Kommunens ansvar ved feil i reguleringen Geomatikkdagene 2017 Workshop for arealplanleggere Lillehammer 29. mars 2017 Ida Rørbye Foto: Ida Rørbye, 2007
Den juridiske beslutningsprosess Rettsregler Finnes det regler? Hvordan skal de forstås? Rettsreglene Tolking iht. rettskildeprinsipper Faktum Hvem har gjort hva, hvor og når? Hva finnes her? Subsumsjon Bruk av rettsreglene på faktiske forholdene Resultat Tillatelse Tillatelse på vilkår Avslag Virkning Tiltaket blir gjennomført Vedtak opphevet Vedtak omgjort Erstatning Behov for flere undersøkelser for å kartlegge de faktiske forholdene - utredning Gjenspeiles i forvaltningsloven 25
Kilde: Torstein Eckhoff og Eivind Smith Forvaltningsrett
Utredningsplikten Forvaltningsloven 17 Så godt opplyst som mulig før vedtak treffes Alle sider av saken er kommet fram Innhente uttalelser Innhente annen informasjon Regler i plan- og bygningsloven Konsekvensutredning Medvirkning Hva er det mest sannsynlige faktum som kommunestyret må legge til grunn når det vedtar en reguleringsplan
Forvaltningsrettslig virkning Forvaltningsloven 41: «et vedtak er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.» Er saken ikke tilstrekkelig opplyst, kan dette lett få betydning på vedtakets innhold. Feil i saksbehandlingen kan avhjelpes gjennom klagebehandlingen. Kommunen behandler saken på ny, men på riktig måte, utfallet kan bli det sammen.
Forvaltningsrettslig virkning Forvaltningsloven 41: «et vedtak er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.» Feil rettsanvendelse Valg av arealbruksformål? Førte normalt ikke til ugyldighet, så lenge man var innenfor rammene av loven, f.eks. pbl. 1985 25 Arealformål som ikke finnes i kart- og planforskriftens vedlegg? Hjemmelsmangel? Hvis hjemmelsmangel er vedtaket ugyldighet Mangelen kan repareres
Krav om felles adkomst (Borgarting lagmannsrett 23. juni 2009)
Krav om felles adkomst (Borgarting lagmannsrett 23. juni 2009) Eier av naboeiendommen la ned påstand om: Stadfestingen bygger på et uriktig faktisk grunnlag 1) Beregningene som lå bak kravet om felles adkomst mht. frisiktforholdene er feil Retten: Nei, Vegmyndighetene er tilfreds med adkomsten. Om beregningene er riktige er det ikke nødvendig for retten å ta stilling til. 2) Kartgrunnlaget er feil, da en trafikkøy er inntegnet feil Retten: Har ikke betydning for stadfestingen. 3) Kravet om felles adkomst er feil, da hans eiendom ikke inngår i reguleringsplanområdet Retten: Isolert sett gjør dette stadfestingen ugyldig, men vegmyndighetene vil uansett kunne kreve hans adkomst stengt etter vegloven. Feilen har da ikke virket inn på stadfestingen
Krav om felles adkomst (Borgarting lagmannsrett 23. juni 2009) Eier av naboeiendommen la ned påstand om: Begått saksbehandlingsfeil i planprosessen 1) Siktforholdene lar seg ikke oppfylle Retten: Det lar seg oppfylle 2) Utredning om bl.a. siktforholdene var ikke gjort da planen var på høring Retten: Ble gjennomført før kommunestyrets vedtak 3) Gjort endringer i planen etter høring, skulle da ha vært sendt på ny høring Retten: Ikke vesentlige avvik fra den opprinnelige planen 4) Bortfallet av kravet om felles adkomst ikke lagt fram for kommunestyret Retten: Isolert sett en saksbehandlingsfeil, men vegmyndighetene vil uansett kunne kreve hans adkomst stengt etter vegloven. Feilen har da ikke virket inn på stadfestingen
Ugyldighetens betydning Utbygger får ikke bygge Tiltaket oppført, men skulle ikke ha vært det Påført skade som følge av feil ved reguleringen
Erstatningsansvaret for offentlig servicevirksomhet (Tradisjonell forvaltningsvirksomhet) En mild aktsomhetsnorm? Vurderes etter den alminnelige aktsomhetsnorm?
Erstatningsansvar Ansvar (skyld - culpanormen) Fortsett Med viten Uaktsomt Uten viten, men det kan ikke unnskyldes Når kan uvitenheten unnskyldes? Mangelfull kunnskap om rettsvilkår eller rettslige grenser kan ikke unnskyldes Mangelfull kunnskap om faktum kan unnskyldes. Vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Årsakssammenheng Ofte det avgjørende punktet
Nissegården (Rt. 2015 side 257) Campinghytter oppført i et område som i ettertid viste seg å ha større sannsynlighet for snøras enn regelverket tillater Kommunen hadde ikke handlet erstatningsbetingende uaktsomt, da byggetillatelse ble gitt Verken kommunene eller byggherren hadde opplysninger om raspotensialet Senere søknader fra eieren var blitt avslått pga. rasfaren. Ikke erstatning for potensielt framtidig skade på de eksisterende bygningene
Bolighus i Lofoten (Hålogaland RG 20001 side 238) Spørsmål om erstatningsansvar for kommunen for økonomisk tap ved at bolig er tillatt oppført i skredfarlig område Bolig på eiendom der det hadde vært bolighus tidligere Ras hadde gått i området tidligere ikke direkte der huset hadde stått var kjent for byggherrens mor Byggetillatelse fra 1996 hadde vilkår om at pbl. og «byggeforskriftene skulle overholdes i enhver henseende.» Kommunen hadde et faresonekart utarbeidet av NGI fra 1994 som har lite detaljert, men viste at området var utsatt Kommunen hadde ikke foretatt noen konkret vurdering av rasfaren, men hadde basert seg på lokalkunnskap da tillatelsen ble gitt