Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05
Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010 Lover er de viktigste verktøyene for å sikre naturmangfoldet (havressursloven, planloven, naturmangfoldloven) Mest sentral av lovene: NATURMANGFOLDLOVEN
Det er tillatt å ødelegge norsk natur!
Totalindeks Marin indeks Indeksverdi 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,64 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,71 År År Terrestrisk indeks Ferskvannsindeks Indeksverdi 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 1,08 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 0,47 År År
Hva loven må ivareta WWF mener loven må: Bli et minst like bra verktøy som EUs Natura 2000 Ha minst like strenge krav til kartlegging og overvåking som EUs vanndirektiv Hjemle krav til fastsettelse av tilstandsmål for naturtyper, arter eller bestander Sette kompetansekrav hos forvaltningsmyndighet Inneholde sanksjonsmuligheter Inneholde handlingsplikt dersom arter eller naturtyper viser en utviking som er i strid med tilstandsmålene/bevaringsmålene Sette strenge begrensinger for introduksjoner og utsetting av fremmede arter Inneholde hjemmel for opprettelse av Miljøombud
Naturvern i EU: Natura 2000 Mål: Opprettholde eller gjenskape gunstig bevaringsstatus for de naturtyper som omfattes Natura 2000 innebærer progresjon, finansieringsmekanismer og sanksjonsmuligheter Bygger på habitatdirektivet Minimumsdirektiv: Hvert land skal implementere reglene i sin lovgivning. Overnasjonalt rammeverk som supplerer nasjonale lover. Systematisk tilnærming basert på faglige kriterier
Naturvern i Norge Ikke en systematisk tilnærming til vern av norske naturverdier Mens noen naturtyper er overrepresentert i verneområder (eks. fjell), er andre underrepresentert (eks. edellauvskog) Norge er et av de siste landene som startet pilotprosjekt for Emerald Network Naturtypene i Emerald Network er ikke godt egnet for beskrivelse av norsk natur Natura 2000 er mye strengere enn Emerald Network Ingen oppfølgingsregime i Emerald Network
Vil loven sikre det biologiske mangfoldet for framtida? WWFs syn på forslaget
Nødvendige forutsetninger (1): Kunnskapsgrunnlag Det kreves et krafttak innen kartlegging og overvåking av det biologiske mangfoldet Arters forekomst og utbredelse Naturtypekartlegging: Utvidelse og kvalitet
Nødvendige forutsetninger (2): Fagkompetanse Naturfaglig kompetanse i kommunene (I dag har kun ca. 10 % av kommunene en egen miljøvernkonsulent/leder) Tilstrekkelig kapasitet i miljøforvaltningen forøvrig Naturfaglig kompetanse i næringer og sektorer som tar beslutninger med naturkonsekvenser
Nødvendige forutsetninger (3): Retningsgivende lov Naturmangfoldloven skal være retningsgivende for andre sektorlover Grunnprinsippene må inn i annet nytt lovverk Grunnprinsippene må gjenspeiles i forvaltningspraksis etter annet lovverk De ulike sektorer må sikre at hensynet til økosystemenes mangfold og funksjon må prioriteres framfor næringsmessig utnyttelse
Lovens formål er bra Nødvendige og gode grep Loven gjelder også norsk økonomisk sone Generelt bevaringsmål for arter ( 5), naturtyper og økosystemer ( 4) Generell aktsomhetsplikt ( 6) Definisjoner av biologiske begreper Nedfelte miljøprinsipper: Føre-var ( 9) Samlet belastning ( 10) Miljøpåvirker skal betale ( 11)
Kunnskapsgrunnlag HVA MÅ STYRKES? Myndighetsutøving må bygge på vitenskapelig kunnskap når det finnes Myndighetene må ha ansvar for at mangelfull kunnskap framskaffes Myndighetene må stå til ansvar for de beslutninger som tas på mangelfullt kunnskapsgrunnlag Før-var-prinsippet må legges til grunn
Miljøkvalitetsnormer Myndighetene må ha plikt til å fastsette miljøkvalitetsnormer dersom det for arter, naturtyper eller økosystemer foreligger utvikling som strider mot bevaringsmålet i 4 og 5 Myndighetene skal vurdere å fastsette kvalitetsmål for bestemte naturtyper og biologisk mangfold ved henvendelse om dette fra interesseparter Avgjørelse om ikke å fastsette miljøkvalitetsnormer kan påklages
Artsforvaltning Høsting av arter må være bærekraftig (jf. 5: Arter skal forvaltes slik at de forekommer i levedyktige bestander i sitt naturlige utbredelsesområde ) Føre-var-prinsippet må legges til grunn for ev. høsting Automatisk fredning dersom det er vitenskapelig dokumentert at artens tilstand er i strid med bevaringsmålet under 5. Fredningen må medføre forbud mot uttak og beskyttelse av viktige funksjonsområder.
Fremmede arter: Introduksjon Landlevende planter unntatt fra det generelle importforbudet: Dette er for svakt! Loven bør hjemle utarbeidelse av positivlister for introduksjoner Krav til utredning med hensyn til spredningspotensial og mulige utilsiktede introduksjoner Krav til søknad om introduksjon for alle arter som ikke er på positivlista Tillatelse kan kun gis hvis innførselen ikke vil medføre uheldige følger for det biologiske mangfoldet
Fremmede arter: Utsetting WWF mener at loven bør hjemle utarbeidelse av negativlister for utsetting av fremmede arter Forslag: Kongen kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som ikke må settes ut eller sås på grunn av sitt spredningspotensial eller andre negative konsekvenser på biologisk mangfold Miljøpåvirker bør betale for negative konsekvenser av utsetting av fremmede arter
Områdevern Økologisk representative nettverk er svakt integrert i lovteksten Det trengs andre tilleggsvirkemidler for å ivareta truede arter og vegetasjonstyper i kulturlandskapet (opprettholdelse av tradisjonelle driftsformer) Det må settes krav til at det skal utarbeides forvaltningsplaner for verneområder Hensynet til verneverdier i et vernet område skal tillegges betydelig vekt ved tillatelse (etter annet lovverk) til virksomhet utenfor verneområder
Utvalgte naturtyper Bit-for-bit - nedbygging: En av de største trusler mot det biologiske mangfoldet WWF tviler på at de foreslåtte regler på en god nok måte vil sikre verneverdiene Det må foreligge en hjemmel som sikrer at FM skal vurdere saken før en utvalgt naturtype ev. bygges ned Det må være sanksjonsmekanismer overfor kommuner som ikke ivaretar utvalgte naturtyper Det må på plass entydige naturtypedefinisjoner (uenighet mellom økologikompetanse og næring) Økologikompetanse må sikres i kommunen
Miljøombud Det er behov for et uavhengig kontrollorgan som kan kontrollere om lovverket håndheves i forvaltningen Naturen blir ofte den svake og tapende part i fht. økonomiske/næringsinteresser Departementer (og i ulik grad også fagmyndigheter) blir politisk styrt Derfor bør loven hjemle opprettelse av et Miljøombud
Oppsummert WWF mener følgende må styrkes om tapet av biologisk mangfold skal stanses: Krav til kunnskapsgrunnlag Krav til miljøkvalitetsnormer Forbud mot innførsel av fremmede arter (også planter) Automatisk fredning av arter som står i fare for å bli utryddet Sterkere integrering av nettverkstankegangen Også andre virkemidler for å sikre det kulturbetingede biomangfoldet Krav til forvaltningsplaner for verneområder Strengere regler for utvalgte naturtyper, sanksjonsmuligheter Opprettelse av Miljøombud