FAGDAGEN www.uin.no for ansatte ved de videregående skolene i midtfylket Presentasjon av foredragene og foredragsholderne PLENUMSDELEN «Hva skjer med kunstfagene og skolens brede dannelsesmandat i disse Pisa-tider?» ved fysiker, samfunnsviter, pedagog og professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo, Svein Sjøberg. OECDs Pisa-prosjekt legger premissene for norsk skolepolitikk og folks bilde av den norske skolen. Men Pisa forholder seg ikke til skolens formålsparagraf eller til norske læreplaner. Dec måler heller ikke skolekunnskaper. Med Pisa som redskap er OECD i ferd med å bli et globalt utdanningsdepartement. Nå vokser den internasjonale kritikken av dette testregimet. Foredraget vil dels presentere hva Pisa-prosjekterte faktisk måler, dels presentere kritikk av hvordan prosjektet brukes og misbrukes i Norge og andre land. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) bidrar med dette foredraget. «Hvert barn har en flamme i brystet. Margreth om voksne i møte med barn og ungdom» ved filmregissør og manusforfatter Margreth Olin. Margreth viser klipp fra sine filmer og forteller om hendelser som blir bestemmende for hvem vi er og hva vi tror på. Hun formidler møter med barn og utsatt ungdom. Hva betyr det å se hvem barnet er, hvordan se de ulike begavelsene i en skoleklasse. Velkommen til Universitetet i Nordland
PARALLELLSESJONENE FAKULTET FOR BIOVITENSKAP OG AKVAKULTUR (FBA): «DNA-strekkoding»- Biodiversitet og artsbestemmelser, den nye metoden for å identifisere biologiske arter ved prof. Truls Moum «Seksuell seleksjon Darwin sitt viktigaste bidrag til biologien» ved prof. Jarle Tryti Nordeide Evolusjon ved naturlig seleksjon er Charles Darwin sitt mest berømte bidrag til evolusjonsteorien. Charles Darwin utvikla også teorien om evolusjon ved «seksuell seleksjon» som av mange inkludert Darwin sjølv - blir sett på som eit minst like viktig bidrag til evolusjonsteorien. Denne forelesinga forklarer seksuell seleksjon, tek for seg korleis Darwin utvikla teorien om seksuell seleksjon, og forklarer kvifor seksuell seleksjon er viktig for evolusjonsteorien. «Kvifor minkar sjøisdekket i Polhavet?» ved førsteaman. Vigdis Tverberg Sjøisdekket i Polhavet har heilt sidan 1980-talet avtatt raskare enn klimamodellar klarar å gjenprodusere. Kvifor er det slik? Isdekket er blitt både mindre i areal, og tynnare. Denne presentasjonen vil komme inn på nokre av prosessane som kan påverke isdekket, med mest vekt på varmt vatn. «Noen refleksjoner omkring mat og det å spise» ved førstelektor Åge Mohus, Å spise er noe som er karakteristisk for alle dyr, og det er utgangspunktet for denne i hovedsak biologiske tilnærmingen til mat. Men mat opptar oss mennesker på så å si alle sektorer av vårt økonomisk og sosiale liv det er natur, ernæring, teknologi, handel, sanselighet og sosial kontakt. «Vannkjemi og fisk; fra enkle sammenhenger og basal miljøkjemi til «state of the art» forskning» ved førsteamanuensis Torstein Kristensen Vannkjemisk sammensetning er en grunnleggende faktor for at akvatiske organismer kan overleve og reprodusere, hvilke organismer som finnes i ulike miljøer, og hvor sårbare disse er mot ulike menneskeskapte påvirkninger. Norsk ferskvann er nokså spesielt i europeisk sammenheng, med lavt innhold av ioner, og representerer i noen ekstreme tilfeller «grensen for liv» i ferskvann. Norsk ferskvann som brukes i akvakultur har derfor også spesielle utfordringer, og ikke minst skaper metabolske produkter fra den store fiskebiomassen store utfordringer. Andre steder i verden preges av organismenes ekstreme tilpasninger til kulde, varme, sure eller alkaliske forhold. Menneskelig påvirkning gjennom lokale og globale utslipp av ulike stoffer preger vannmiljøet mange steder, og dette vil bli illustrert gjennom diverse eksempler.
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ (HHB): Den nye digitale og sosiale hverdagen ved Espen Grimmert, universitetslektor/ strategisk rådgiver innen sosiale medier, HHB Hvordan unge bruker sosiale medier og hvordan de tar til seg informasjon. Ungdommens hverdag har endret seg drastisk etter sosiale medier gjorde sitt fremstøt. Espen vil gi innblikk i hvordan unge bruker disse mediene og hvordan de tar til seg informasjon gjennom slike medier. Espen vil også beskrive noen av mulighetene som ligger i digitale medier i undervisningssituasjoner og hvordan man kan nyttegjøre seg ny teknologi i skolehverdagen. Espen Grimmert er en hyppig brukt foredragsholder innen sosiale medier og medietrender. Han fullfører nå boken Slik bruker du sosiale medier på jobben. Hos iprospect arbeider han sammen med mer enn 2000 kollegaer verden over med å hjelpe bedrifter og det offentlige å kommunisere riktig og godt digitalt. «Fra eventyrere til rosøkere cruise langs Nord-Norgekystene og i Arktis» ved Karin Wigger, Stipendiat innen maritime fag, HHB Dramatiske fjell, pittoreske fiskevær, unike lysforhold og ikke minst den arktiske tundra på Spitsbergen tiltrekker hver år tusenvis av cruiseturister fra forskjellige land. Hvem er disse cruiseturistene? Spør man cruiserederiene hvem som er deres gjester får man mange forskjellige svar: fra eventyrere som leter etter mest mulig opplevelse til personer som leter etter den fullkomne ro. Rederiene skaper sin egen identitet gjennom forskjellige typer attraksjoner, med skreddersøm mot spesifikke grupper av cruiseturister. Dette skaper stor variasjon i tilbudet fra rederiene. I dette foredraget belyses forskjellige cruiseprodukter langs nord-norskekysten og i Arktis. Det gis også noen betraktninger omkring hvem som er passasjerene ombord cruiseskipene. Cruisemarkedet er svært internasjonalt og preget av intens konkurranse. For å være konkurransedyktig er det utslagsgivende at cruiserederiene er innovative og skaper nye opplevelser som tiltrekker nye grupper av passasjerer og fornyer tilbudet til de gamle. Spørsmålet er: Hvordan arbeider rederiene når de skal skape nye attraksjoner langs norskekysten og i Arktis? Karin Wigger er stipendiat ved Senter for Teknologi og Maritim ledelse ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. Hun foreleser i maritim næring, shipping og logistikk på bachelornivå og avhandlingen hennes er tilknyttet cruiseprosjektet innenfor Opplevelser i Nord (se: www.opplevelserinord.no). Hvordan blåse liv i gamle tema eksempel Ex. Phil. Novo ved Vivi Storsletten, Stipendiat ved senter for økologisk økonomi og etikk, HHB UiNs revitaliserte versjon av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo er organisert gjennom modulbasert undervisning knyttet til dagsaktuelle problemstillinger. Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Flerkulturelle perspektiv er sentralt. Undervisningen er tverrfaglig og knytter kontakt mellom teori og praksis. Kunnskapen levendegjøres gjennom ulike kunstneriske uttrykk (litteratur, film,
musikk, installasjon, m.m.). Denne måten å organisere og gjennomføre kurs er et innspill i debatten omkring utviklingen av Examen Philosophicum. Det kan også være et inspirerende og utfordrende bidrag til de som er interesserte i tverrfaglig og flerkulturell kursutvikling i videregående skole. Et eksempel kan være kurs hvor innsikt i historie gir nytt lys over det læreren i geografi underviser i, hvor igjen matematikeren kan fortelle om hvordan hans fag er relevant til det samme tema som undervises i. Kunnskap i et fagområde vil gi inspirasjon til både å stille nye spørsmål i andre fagområder samtidig som forståelse og forklaring i et fag kan bidra til kreative løsninger i et annet fagområde. Vivi Storsletten er stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk, HHB, UiN. Hun arbeider med forskning og undervisning der flerfaglige tilnærminger står sentralt, blant annet med å integrere filosofi, vitenskap og kunst i forbindelse med utvikling og gjennomføring av Ex. Phil. Novo. I det pågående doktorgradsarbeidet undersøker hun struktur- og prosesskvalitet, og kvalitativ utvikling i barnehager. Har blant annet mastergrad i økologisk økonomi. FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP (FSV): «Nattergalen en mentorordning for studenter ved bachelorutdanningen i barnevern og sosialt arbeid» ved universitetslektor og prosjektleder Marit Tveraabak Nattergalen er et tilbud til studenter ved bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern og barn mellom 8 og 12 år med minoritetsbakgrunn. Formålet: 1. Styrke kultursensitiviteten i barnevernet ved at studenter ved barnevern- og sosialfagutdanning får bedre kunnskap om barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn. 2. Bidra til at flere barn og unge med minoritetsbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning. «Dannelsessemesteret fra elev til student» ved førsteamanuensis Kjartan Koch Mikalsen, Fakultet for Samfunnsvitenskap, UiN. Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) har innført et obligatorisk Dannelsessemester for alle studenter som starter på våre ulike bachelorutdanninger. For mange studenter er det en utfordring å takle overgangen fra det å være elev i videregående skole til å bli en selvstendig student på høgre utdanning. Dannelsessemesteret ved FSV har som intensjon å lære studenten å studere og ta ansvar for egen læring og utvikling, gjennom ulike tiltak og undervisningsopplegg som gjennomføres i løpet av Dannelsessemesteret. «Fra Graveyard Paradise til Æ vil bare dans - et steds populærmusikk/rytmisk musikk i et historisk perspektiv eksemplet Bodø» ved Wilhelm Karlsen, førsteamanuensis i historie, UiN «Historiebruk i skaping av krigarkultur» ved Steinar Aas, professor i historie, UiN Dei siste åra har minna om andre verdskrigen blitt brukt til ulike typar minnepolitiske formål. Dette foredraget tar oss inn i feltet «minnehistorie», reflekterer kring bruken av minna om krigen både til fremming av fredsbodskap og bygging av krigarkultur.
Ungdom og mediebruk: Ytringskaos eller demokratibygging? ved førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen og universitetslektor Bengt Engan ved journalistutdanningen. Mediebruken fragmenteres, og de unge bruker dramatisk mindre tid på tradisjonelle nyhetsmedier. Hvilke konsekvenser får det for demokrati og offentlighet? Vil vi oppleve en stadig sterkere politisk polarisering, og større avstand mellom eliter og resten av befolkninga? Ny forskning ved journalistutdanninga viser for øvrig at kommentarsjangeren og meningsjournalistikken har et stort potensial i forhold til unge lesere. Det gir grunn til å diskutere om satsing på kommentarstoff kan være en redningsplanke for journalistikken i ei krisetid. PROFESJONSHØGSKOLEN (PHS): Teaching Fantasy Literature ved førsteamanuensis Jessica Hanssen Choose Your Own Adventure: Fantasy literature has never been more popular than it is today. Whether we re talking about novels, movies and TV shows, or video games, there is something deep inside fantasy literature that teen readers find emotionally appealing. Part of what is so appealing about fantasy is its universality, its ability to speak directly to us even while being about situations that are very different than ours. Teachers should capitalize on the popularity of fantasy literature outside of the classroom in order to achieve their goals inside the classroom. This seminar focuses on techniques and strategies for engaging teen readers when using fantasy literature in the classroom. Basic Skills and Language Learning ved universitetslektor Maja Jensvoll, UiN With LK06 a new view of learning was introduced into Norwegian schools, from 1st to 13th grade. L97 s focus on getting to know different subjects to LK06 s describe, reflect and discuss. LK06 introduced the concept of literacy as a key area of focus in all school subjects and at all levels, dividing literacy into five main focus areas. These focus areas, or basic skills, are reading, writing, oral performance, math and ICT. In this seminar we will look at how the focus on basic skills may influence the way in which we teach foreign languages in upper secondary school, and try to open up a discussion about how the different basic skills may be implemented in language teaching on the basis of the goals in the English subject curriculum. «Skolemat viktig for trivsel og læring» ved universitetslektor Jan Arne Pettersen, UiN Videregående skoler utgjør en unik læringsarena utenfor hjemmet og har en viktig helsefremmende og forebyggende funksjon. Skolemåltidet kan ha en viktig miljøskapende verdi og er av betydning for blant annet helse, trivsel og læring. Et sunt skolemåltid kan bidra til at elevene holder konsentrasjonen og humøret oppe gjennom skoledagen. Mat og drikke som serveres på videregående skoler bør være i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet. Det anbefales at elevene skal ha minst 30 minutter til å spise. Det er viktig at både dem som serverer og dem som nyter har god kunnskap om mat.
«Testing av utholdenhet» ved Stein Rodahl, seksjon Idrett, UiN Demonstrasjon av testing av anaerob terskel og maksimalt oksygenopptak. Analyser av resultat og veiledning i forhold til trening» «Mer elevinnsats i gruppearbeid?» ved proffessor II Rune Høigaard, UiN Faktorer som påvirker elevers motivasjon i gruppearbeid. HØGSKOLEN I NARVIK (HIN): «Realfag og teknologi i luft og verdensrom» ved førsteamanuensis Raymond Kristiansen Foredraget gir en presentasjon av utdanning og forskning i satellitteknologi ved Høgskolen i Narvik. Hovedfokus er studiets innhold og aktiviteter som studentene deltar i, samt tidligere og pågående forskningsprosjekt på satellitter og ubemannede fly. Målsetningen er å gi et innblikk i hvordan realfag og teknologi gir spennende muligheter for høyere utdanning og forskning, samt å gi en motivasjon til å velge utdanningsløp innen disse feltene. «Legokonkurranse som engasjerende læringsarena i fysikkundervisningen» ved høgskolelektor Helge Fredriksen, Høgskolen i Narvik, campus Bodø Høsten 2013 ble det som en del av Høgskolen i Narviks tilbud til ingeniørstudie i Bodø kjørt forkurs. Det ble i denne forbindelse arrangert et fysikk-eksperiment der læringsmålet var å studere gravitasjonskrefter. Vi fant at bruk av legoroboter i et klassisk skråplan- eksperiment muliggjorde en ny og motiverende undervisningsform. BIBLIOTEKFAGLIG RESSURSSENTER I NORDLAND/ UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I NORDLAND: «Fra plagiat til sitat. Hva bør elevene i videregående skole lære om informasjonskompetanse?» ved Anders Moe, biblioteket ved UiN, Helge Kristoffersen og Liv Idun Alstad, biblioteket ved Bodin vgs Informasjonskompetanse her som Evnen til å vite når du behøver informasjon, hva slags informasjon du trenger og hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte (Definisjon hentet fra VIKO).
SVEIN SJØBERG - fysiker, samfunnsviter, pedagog og professor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo «Hva slags forhold har norske elever og voksne til vitenskap, forskning og teknologi? Gode og dårlige nyheter fra internasjonal forskning» Norge ligger på verdenstoppen på en rekke indikatorer på teknologisk utvikling, likestilling og velstand. Vi er på topp i bruk av ny teknologi, og befolkningen er positiv til forskning og forskning og forskere. Samtidig er det er voksende marked for all verdens kvasi-vitenskapelige alternativer og produkter. Vi har også de mest kjønnsdelte samfunn når det gjelder ungdommens valg av fag og yrker. I foredraget vil jeg trekke fram data og informasjon som er viktige for en informert samfunnsdebatt og for skolens ulike fag.