielle aktører, med økonomiske egeninteresser, skal få så stor makt at de kan påvirke rammeplanens innhold til sin fordel og vinning, samtidig som det fratar profesjonen metodefriheten. Dette er hentet fra høringsforslaget: «Det forutsettes at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Med andre ord er det til syvende og sist opp til Barnehageeier å bestemme hvordan de ansatte skal utføre jobben sin. Et stort tankekors da, er at hvem som helst kan eie og drifte en barnehage. Motivene til de som eier barnehagene vil også være fullstendig ulike fra barnehage til barnehage, fra kommune til kommune eller fra kjede til kjede. Det vil ikke bidra til å utjevne sosiale forskjeller eller sørge for at «kvaliteten» blir jevnere i barnehagene.
Dette er hentet fra Barnehageloven: «Leddet fastslår at barnehageeieren kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer. Den enkelte eier må ut fra lokale forhold og rammebetingelser finne fram til de oppgaver som skal pålegges de ulike driftsformer.» «Barnehager har dessuten faglig frihet til å utvikle tilbudet i tråd med ny kunnskap om barn og barnehager og i forhold til aktuelle begivenheter og utfordringer. Lokal og faglig frihet er en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle mangfoldet i sektoren». Jf. Barnehageloven 2 åttende ledd. 2 åttende ledd, gir med andre ord stor frihet til eksperimentering og valgfrihet hos eier. Intensjonen er kanskje ment sånn at det skal bidra til metodefrihet hos profesjonsutøveren, men får en helt annen betydning når eier får kontrollen (kommuner/private aktører), som i forslaget til ny rammeplan. Premissene er plutselig snudd på hodet. Den nye rammeplanen svekker barnehagelærerens autonomi. Det blir vanskelig å kunne opprettholde barns medvirkning og mangfold uten at vi har metodefrihet. Profesjonsutøverne / de ansatte må ha metodefrihet! Eieren skal ikke kunne pålegge barnehagelæreren å ta i bruk kontroversielle verktøy, programmer og pedagogiske opplegg. Dette vil kunne få store konsekvenser i alle barnehager. Hverdagen og dagsrytmen blir mer rigid, arbeidet vil bli mer styrt og mindre utviklende. Dette vil igjen føre til en pasifisering av en hel profesjon. Kapittel 7 Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Tilrettelegging for barn med særskilte behov. Her stilles det mange krav til barnehagen, men det sier ingenting om kommunens ansvar i dette. «Noen barn kan ha behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder». Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte tidlig, får den sosiale, pedagogiske og/ eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud». «Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det ordinære barnehagetilbudet». Ja, det er greit så lenge det følger med midler, sånn at barnet får ekstraressurshjelp den tiden det går i barnehagen. Hvis ikke er dette kun provoserende, overfor barn, foreldre og ansatte. Per i dag er det langt fra sikkert at barn som har behov for en til - en - hjelp får det. Mange barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og som har / eller ikke har ekstraressurs vil kreve mye oppfølging / veiledning i hverdagen. Enkelte ganger, og dette er et sårt tema, blir inkluderingen en belastning og går ut over tilbudet til de andre barna på avdelingen. De ansatte har i enkelte tilfeller ikke mulighet til å ivareta både barna med særskilte behov og resten av barna samtidig. Dette har ikke noe med innstilling eller kompetanse å gjøre, men med ressurser, rom og fysisk mulighet for å organisere og ivareta alle behov. I tillegg finnes
det barn som har behov for ekstraressurshjelp til en hver tid, og som har lengre dager i barnehagen enn ekstraressurspersonen har arbeidstimer (7 t 30 min). Dette er en stor utfordring. Kapittel 7 Planlegging Vurdering Vi er redd for at dokumentasjon og vurdering kan åpne for mer kartlegging og individuelle mål. Vurderinger og Observasjoner. Hvordan og i hvilket omfang tenkes dette gjort? Skal dette gjøres som et internt (+) arbeidsdokument for de man tenker trenger det ekstra, eller skal dette gjøres eksternt (-) og på hele gruppen? (s.18,19) Annet Det står veldig lite om de minste barna i barnehagen. Vi mener absolutt at de burde framheves mer. Vi kan godt tenke oss en definisjon på hva begrepet kvalitet inneholder, sånn at alle kan få en forståelse på hva som legges i begrepet, i og med at det brukes i «hytt og pine». Hva er god kvalitet? Hva skal foreldre forvente av barnehagetilbudet? De fleste har kanskje bare barna sine i en barnehage og har dermed ikke sammenlikningsgrunnlag med andre barnehager. De må derfor vite hva de kan forvente av en god kvalitetsmessig barnehage. Kvalitetsdefinisjonen kan eventuelt stå i et eget temahefte. Kvalitet sett i forbindelse med: de ansatte barnehagens pedagogiske / faglige innhold barnehagens utforming inne og utemiljø - rammebetingelser bemanning antall barnehagelærere ekstraressurser
tidlig innsats kursbudsjett/utvikling vikarbudsjett Kapittel 5, Samarbeid, i dagens rammeplan er fjernet. Samarbeid med Barnevern PPT Helsestasjon Utdanningsinstitusjoner osv.. Hvorfor er kapittelet som omhandler samarbeid fjernet? Kommer det som eget punkt i et tilleggs - hefte? OPPSUMMERING/NØKKELPUNKTER; Det er svært ulike rammebetingelser fra kommune til kommune, som følge av en tilskudds-/ finansieringsmodell som ikke fungerer i det hele tatt. Voksentetthet og økonomisk handlingsrom varierer mye. Da bidrar ikke en ny rammeplan til å utjevne forskjeller. Det er begynt i feil ende! Kan man garantere at barn får venner? Progresjon Snikes det mer realfag inn i barnehagen? Matematikk-begrepet er veldig mye brukt Ansvar, Metodefrihet og Jobbautonomi Styres av store kjeder med profittønsker? Barnehageeier gis for stor makt Barnehagelærernes faglighet må forsterkes! Hvor kommer Kommunens ansvar for barn med særskilte behov som trenger ekstra støtte? Vurdering og observasjon. Brukes det til internt bruk så kan det være positivt, men skal dette gjøres for eksternt behov så er det negativt Veldig lite om de minste barna i barnehagen Savner en definisjon på «Kvalitet i barnehagen» Samarbeid med Barnevern, PPT, Helsestasjon o.l. er fjernet. Hvorfor? Høringsutkastet stiller tydeligere skal krav til den ansatte, samtidig som det er eier som sitter med makta og kan ta fra den ansatte muligheten til å utføre jobben sin utfra best mulig faglig vurdering. Det er det ingen som nyter godt av! I hvert fall ikke barna. Ei heller som motivasjon for å utføre godt arbeid. Lite tydelig Rammeplan-forslag, med store muligheter til egentolkning. Mye i høringsutkastet kan tolkes på forskjellige måter utfra hvilke «briller» du har på deg. Dette er med på å svekke rammeplanens intensjon. Skepsisen går på om dette blir en type «snikinnføring» av ulike krav som eventuelt kommer tydeligere fram på et senere tidspunkt, i form av temahefter/ vedlegg/ suppleringer til rammeplanen. Eller at barnehageloven endres på et seinere tidspunkt. Jo mer vi har lest i høringsutkastet jo mer opplever vi at det er rom for tolkninger den er absolutt ikke mer tydelig slik det ble sagt at den skulle være
I utgangspunktet hadde vi ikke noe behov for å bytte ut den nåværende rammeplanen, da vi liker den veldig godt. Hvorfor gjøres det så store forandringer, når den allikevel ikke framstår tydeligere? Er det for å tilfredsstille enkelte eieres ønsker om mer kontroll? Organiserte i Smedhusåsen Barnehage SA 5. desember 2016