Fylkesmannen i Oslo og Akershus Erstatningsrett - ansvarsgrunnlag

Transkript

1 Erstatningsrett - ansvarsgrunnlag Belyst gjennom rettspraksis v/ellen Nitter-Hauge

2 Vilkår for erstatning 1. Ansvarsgrunnlag Subjektivt (culpa) Objektivt 2. Økonomisk tap 3. Årsakssammenheng Ansvarsgrunnlaget og tapet

3 Arbeidsgiveransvaret Lov om skadeserstatning ( nr.26) 2-1 Dekker både private og offentlige arbeidsgivere Arbeidsgiver står ansvarlig for de feil arbeidstager har gjort seg skyld i

4 Forsett Med viten Uaktsomt Skyldansvar Uten viten, men det kan ikke unnskyldes Når kan uvitenheten unnskyldes? Mangelfull kunnskap om rettsvilkår eller rettslige grenser kan ikke unnskyldes Mangelfull kunnskap om faktum kan unnskyldes, konkret vurdering

5 Faktum Ordlyden de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten gir et visst rom for å unnskylde manglende kunnskap om faktum Hva som er aktsomt nok, vil bero på forholdene i den enkelte sak og hvilket samfunnsområde man operer i Flere små feil kan til sammen fylle skyldkravet Mangelfull administrasjonsordning/rutiner kan oppfylle skyldkravet

6 Rasutsatt tomt RG A og B søkte og fikk godkjent sine byggesøknader Ett halvt år etter innflytting; steinsprang Steinen stanser før den når husene men skaper alvorlig frykt hos beboerne Uaktsom kommunal behandling av byggesøknadene?

7 Forts. Byggesøknad godkjent iht. vedtatt reguleringsplan (utarbeidet av Asplan) Ingeniør som foretok utstikking av tomten ga beskjed til overordnede om mulig rasfare fra en fjellhammer rett bak tomten Teknisk ledelse befarte tomten, så mulig løsfjell over uren og skrev til grunneier: Før arbeidet med tomt/grunnmur vert oppstarta bør desse forholda avklarast av Dykk og fjellsida reinskast for eventuelt Lausfjell.

8 Rettens vurderingstema Kommunens oppgaver ved fradelings- og byggesaksbehandling er av kontrollerende art, og dens hovedoppgave er å se til at arbeidene ikke vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven Hvor langt går det offentliges arbeidsgiveransvar hvor mye kan trygghet kan borgerne forvente?

9 Dom Det kan med rette reises spørsmål om man ved reguleringen har gjort de undersøkelser i terrenget som med rimelighet kan kreves for nærmere klarlegging av tomtens beskaffenhet som boligtomter Uansett kan kommunen bebreides for manglende aktsomhet etter at ledelsen ved teknisk etat ved selvsyn ble oppmerksom på forholdene Kommunen kan ikke nøye seg med å opplyse om rasfaren og så la byggherren bygge på eget ansvar Bygningsrådet plikter selv å ta standpunkt til om det er forsvarlig å bygge

10 Ullsfjord RG Snøskred i Ullsfjord i Tromsø 5 hytter totalt ødelagt En detaljkartlegging fra NGI kunne gitt opplysninger om rasfaren Detaljkartlegging med konkret markering av gjentaksintervall utføres på oppdragsbasis av NGI Kommunen hadde ikke disse opplysningene da tomtene ble fradelt og byggetillatelse gitt Når kunne kommunen bebreides for ikke å ha innhentet slik kunnskap?

11 Faresonekartet NGI utarbeidet på oppdrag fra SNF et faresonekart for Ullsfjord i 1988 Kartet viste at alle 5 hytter lå innenfor rød sone potensielt fareområde for stein- og snøskred Det fremgår av kartet at det er ment som et hjelpemiddel for kommunen, og at det forutsetter at nærmere undersøkelser gjennomføres når faren er angitt i kartet

12 De tre første hyttene Ble godkjent i 1983 Kommunen foretok ingen skredfarevurdering NGI kunne gitt opplysninger om fare Uaktsomt av kommunen ikke å ha kontaktet NGI? Nei, det var først ved den nye plan- og bygningsloven av 1985 at det ble satt fokus på skredfarevurdering for bebyggelse

13 Retten uttaler: Selv om Tromsø kommune, dersom de hadde kontaktet NGI konkret om Ullsfjordområdet ved behandling av byggesaken for de tre første hyttene i 1983, mest sannsynlig ville fått slik kunnskap at detaljkartlegging nok ville ha fremstått som påkrevd, finner lagmannsretten at dette i dette tilfellet ikke kan karakteriseres som uaktsom. Dersom kommunens feil eller forsømmelse skal lede til ansvar, må feil eller forsømmelse fremtre som et betydningsfullt avvik fra den trygghet som i det konkrete tilfelle kan forventes av borgerne. Faresonevurderinger i forbindelse med skred var i startfasen og Tromsø kommune hadde på dette tidspunkt ingen særskilt oppfordring til å vurdere skredfare ut over det som normalt ble gjort landet over.

14 Hytte 4 og 5 Hyttene ble godkjent i 1992 I 1988 hadde NGI utarbeidet et faresonekart for Ullsfjord på oppdrag fra SNF Kartet som var sendt kommunen viste at alle 5 hytter lå innenfor rød sone potensielt fareområde for steinog snøskred Saksbehandler var ikke kjent med kartet da søknadene ble avgjort og gjennomførte derfor ikke nærmere undersøkelser om rasfaren

15 Nei Aktsomt? Ingen betydning hvilken etat i kommunen som mottok kartet Folk må kunne forvente at kartet blir rett distribuert internt i kommunen, jf. de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten. Det er kommunen som organ, som er adressat for aktsomhetsvurderingen

16 Domstolen uttaler: Faresonekartet med tilhørende merking av angjeldende område som potensielt skredfarlig, ga i seg selv oppfordring til ytterligere ekspertundersøkelser Tromsø kommune har opptrådt uaktsomt under saksbehandlingen i det der ikke ble iverksatt detaljkartlegging av skredfare Detaljkartlegging ville medført byggforbud på tomten

17 Hytte 5 Som for hytte 4, men her fikk ikke kommunen ansvar Det forelå ikke årsakssammenheng Tomten lå utenfor 1000 års gjentaksintervall Kommunens saksbehandler hadde foretatt en befaring og konkludert med at det ikke var skredfare før tillatelse ble gitt Skille ut faktum som kun oppstår i etterpåklokskapens lys

18 Tyin RG Omprosjektering av leilighetsbygg ved Tyinvannet Arkitekten la til grunn høyeste og laveste regulert vannstand oppgitt på kartet mottatt fra kommunen under reguleringsarbeidet Høyeste regulerte vannstand lå som premiss i reguleringsplankartet. Verken arkitekten eller kommunen vurderte dette nærmere, slik at opplysningene ble lagt til grunn for prosjekteringen Reguleringsplankartet var detaljert med måltall ned på cm-nivå, men det viste seg å være feil

19 Forts Manøvreringsreglementet for regulering av Årdalsvassdraget viste en øvre kote som lå 1,05 meter over høyeste regulerte vannstand i kommunens kart Høydene i manøvreringsreglementet refererte seg til Statens Kartverk Årsaken til forskjellen er ukjent Arbeidet med leilighetsbygget stoppet pga vanninnsig i byggegruben Bygget ble omprosjektert med utgangspunkt i øvre kote i manøvreringsreglementet

20 Hvem bærer risikoen for feilopplysninger i kartgrunnlaget Lagmannsretten tar som utgangspunkt at en arkitekt skal kunne stole på de faktiske opplysninger som gis i kartgrunnlaget fra kommunen, og at disse opplysningene normalt kan legges uprøvd til grunn for arkitektens prosjekteringsarbeid. Dette vil eksempelvis gjelde koter, avstander, inntegnede innretninger osv. Det vil derfor som utgangspunkt ikke være utvist uaktsomhet fra arkitektens side dersom det senere viser seg at det er prosjektert på grunnlag av feil opplysninger

21 Mulige unntak Forhold som gir grunn til mistanke om at opplysningene i kartgrunnlaget er feil Opplysningene innbyr til nærmere undersøkelser ut i fra betydningen for det aktuelle prosjektet Selv om skadepotensialet var relativt stort om prosjekteringen bygget på feil angivelse av høyeste vannstand, så hadde ikke arkitekten holdepunkter for å betvile at de opplysningene som var gitt i kommunens kart var korrekte Arkitekten kunne derfor ansvarsfritt legge opplysningene uprøvd til grunn for prosjekteringen

22 Objektivt ansvarsgrunnlag - forurensningsloven 24a Ny erstatningsregel for avløpsanlegg vedtatt i 2000 til erstatning for 47 nr. 2 og 115 nr. 2 i den tidligere vassdragsloven (i dag vannressursloven) Bestemmelsen sier: Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Omfatter overvann og forurenset avløpsvann Kan kommunen fraskrive seg ansvaret gjennom avtale og bare beholde et skyldansvar?

23 Stavangerdommen Rt juni 2003 regnet det kraftig i Stavanger Avløpsledningen var dimensjonert med gjentaksintervall for regnvær for 10 år Ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta unna vannet som kom opp gjennom sluk på bad i kjellerleilighet, og rant inn i alle rom Det var tatt inn et punkt i vilkårene for tilknytning til vann- og avløpsnettet om at kommunen er uten ansvar for oversvømmelse etter nedbør som overstiger de forutsetninger som er lagt til grunn ved dimensjonering av kommunale avløpsledninger

24 Preseptorisk eller deklaratorisk (kan fravikes ved avtale eller ikke) Kommunen vant i LR men saken ble anket til HR med påstand om at forurensningsloven 24 a er preseptorisk (ufravikelig) 24a viser ikke til forurensningsloven 53 som sier at forvaltningen kan avtale seg ut av ansvaret Hva har lovgiver ment med det? Forarbeidene er tause, men tidligere rettsoppfatning etter vassdragsloven tilsa at bestemmelsene der kunne fravikes gjennom avtale Mange kommuner har gjort dette i vilkår for tilknytning

25 Dom Høyesterett uttalte at dersom lovgiver hadde ment å sette til side gjeldende bestemmelser i reglementer i mange kommuner, så måtte lovforarbeidene ha tatt uttrykkelig stilling til spørsmålet om ny 24 a skulle være ufravikelig HR kom til at ansvarsfraskrivelse i vilkårene for tilknytning til vann- og avløpsnettet medførte at kommunen var uten ansvar Den aktuelle ansvarsbegrensningen kunne heller ikke anses urimelig etter avtaleloven 36

26 Tyttebærdommen Rt Bolig i Tyttebærveien, Alta, ble påført skade etter tilbakeslag i det kommunale avløpsnettet Årsak proppdannelse sand og grus Ingen forklaring på hvordan det kunne skje Kommunen erkjente at skaden ville vært unngått om vedlikeholdet hadde vært tilstrekkelig, men det foreligger ingen uaktsomhet og henviste til ansvarsbegrensningen i reglementet; kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten som skyldes svikt i vanntilførsel eller i avløpssystemet, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.

27 Dissens Høyesterett deler seg, det blir dissens 3 mot 2 Mindretallet viser til at HR i Stavangerdommen har tolket forurensningsloven 24 og avgjort at bestemmelsen er fravikelig uavhengig av skadeårsak (kapasitet og vedlikehold) Ikke rettsteknisk heldig om adgangen til å fraskrive seg det objektive ansvaret bare gjelder for den ene av to skadeårsaker i samme ansvarsbestemmelse Også et culpaansvar virker som et insitament for kommunen

28 Flertallet Flertallet viser til at Stavangersaken omhandler kapasitet, Tyttebær omhandler utilstrekkelig vedlikehold Utilstrekkelig vedlikehold vil ikke ramme like mange som kapasitetsmangler En adgang til ansvarsfraskrivelse vil medføre at tilfeldige abonnementer må bære omkostninger ved en besparelse som den øvrige abonnentmassen nyter godt av Objektivt ansvar et skadeforebyggende intensiv

29 Sammenligning med forskrifter Retten uttaler: Fraværet av reell valgmulighet for abonnenten medfører at reglementet for sanitæranlegg reelt har mer karakter av forskrift enn avtale. Det bør derfor kreves sterke grunner for at kommunen skal kunne fraskrive seg ansvar for skader som blir forårsaket av utilstrekkelig vedlikeholdte avløpsanlegg. Stavangerdommen må anses å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å unnta uvanlig store nedbørsmengder

30 Oppsummering av rettstilstanden for erstatningsansvar etter 24 a Så lenge kommunen har sørget for en forsvarlig dimensjonering av avløpsnettet (dvs. at det er tatt høyde for fortetninger og andre tiltak som belaster nettet) så kan kommunen erklære seg ansvarsfri for skader som skyldes kapasiteten Det skal sterke grunner til for å godta at kommunen fraskriver seg ansvaret for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold av avløpsanlegg