Næringspolitikk Dag Arne Kristensen Klikk for å skrive dato
ü Hvorfor jobber vi med næringspolitikk? ü Vårt program ü Finansskatt ü En næringspolitikk for finansnæringen hva nå? ü Grønn finans ü Hva kan jeg bidra med som tillitsvalgt?
Finansforbundet ønsker å påvirke «Finansforbundet skal være en tydelig og synlig premissleverandør for næringspolitikk og saker som omhandler rammevilkår og utvikling av finansnæringen.»
FINANSFORBUNDETS POLITISKE PROGRAM - en tydelig politikk
Politisk program 2016-2019 Ansatte Finansnæringen - Arbeidslivet - Næringsutvikling - Karriere og kompetanse - Attraktive arbeidsplasser - Lønn og pensjon Tillitsvalgte og medbestemmelse - Trepartssamarbeidet - Innflytelse - Internasjonalt samarbeid Samfunnsansvar - Ansvarlighet og grønn økonomi
Uttalelser Digitalisering Likestilling Aldersdiskriminering Pensjon Ledelse og måling Organisering av arbeidslivet Næringspolitikk
Skatteforliket på Stortinget 2016 Alle partier, utenom SV, er med på skatteforliket Vedtaket inneholder en finansskatt som skal kompensere for at finanstjenester er unntatt fra moms (anslått av Finansdepartementet til å utgjøre 8,85 milliarder kroner i 2016) Forslaget til finansskatt gir 3,5 milliarder i årlige inntekter Ikke alle partiene er enige i hele skattereformen For eksempel er flere opposisjonspartier uenige om satsen på formueskatten Venstre tok forbehold i forhold til modellen på finansskatten Finansdepartementet fikk i oppgave å utrede og foreslå en modell for finansskatten i forbindelse med Statsbudsjettet for 2017
Politisk påvirkning før endelig forslag Over 20 leserinnlegg i regionale og nasjonale aviser Etablert politiske allianser for å kunne påvirke forhandlingene om nytt statsbudsjett Møter med finansfraksjonene på Stortinget YS og Finansforbundet møter finansministeren Samarbeid om budskap med sparebanker og Finans Norge lokalt og sentralt
Statsbudsjettet 2017 Regjeringen foreslår at skatten gjennomfører gjennom to elementer: Skatt på lønnsgrunnlaget forhøyet arbeidsgiveravgift med 5 % 1 790 millioner kroner bokført i 2017 Skatt på alminnelig inntekt overskuddsskatt på 25 % mens resten av norsk næringsliv får 24 % (skatteforliket) 2 250 millioner kroner påløpt i 2017
Politisk påvirkning etter. Høring i finanskomiteen 13.10.16 Høring i næringskomiteen 18.10.16 YS - har bidratt i flere av sine høringer på Stortinget Utreder alternativer til arbeidsgiveravgiften og synliggjør konsekvenser for næringen Foreslår alternativ modell og foreslår momsutredning
Stortingsvedtak på finansskatt Selskapsskatt 25 % ( 1 % høyere enn resten av næringslivet) 5 % høyere arbeidsgiveravgift Venstre, KRF og Senterpartiet forsøkte å få gjennomslag for en modell uten forhøyet arbeidsgiveravgift, der særskatten ble lagt på selskapsskatten. Finansdepartementet mente det var mulighet for at ESA ikke ville akseptere en slik modell, det bidro til at man ikke fikk flertall for denne modellen.
Hva ønsker vi å oppnå? Kort sikt: Erstatte økning av arbeidsgiveravgiften med en skatt på overskudd. Lang sikt (2019?): Særskattene erstattes med en eller annen form for moms på finanstjenester.
Viktig å få en næringspolitikk for finansnæringen Finansforbundet har siden høsten 2014 jobbet med å få myndighetene til å utvikle en egen næringspolitikk for finansnæringen påpekt at finanssektoren bør ha en mer framtredende plass i den generelle politikkutformingen, gjelder bla. utdanning, vekst og innovasjon
Hvorfor en næringspolitikk? Næringen viktig for samfunnsutviklingen Næringen har utviklings- og vekstpotensiale (utgjør mindre del av økonomien enn i sammenlignbare land) En næring i vekst skaper gode arbeidsplasser En næringspolitikk vil bidra til å forankre næringens plass i samfunnet, gjøre bidraget mer synlig = «flere som bryr seg» - vise at «vi» er noe mer enn infrastruktur
Første seier Meld. St. 22 (2014-2015) Finansmarknadsmeldinga 2014 3 Ein heilskapleg politikk for finansmarknaden 3.1 Innleiing og oversikt Regjeringa ynskjer eit ope ordskifte om prioriteringane i politikken for finansmarknaden, om korleis vi kan byggje vidare på dei fortrinna vi har i dag, og om kva for finansnæring vi treng for å møte utfordringane i norsk økonomi framover.
Vi bidrar med kunnskap
Hva meldingen sier: 3 En helhetlig næringspolitikk for finansmarkedet... 29 3.1 Innledning... 29 3.2 Målene for finansmarkedspolitikken 3.3 Struktur og konkurranse i de norske finansmarkedene.. 31 3.3.1 Aktører... 31 3.3.2 Innovasjon i finansielle tjenester...... 33 3.3.3 Soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt på nasjonalt nivå... 34 3.3.4 Like krav i delmarkeder... 37 3.3.5 Synliggjøring av god soliditet... 38 3.7 Norske aktører i utenlandske finansmarkeder... 55 3.4 Kapitaltilgang for norsk næringsliv... 41 3.4.1 Kilder til kapital... 41 3.4.2 Stabilt og diversifisert kredittilbud... 43 3.4.3 Privat pensjonssparing som kilde til investeringskapital.. 45 3.5 Det grønne skiftet... 46 3.5.1 Klimarisiko...46 3.5.2 Bærekraftige investeringer... 47 3.6 Arbeidskraft og kompetanse... 47 3.6.1 Utdanning og forskning... 47 3.6.2 Finanssektorens ansvar og innsats... 52 3.6.3 Nettverk og klynger... 53
Hva nå? Dialog om vårens melding Vekt på - Utdanning, forskning og innovasjon - Grønn finans
Grønne vekstmuligheter for norsk finansnæring muligheter og ansvar Utarbeidet av PWC - i tett samarbeid med Finansforbundet Bilde av rapport Et godt utgangspunkt for videre arbeid med finansnæringens rolle i det grønne skiftet.
Tre hoveddrivere for grønn finans
Krav til åpenhet, tilgjengelighet og felles standard Kundeportal for grønne finansprodukter Opplæring KPI er på bærekraft? Ledere og styrerepresentanter med bærekraftskompetanse Skatteincentiver Kvartalsrapportering? Tydelige rapporteringsstandarder Samspill offentlige og private finansieringsordninger
Som tillitsvalgt kan du bidra med å hente informasjon å dele informasjon å utfordre ledelsen/styret å ha dialog med viktige interessenter