Høringssvar på delprosjekt norskferdigheter

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 20.02.2012 10/01115-9 Hanne Brunvoll Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Utdanningsforbundet 311.9 23138103 Oslo Oslo kommune Byrådsavdeling for finans og utviklingoslo Rådhus 0037 Oslo Høringssvar på delprosjekt norskferdigheter Overordnede tanker Utdanningsforbundet Oslo mener det er bra at Oslo kommune er opptatt av norskferdighetene til barna. Vi er enige i det Oslo kommune vil at delprosjektet skal bidra til; å videreutvikle barnehagens språkmiljø for barnets beste og å fange opp og iverksette tiltak ut fra barnas behov. Vi er imidlertid uenig i avgrensningene mandatet gir og en del av tiltakene for å styrke barns norskferdigheter. Vi mener at Oslo kommune bør satse mer på det forskningen peker på som er avgjørende for språkutviklingen. Det er et godt språkmiljø og tid til samtale og samspill med gode rollemodeller. Siden kartlegging krever bred kompetanse i generell utvikling hos barn og språklig utvikling spesielt, vil en omfattende kartleggingspraksis kunne gi mange feilvurderinger. Den vil også stjele verdifull tid fra personalets samvær med barna. Ved å satse direkte på det som er påvist gir god språkutvikling, nemlig språkmiljøet, vil man både jobbe forebyggende og sikre det enkelte barnet gode språkutviklingsmuligheter. Utdanningsforbundet Oslo er skeptisk til at utkast for mandat i stor grad bærer preg av at det er konkludert på hva barnehagene skal gjøre for å bedre norskferdighetene til barnehagebarna. Det ligger etter vår mening allerede en føring på at språkkartlegging av alle barn skal gjennomføres. Vi mener prosjektet bør få i oppdrag å vurdere hvordan flere barn skal lære bedre språk i barnehagene. Da bør mandatet være bredt og ikke avgrenses slik det nå er gjort. Andel elever som har 2.8-vedtak i skolen, blir brukt som en målestokk for hvor vellykket språkstimuleringen i barnehagen har vært. Vi savner en mer reflektert bruk av slike tall. Vedtak etter 2.8 gjelder barn som ikke har «tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen». De kan få rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Vedtak etter 2.8 kan altså gis på flere nivå. Å måle antall vedtak blir således Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Brynsengveien 2 oslo@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 23138100 Org.nr. 0667 OSLO Faks + 47 23138101 Bankkonto

2 helt feil. Å beherske språk tar tid, og det å ha som mål å redusere antall vedtak, viser en manglende erkjennelse av hvor utfordrende det er å beherske et språk. Vi mener det er fraværende i mandatet at morsmålsopplæring og bruk av morsmålassistenter i barnehage og skole er viktig for å sikre at barn utvikler tilstrekkelig norskferdigheter. I tillegg til at kompetanse i eget morsmåls er viktig for barnets identitet, viser forskning at gode morsmålsferdigheter er avgjørende for barns mulighet til å utvikle et kvalitativt godt 2. språk. Slik sett kan det virke som om mandatet fokuserer mer på det barna ikke kan enn hvilken ressurs flerspråklighet er. Prosjekt Oslobarnehagen i seg selv, og spesielt dette delprosjektet, fokuserer ensidig på språk. Barnehagens mandat er stort og komplekst, barn skal møte varierte aktiviteter og innhold i barnehagen. Den ensidige språkfokuseringen sammen med leveranse B mener vi er i strid med barnehagens mandat og rammeplan. Verken kompetansemål eller vurdering av standarder skal rettes mot enkeltbarn i barnehagen. Det vises til mange ulike statistikker og utsagn i kapittel 3. Det er betenkelig at ingen av punktene omhandler det en nylig ekspertrapport sier om fenomenet kartlegging, når det foreslås som tiltak i leveranse B. Rapporten mener at ingen kartleggingsverktøy, som f.eks. TRAS, er gode nok for en universell bruk, og at det kreves mer kompetanse enn det oslobarnehagene har, til å gjennomføre en slik kartlegging på en tilfredsstillende måte. For at prosjektet skal favne det som kan ha avgjørende betydning for et barns språkutvikling, mener vi det er helt avgjørende at delprosjektet inkluderer områder som personaltetthet, kompetanse hos personalet, midler til språkmateriell og utforming av barnehager. Nå er tiltak lite nevnt i mandatet. 1. Mål med delprosjektet og 2. Avgrensninger Det synes noe underlig at Oslo kommune avgrenser seg fra å omtale forsøk på å få flere barn tidligere inn i barnehagen. For minoritetsspråklige barn vil det å ikke ha tilstrekkelig norskspråklig kompetanse til å følge undervisning, i stor grad handle om at de ikke har fått god nok tid til å lære seg språket. Å lære språk tar tid, du må høre et ord 60 ganger før det er lært. Det tar ca. 5-7 år å lære seg et språk (St.melding 16). Hvor lenge og omfattende barna da har vært i et norskspråklig miljø er avgjørende for deres kompetanse i norsk. 3. Bakgrunn og motivasjon for delprosjektet Utdanningsforbundet Oslo mener at samfunnsmandatet i Lov om barnehager, gjennom forskriftene (rammeplanen), er for snevert fremstilt. Rammeplanen setter tydelige begrensninger for hvordan et vurderingsarbeid skal utføres for å sikre lokal tilpasning og

3 beskytte det enkelte barn. Vi ser også at det vises til en undersøkelse fra Danmark og noen vurderinger av den. Overskriften indikerer informasjon om føringer fra rammeplanen. Da bør innholdet forholde seg strengt til det. Vi ser det naturlig at følgende sitater tilføres mandatet i kapittel 3.1: Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barn lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/ foresatte. Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidspartnere utenfor barnehagen (s 55-56). Dette mener vi ikke er forenelig med at alle barn skal kartlegges hvert år, og at det skal settes mål for barnas språklæring. Vi registrerer at begrepet systematikk brukes gjentatte ganger i hele dokumentet og knyttes opp mot observasjon og språkstimulering. Systematikk handler om å sette ting i system. Vi er redd for at begrepet systematisk språkstimulering vil fjerne fokuset på læring av språk i meningsfulle sammenhenger, gjennom hverdagssituasjonene i barnehagen. «Studier viser imidlertid at strukturerte og forhåndsplanlagte programmer (..) i liten grad vil støtte barns læring på sikt. Snow og medarbeidere (2007) har vist at samtaler med førskolelærere om temaer barna er opptatt av, er den antatt viktigste faktoren for langtidseffekter for læring» (Gjems og Løkken 2011, Barns læring om språk og gjennom språk, s 204). Rammeplanen gir føringer for hvordan arbeidet i barnehagen skal foregå. «Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning.» Ved å fjerne systematisk foran språkstimulering legger man ingen føringer for verken den ene eller den andre arbeidsmåten. Det må være opp til den enkelte barnehage å avgjøre metodene på bakgrunn av sin kunnskap om den barnegruppen de til enhver tid har. Oslo kommune har en stor variasjon i befolkningen, noe som betinger at tiltak må ha like stor variasjon. Vi vil her påpeke at det ikke er den enkelte barnehage eller ansatte som definerer hva som er adekvate ferdigheter slik det nå kommer frem i mandatet i kapittel 3.3. Det er forskning som avgjør hva som er adekvat. Personalet handler ut fra den kunnskapen. Kunnskap om hva som er adekvat ift alder kan dessuten ikke ses løsrevet fra det enkelte barns forutsetninger og erfaringer. Det blir trukket frem i mandatet at det ikke finnes en felles nasjonal standard for tilstrekkelige norskferdigheter før skolestart. Å ha en slik standard vil etter vår oppfatning være det samme som å sette læringsmål i barnehagen. Slik vi ser det, er ikke læringsmål

4 forenlig med målet om å bevare barnehagens egenart og heller ikke målet om et mangfold i barnehagene. Gjennom standardiserte læringsmål presses barna til å lære akkurat det samme til eksakt samme tid, det blir forventninger om å prestere på samme nivå avhengig av alder og ikke modenhet. Dette mener vi er uheldig. Vi støtter oss blant annet på Ekspertutvalget, som sier i sin rapport at: ytterligere er tilegnelsesprosessen ikke lineær eller stabil for alle barn. For eksempel vil et 3-årig barn med språkferdigheter under gjennomsnittet, ikke nødvendigvis ha språklige ferdigheter under gjennomsnittet i 7- årsalderen, og omvendt. Barn kan på noen områder ligge langt fremme og på andre områder ikke. Normalbegrepet er vidt i førskolealder. Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger å være noe unormalt i det (Anne Høigård). Vi mener derfor at læringsmål vil skape en uønsket sortering mellom barna, der barnas prestasjoner blir fremtredende. Noe av det viktigste i barndommen, og spesielt i læringen av et nytt språk for minoritetsspråklige, er nettopp mestringsfølelse. Andre har funnet at språkkartlegging i pedagogiske institusjoner mot sin hensikt kan bidra til sosial og kulturell differensiering av barn, slik det også er ved annen vurderende praksis. (Gitz-Johansen m.fler 2006, Bundegaard m.fler 2008, Jørgensen m.fl. 2009). På denne måten kan man istedenfor å jobbe for sosial utjevning, faktisk befeste og forsterke de sosiale forskjellene i barnehagen. Gjennom en utbredt kartleggingspraksis, der majoritetskulturen er definerende, vil de minoritetsspråklige barna alltid stå i fare for å bli stigmatisert. Det er sammenfall mellom svake karakterer og frafall i videregående opplæring. I dette kapitlet kan det se ut som om det er en sammenblanding av norskferdigheter og karakterer. Forskning om språkutvikling og tilegnelse av språk tilsier at det ikke er realistisk at alle barn kommer til skolen med tilstrekkelig språkkompetanse. Man skal være varsom for å knytte manglende norskferdigheter opp mot karakterer, da dette kan forstås som at man trekker denne gruppens kognitive ferdigheter i tvil. Delprosjektmandatet vurderer andelen barn med behov for særskilt språkopplæring opp mot antall barn født i Norge. Vi mener at dette gir en forenklet fremstilling, og dette forsterker vår bekymring for den avgrensningen Oslo kommune gjør i prosjektet. Barnets norskspråklige kompetanse må sees i en større sammenheng. Det avgjørende er familiens bakgrunn og hvor mye barnet har vært i kontakt med norskspråklige miljøer. Det finnes barn som er født i Norge, men som allikevel har hatt lite kontakt med det norske språkmiljøet i sine første leveår. Utdanningsforbundet Oslo mener at et av de viktigste tiltakene i et slikt

5 prosjekt er å stimulere til tidligere barnehagestart for flerspråklige barn slik at de gjennom barnehagens pedagogiske tilbud skal kunne utnytte sitt potensial for språkutvikling. Det har vært en kompetanseøkning og satsing i skolen på å sørge for at flest mulig elever får sine rettigheter til 2.8. Det er nok noe av grunnen til at antall barn med 2.8-vedtak er så høyt nå. NSL har også ført til at flere elever får definert et behov for 2.8. Dette er positivt da skolen har etterlyst et verktøy for å avdekke det reelle behov, slik at tiltak kan iverksettes. Vedtak etter 2.8 er i seg selv ikke et tiltak. Det er skolens samlede kompetanse og tilrettelegging av undervisningen for disse elevene som er avgjørende for om de utvikler tilstrekkelig kompetanse til å følge ordinær plan. Selv om elever har vedtak om 2.8 over lengre tid, betyr ikke det at de ikke har hatt en utvikling i sin norskkompetanse. Når barnehagen og skolen kan være det eneste stedet disse barna får norskspråklig stimulering, vil de nødvendigvis trenge mer tid enn om de var aktive deltakere også på andre norskspråklige arenaer. Et annet moment i denne sammenheng er knyttet til ressurser. Ikke alle barn starter tidlig i barnehagen, og ikke alle barnehager har den kompetanse og de ressurser som kreves for tilstrekkelig oppfølging av alle barn med behov for særskilt språkstimulering. Barnas behov blir i stor grad oppdaget, men det er stor frustrasjon hos personalet for manglende muligheter til å følge opp alle behovene. I Oslo kommunes egen rapport utarbeidet av Rambøll sies dette om situasjonen i Oslo: Av de kvalitative intervjuene fremkommer det at barnehagene opplever at de kan søke faglig støtte og oppfølging hos ansvarlig tjeneste. Flere av informantene peker imidlertid på at støtteressursen kan være utilstrekkelig, spesielt dersom det er mange barn som har språklige utfordringer. En utfordring som fremheves er at støtteressursen er organisert på en slik måte at den skal nå ut til flest mulig barn og barnehager. Denne organiseringen er kostnadseffektiv, men innebærer i praksis at støtteressursen blir mindre per barn i den enkelte barnehage. Således kan kostnadseffektivitet gå på bekostning av kvaliteten på tilbudet til de barna som trenger det mest. (Rambøll 2011, s 16). 4. Leveranser av delprosjektet Leveranse A: At barnehagen skal vurdere sitt arbeid kontinuerlig, er viktig for å strebe etter bedre kvalitet både i læringsmiljøet og i sosiale relasjoner mellom barn og voksne. Det er viktig at barnehagene jevnlig vurderer sin egen virksomhet opp mot kravene som stilles i rammeplanen. Barnehagen må drive med pedagogisk vurdering for å utvikle egen

6 organisasjon. At foreldrene skal ha informasjon om barnehagens vurderinger av seg selv, er viktig. De skal kunne være med på å utvikle barnehagens innhold. At alle barnehager skal vurdere seg selv etter like kriterier, kan oppleves som uhensiktsmessig, da det er store forskjeller i organisering, størrelse, pedagogtetthet og annet. Det er ulike ansvarsområder i en barnehage, og alle ansatte har ikke like forutsetninger for å besvare om barnehagen har rutiner for enkeltområder. Det er nødvendig i alle organisasjoner å fordele arbeid slik at ikke alle er like godt orientert om alle sider ved organisasjonen. Det er derfor uheldig hvis egenevalueringsarbeidet skal danne grunnlag for offentliggjøring på nettsider fremfor en intern prosess for refleksjon og utvikling i personalet. En god del av de spørsmålene man behandler i en slik egenevaluering, krever en omfattende innsikt i barns utvikling og barndom. Det er i samtaler mellom førskolelærere og øvrige ansatte at det kan skje en veiledning og utvikling av kunnskap, ikke ved å få spørsmål man ikke har forutsetninger for å svare på. Som et av våre medlemmer sa: «Vi trenger å bygge opp kompetansen ikke scanne overflaten». Definisjonen av et godt språkmiljø er etter vår oppfatning godt forankret i rammeplanens temahefte «Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen» Språkmiljøet i barnehagen må ses i et helhetlig perspektiv hvor de ansatte ser på sammenhengen mellom barnets evner, ferdigheter og erfaringer, innhold og metoder i barnehagen og det sosiale miljøet rundt barnet. Dette er områder som er flettet i hverandre, og det ene kan ikke vurderes adskilt fra det andre. Leveranse B: Det kommer klart fram at alle foreldre skal tilbys en språkkartlegging av sine barn. Ekspertutvalget sier at alle dagens kartleggingsverktøy er beheftet med store svakheter hvis de ikke blir brukt av kompetent personell med innsikt i barns språkutvikling og kunnskap om verktøyets styrker og svakheter. Et slikt tilbud vil derfor være å love foreldrene mer enn det en kan holde. Det vil også kunne skape forventninger hos foreldrene om en sikkerhet for god språkkompetanse hos barna som kan være umulige å møte. Vi mener derfor at prosjektet bør få ansvar for å vurdere hvilke barn som bør tilbys språkkartlegging ut fra den enkeltes behov og av personer som er kompetent til det. Begreper som observasjon, systematisk observasjon og kartlegging blandes sammen i delprosjektet. Det ble bekreftet på referansegruppemøtet at det ligger en form for kartlegging til grunn i mandatet. Vi tar derfor utgangspunkt i det. Vi mener barnehageloven, med forskrifter, ikke gir mulighet til å kartlegge alle barn slik mandatet foreslår. Rammeplanen sier: «Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier». Å bruke systematisk observasjon/kartlegging vil

7 nettopp være å gjøre det. Rammeplanen åpner kun for dette knyttet til enkeltbarn i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen i forståelse med barnas foreldre/foresatte. Vi ser at det er forespeilet en kompetanseøkning for personalet. Det er positivt at Oslo kommune ser dette behovet, men vi mener at kompetansehevingen ikke tar nok hensyn til den omfattende kunnskapen om barns utvikling og språkutvikling det kreves for å gjøre gode vurderinger av et barns språkkompetanse. Det er kun lagt opp til en skolering av verktøy og tiltak og ikke det grunnlaget som må være tilstede for å utføre vurderinger. Vurderingsrapporten av kartleggingsverktøy er helt tydelig på at det kun er personer med en bred kompetanse på barns utvikling generelt og språkutvikling spesielt som kan gjennomføre kartlegging. Her er det også sådd tvil om førskolelærere har denne kompetansen. Et verktøy kan ikke erstatte den som utfører kartleggingen, da resultatene er helt avhengig av kartleggerens kompetanse. «mangelfull forståelse for den teorien et kartleggingsverktøy hviler på, er alvorlig, fordi en da har begrensede forutsetninger for å forstå mulige årsaker til at et barn lykkes eller mislykkes innenfor de kompetanseområdene som vurderes. (..) det er også etisk betenkelig fordi det kan bidra til feilvurdering av barn». «I Rambøll sin kartlegging (2008) kommer det frem at de kommunene som gir føringer for språkkartlegging i kommunale barnehager, i stor grad gir tilbud om kurs i metoder for kartlegging (..) det dreier seg for det meste om enkeltstående kurs over en til to dager. Det er interessant å se at ikke høgskoler og universiteter er kommunens samarbeidspartnere når det gjelder kompetanseutviklingen». (Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager 2011,s 210 og 216). Ekspertrapporten avgitt til Kunnskapsdepartementet 2011, s 139 sier: TRAS sin håndbok inneholder informasjon om at det er problematisk å sammenlikne norskferdighetene til barn som lærer norsk som andrespråk, med norskferdighetene til jevnaldrende med norsk som morsmål. Uansett resultat av kartlegging eller andre metoder for å sjekke barns språkutvikling, vil tiltaket alltid være økt og bedret språkstimulering. Det må innebære en bedring av språkmiljøet i barnehagen. For å bedre språkmiljøet mener Utdanningsforbundet Oslo at Oslo kommune heller bør satse på: Rekruttering av førskolelærere Kompetanseheving av personalet i språkutvikling Morsmålsassistenter Stimulere til at alle barn starter tidlig i barnehagen Ressurser til en god oppfølging av alle barn som trenger ekstra tilrettelegging for språkutvikling (f.eks. på fagsentrene) Styrket bemanning og mindre barnegrupper

8 Vi mener en slik tilnærming vil være å ta tak i det barnehagene kan bidra med. Det å fokusere på generell kartlegging og utvikling av læringsmål framstår for oss som unødig ressurssløsing. Kartlegging i seg selv gir ingen bedret språkkompetanse hos barn. Vi har tidligere bedt Oslo kommune om en redegjørelse om hvordan læringsmål vil øke språkstimuleringen og språkkompetansen til barna, da forskning nettopp viser det motsatte. Prosjektet må også gjerne vurdere dette. Utdanningsforbundet Oslo er, som Oslo kommune, opptatt av at barn lærer godt norsk i barnehage og skole. Vi vet at mange barn har utfordringer, og vi mener at alle barn skal følges opp. Derfor er vi opptatt av at de ansatte i barnehagene skal jobbe på en slik måte at de bruker tid, kompetanse og krefter der det nytter og gir en merverdi. Det kan gjøres på mange måter, og prosjektet bør få i oppdrag å finne grep som kan bedre språkstimuleringen. Vi forventer at prosjektets anbefalinger skal være tuftet på kunnskap og viten om hva som fungerer. Med vennlig hilsen Terje Vilno leder Hanne Brunvoll hovedtillitsvalgt Vedlegg: Delprosjektmandatet med «spor endringer» Synspunkter fra tillitsvalgte i bydelene Synspunkter fra to bydelslagsstyrer i Utdanningsforbundet Oslo