Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet ( ) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring

Like dokumenter
Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Planlegging, prosess & produkt

Forebygging av matematikkvansker

Click to edit Master title style

Click to edit Master title style

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

Matematiske diskusjoner om regnestrategier

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Takk for fine framføringer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Matematisk kompetanse en aktivitet

Oppgavestrenger i arbeid med tallforståelse. Forfatter Anita Valenta, Matematikksenteret

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Takk for fine framføringer

Click to edit Master /tle style. Matema/kkglede i barnehagen! Odense,

Meningsfull matematikk for alle

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Barns tenking og den matematiske samtalen. Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Ungdomstrinn i utvikling

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Ti år med nasjonale prøver i regning

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Løpsmark skole Utviklingsplan

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Ungdomstrinn i utvikling

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Last ned Skolebasert kompetanseutvikling. Last ned

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Telle med 0,3 fra 0,3

Noles-samling Værnes februar

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Hvorfor satse på lesing?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Telle med 120 fra 120

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Meningsfull matematikk for alle

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

- Strategi for ungdomstrinnet

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet Revidert våren 2014

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Mål. Nasjonale indikatorer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Organisasjonslæring og skolebasert kompetanseutvikling

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Utforskende matematikkundervisning

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Foreldreundersøkelsen

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Definisjon av god regning

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Telle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Innhold. Vedlegg

Klassen, et komplekst samspill

Transkript:

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012-2017) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansa6e, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Utdanningsdirektoratet, 2012)

Regning Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement

Forståelse Forstå matemaiske begreper, representasjoner, operasjoner og relasjoner Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement

Forståelse Beregning UJøre prosedyrer effekivt, nøyakig og fleksibelt Anvendelse Resonnering Engasjement

Forståelse Beregning Anvendelse Formulere problemer matemaisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer Resonnering Engasjement

Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Forklare og begrunne en Løsning Il et problem eller utvide fra noe kjent Il noe som ikke er kjent Engasjement

Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement Være moivert for å lære matemaikk og se på matemaikk som nyog og verdifullt

PISA 2012 Defini0on of mathema0cal literacy Matema>sk kompetanse er en den enkeltes evne >l å formulere, beny6e og tolke matema>kk i ulike sammenhenger. Det inkluderer å resonnere matema>sk og å bruke matema>ske begreper, prosedyrer, fakta og hjelpemidler >l å beskrive, forklare og forutsi fenomener. Matema>sk kompetanse hjelper enkeltpersoner >l å anerkjenne den rollen som matema>kk spiller i verden, og >l å fa6e velfunderte beslutninger som er nødvendig for konstruk>ve, engasjerte og reflekterte samfunnsborgere.

Undervisningspraksiser (Planlegge Imen) Introdusere en akivitet Håndtere materialer og rom Håndtere Id og tempo Elevengasjement Orientere elevene mot hverandre Feil svar* Vurdere elevenes forståelse (formaiv) Elevenes tenking AvsluXe en akivitet Posisjonere elever som kompetente Elicit and respond Fokus på læringsmålene Bruke representasjoner Lambert, Franke, Kazemi and colleagues fra arikkel som er under review (ikke publisert ennå)

Teacher move Hva læreren gjør Fordeler Eksempler 1. Gjenta Repetere deler eller alt en elev sier, og så spørre eleven om han/hun kan avklare om det er rikig eller ikke. Bekre^e og avklare Fem produkive Talk moves Gjør at læreren og elevene kan forstå elevens ideer. Gir elevene rom Il å tenke for å finne ut hva som skjer rent matemaisk Du sier at dexe er et oddetall? Så du sier at Er det dexe du mener?

Teacher move 1. Gjenta Hva læreren gjør Fordeler Eksempler 2. Repetere Spørre elevene om å gjenta andre elevers resonnering Fem produkive Talk moves Gir elevene mer Id Il å bearbeide en ide, så vel som å høre den på en annen måte Kan du repetere hva hun sa med dine egne ord? Gir en indikasjon på om de andre elevene virkelig har hørt elevens ide Viser elevene at deres matemaiske ideer er vikige og at de blir tax seriøst Fikk alle med seg det? Diskuter kort med sidemannen.

Teacher move 1. Gjenta 2. Repetere Hva læreren gjør Fordeler Eksempler 3. Resonnere Spørre elevene om å bruke deres egen resonnering på andres resonnering Fem produkive Talk moves Inngangspunkt for å få frem elevenes tenking Fremhever elevenes ideer som vikige matemaiske ideer. Er du enig eller uenig, og hvorfor? Hva tenker du om det? Hjelper elevene med å delta i andres resonneringer Hvorfor tenker du det?

Teacher move 1. Gjenta 2. Repetere 3. Resonnere Hva læreren gjør Fordeler Eksempler 4. Tilføye Oppfordre elever Il å yxerligere deltakelse Fem produkive Talk moves Oppmuntrer elever Il å bidra med ideer Bidrar Il å etablere en norm omkring det å se sammenhenger mellom matemaiske ideer og bygge på dem Er det noen som har noe å Ilføye Il dexe? Anne, jeg ser at du rekker opp hånda. Har du noe å Ilføye?

Teacher move 1. Gjenta 2. Repetere 3. Resonnere 4. Tilføye Fem produkive Talk moves Hva læreren gjør Fordeler Eksempler 5. Vente Vente i sillhet Bringer vikige bidrag fra flere elever inn i diskusjonen Kommuniserer en forventning om at alle har vikige ideer å bidra med Ta den Iden dere trenger vi vil vente Tell sakte Il 10 inni deg. Chapin, S. H., O'Connor, C., & Anderson, N. C. (2009). Classroom discussions. Using math talk to help students learn. Sausalito: Math SoluIons

Svare høyt Svare for seg selv Forstå hva det spørres exer Høre på spørsmålet

Læreren siller spørsmål

Læreren siller spørsmål Elevene gir respons VenteId 1

Læreren siller spørsmål Elevene gir respons Lærer eller elever gir respons VenteId 1 VenteId 2

Læreren siller spørsmål Elevene gir respons Lærer eller elever gir respons VenteId 1 VenteId 2 1 s 1 s

Læreren siller spørsmål Elevene gir respons Lærer eller elever gir respons VenteId 1 VenteId 2 5 s 5 s

Fordeler med lengre venteid VenteIder på 3-5 sekunder: Elevene gir mer utdypende og lengre svar; Elevene begrunner og forklarer svarene sine; Elevene siller flere spørsmål; Elevene er mer engasjerte. Bedre disiplin ; Flere elever svarer på spørsmålene Lærerens respons er mer gjennomtenkt; Læreren siller færre spørsmål og spørsmålene er på et høyere kogniivt nivå (Rowe, 1986; CoXon, 1988; BarneXe, 1995)